Vi hadde bursdag i helga med 20 stk 6-åringer. Greit nok at alle har sine preferanser i matveien, men allikevel...jeg ble ganske oppgitt! Er dette vanlig eller har vi havnet i et særs kresent nabolag? :undrer:
Flere av dem kunne ikke spise winerpølser, de likte kun grill
Et par ville ikke ha pølser siden vi kun hadde lompe og ikke pølsebrød
En likte ikke brus og ville heller ikke ha saft siden vi kun hadde gul og ikke rød
Jeg fikk godteposer i retur fordi de ikke likte verken sjokolade, Smurfepastiller eller fruktkarameller
Vi hadde fire forskjellige kaker (muffins, sjokolade-, vaniljekake og sjokoladekjeks) og noen av gjesten likte ingen av dem
Høres ut som en normal meny. Om barna ikke ville ha noe av det, hadde jeg ikke giddet å bry meg.
Da hadde mitt enkle svar vært "nei vel", og ferdig med det, altså.
(noe annet blir det naturligvis om noen har allergier eller annet, men det blir jo en helt annen sak)
Jeg har også opplevd endel sånt. Det er veldig lurt å jobbe litt med barna sine for å unngå "liker-ikke" og "æsj" ved bordet, det gir ikke noe veldig sympatisk inntrykk.
At unger er kresne eller sære på pølser er ikke uvanlig, men vi har løst det med kyllingpølser til alle(om det ikke er cøliaki eller melkeallergi). Både lomper og brød.
I Ws klasse er det faktisk flere som ikke drikker brus, og da er vann et helt greit alternativ. Det er det de drikker hjemme(10-åringer).
Når det gjelder kaker har vi hatt litt forskjellig, og jeg har ikke vært med på at noen ikke spiser noe i det hele tatt.
At det er noen som ikke synes at den kaken er fin nok får stå for deres regning.
Godteposer har vi ikke pleid å ha, derimot har det vært godterier på bordet.
På lørdag fikk alle med seg en liten godtepose i det de gikk, og jeg går utifra at det de ikke likte delte de hjemme.
Jeg snakker til unger som er frekke og ikke oppfører seg, om det er bursdag eller hverdag, men jeg opplever at mange har forventninger til at ting skal være sånn og sånn, og det er vel det de er vant med hjemmefra. Mitt utgangspunkt er at vi gjør ting på vår måte og de gjør ting på sin måte.
5åringen her i huset har en kamerat som er i kategorien Kresen, og da han høyt og tydelig erklærte at han ikke likte varme pølser (=grillede pølser) i sist bursdag, så erklærte jeg like tydelig tilbake at nei vel, da får du bare vente til grillpølsa er kald, da vet du.
Enig i Neivel, og Ferdig Med Det-svaret. (og tenkter synd for deg inni meg...) :knegg:
Jeg synes nå egentlgi ikke det er så kresent jeg da.
Vi har alltid både pølsebrød og lomper, vanlig grill og wiener.Jeg synes ikke hverken wiener eller lompe er godt selv så.
At man ikke liker brus eller saft er da også vanlig har jeg inntrykk av.
Samme med godteri. Poden her liker lite godteri egentlig.
Kaker har heller ikke poden likt før han ble nærmere 4 år.
Han sier ikke æsj da, han bare la være å ta ting har jeg hørt.
Har ikke vært ute for kresne barn i bursdag, nei. Jeg synes flertallet sluker alt.
Men det skal sies at poden vår ikke liker brus, bare rød saft, men aller helst vil drikke vann. Og av godteri er det bare ren sjokolade han liker, stort sett. Vi synes det er helt greit. :snill: Særlig siden han tar i mot godtepose, og tar den med hjem til sin mor. :nemlig:
Altså, jeg tenker vel egentlig at det er greit at man ikke liker ditt eller datt, men jeg prøver nå iallfall å lære mine barn at de kan fortelle det på en hyggelig måte (de trenger f eks ikke si æsj, eller fortelle veldig raskt til hele verden alt de ikke liker.)
Jeg ville ikke reagert på kresenhet i sånne sammenhenger. Kresenhet i hverdagsmat synes jeg er mer problematisk.
Vi hadde pølser i bursdag for første gang i år og hadde wiener med brød og lompe. Noen ville ha det ene, noen det andre, noen uten noe og noen ville ikke ha. Fritt valg. Til drikke hadde vi bare rød saft (erfaringsmessig liker "alle" rød saft). Noen likte ikke det og de fikk vann. Osv.
Bursdagsselskap varer vel som regel bare et par timer så jeg hadde heller ikke blitt bekymret om noen av deltakerene ikke spiste NOE.
I vårt selskap sa alle de som ikke likte det ene eller andre fra på en hyggelig måte - faktisk var det først når de ble spurt om de skulle ha at de sa at de sa "nei, takk" - evt. supplert med "jeg liker ikke" eller "jeg er ikke sulten". Det var jo glimrende, når jeg tenker etter.
Nemlig. Jeg har selv et kresent barn, men så lenge han er høflig, så mener jeg det er greit. "Nei takk, jeg liker bare Kvikk Lunsj og Fox" bruker å være standardsvaret hans når noen tilbyr han godteri.
Hm..jeg har aldri hatt problemer av dette slaget. Selvsagt alltid noen som ikke liker sjokoladekake eller annet, men absolutt alle har spist pølser. Har stort sett hatt wiener, lompe, brød, sennep & ketchup. Helt sant, har aldri opplevd en unge si at h*n ikke liker pølse, så det er mulig jeg har vært veldig heldig da ? Storesøster ville etterhvert ha pizza og senere taco i bursdagen sin, da hun ikke er spesielt glad i pølser selv.
Hm....kanskje jeg skal ha et eller annet i "kriseberedskap" ved neste bursdag om 2 måneder ? Mange nye unger nå som snuppa har begynnt i 1.klasse, så kan jo være at det dukker opp noen som ikke liker pølser nå som de er blitt større :confused:
Jupp, pølser og hjemmelaget pizza må vel være en grei meny. Og er det noen da som ikke liker, så får de enkelt og greit tilbud om brødskive :nemlig:
Jeg har en fyr som er sær på festmat, men klarer ikke helt å se problemet med det. Han kan maule litt lompe og drikke vann, og surmuler ikke over det. Av godteri så liker han vel egentlig bare seigmenn og Fox, og spiser maks en 3-4-5 biter av det. Nå deler han bare overskuddet med andre, men da han var mindre så ble han skuffet og lei seg, stakkars, for han likte så godt konseptet godteri, og så var det ingenting som smakte godt.
Jeg tenker at unger er fortsatt i en læringsprosess, og ville trukket på skuldrene, tilbudt vann å drikke og ikke tatt det personlig at de ikke ville ha maten min.
Igrunnen synes jeg at de aller fleste faktisk folkeskikk, de som har glemt å bruke den, retter det fort opp når Mamma Mø sier i fra.
Lille Es bestevennkjæreste liker ikke tynne pølser, bare tykke(røkte kjøttpølser) og en av Ws venner liker overhodet ikke pølser(eller noe annet!!), men vi ordner det uten noe oppstyr. Lille Es venn får en egen tykk pølse som ligger ytterst på grillen(vi har grillet noen bursdager selv i februar og mars), Ws venn får spise bare pølsebrød(selv om han absolutt kunne trengt noe annen mat, men det er ikke mitt bord!).
I år har vi servert pizza og det har vært kjempepopulært. Hjemmelaget pizzasaus, tykke kyllingpølser og ost. På lørdag var det ikke smula igjen--------------1
Vanlig er det kanskje, men kresent vil jeg likevel kalle det. Uten å legge så mye mer i ordet enn "liker bare et ganske begrenset utvalg ting".
Jeg synes menyen hørtes helt utmerket ut, og at "neivel" er et greit svar til dem som ikke liker ting. Hvis man vil sikre seg bedre til siden, er det jo greit å skaffe både pølsebrød og lompe, sette frem en mugge vann, og kanskje ha hveteboller i tilfelle noen ikke liker kaker. Men, som sagt, jeg synes menyen var helt utmerket og pleier ikke å tilby mer forskjellige ting selv heller,
Da har vi forskjellige definisjon på kresen.
Jeg ser ikke helt problemet med å sette fram vann , brus og saft så kan man ta det man vil.
Eller å både ha pølsebrød og lomper.
Å at at man ikke liker godteri eller kaker ser jeg virkelig ikke problemet med.
Vi hadde ei i barnehagen som ikke likte brus, pølser eller is forresten, det gikk helt fint å ha andre ting til henne i bursdagen.
I de siste barnebursdagene til jentene så har vi hatt taco som er selvbetjent. Veldig greit, for alle finner et eller annet de liker. Mange rare varianter da, og sjelden noen som tar av alt. Om de så bare spiser tacochips så bryr jeg meg ikke med det, men alle forsyner seg selv og da blir det ikke så mye oppstyr rundt det hvem som liker og liker ikke det forskjellige.
Det hørtes ganske vanlig ut, ja. Til bursdagen til lillesøster lagde jeg calzone - med vanlig kjøttdeig. Plutselig utbrøt en av jentene høyt noe om at æsj, dette var ikke noe godt. Og vips var det ingen barn som spiste lenger. Det synes jeg ble ganske dumt, men hva skal man gjøre?
Sønnen min har en venninne som pleier å ikke like noe av det jeg lager, og er litt for direkte. "Jeg blir kvalm", "Det var ikke godt" sier hun for hver eneste bit i Halloween-skålen eller godteriposen. Jeg prøver da å heller veilede henne i å si fra på en litt høfligere måte. Greit nok at hun ikke liker det, men jeg trenger ikke å høre det 20 ganger.
Det er da bra at jeg vet at jeg er flink til å lage morsom og god mat, ellers hadde jeg blitt ganske deppa av noen av disse barna.
Min yngste gutt liker ikke kaker, og svært lite annet.
Er han i bursdag og det serveres pizza eller annet han ikke spiser, lar han bare være å spise, uten noe mer om eller men.
Ofte ser jeg at i tillegg til kaker er det muffins, boller og/eller gele.
Vi serverer alltid kaker, men minsten lar bare være å spise uten og lage oppstyr.
Når vi har barnebursdag er det grillsesong, derfor griller vi. Både vanlig grill og kyllinggrill, da det er flere muslimer i klassen.
Har brød og lompe.
Godtepose er erstattet med en annen liten hyggelig ting. Enten såpebobler, yo-yo eller lignende. Og det er is til slutt, enten vanig saftis eller vanlijeis med sjokoladetrekk.
Det høres ganske vanlig ut. Men det betyr ikke at man nødvendigvis skal fikse det. Jeg synes ikke det er noe problem så lenge de ikke furter over manglende særbehandling. Wienerpølser er det endel unger som ikke liker fordi de er harde å tygge. Pølsebrød er safere enn lomper. Og kullsyre er den noen som ikke takler. Godteposer har jeg dog aldri opplevd å få i retur, men hva som skjer med dem hjemme vet jeg ikke. Kaker kan de være supersære på, men ingen dør av å pirke i kaka tenker jeg. "Nei vel, det var synd" er min respons. Ikke noe mer mikkmakk. "Vi har rød saft, melk og vann, vil du ha noe av et i stedet? Neivel.".
Jeg synes det er kresent å si at man ikke liker i det hele tatt. :snobb: Jeg lærer mine barn at man kan takke høflig nei til det man ikke har lyst på, men det er helt unødvendig å sitte og legge ut om at man ikke liker ting.
Og jeg har ofte ganske høye øyenbryn når jeg har barneselskap, men jeg sier bare neivel, tilbyr det andre som er på bordet og vil de ikke ha noe, så dør de ikke om de ikke spiser de to timene.
Jeg sier også neivel, og ferdig med det. Liker de ikke gul saft eller brus får de vann. Er det krise med maten kan jeg strekke meg til å lage en brødskive. Er ikke det bra nok kan de jo spise når de kommer hjem.
Det jeg synes er så rart, er at så mange unger kommer i en bursdag, sier "æsj, det liker jeg ikke" og forventer å få noe annet. De forventer tilrettelegging og særoppvartning selv i en annens bursdagsselskap! Det forundrer meg stort.
Her i huset er det bursdagsbarnet som bestemmer menyen - selvsagt med en viss veiledning. Vi tar hensyn til allergiske barn (har selv en melkeallergiker og muligens også ei med eggeallergi), men vi tar ikke hensyn til all verdens sære preferanser. Vil bursdagsbarnet ha pizza i bursdagen sin, så serverer vi pizza selv om noen ikke liker det. Det serveres også et par ulike kaker, popcorn eller noe annet (godteposer har vi sjeldent). Det har alltids vært noe alle har spist. Skulle noen gå sulten fra bursdagen her, så tenker jeg at de overlever det også.
Jeg har forøvrig et kresent barn selv og det har hendt at hun også har kommet hjem fra bursdag og vært sulten. Det er ingen krise. Jeg håper bare hun har oppdragelse nok til å takke nei på en høflig måte og ikke mase om alternativ mat. Hun er ikke vant til å få det hjemme heller.
Vi har sagt til poden at det er greit at han gir beskjed om han ikke liker, men at han ikke trenger å utbrodere, dramatisere eller understreke med kroppsspråk. Vi må bare jobbe med å få ham til å be om vann, ikke bare takk nei til brus/saft. Han blir så tørst...
Det der kunne gutten min ha sagt nei takk til også. Han er kresen, det vet jeg, men han drar aldri sulten i bursdag og han kommer heller ikke for å spise, så det spiller ikke noen stor rolle.
Enig med Katta. Jeg hadde en ifjor som ikke likte pølser, så han spiste 7 lomper isteden. Det er da helt greit.
Jeg serverer bare wienerpølser, og det kunne ikke falle meg inn å ha begge deler i en barnebursdag.
Vann er jo greit å sette fram.
Jeg er enig med Niobe i at det er greit å trene barna i at det er ok ikke å like, men at man ikke trenger utbrodere, det holder å si nei takk.
Ganske vanlig, vil jeg tro? Hos oss er det som regel også pølser og lomper/brød eller pizza og det er alltid noen som sier "liker ikke" mens de ser forhåpningsfullt på deg. Som den onde person jeg er, sier jeg bare "neivel, vil du ha en skive, kanskje" og lar det bli med det. (De vil aldri ha skive...) Det har hendt flere ganger at unger som ikke liker spiser likevel når de ikke får et mer fristende alternativ. Synes ikke det er noen big deal. :niks:
Min yngste liker kun ren sjokolade og jeg ser ikke problemet med at han ikke liker all slags godteri. Han liker heller ikke brus (kullsyren) og det er da positivt om han helller vil ha vann, tenker jeg (men han elsker saft altså). Her i vårt distrikt er det ikke tradisjon for wiener, men grillpølser i vann, sa da serverer vi det, selv om jeg personlig gremmes! (er ikke trønder selv). Vi har alltid både brød og lomper.
Nei, si det. Jeg for min del er oppvokst med det, og da fotsetter man vel i det sporet. Dvs jeg spiser veldig sjelden kokte pølser, men ungene mine foretrekker dem kokt eller kald.
Det kan jo hende de andre i Nord Norge faktisk liker dem kokt, jeg kan vel egentlig bare snakke for meg selv:nemlig:
I storebrors bursdag i høst serverte vi pølser, med brød og lompe, ketsjup og sennep og strøløk til de som ønsket det. Vi hadde noen fine varianter av bare pølse, brød med ketsjup og brød med lompe, men det var helt greit. Alle fant noe de likte, ingen sa æsj.
Jeg synes også det å like svært få matvarer er det samme som å være kresen, men man kan fint være kresen og høflig samtidig - og det trenger ikke å være noe galt med det, selv om jeg oppfordrer egne barn til å ha en litt utvidet horisont i matveien.
Klart, det å like få matvarer kan nok bety at man er kresen. Men å ikke like pølser, brus, godteri og kake er jo egentlig å være sunn. :knegg: Vel spiser ikke sønnen min gelegodteri, alskens kaker, karameller og den slags, men han elsker fisk og han spiser grønt (i motsetning til veldig mange av de jevnaldrende). Veldig kresen vil jeg ikke si han er.
Har ikke vært borti at barn ikke liker så mye forskjellig - samtidig! Ellers er min holdning til det Neivel. Dette er det vi har.
Ellers er det hos oss lov å si nei takk, men det er ingenting som heter " liker ikke" - man spiser eller lar være. Og det står alltid vann på bordet til hverdags og fest.
Bra endel av disse ungene ikke ble født på en husmannsplass for 150 år siden hvor alt de hadde var salt sild og poteter. Da hadde de jo dødd av sult... :slem:
Det er jeg enig i. Men jeg synes det er kresent kun å like grillpølser, ikke wiener (derimot mindre kresent ikke å like pølser i det hele tatt), samme synes jeg det er kresent at man ikke KAN spise lompe, men må ha brød. Aller mest synes jeg vel at det er lite trivelig å FORTELLE at man ikke liker alt dette, istedenfor bare å svare nei takk, og jeg antar det var hovedinnleggers poeng.
Men grillpølser og wiener smaker da helt forskjellig? Det samme med lomper og brød.
Men sånn ellers så er jeg enig i at man ikke trenger å utbrodere at man ikke liker, det holder å si nei takk.
Lille har cøliaki og i forrige bursdag serverte vi hjemmelaget glutenfri pizza og glutenfrie kaker (Toro). Glutenfritt til alle, 13 jenter. Det var et par som var opphengt i om bursdagsbarnet kunne spise all maten, de trodde kanskje det var egen mat til bursdagsbarnet og at de skulle få annen mat eller noe, men da fortalte jeg at alle kunne spise alt. Alt gled stort sett ned. Noen likte ikke Toro sjokoladekake og noen likte ikke kremen på muffinsene, men pizzaen likte alle. Senest ved henting i dag spurte en liten jente om jeg virkelig hadde laget pizzaen i burdagen selv - for den hadde smakt så godt :D
Prøver å tilrettelegge en meny som forhåpentligvis smaker de fleste. Lilles venninne liker ikke pølser, så hun bestemte selv at det skulle serveres pizza. Så mye spesialbehandlig utover oppsatt meny er ikke aktuelt i en bursdag som varer et par timer. Selvfølgelig er det alltid noen som æsjer og ikke liker, men da er svaret neivel, og dette er hva vi har i denne bursdagen. Er så vant til at min egen ofte ikke kan spise det som serveres rundt forbi, og det går da absolutt helt greit, så hvorfor skal det være så krise for et barn som tåler alt, men bare ikke liker? Verden går videre :roened:
Joda, jeg skjønner at man kan like det ene bedre enn det andre, men jeg får litt noia av både barn og voksne som MÅ ha ting på EN spesiell måte. Jeg synes det er latterlig med voksne som ikke KAN spise annet enn Gilde kjøttpålegg også, eller synes Kesam er uspiselig når de ellers liker rømme, eller bare KAN spise ketchup uten sukker. Sånt synes jeg er mye mer kresent enn at man faktisk ikke liker et eller annet.
Jeg kjenner at jeg ikke er helt enig, sålenge det fakisk smaker helt forskjellig. At man skiller på merkevarer syns jeg er rart dersom det smaker likt. Men at man ikke liker f.eks wienerpølser men syns grillpølser er ok(pølser er jo aldri godt liksom) syns jeg ikke er å være kresen.
Personlig foretrekker jeg ketchupen uten sukker, men det betyr jo ikke at jeg sier nei til ketchup bare fordi det er den typen med sukker jeg blit tilbudt.
Det er jo en litt vanskelig balanse mellom det å være dillete og det å være kresen/ikke like.
Vi har alltid hatt mye fokus på dette, har to gutter - en som er vanlig barnekresen og en som spiser alt. Felles for begge er at de ikke liker wienerpølser... de er rett og slett ikke vant med det.
Mange er skeptisk til nye ting og at det ser annerledes ut. Det er vel ganske naturlig for barn? I et hjem har man jo som regel det samme utvalget. Eksempel på dette, min noe skeptiske 9-åring som ville ha majones på besøk og ble litt lang i maska da det var på et digert glass. I hans verden er majones i små plastposer. Han spiste det, men mente vel at den vanlige var best. :knegg:
Det høres ut som om du har funnet ut noe på et besøk som vi har erfart i ny og ne over en del år. Litt ut fra egne barn, og litt ut fra hva vi anser som vanlig.
Grillpølser er mest safe å servere. Wiener er for spesielt interesserte.
Lompe er ikke vanlig overalt, i alle fall ikke til pølse. Jeg ble introdusert for det på østlandet. Vi har som regel lomper og brød, siden vi også selv foretrekker enten eller her i huset. Hjemme var det "sånn som de snakket om på tv." ;)
Vi har barn som ikke liker sjokolade, noen liker ikke karameller, noen liker ikke lakris. Vi kjører da som regel geleting, peppermynteting, eller litt av hvert slik at mye er dekt. Ikke et så stort problem.
Muffins pleier de fleste å like. Sjokoladekake også. Få liker kremkaker eller "spesielle" kaker. Mange liker gele og is. Vi har som regel kun 1 type kake, da det ikke blir spist noe særlig kake likevel.
Brus er det helt vanlig at barn ikke liker. Vi har som regel saft i tillegg, eller vann. :)
Snacks liker mange barn. Potetgull, potetskruer, et.c. Kan være alternativ til kaker.
Wienerpølser har et ganske hardt/seigt skinn, og i forhold til tygging og små barn, så er det noe man bør være litt obs på. Klarer de ikke å tygge det godt nok, så kan de forsøke å svelge store biter med skinn på, og det kan fort settes i halsen.
Jeg har kresne unger ( og er ikke særlig stolt av det). Det jeg forsøker å lære dem er å finne alternativer blant det som blir servert og for all del ikke sutre. I bursdager spiser Knerten pølse med ketsjup og Snuppa pølsebrød med ketsjup og sprøløk. De liker ikke kullsyre, men foretrekker vann og det pleier å være greit å skaffe.
Jeg etterkommer ikke alle ønsker hos små gjester. Den 6-åringe gjesten som elsket pastaputer, men kun hvis jeg delte dem opp i et spesielt mønster fikk spise middagens øvrige deler. Hun ble fullstendig sjokkert da jeg forklarte at jeg hadde annet å gjøre.
Allergikere og religiøs overbevisning hensyntas selvfølgelig.
Vi opplevde ingen slike ting da vi feiret 6-årsdag for en måned siden. Hadde en gjest med cøliaki, så all mat var glutenfri. Alle spiste wienerpølser, men noen ville bare ha pølser uten lompe/brød. Sjokoladekaken gikk ned på høykant, første gang vi har opplevd det i en barnebursdag (var Toro sin langpanne). De fleste drakk brus, et par ønsket vann, men etterhvert gikk de fleste over til saft. Helt greit. Når jeg tenker etter så var det et barn som ikke likte tingene i godteposen og visstnok var litt lei seg for det (fox, rosiner, sjokolade og dropseske).
Grillpølser i vann? :sjokk & vantro: Merkelig, merkelig. Det har jeg opplevd én gang, noen familiemedlemmer som lagde, og jeg holdt på å ramle av stolen. Alle vet vel at grillpølser må grilles, alternativt stekes i stekepanne.
Jeg blir litt overrasket over at det er rart å koke/trekke grillpølsene i vann.:humre: Det er jeg vant til. Når jeg tenker over navnet så skjønner jeg jo forsåvidt poenget. Jeg smakte ikke wiener før jeg flyttet til Østlandet og ble student tror jeg.
Må forresten si at kesam og Rømme ikke smaker det samme! Jeg liker rømme, men ikke kesam. Jeg er generelt skeptisk til slike produkter da og liker heller ikke majones,youghurt, dressing, biola etc.
Nope. Alt går i kasserollen. Aldri opplevd steking i noen kalas vi har vært i. Ungene foretrekker også dette. Vi liker stekte pølser, men steker vi har vi som regel krydderpølse eller løkpølser o.l, samt god tid og ikke 30 pølser som skal klargjøres. ;-)
Barn generelt i dag er jo jo uber kresne, de har en liten og smal meny hjemme som de forholder seg til og alt annet er skummelt.
Jeg blir forsåvidt glad når Vetle ikke liker usunn mat som diverse godis osv, men samtidig ønsker jeg han ikke kresen.
Tror vi i dag er på "sy-pute" stadiet og krever for lite av barna våres.
Barna liker som regel taco, men den skal være helt på deres måte som varierer fra barn til barn... Det skal selvfølgelig ikke være løk, salat og grønnsaker er oppskytt, det er kjøtt, lefse og mais som duger og kjøttdeigen kan du i tillegg hakke opp feil :rolleyes:
Jeg har gått fra å servere "barnemat" til vanlig mat når vi har besøk, så får de pirke ut de få tingene som er bra nok for dem... posesuppe, helt plain vanlige pannekaker gidder jeg ikke lage.
Poden er kresen, men ikke så kresen. Jeg syntes likevel det er ok å ha litt mer utvalg på matmenyen, så alle får spist litt mat (snakker ikke om kake). Å kjøpe en pose med pølsebrød er ikke mye styr syntes jeg. Syntes forsåvidt det er legitimt å ikke like pølser også, så jeg ville nok hatt et reservealternativ liggende. En Grandiosa i frysern eller noe?
Hva de drikker av brus og spiser av kaker får være opp til dem. Poden går av og til fra bursdag uten å spise kake, og det bekymrer meg fint lite. Jeg var mer kresen enn han som liten, og jeg var slettes ikke alene om det, så jeg har ingen følelse av at dette har noe med "dagens samfunn" og putesying å gjøre. Det er også voksne folk som er som dette, og de får ting tilpasset uten at folk irriterer seg, så at man ikke skal kunne gjøre noe av det samme for barna blir feil mener jeg. Poden må smake på ting da, og det har jo etterhvert åpnet noen dører, så ting går rette veien.
Jeg synes det er et must å ha vann å servere. Ellers synes jeg det er spesielt å bare å ha lomper - det smaker virkelig svært annerledes enn brød, så det er ikke så rart om noen ikke liker det.
Jeg synes menyen var helt fin. Vi pleier også å ha wienerpølser, men med valg av lomper og brød. Akkurat det er ikke noe bry. Men jeg gidder ikke å ha en grandiosa i fryseren i tilfelle noen ikke liker pølser. Da skal jo bare alle ha det.
Nei det har aldri vært noen klager på kokte pølser, og overalt hvor vi er så er det sånn de serveres. Ute som privat. Er vel bare på kiosker/bensinstasjoner som serverer dem stekt, der vi ferdes.
Det er dessverre ikke noen sammenheng mellom hvor kresen man blir og variasjonen i det man får servert. :sukk:
Vi lager sunn og variert mat, og har allikevel kresne barn. Svært kresne. MEN; de har lært seg å ikke sutre over det som serveres og spise de delene av måltidet de liker uten å lage noe fuzz.
Av nysgjerrighet, hvordan definerer du kresen? Hvis man bare spiser et lite utvalg matvarer er det jo egentlig likegyldig om de er sunne eller ikke.
Vi har alltid opplevd bursdager hvor noen ikke liker noe, men jeg har aldri opplevd at noen har sutret over det. De har gjerne vært fornøyd med å få pølsebrød med ketchup, eller vi har fikset en brødskive med gulost eller noe slikt. Ikke voldsom tilrettelegging, men vennlig spørsmål om det er noe vi kan fikse. Noen har i grunn ikke vært særlig sultne, og det er også greit. Et barn likte bare cola, og det serverer vi ikke, men han var da fornøyd med vann. Problem fixed.
Sønnen min sier ofte at han ikke liker. Vi terper på det, men for ham så er det en saksopplysning, ikke å være uhøflig. Vi regner med at det faller på plass etterhvert, men det ville ikke falle meg inn i måneskinn å reagere på at seksåringer sier at de ikke liker noe, i stedet for kun et høflig nei takk.
Angående grill vs. wiener, så liker både barn og foreldre best wiener her i huset, og sånn har det vært med de fleste vi har møtt også. Grill i vann hørtes fryktelig ut. Personlig liker jeg aller best skikkelige kjøttpølser fra slakteren, og nå skal jeg begynne å lage pølser selv! :hyper:
Jeg synes ikke man kan si barn er kresne fori de ikke spiser wienerpølser eller lomper/pølsebrød, det er min mening.
Barn som er kresne er de som liker kun noen få ting.
Nei, det er jeg enig i. Jeg bare lurte siden du sa at du var uenig med Skilpadda i hennes definisjon av kresen, som var: "liker bare et ganske begrenset utvalg ting." Men nå ser jeg at du er enig allikevel.
Hun siterte meg lenger frem , der sto det at jeg ikke synes man var kresen fordi man ikke likte de tingene, mens hun sa det motsatte.
Så det var derfor jeg svarte som jeg svarte.
Man bør huske på at en del barn er ikke kresne fordi de mener å være vrange, eller fordi foreldrene har feilet. For mange er det reell angst for mat og smaker. Jeg kjenner jeg blir litt irritert av at så mange mener det bare er å si "da får du ha det så godt". Det kan man si til barn som kun ønsker å være vrange, og ikke til de som er oppriktig bekymret.
Jeg var som sagt VELDIG kresen som barn, og det var ikke fordi jeg ville det. Det at folk ga beng og dyttet på meg ting jeg ikke visste hva inneholdt og som jeg ikke hadde smakt hjemme i omgivelser hvor det var mer ok å pirke i maten, gjorde det hele bare verre.
Jeg syntes ikke en bursdag som skal være en hyggelig anleding for alle, er dagen å skulle "oppdra" andres barn ved å gi beng i at det utrykker at det ikke liker noe. Det er ikke å være hyggelig, verken om man er sånn mot barn eller voksne. Om man ikke kan ha noe annet liggende, så har man da et brød og noe pålegg liggende, så barnet som ikke har spist noe kan få det etter at de andre har spist pølser?
Det er kanskje uhøflig å si "æsj" og "liker ikke", men det er jammen meg ikke mye høflig å si "da får du ha det så godt" heller. Jeg har syntes det har vært viktig at små gjester trives hos oss, og da tar jeg slike små hensyn uten at det gjør meg noe egentlig. Vi kan ha alt på vår måte alle de andre dagene.
Det er da ingen som har foreslått at man skal si "da får du ha det så godt"? Det er jeg helt enig i at ville være uhøflig. Men å si "neivel, OK" til en seksåring som erklærer at han ikke liker pølse og bare vil ha brød med ketchup (for eksempel), det synes jeg da må være helt greit. Det er vanligvis mange ting som serveres i en bursdag, det skal da mye til at det er det samme barnet som hverken liker pølse, pølsebrød, sjokoladekake, muffins, godteri og snacks, liksom (og om det skulle være det samme barnet, så lar det seg sikkert gjøre å gi vedkommende en brødskive eller et eple, hvis det er interesse for det). Jeg synes det greieste er å si "neivel" med et smil hvis et barn erklærer at det ikke liker noe - ikke lage noe oppstyr den ene eller andre veien. Min erfaring er at spisingen er av svært liten interesse i en barnebursdag, slik at det ikke gjør noe om noen av barna ikke spiser stort - det er leking og gaver og slikt som er hovedpoenget.
Joika: jeg er veldig enig med deg. Verken jeg eller mannen min har vært kresne. Derfor er vi så overrasket over disse ungene som har så mange ting de ikke vil spise. Særlig knerten er en nøtt. Noen ganger tør han å forsøke seg på noe nytt, men vi ser at dette er fælt for ham helt på ordentlig. Derfor presser vi lite på. Vi oppfordrer til å smake, men tvinger overhodet ikke. Vi kan godt presse litt hvis vi har noe vi vet at han egentlig liker, og da spiser han som regel også helt greit etter at han har fått ned den første biten.
Men nettopp når man har kresne barn så er det viktig at man lærer ungene til hvordan de skal respondere på dette ute blant folk. Knerten liker verken brød eller lompe, men klarer å pent be om pølse med ketsjup når han er i bursdag. Eventuelt bare legger han lompa/brødet på tallerkenen og spiser pølsa. Da blir det ingen dårlig stemning.
Jeg kjenner i hvert fall at jeg blir sur over unger som høylydt proklamerer ÆSJ og "Det er ekkelt!" til maten som serveres.
Joika: Er det noen som har sagt at de sier "da får du ha det så godt" til barna? Det er mulig jeg tenker det av og til, (kommer litt an på hvordan barnet uttrykker at de ikke liker noe) men jeg ser heller ingen grunn til å lage en big deal ut av det og begynne å oppdra andres barn i en to timer lang bursdag. Hadde den vart fire timer, ville jeg kanskje vurdert et lite kurs i oppdragelse. :nemlig:
Jeg ser ikke at noen sier det, Joika. Når et barn sier "Jeg liker bare cola" sier jeg "OK, det har vi ikke. Vil du ha et glass vann?" Eller hvis vedkommende sier "Jeg liker ikke pølser" så spør jeg om de liker pølsebrød eller lompe, eller om de vil ha en brødskive. Hvis de ikke vil det, så er jo det også greit. Jeg sier jo ikke "Da får du ha det så godt".
Og jeg har lang erfaring med kresne barn, både som et selv, og mitt eget.
Ofte er det vel også det. Mulig ikke alltid selvfølgelig.
Jeg tror at sønnen min er kresen fordi jeg ikke varierte mer som liten, med mine dårlige kokkekunster, og Vetle sin allergi da gjorde maten lite spennende og kjedelig, det har tatt lang tid å vende... jobber med saken :)
Det har nok helt klart med at man er menneske, vi liker rutiner og det vandte osv. Ser jo det ikke bare gjelder mat. Vetle har hørt på knerten i 1,5 år nå til kvelden, han har fått mange andre fine, men det den ene og han er ikke engang åpen for noe annet :P
Jeg sier aldri "da kan du ha det så godt", men jeg syns ærlig talt ikke det er helt naturlig å begynne å smøre brødskiver og finne fram alternativ mat heller i en bursdag der det allerede serveres veldig mye forskjellig. Om det er et barn som ikke liker pølser/pizza/hva det nå måtte være, så liker det kanskje boller/kake/gele/is eller hva det måtte være som serveres etterpå, så det er neppe noen som blir veldig sultne i løpet av de to timene et barneselskap som regel varer. Det er ofte ganske travelt som det er å arrangere barnebursdag.
Vi pleier å kun ha ett middagsalternativ, og kanskje et par kakealternativer. Disse serveres ikke ved samme bordsetting, så jeg syns ikke det er så veldig pesete å tilby meg å smøre en brødskive eller hente et glass vann fra springen. Hva andre gjør, er deres sak. Jeg tror heller ikke at barna vil lide sultedøden i løpet av de to timene selskapet varer, men i likhet med når jeg har voksenbesøk, så vil jeg gjerne være en god vertinne og sørge for at gjestene har det bra. Innen rimelighetens grenser, selvfølgelig.
Jeg serverer vanlig middag og det er jo ofte både nytt og rart for Vetle og hans kamerater. Kameratene får alltid mulighet for å få en brødskive, og til middagen passer jeg alltid på at det er ihvertfall noe jeg vet Vetle liker. Også får de ofte frukt/grønnsaker oppskjært etter mat.
Jeg prøver bare å oppmuntre til å smake, og vil de ikke så gjør jo ikke det noe heller.
Jeg har aldri tilbudt alternativ mat i en fødselsdag. Vanligvis har jeg mer enn nok å gjøre, sist selskap var det 24 barn og to voksne og innimellom pølseservering og brussjenking var det ikke mye tid til å smøre skiver. Jeg har selvsagt latt barn spise pølsebrød med ketchup og pølser uten brød og halve kakestykker, for så å få noe annet, etc. Jeg insisterer ikke på formelle bordmanerer. Men jeg har aldri opplevd at noen ikke ville spise noe av det som var på bordet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
