Inspirert av Robyns tråd om alkohol i konfirmasjon og dåp:
Hvor går grensen for alkohol og barn for deg? Drikker du ikke når du har ansvar for barn? Drikker ikke når de er våkne? Drikker en øl/ et glass vin? Fler? Syns det er ålreit å ta en fest med barn / unge til stede? Syns det er ålreit å ta en fest med dem og gir dem et glass? Eller fler?
Vi kan drikke alkohol med barna tilstede, men ikke bli beruset. Kan ta en fest-light hos nabo'n etter at barna har lagt seg (store barn) og bli litt kontrollert brisen (maks litt fnisete, ikke full).
Uansett alltid i en tilstand hvor jeg helt fint kan følge barna til legevakten og gjøre rede for alt om noe skulle oppstå.
Å skulle være kjørbar til enhver tid når jeg har ansvar for barna bryr jeg meg fletta om, det er aldri problem å få drosje her i området og jeg er på ingen måte avhengig av å ha bil. :niks:
Jeg kan ta meg et glass eller to med øl eller vin til maten når barna er våkne, men stopper der. Nå er det relativt sjelden det skjer, men ungene har sett at vi drikker til maten og har aldri reagert på det.
Skal det drikkes mer, så er det vel i forbindelse med fest, og da er barna hos barnevakt (les: mine foreldre).
Synes ikke alkolhol hører hjemme i barnedåp jeg, da.....husker ikke om vi hadde øl, nei tror det isåfall var Clausthaler samt brus.
Hvor går grensen for alkohol og barn for deg? Drikker du ikke når du har ansvar for barn? Ett glass vin eller en øl til maten.
Drikker ikke når de er våkne? Ja, men ikke mer enn ett glass vin eller en øl.
Drikker en øl/ et glass vin? Fler? Ikke fler.
Syns det er ålreit å ta en fest med barn / unge til stede? Nei
Syns det er ålreit å ta en fest med dem og gir dem et glass? Absolutt ikke. Ikke før de er 18 år.
Eller fler?
Vi har et veldig åpent forhold til alkohol med ungene og snakker om det ofte. Vi spør dem om de synes det er greit at vi tar et glass vin eller en øl til maten og sier de nei så blir det respektert. Det tror jeg ikke har hendt ennå forresten, men da vet de også at vi holder oss til ett glass. Kanskje et glass til men det blir evt. etter at ungene er i seng og sover. Ungene har en onkel som er alkoholiker og de reagerer veldig fort på når andre voksne blir beruset. Men de vet også at det er forskjell på å ta ett glass vin og å drikke seg full.
Jeg drikker ikke så lenge jeg har ansvar for ungene. Gubben tar seg gjerne en øl til maten, også med våkene unger.
En av oss skal alltid være kjørbar og siden jeg stort sett har vært gravid eller ammende siste 9 åra så er det meg :gal:
Jeg betaler ikke 1500 spenn i drosje for å sy to sting altså.....
Har aldri drukket alkohol i nærheten av min datter. Eller jo en gang da jeg hadde besøk av en venninne. Dette var på kvelden da hun hadde lagt seg og venninen min og jeg drakk et glass vin hver.
Ellers alt med måte, et glass eller to er greit, men å bli beruset er selvsagt helt uakseptabelt.
Jeg kan fint drikke et par glass vin i løpet av en kveld om ungene er tilstede. Jeg hadde visst det om det stresset dem. Jeg drikker ikke øl mens de er tilstede - det stresser dem. Nå som jeg er gravid drikker jeg selvsagt ingenting og regner ikke med at det blir all verdens på ganske lang tid. Kanskje et glass etterhvert når han har lagt seg og ikke skal ammes mer den kvelden - med andre ord tusen år frem i tid.
Å servere alkohol til barna blir seffern ikke aktuelt.
Joa. Men hadde vi ikke en diskusjon om det for ikke lenge siden også? Jeg kan ikke huske at noen syntes det var "ålreit" heller.
Jeg får en viss fornemmelse av at man forsøker å skape en sammenheng mellom vinservering i konfirmasjoner og "heisafest". Men det kan jo selvsagt være min tolkning.
Men man fester jo ikke sammen barna sine på 17 år? Det ville jeg følt var rimelig feil og unaturlig.
For å svare for meg selv og mannen, så drikker vi alkohol med de til stede, til middager, vennekvelder, 70-årslag osv... Men jeg tror ikke de reflekterer spesielt over hva som er i glassene våre, de har ingen negative opplevelser med alkohol, ingen alkoholikere i familien og de ser oss ikke fulle. Men at vi i lystig vennelag kan le og prate høyt og sikkert være litt fnisat kan skje. Men jeg skiller på dette med barn som pga dårlige erfaringer ikke kan og bør være i hop med alkohol overhodet og de som vokser opp i trygge og stabile omgivelser. Som barn selv var det helt vanlig med store vennefester der barn var med og jeg har absolutt ingen negative følelser rundt det, snarere tvert i mot. Kjempegøy med sene kvelder, løping rundt med andre barn og foreldre som satt rundt bordet og diskuterte og pratet og lo. Men vin og annet oppå bordet. Det skal sies at foreldrene mine og de andre var moderate og jeg så aldri min mor beruset. Men jeg kan huske at vi så andre fulle og har ingen andre minner rundt det enn at det var litt morsomt. Vi hadde solide foreldre som gjorde at vi var trygge unger som ikke ble nervøse og skremte av sånt. Det hadde nok vært annerledes hvis det var fest hver helg og foreldrene ravet rundt.
Jeg mente at det ikke er like horribelt rart å akseptere at en på 17 smaker på vin som en på fire år. Jeg tror nok ikke jeg vil si ja til det selv, men det kjennes ikke så fullstendig rart ut at jeg skal uttale meg bastant på det før jeg ser eldste fylle snart atten.
Bloppy - de ble skremt av en som drakk øl. Vi oppdaget at de reagerer på øl da jeg åpnet en ekstremt sjelden boks øl hjemme for noen år siden. Vi har så og si aldri øl hjemme.
Jeg tar gjerne et glass vin eller to selv om det er barn til stede. Barn og fyll hører selvsagt ikke sammen, så om vi skal ha en 'skikkelig fest', blir det ordnet med barnevakt.
Jeg tar meg gjerne et glass vin på tidligkvelden lørdag og/eller fredag, mens ungene er våkne. Jeg synes det er greit at de ser at alkohol ikke behøver å bety fyll, og er vant til samme holdning og praksis fra egen oppvekst.
Vi drikker alkohol også i barnas nærvær, men det begrenser seg til et glass til nød to. Hvis barna er i seng, kan det hende at vi drikker mer.
Jeg fikk servert vin hjemme fra jeg var ca 14. Da jeg var 16 var jeg utvekslingsstudent og bodde hos en familie som produserte egen vin. Da ble det servert vin til maten hver dag. Det har gått bra med meg, men jeg er ikke sikker på om dette er rett fremgangsmåte for alle barn.
Her er nok jeg også. Sambo og jeg kan dele en flaske vin, iløpet av en hel kveld, og jeg blir aldri beruset når ungene kan se meg.
Ellers har jeg ikke noe problem med å ta en øl når de ser på, men da blir det med den ene, og gjerne til mat.
Både jeg og min kjære er, takk og lov, vokst opp i et hjem hvor alkohol nytes med måtehold. Vi er begge vant til at voksne har tatt en øl eller et glass vin med barn til stede, og at ingen har tatt skade av dette.
Dette er også noe vi gjennomfører her hjemme. Har vi gjester til middag, serveres det vin eller øl til maten, men ingen drikker så de blir beruset så lenge det er barn tilstede. Jeg drikker fint lite alkohol til hverdags, men min kjære kan godt ta seg en øl på kvelden uten at det behøver bli mer enn den ene ølflaska.
Skal jeg drikke mens barnet er hjemme venter jeg ofte til de er i seng. De gangene jeg ikke venter kan jeg sikkert drikke 2-3 glass vin over tid mens barnet er våkent. At en skal være kjørbar praktiserer vi ikke, hverken på ferie eller hjemme. Mulig vi gjør det når de blir tenåringer.
Jeg drikker vin når ungene er våken, men selvsagt med måte. Jeg har store barn (17, 12,8), de eldste legger seg seint i helgene, så om jeg ønsker å drikke vin, så blir det før ungene legger seg.
17-åringen min får ikke alkohol hjemme - ikke om det brenner! Ikke før han er gammel nok til å drikke alkohol, og da kun i små mengder. (En pils/et glass vin.)
Vi deler gjerne en flaske vin, og venter ikke med å drikke til ungene er i seng. Det er ikke snakk om å være beruset. Men både mannen og jeg har nok vær beruset med dem i hus (sovende), dog ikke samtidig. Vi har er avslappet forhold til alkohol i grunnen.
Og ingen unger kommer til å bli servert alkohol i vårt hus før de er myndige.
Vi er forøvrig begge vokst opp med foreldre som hadde et moderat alkoholforbruk, og ingen av oss har negative minner knyttet til alkoholbruk. Det preger nok innstillingen vår.
Jeg drikker ikke når jeg har ansvaret for barn. I min verden skal det være en kjørbar voksen tilstede alltid. Det er viktig for meg. Jeg serverer veldig sjelden alkohol til gjester, og jeg har nulltoleranse for alkohol i mitt hjem når det er høytider eller feiringer som involverer barnet.
Jeg er veldig firkantet og veldig preget av egen oppvekst på dette punktet.
Vi har alltid hatt et slik forhold til alkohol at vi har kunnet ta oss et par glass vin e.l til mat selv om barna var tilstede. Ikke beruselse eller fyll, det hører ikke sammen med små barn.
Under 18-åringer serveres heller ikke alkohol her i gården, og jeg innrømmer glatt at det var litt merkelig de første gangene de største ungene var gamle nok til å ta seg et glass vin sammen med oss.
Vi drikker lite, men tar ofte ett eller to glass vin etter at barna er i seng på fredag eller lørdag. Jeg har ingen motforestillinger mot å ta ett glass vin til mat selv om barna er med på måltidet. I vår familie er det ingen som har et problematisk forhold til alkohol og for våre barn betyr ikke et glass vin til maten noe annet enn at det er en anledning av noe slag. De har aldri sett verken oss eller andre familiemedlemmer beruset.
vi bor sentralt til pluss har gode, hjelpsomme naboer på alle kanter, så skulle det oppstå en "må kjøre og det litt kvikt" etter at vi har tatt ett glass vin, så kommer taxi på fem minutter eller er nabo vil garantert kunne hjelpe.
Jeg kjenner at jeg ikke kan leve i konstant beredskap ventende på en akutt og dramatisk krise gjennom alle hyggelige helgekvelder i til sammen 21 år.
Jeg er forsiktig med alkohol når det er barn tilstede, men syns det er helt greit at man tar et par øl eller et glass vin foran barna. Min tilværelse har aldri vært preget av at fyll hører hjemme med barn tilstede så jeg ser ikke problemet i et moderat alkoholinntak med barn i huset.
I tillegg bor vi såpass sentralt at det med å være kjørbar ikke er en relevant problemstilling. Uansett så tenker jeg at om ulykken er så ille ute at jeg må kjøre noe sted i hui og hast uten å ha tid til å for eksempel vente på en taxi, så er det for lengst rekvirert ambulanse til stedet. Jeg tar ikke ansvar for å frakte noen som er sterkt skadet eller det som verre er i bil uansett.
Jeg har ikke noe behov for å være kjørbar til enhver tid (det hadde ikke hjulpet stort heller, siden vi ikke har bil). Jeg kan godt ta et par glass øl eller vin med Poden til stede, og noen glass til etter at han har lagt seg. (Og selv de gangene jeg har vært på ordentlig fest og kommet hjem i femtiden tror jeg aldri jeg ville ha vært ute av stand til å ringe legen eller frakte barn til legevakten - man kan ta seg ganske kraftig sammen hvis man må, selv med tydelig promille.) Ut fra det jeg mener med å "ta en fest" (som ikke involverer rølp og spying og klining i krokene og blackout under bordet) kan jeg godt gjøre det med barn/unge til stede, men barn bør selvsagt ha trygge omsorgspersoner som er i stand til å se dem og ivareta dem (selv om jeg ikke mener dette forutsetter at man er helt edru). Jeg personlig ville ikke gitt mindreårige alkohol, men synes ikke det er hårreisende å gi ungdommer som nærmer seg 18 en smak av vin eller øl i middagsselskap eller lignende (det gjorde mine foreldre med meg, og det har så langt gått rimelig bra).
Vi kan drikke et glass eller to (øl/vin) mens barnet er våkent hvis vi feks har besøk og serverer middag. Kanskje et til etter hun har lagt seg, men er aldri beruset når vi har ansvaret. Satser på taxi om det skulle skje noe. Bor i by, så det er ikke lange biten å dra.
Fest og barn synes jeg ikke hører sammen, så da ordner vi med barnevakt.
Selv fikk jeg smake øl hjemme i 17-årsalderen. Tror det var julaften. 18 år er ikke en absolutt grense, man ser heller an barnet. Det er også forskjell på å få lå barnet smake alkohol, og sjenke det.
Jeg har ikke problemer med å drikke et glass vin mens barna er våkne og tilstede, og heller ingen problemer med at andre i nærheten av mine barn drikker alkohol så lenge måtehold er representert.
Her tar vi oss et glass til mat i helger og i selskaper. Men vi er ikke på, og har ikke fest, eller sitter å drikker hjemme. Jeg er nøye med å være kjørbar på ferie og ukjente steder. Har vært gravid og eller ammende i fire år i strekk, så det er normalt for meg. Hjemme bor vi 10 min fra flere sykehus og får taxi raskt. Jeg tenker at jeg skal være så klar i toppen at jeg handler rett om noe skjer, og ikke angrer etterpå.
Jeg beskytter barna våre fra rusede mennesker, kan ikke fordra det selv. Kunne ikke tenkt meg å tatt med barn til bålplass eller lignende hvor folk sitter å drikker.
Hvorfor er det et poeng å være kjørbar? Altså, jeg ser at det Floksa sier om 1500 spenn for en taxi, men hvor stor er sannsynligheten for at barnet må sy to sting akkurat den dagen man ikke var kjørbar, og hvor stor er sannsynligheten for at en annen ikke kan kjøre til legevakten? Er det alvorlige ting på gang, så finnes det ambulanser.
Jeg synes ikke man kan kreve at ansvarlig forelder er lik kjørbar forelder.
For mitt vedkommende så snakker jeg kun for meg selv og mine standarder for meg og mitt barn. Jeg legger ikke skjul på at jeg er preget av mine opplevelser og min oppvekst. Og for meg er det viktig at jeg ikke er påvirket av alkohol når jeg har ansvaret for barn, og at jeg eller min mann er kjørbar i tilfelle noe skjer. Det handler for mitt vedkommende om trygghet. Jeg ønsker ikke å utdype hvorfor jeg trenger denne tryggheten, men som sagt, det bunner i egne opplevelser og erfaringer med foreldre og alkohol.
At du ikke ønsker å drikke alkohol sammen med barna dine er selvsagt et helt uproblematisk valg. Jeg lurte imidlertid også hvorfor du spesifikt snakket om å være kjørbar - om det å kunne kjøre bil var spesielt viktig for deg - men om du egentlig bare brukte ordet som synonymt med "overhodet ikke alkoholpåvirket", så skjønner jeg.
Det er viktig for meg å være kjørbar ja. Men akkurat det ønsker jeg ikke å utdype på åpent forum, for det bunner i en ganske spesiell hendelse som identifiserer mer enn jeg ønsker av både meg og andre i min nærhet.
Det er selvsagt helt greit og forståelig at du ikke vil utlevere deg. :) Det er ikke alltid lett å vite om det ligger noe privat eller vanskelig bak ting folk sier som man ber om utdypning på. Det er ingen som har krav på noen forklaringer, selv om vi kan være nysgjerrige nok til å be om det.
Hehe jeg vet det, det er derfor jeg og sier i fra at jeg mener det, men ønsker ikke å utdype. Dette med alkohol og barn blir jo alltid en interessant diskusjon, med mye følelser i sving både på godt og vondt.
Det er jeg enig i! Jeg tar meg aldri et glass vin om et av barna er syke. Da vil jeg være kjørbar! Nyttårsaften drikker jeg heller ikke i tilfelle det skulle bli nødvendig med et legevaktbesøk. Umulig å få tak i taxi den dagen.
Jeg er ikke komfortabel med å føle meg særlig påvirket av alkohol når jeg har ansvar for barn, og drikker minimalt når vi ikke har barnevakt. Siden jeg tåler relativt lite alkohol begrenser det seg til maks ett glass så lenge de er våkne. At jeg er i stand til å kjøre er ikke viktig for meg. Jeg tror tankene mine om alkohol og barn er relativt like Skilpaddas.
Tar du alltid høyde for at det kan bli påkrevd med legevaktbesøk? Har du alltid bil hjemme også? Konsekvensen av å alltid skulle kunne kjøre er at man må ha førerkort, alltid være edru og ha bil hjemme til enhver tid hvis man har ansvaret for barn. Jeg synes ikke det er nødvendig.
Men å ha syke barn innbyr ikke akkurat til alkoholinntak, det er jeg enig i. Og da ikke først og fremst på grunn av legevaktsbesøk.
Man begrenser faktisk livet ganske mye hvis man alltid enkelt skal kunne ta seg til legevakt. Og da tenker jeg ikke på alkohol, fjellturer er jo hasardiøst i så måte. Heldigvis er det sånn at det meste kan vente litt, og for det som ikke kan vente har vi ambulanse.
Jeg har hatt barn i 24 år og har enda 9 år igjen før yngstemann er myndig. Hadde blitt ganske kjedelig å leve i konstant legevaktberedskap i over 30 år, og ikke kunne ta et glass vin hjemme sammen med mannen min. Jeg har heller ikke alltid bil tilgjengelig, i og med at vi ikke har behov for mer enn en bil. Men vi bor i 3-4 minutters kjøreavstand til sykehuset, så det føles ikke uforsvarlig på noen måte.
Flatfyll og den type festing var jeg ferdig med LENGE før jeg fikk barn, det er ikke noe tema og ikke aktuelt.
Vi drikker veldig lite her hjemme, men vi serverer gjerne når vi har gjester. Ja selv på Mazungens bursdag på torsdag fikk svigerfars bedre halvdel og min storesøsters mann et par glass vin. Jeg tror ikke Mazungen tenker over hva som er i glassene overhode.
Jeg er heller ikke så redd for å ta henne med ut blandt folk. Det kan være berusede eller ubehagelige mennesker mange steder, og det kan man ikke skjerme barna for. Mazungen vet hva alkohol er og at mange voksne blir litt tullete, bråkete og rare av det. Hun har hatt folk i familien med et avhengighetsproblem (men ikke et synlig rusproblem). Hun vet at noen drikker for mye, og at det er et problem, men hun har ikke noen negativ følelse rundt det.
Når Mazungen og jeg skal til England vil jeg ikke ha noen betenkeligheter med å ta henne med på "family room" på det som var min stampub.
De gangene det har skjedd noe her er typisk når mannen er borte, når ungene egentlig har lagt seg, når vi befinner oss 5 km på sykkel fra sivilisasjonen :dåne: når det ikke finnes noen tilgjengelig barnevakt osv osv. Så om jeg skulle ta meg et glass sammen med gubben kan du banne på at en av ungene detter ut av senga og flår halve skallen :btdt bortsett fra at jeg var edru:
Og ja vi har alltid bil tilgjengelig. Alltid!
Jeg krever lite av andre foreldre men setter faktisk standaren for hvordan jeg som forelder ønsker å være, ovenfor mine unger, i mitt hjem.
Drikker du ikke når du har ansvar for barn?
Jeg kan ta meg et glass eller to med vin når barna har sovnet en stille fredagskveld. Det har hendt at det har blitt mer med en venninne på besøk eller under en brettspillkveld, jeg har barn som sover tungt og sjeldent våkner.
Drikker ikke når de er våkne? Drikker en øl/ et glass vin?
Jeg kan ta et glass vin med barn til stede ved feks formelle middagsbesøk e.l. hvor det passer seg, men ikke så jeg føler meg beruset.
Syns det er ålreit å ta en fest med barn / unge til stede?
Nei.
Syns det er ålreit å ta en fest med dem og gir dem et glass? Eller fler?
Feste med barna er så klart uaktuelt, men hypotetisk sett, om barna var 17 og vi var på ferie og ble servert et eller annet lokalt med alkohol i, la oss si sangria, som dessert til et måltid under familiemiddagen, da kunne det hende at jeg hadde sagt at de kunne få smake litt på et lite glass (er det ikke sånne bittesmå glass eller er det ouzo?) med oss til stede, siden det var en spesiell anledning. Eller jeg vet ikke, men nå, når det er 9 år frem i tid, så tenker jeg at det kunne ha skjedd. Det er ikke det samme som at de fikk drikke sammen med meg hjemme, helt klart.
Akkurat det med å være kjørbar er ikke noe poeng for meg heller. Jeg hadde jo barn i flere år før jeg fikk lappen, og har vært på en del legevaktbesøk uten bruk av egen bil. Gikk så fint så. Mannen har ikke lappen, men jeg lar han jo være alene hjemme med ungene likevel;)
Så jeg kan godt ta meg noen øl mens de er våkne, tilogmed bli litt fnisete når de har lagt seg. Men aldri full så lenge jeg har ansvaret for ungene.
Jeg husker fra jeg var tenåring at enten mamma eller pappa holdt seg edru når jeg ikke var hjemme tilfelle de måtte hente meg på politistasjonen som de sa :eek: De måtte aldri det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.