De ringte fra barnehagen til Erik i går -
Erik hadde kastet opp, stakkar...
Han ble jo selvsagt prompte hentet -
en blek liten fyr som satt som en pusling i en stol...
Ikke mye sprut over den, nei...
Han så mamma og pappa komme -
sprang mot oss og gråt...
"Jeg har gulpa! Jeg har kastet opp!"
Stakkars lille gullet vårt...
Feber hadde han, og vondt i hodet...
Orket bare å ligge på sofaen og kose -
og spise litt kjeks... drikke saft... og kaste det opp igjen...
En grei leveregel her i huset er
at når barna er syke, skal de ha masse kos...
og det innebærer også at de får sove mellom mamma og pappa om natta.
Erik ble lagt i senga vår -
med godt av håndklær under seg, i tilfelle han skulle kaste opp mer...
og sovne gjorde han - omtrent i det hodet traff puta.
Noe seinere utpå natta kom mamma og pappa og krøyp til køys.
Fant en varm liten guttekropp som sov søtt og sugde på totten sin.
I det jeg smøg meg inn ved siden av Erik, småvåknet han.
Han snudde seg mot meg - smilte ... og sa -
"Det er så hyggelig at vi har fått flere fisk i akvariumet vårt!" -
før han snudde seg tilbake - og sovnet sporenstreks igjen.
Mamma sovnet også - og sov - og våknet og sovnet igjen...
alt ettersom Erik snudde på seg i senga,
og sparket mamma i ribbein, mage, lår og rumpe,
alt ettersom hvordan mamma lå...
Noen ganger fikk mamma en fot i nesa, da Erik snudde seg trill rundt...
Innimellom våknet Erik litt...
Da våknet jo mamma og, selvsagt...
Så lå vi og småhvisket litt - "mamma, monstre er kuuule!"
Klokka fem var Erik sprellvåken - og sulten!
Kjeks fikk han ikke i senga - spesielt ikke klokken fem om morran...
Men han forhandlet seg fram til en banan...
Klokka 0510 lå en ung herremann på rygg i senga,
gnafset banan og skravlet som en foss... frisk og fornøyd -
og ville se barne-tv...
Han var ikke helt overbevist om at det ennå var natta...
men på magisk vis klarte mamma å utsette barne-tv til klokka 7...
Da begynte "Teletubbiene" - ugh...
Det er veldig hyggelig å dele seng slik... spesielt syns Erik det...
Så i kveld var det skrik og baluba og tåreflom med tenners gnissel -
da det gikk opp for ham at i natt, var det egen seng som gjaldt...
"Jeg er syk ennå!!!
Jeg vil sove i senga til mamma og pappa!!!
Jeg vil ikke sove i min egen seng!!!
Jeg kan sove i min egen seng i morgen, jeg!!!
Si OK, da mamma - si OK, da!!!"
Akk ja...
Men den som sover i sin egen seng, det er Erik...
Det er hyggelig å ha poden i senga...
Det er kjempekoselig å hviske om akvarium og monstre i natta...
Men i natt - i natt trenger mamma noen timer søvn!
Så herlig beskrevet :hjerter:. De er ekstra gode når de er syke og trenger kos, men det er klart at søvn er ganske viktig for oss mødre. Kjenner igjen det med føtter og ribbein og sånn. Godt han er frisk igjen nå da :).
Så herlig og levende beskrevet. Slik tror ikke jeg at jeg hadde klart å beskrive en natt med syke barn og veldig lite søvn (da er jeg nok mer en monstermamma dagen derpå)
Han holder fortsatt et høyt tempo på gullkorn-fronten, skjønner jeg!
Så morsomt at de nye akvariefiskene står høyt i kurs :)
Gleder meg til nye gullkorn-historier :)
Dette med unger i senga......
W hadde tatt med seg puta si, kosedyret og lagt dyna på madrassen. Og satt seg i trappa for å vente på riktig øyeblikk for å spørre om han kunne sove på vårt rom. Det er så mye kaldere der.......
Men vi har en avtale, så han må legge seg i sin seng, men nå er han inne i en periode hvor han kommer som snikende ullteppe om natten.
Han snorker, snur seg, stønner, skjærer tenner.......
Herlig, Inagh! :hjerter: Guttungen kom stavrende inn til oss helt i ørska på morgenkvisten i går, og utbrøt "Å, så godt å komme hjem!" Vi lurer litt på hvor han var den natta...
Jeg synes også det er rørende deilig med et lite, sovende barn i senga mi - men jeg klarer vanligvis å sove ganske godt, jeg da. Den kjipere varianten er når hun ikke sover, men turner rundt fra kl. 2-5. Da kommer monstermammaen til sin rett i meg også, både der og da og dagen etter.
Du skriver så bra Inagh.
[color=blue][/color]
Her i huset hender det syke barn får sove i sena vår, men det ender gjerne med at mannen rømmer soverommet da.
Jeg er i koma når jeg sover (måler man hjerneaktiviteten min når jeg sover ville jeg blitt erklært hjernedød) så jeg emrker ikke mye, men mannen min merker sparkene bra.
Selv om han egentlig burde vært herdet da, for jeg er også en som sparker og slår når jeg sover. Skjærer tenner så det jomer etter også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
