Har du noen slike? Boken kan være viktig for deg fordi det er stor litteratur, fordi historien har truffet deg direkte eller noe helt annet. Om du vil fortelle hva det er som gjør den boken (eller de bøkene) akkurat så viktige er det fint, men intet must.
De jeg kommer på sånn umiddelbart for min egen del er meget ulike og det er vanskelig å forklare hvorfor de er betydningsfulle for meg. En har jeg ledd hysterisk over pga den glimrende harseleringen med religioner (Fowler), men samtidig har den påvirket meg i forhold til mitt eget syn på dette temaet. Mens en annen (Smith) har med sin sjarm, varme og skakke og herlige persongalleri minnet meg om hva som er viktige ting i livet. Det samme har boken til Scott. Brantenberg og Atwood gjorde noe med feministen i meg, osv.
Bøkene jeg kommer på nå er altså:
Gabriel Scott Kilden
Bo Fowler Sceptism Inc.
Ellen Francke Glass
Gerd Brantenberg Egalias døtre
Margareth Atwood En tjenerinnes beretninger
D.L. Smith Miraklene i Santo Fico
Harald Sverdrup Måltrost Svarttrost
Andre Brink En terrorhandling
Joseph Heller Catch 22.
Papillon av Charriere
Salme ved reisens slutt av Erik Fossnes Hansen
Ville svaner av Jung Chang
1984 av George Orwell
Kennedys hjerne av Henning Mankell
Kompani Orheim av Tore Renberg
Veldig forskjellige bøker, som alle har gjort sterkt inntrykk på sin måte. Det er de jeg kommer på her og nå.
Den første boka som detter ned i hodet mitt var en bok jeg leste i tenårene som het "Min venn Flicka" av Mary O'Hara. Jeg leste den mange ganger og gråt like hjerteskjærende hver gang. Som så mange tenåringsjenter var jeg hestegal og denne historien var så usigelig trist. Nå har den kommet på film, men jeg har ikke sett den. Jeg skal se den på DVD, men jeg må bare vente til jeg er alene og kan grine i fred.:D.
Ellers er det flere bøker som har satt seg fast i meg bla. Kristin Lavransdatter (Undset), Huset med den blinde glassveranda ( Wassmo). Det er spesielt bøker jeg leste da jeg var yngre som har festet seg. Var vel lettere påvirkelig da. For tiden leser jeg stort sett lettere litteratur og det er sjelden jeg leser bøker som setter seg fast i sjelen om en kan si det sånn.
Som tenåring hadde jeg en svensk favorittbok - Janne, min venn av Peter Pohl. Senere har Jan Kjärstads trilogi om Jonas Wergeland värt viktig for meg (selv om jeg mistenker at jeg ville hatet de bökene om jeg leste dem for förste gang i dag). Veldig höyt på lista troner i alle fall Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna, og den har virkelig holdt seg. Jeg leser egentlig aldri böker på nytt, men gråt nesten av fryd da jeg tok fram igjen denne og leste noen sider her forleden. Bergljot Hobäk Haffs Skammen var utrolig flott. Av nyere böker vil jeg, som Valentina, trekke fram Tore Renbergs Kompani Orheim. Ellers har både Inger Hagerups, André Bjerkes og Arnulf Överlands samlede dikt betydd mye for meg. Fra studietida vil jeg nevne Thomas Manns vidunderlige Tonio Kröger. Erik Fosnes Hansens Salme ved reisens slutt fikk stor betydning for meg i en strabasiös epoke i ungdommen.
Den boka som fikk meg til å bestemme meg for å studere litteratur (uten at jeg egentlig kan forklare hvorfor), var Ketil Björnstads Stormen.
Det første som slår meg når jeg leser hovedinnlegget, er et kjært minne fra barndommen.
Den heter "Lise og Lotte - eller omvendt" (Die Döbbelte Lottchen) og er skrevet av Erich Kästner.
Den leste min far for meg på sengen gang på gang.
Jeg kunne fint lese selv, men både han og jeg hadde så stor glede av boken at det ble som et lite rituale oss i mellom.
Han hadde selv lest den da han var yngre, og syntes det var moro å kunne "gi den videre" til meg på denne måten.
En herlig bok med et poetisk og malende språk, en intelligent barnebok som tar sine unge lesere på alvor.
Den boken vi originalt satt og leste i på åttitallet ble til slutt så istykkerlest at den måtte kasseres, men for noen år siden hadde pappa ramlet over den i en bruktbokhandel, og selvfølgelig ikke klart å la være å kjøpe den til meg.
Nå står den i bokhylla mi, har blitt lest mange ganger siden den kom i hus, og kommer med stor sannsynlighet til å bli gitt videre til lillegutt.
Helt enig i at Scepticism Inc var rasende festlig, kjøpte den etter din anbefaling TM, og den satt, ja! :knegg: Den boken jeg har lest av Atwood likte jeg også, Alias Grace. Og Egalias Døtre, ja! Fantastisk bok. Ikke akkurat velskrevet, men den satte virkelig ting i perspektiv. Selv om jeg trodde jeg hadde skjønt en del allerede, den boken fikk meg til å forstå at jeg ikke hadde skjønt en d**t. :hehehe:
For meg var det en åpenbaring da jeg som nittenåring ble introdusert til afroamerikansk kvinnelitteratur, "stream of consciousness" og latinamerikansk "magisk realisme".
Toni Morrison - Beloved (men jeg vet ikke om jeg ville fikset den nå som jeg selv er blitt mamma)
Alice Walker - The temple of my familiar (magisk)
Luis de Bernieres - Mange gode! Men sterke.
Ketil Bjørnstad - Nåde (toppaktuell, og drivende godt skrevet)
Jens Bjørneboe - Grusomhetens trilogi (desverre også aktuell fortsatt)
Noam Chomsky - Necessary illusions (ikke fiction, desverre)
Jesper Juul - Ditt kompetente barn (ikke fiction, men så klok!)
Den første boken jeg tenkte på da jeg leste overskriften var Johan Borgens Lillelord. Det er en del år siden jeg leste den, men fortsatt dukker den ofte opp i tankene mine. Særlig én hendelse i boken, hvor han redder en gutt fra å drukne. Alle hyller ham som en helt, mens innerst inne vet han med seg selv at han kun reddet gutten fordi det ville vært sosialt uakseptabelt å ikke gjøre det. Alle de andre menneskene så jo på ham, så han måtte gjøre noe. Det er ikke få ganger jeg har tenkt det samme med meg selv, hvor jeg har måttet spørre meg selv om hva mine egentlige motiver var. Og det er etter at jeg leste boken at jeg har blitt bevisst på dette. Jeg ble på en måte informert om min egen umoral. Gjorde sterkt inntrykk på meg, det var noe jeg aldri tidligere hadde dvelt ved.
En av de første voksenbøkene jeg leste, var Gabriel Scotts Det Gyldne Evangelium. Den sitter fremdeles som en stor leseopplevelse, tror jeg var ti eller elleve år. Eller kanskje ni, hvem vet?
Anne Franks dagbok har jeg lest mange ganger, både som barn og voksen.
Catcher in the Rye, av Salinger var den første engelske voksenromanen jeg leste og den og er spesiell for meg.
På ungdomsskolen leste vi Det angår også deg av en overlevende fra Auswich. Utrolig sterkt, og nesten ikke til å holde ut.
Det er så mange, mange gode bøker, at jeg ikke orker å gå i gang med noen liste nå, men jeg gleder meg til å lese hva flere skriver.
:nemlig:
Min favorittbok, men jeg vet ikke om jeg vil klare å lese den igjen.
Keri Hulme: Margfolket
Juan Rulfo: Pedro Paramo
Arne Garborg: Haugtussa
Manuel Puig: Boquitas pintadas (tror ikke den er oversatt til norsk)
Tove Jansson: Sent i november
Astrid Lindgren: Mio min Mio
P.O Enqvist: Livlegens..øh... noe med livlegen
:dulte: Jeg og, har lest den helt i stykker, (arvet den fra min mor) og må lime den før Snuppa skal få overta den. Jeg kan den nesten utenat og elsket historien, særlig fordi jeg er enebarn og drømte om at det skulle dukke opp en søster til meg og.
Hvis jeg begynner med barne- og ungdomsbøkene, får jeg jo aldri sluttet.
Den boka som kanskje har gjort mest inntrykk på meg i ordentlig voksen alder, er Helen DeWitts The Last Samurai. Jeg lo og "ja, NETTOPP!"-et meg gjennom hele boka. Skulle ønske jeg hadde skrevet den selv.
Det er mange bøker som har betydd mye for meg, og jeg glemmer sikkert mange nå - her er noen av dem:
Kvinnor och appeltrad - Moa Martinsson
Tidevannets fyrste - Pat Conroy
Beatles - Lars Saabye Christensen
Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede - Jan Wiese
Hva for en hånd vil du ha - Vita Andersen
I lyset av min fars smil - Alice Walker
Den evige gartner - John Le Carre
Jeg tror nok at alle barne- og ungdomsbøkene som jeg er veldig glad i har betydd mest for meg (og formet meg). Jeg kan ikke ramse opp alle, men for eksempel "Anne fra Bjørkely"-serien, "Ina"-serien, og flere av GGP-bøkene ("Det hendte på Lønnebakken", "Piken uten navn", "Mary Jane" m.fl).
Som voksen så har "Enke for et år" av John Irving vært viktig for meg. Og det er sikkert litt sært siden alle andre liker de tidlige Irving-bøkene bedre.
Jeg vil også slå et slag for bøker generelt - hva skulle jeg gjort uten?
Jonas - Jens Bjørneboe.
Egalias Døtre - Gerd Brantenberg
Beatles - Saabye Christensen
Hundre års ensomhet - Garcia Marques
Eva Luna - Isabella Allende
Kunsten å leve - Jan Vincent Johannesen, den fikk jeg i gave da jeg trengte trøst og oppmuntring.
Kasserollereisen - en barnebok fra min mors tid.
Bøker er som musikk.
De hører til i ulike epoker av livet og har satt spor etter situasjonene de er lest i, og når i livet jeg har lest de.
boklidenskapen min startet med Gulltopp, Bobseybarna og Lykkebarna :mimre mimre: Ina, Lykke er fortsatt bøker jeg leser, betalte akkurat 20 kr i overleie på Ina innepike her om dagen.
Leser alt og er enig med mange her. Tony Morrison, Lille lord bla er bøker som får en til å tenke.
Frodig sommer med Barbara Kingsolver er min absolutte favorittbok, leser den om og om igjen. Helt fantastisk. Damen er opptatt av økologisystemet og natur.
Det er mange, men de som har betydd noe spesielt for meg er :
Den gode jord - Pearl Sydenstricker Buck
Rebecca - Daphne du Mourier
Kjære Gabriel - Halfdan Freihow
Markens Grøde - Knut Hamsun
Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede - Jan Wiese
Siderhusreglene av John Irving var den første boken der jeg ble forelsket i språket enda mer enn handlingen. Det kjennetegner fremdeles de bøkene jeg liker best.
The Quiet American åpnet øynene mine for Graham Greene. Et langt og trofast kjærlighetsforhold.
Grapes of Wraith av John Steinbeck gjorde veldig inntrykk på meg, og jeg synes det forbedret forståelsen for hvorfor Amerika er som det er. Of Mice and Men er bare så vakker, så vakker.
Pedro Paramo likte jeg også godt og gir meg fremdeles en deilig, creepy følelse. :dulter på Divine og Gremli:
Making History av Stephen Fry ga meg en ordentlig Matrix-eksistensiell opplevelse. Fantastisk.
Jeg fikk et lignende spørsmål på Usenet for seks-syv år siden, og da svarte jeg:
Listen jeg har sittet og kompilert for meg selv er altfor lang til å poste her, men her er i hvert fall et hjerteløst beskåret utvalg store leseopplevelser (i alfabetisk rekkefølge):
Johan Borgen: Lillelord
Tor Åge Bringsværd: Samlede fortellinger
Philip K. Dick: A Scanner Darkly, samt novellene
Neil Gaiman: Sandman
William Golding: Lord of the Flies
Knut Hamsun: Markens Grøde
Keri Hulme: The Bone People
Aldous Huxley: Brave New World
Ursula K. Le Guin: Earthsea-trilogien
Frank McCourt: Angela's Ashes
J. R.R. Tolkien: Lord of the Rings
Mika Waltari: Egypteren Sinuhe
Og for å også nevne noen litt mer oppmuntrende bøker: Gaiman/Pratchetts Good Omens, J. K. Rowlings Harry Potter-bøker, Douglas Couplands Microserfs og Nick Hornbys High Fidelity. :)
Men "Røtter" som jeg leste i ungdomstiden er den som har gjort størst inntrykk.
Man kan trygt si at den ga næring til min antirasistiske, humanistiske og empatiske side.
Jeg elsket boka - men den var samtidig så følelsesmessig utslitende at jeg ikke orket å se TV-serien som gikk noen år senere.
Signerer denne! :jupp: Slukte bøker på ungdomsskolen, men etter at studiene startet forsvant leseiveren, dessverre. Nå blir det en og annen bok i ferier bare... Nettet brukes om kvelden, og når jeg legger meg er jeg så trøtt at det ikke blir lesing nei!
Som voksen har jeg hørt lydbøkene om Folket på Innhaug og serien om Julie av Anne Karin Elstad flere ganger. Det er en flott serie syns jeg. Paola av Isabell Allende var også en vakker bok. :rørt:
