Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Tja - vi har ikke lov til å ha noen av de vi følger opp på facebooklista vår. For meg er det ikke et tema å ha det heller, men om jeg har hatt det, så har det ikke vært noe problem - jeg forteller lite om jobben min på facebook.
Vi har ikke forbud i min barnehagen, men vi har snakket om bruken av facebook. Selv har jeg som prinsipp å ikke ha foreldre som venn på facebook, jeg syns det er unødvendig. Det handler ikke om at jeg skriver noe som foreldrene ikke skal vite, men rett og slett fordi jeg ikke vil blande privatliv og jobb. Jeg har dog et unntak på listen, men det er en kompis jeg var venn med før jeg begynte å jobbe der. Jeg vurderte å slette han, men bestemte meg for å se det an og det er ikke noe problem så da er vi venner der enda.
Det ville vel vært mer hensiktsmessig å ha et forbud mot å skrive ting om arbeidsplassen på facebook hvis de ansatte ikke er smarte nok til å forstå det selv. Å be noen slette folk fra vennelistene sine høres helt hinsides ut.
Også syns jeg det er stadig like sjokkerende å se hvor lite oppegående folk er i forhold til facebook. Det er som om de tror de sitter i stua hjemme og snakker når de egentlig broadcaster ting for en relativt åpen scene.
Jobben min legger seg ikke oppi hvem jeg er venner med, men jeg er venn med sjefen min. Jeg gruffer ikke over jobben min på nett. Det har jeg egentlig aldri gjort siden jeg uansett har vært venn med kolleger.
I hjembyen min er det mindre forhold. Der er 3 av venninnene mine ansatt i barnehager og de har alle hatt ansvar for barn av de andre venninnene i gjengen. Vi har vært veninner siden barneskolen. Det hadde vært veldig rart å nekte disse å være venner på facebook.
Jeg er venn med kolleger, og noen av foreldrene i bhg der jeg jobber.
Jeg ser overhodet ikke noe problem med det, men nå trives jeg i jobben min, og legger aldri ut annet om jobb enn feks "personalmøte i kveld", "hjemme med influensa i dag" osv. Ikke så veldig ødeleggende jobbmessig, hverken på den ene eller andre måten vil jeg tro.
Men jeg forstår at mange har slike regler, for ikke alle er like nøkterne når de skriver på facebook. Jeg ville feks syns det var veldig feil å skrive noe om at jeg ikke har lyst på jobb i morgen, eller at jeg har hatt en såååå dårlig dag i dag. For det vil gi de evt foreldrevennene et inntrykk av at jeg kanskje gjorde en dårlig jobb på jobb.
Jeg har ikke noe ønske om å ha foreldrene til barna jeg jobber med/har jobbet med på Facebook. Jeg har likevel aldri hørt noe om en regel mot det, men kan forstå om det oppstår hvis det blir et problem og ansatte foreksempel føler det vanskelig å avvise venneforespørsler fra foreldre. Jeg har opplevd det motsatt en gang - en ansatt i ungenes barnehage ville legge meg til på Facebook. Jeg synes det var ubehagelig.
Jeg ser helt klart argumentet med å ikke blande jobb og privatliv, og vil vel tro at det i de fleste tilfeller regulerer seg helt selv. Men mange steder er det jo sånn at ansatte og foreldre kjenner hverandre godt utenfor barnehagen og er reelt sett venner, og jeg kan ikke helt se at det er fruktbart og forby at de skal kunne omgås på FB også. Så lenge de ansatte forholder seg til allerede eksisterede taushetsplikt så skal det være nok, tenker jeg. Eller?
:nemlig: Man bør tenke seg om ang hva man skriver, uansett hvem man har på vennelisten sin. Og at jobben bestemmer hvem man skal ha på vennelisten er absolutt ikke greit i det hele tatt. Et kurs i nettvett hadde vært bedre enn å slette foreldrevenner.
Og som Polarjenta sier, det er fullt mulig å være venner med barnehageansatte av andre grunner enn at man kjenner dem gjennom barnehagen. Jeg bor på et lite sted, og minst tre av de ansatte i barnehagen har jeg på vennelisten min fordi jeg treffer dem også i andre sammenhenger privat.
Vi har ikke noen sånn regel på jobben, og det hadde vært vanskelig å praktisere. Noen av de jeg jobber sammen med har jo barn hos oss. Skulle disse da vært utelukket fra vennelisten?
Vi har ikke diskutert FB spesielt, men er opptatt av nettsikkerhet og bevissthet, og har hatt flere runder på det.
Det må da være bedre at arbeidsgiver sier noe om det, enn at han skal gjøre noe/mene noe om omgangskretsen min.
Jeg har tidligere jobbet et sted hvor personalsjefen ga beskjed om at bedriften var best tjent med at personalet ikke hadde omgang på fritiden.
Det er enkelt i en liten by som min! :glis:
Jeg syns det er litt teit å skulle bestemme hvem de kan være venner med - det kan jo være folk de har kjent til evig tid. Men regler om hva man kan legge ut om jobben er jeg veldig for, så en regel om å ikke skrive noe jobbrelatert syns jeg er lurere.
Uansett er det jo endel som ikke skjønner sikkerhetsinstillingene, og har veggen sin åpen for alle, og da kan man jo risikere at de ser det selv om de ikke er venner.
Det er ikke OK på noen som helst måte at jobben styrer noens private liv på den måten. Hva tenker de egentlig på? Skal det neste bli forbud mot å ha foreldre som venner i det hele tatt? Informasjonen kan jo spres IRL også.
Tydelighet i forhold til hva som er taushetsbelagt, intern og åpen informasjon vedr. arbeidsplassen er en bedre vei å gå.
Jeg synes også det ville være mye mer rimelig med en klargjøring og bevisstgjøring i forhold til hva man skriver om jobben sin og jobbhverdagen sin på Facebook (og andre steder på nett) enn å ha et forbud mot FB-vennskap med foreldrene i barnehagen. Jeg synes det virker som en unødvendig firkantet regel, i tillegg til at den veldig fort kan gi falsk trygghet - jeg synes ikke det er OK at barnehageansatte skriver ting på FB som foreldrene i barnehagen ikke bør lese, selv om de ikke har akkurat dem på vennelisten. De kan jo likevel ha andre som kjenner de aktuelle foreldrene eller barna som venner, og da vil jo informasjonen spre seg likevel.
Å gjøre det klart for de ansatte at man ikke aksepterer at de "lufter jobbfrustrasjoner" på Facebook ville jeg derimot synes var en veldig rimelig regel.
Jeg syns ikke forbud er en lur ting, jeg syns heller man må klare å tenke hva som er lurt å legge ut eller ikke. Det er jo faktisk sånn at selv om jeg ikke har foreldre på vennelisten min, så er det vel ingen problem for dem å få vite hva jeg skriver på facebook. Foreldrene på min avdeling og jeg har mange felles venner, så dersom jeg skriver noe som våre felles venner mener er viktig at foreldrene får vite så får de jo det.
Og dessuten så ville jeg sikkert blitt så barnslig at dersom det kom et forbud, så hadde jeg sikkert sendt venneforespørsler til mange foreldre :knegg:
Dessuten kan man jo legge folk til grupper som ikke får samme tilgang som øvrige, nære venner - hvis det er det det er snakk om. Noen har jo også hatt et forhold/vennskap før og utenfor barnehagen, og da å skulle nekte vedkommende å være venner på FB, det blir jo litt i overkant. Som Skilpadda også skriver; det er jo ting man kan lese og høre om selv om man ikke er venner på FB, så det er jo ikke som at det eventuelt underliggende problemet her forsvinner av en slik regel. :niks:
Jeg jobber i bhg og har ikke foreldre som jeg ikke har med å gjøre på privaten som venn på fb.
Har hatt begge ungene i min bhg og da har jeg foreldrene til vennene dems som venn,
de har vi jo omgang med på fritiden også.
Har ikke sjefen min som venn, og har heller ikke tenkt til det.
Vi har ingen regler hos oss om hvem man kan ha som venn på fb., men bruk sunn fornuft;)
Jeg bor på et lite sted, så om jeg ikke skulle hatt foreldre på vennelista mi, så er det mange gode venner som hadde blitt slettet. Mannen min, blant annet. Og meg selv. ;)
På den annen side: Jeg synes det er fullstendig bak mål å skrive negative ting om jobben sin på FB. Et lynkurs i nettvett hadde gjort seg for noen og en hver. Jeg skriver kanskje statuser som omhandler jobben, men kun positive ting som :"Har hatt en super uke med verdens flotteste ungdommer" eller "Ble frakjørt på årets skidag - ungdommen nå til dags eier ikke respekt for oss gamle. knirk"
Jeg er enig i at forbud burde være unødvendig i en barnehage, og at fokus på og refleksjon rundt hva man skriver istedet kunne vært veien.
Når det er sagt, så har jeg selv tatt til orde for å innføre tilsvarende regel der jeg jobber. Jeg fikk flere venneforespørsler fra pasienter for en tid tilbake, og jeg syntes det ble problematisk i forhold til både rolle og ikke minst ivaretakelse av taushetsplikten. Hva skulle jeg svart om naboen kommenterte at jeg er venner med Per og spør hvordan vi kjenner hverandre? Mange av mine kolleger vurderte det imidlertid annerledes, og ble facebook-venner med tidligere pasienter.
Da jeg for et års tid siden meldte det som sak på jobb, og foreslo en felles kjøreregel i forhold til dette, så ble det nedstemt. Men for kort tid siden ble det tydeligvis vurdert annerledes, så nå er et slikt "forbud" innført. Og det synes jeg er på sin plass.
Jeg tenker som Skilpadda her, kjenner jeg, og egentlig omvendt av styrer i barnehagen. Foreldre som venner må jo være en grei lakmustest for når man går over grensa. Vurderer man å si noe som foreldre i barnehagen ikke skal vite, bør man heller la det være.
Nettopp. :jupp: Det er også sånn sett veldig greit for meg, synes jeg, å være ikke-anonym på forumet og å vite at mannen min og moren min (og broren min og svigerinnen min og så å si alle vennene jeg har) kan lese absolutt alt jeg skriver.
Jeg har ingen ansatte i barnehagen på min fb liste, men jeg ser at mange andre foreldre har det. Så i vår barnehage er det nok OK.
Jeg tenker sånn at om vi hadde vært omgangsvenner fra før, så hadde det vært OK, men å ha de på vennelista bare pga de jobber i barnehagen til ungene, det blir for dumt.
Jeg har heller ingen av brukerne på jobb på FB, og det er et bevist valg fra min side. Jeg mottar litt pes for det, men står på den. Ikke for at de ikke skal vite noe om meg, men også litt pga at det er ikke alt jeg vil vite om dem. :knegg:
På barneskolen jeg jobbet på fikk vi beskjed om å ikke ha elever på facebook. Det er jeg enig i. Egentlig syns jeg det er greit at man ikke skal ha foreldre, men med forbehold om at man ikke er venner privat. Jeg syns det er lettere å avvise elever og foreldre når det er tydelig fra arbeidsgiver at det ikke er greit. Da kan jeg skylde på det. Syns ikke at mennesker jeg skal være profesjonell overfor skal ha innsyn i mitt privatliv, for det syns jeg det er på facebook. Jeg velger selvsagt selv hva jeg legger ut der, men jeg vil ikke måtte tenke på at jeg også har rollen som lærer der også. Selvom en ALLTID må tenke på hva en skriver på facebook. Det er et halvoffentlig rom iallefall.
Jeg synes forbud er et stort og unødvendig steg å ta i forhold til å bestemme hvem man skal ha som venner på FB.
I en liten bygd, kan man faktisk være venner pga forhold som ikke har med jobb¨å gjøre.
Nå jobber jeg ikke bhg, men med ungdom. Jeg er ganske så bevist på å skille jobb og privat, derfor er det veldig få av mine ansatte som er mine venner, kun de jeg har en realsjon til utover jobben.
Men grunnen til dette var at i begynnelsen, var jo alle venn med alle. Og jeg oppdaget at ungdommen hadde problemer med å tenke konsekvenser for hva de la ut på FB: Spes i forhold til jobb, som jeg var optatt av. Så det var mange mange runder med snakker for å bevistgjøre dem, at kanskje ikke alt man tenker på(her da i jobbsammenheng)skal ut på FB.
Tilslutt valgte jeg å fjerne de fra vennelista mi, også fordi jeg er den private Maysen på FB, i "sjefen"
Jeg er venner med et par av de ansatte fra bhg til ungene. Dette erdog de jeg kjenner fra før av og var venner med før ungene begynte i bhg.
Jeg synes ikke det er opp til en arbeidsgiver å bestemme dette. Da får heller de ansatte tenke mer grundig over hva de skriver.
Jeg har ikke noen av de ansatte i barnehagen vår på FB, selv om en av dem stadig sender meg meldinger der inne.
Det burde egentlig være ganske selvsagt, og folk burde være mer bevisst skille mellom seg som yrkesutøver og hvem man er som privatperson. Det er sikkert ikke alle sider ved en som privatperson som er så relevant for de man omgås med profesjonelt å ha innsyn i, tenker jeg.
Jeg sendte forresten linken til barnehagen vår i morges før jeg så dette innlegget, og oppfordret dem til å ta stilling til dette, siden jeg vet de enda ikke har noen policy på det.
Jeg ble litt usikker på hva du mener er selvsagt, mener du det er selvsagt at ansatte i en barnehage ikke er FB-venner med noen av foreldrene?
Og ville du synes det er et problem at noen av de ansatte hadde et par andre foreldre i barnehagen på vennelista, fordi de har gått på barneskolen sammen, bor i samme nabolag og spiller på samme vollyeball-lag og selv om ingen av de ansatte i barnehagen skrev noe som helst jobbrelatert på FB? For det kan jeg ikke se at andre har noe med, ganske enkelt.
Problemet er heller når noen skriver jobbrelaterte, gjerne taushetsbelagte ting, helt ukritisk, uavhengig av hvorvidt noen foreldre kan lese det direkte eller ikke.
Det er vel mer å hente på en generell bevisstgjøring av hva det er greit å dele av jobbting, enten det måtte være på FB, kassakøa på Prix eller klubbtreff, og ikke legge restriksjoner på hvilke omgangsformer folk har.
Jeg jobber i en barnehage, drevet av et av de større barnehagekonsernene her i landet, og der har vi hatt klare regler hele veien - det er ikke lov å ha foreldrene til barna som venner på Facebook. (Med mindre de er personlige venner, eller kollegaer i barnehagen.)
Nuvel. Ut over det har vi ikke heller lov å si - noe sted på internet - hvilken barnehage vi jobber i, vi har ikke lov å nevne noe som helst på FB som angår jobb, men vi har aller nådigst fått lov til å opplyse i status om vi er syk en dag. :knegg:
Jeg syns det er en grei regel å ikke ha foreldre som venner, da jeg absolutt ikke liker tanken på at de skal vite noe som helst om mitt gjøren og laden på privaten. (Akkurat som om jeg har et så spennende liv, liksom. :humre: )
Jeg er FB-venn både med sjefen min og med et par av de som jobber i barnehagen hvor sønnen min går. Det er helt uproblematisk.
Man må tenke seg litt om før man sender ut gruff, det bør hver enkelt stå til ansvar for. Synes ikke arbeidsplassen bør ha rett til å bestemme hvem man skal være venn med. Dessuten har man en funksjon i facebook, som gjør det mulig å sende ut statusoppdateringer til enkeltpersoner/grupper (evt. skjule for enkelte) - så man trenger ikke slette bort folk, heller da sile ut hvem som skal se meldingen.
Men nå er ikke alle på FB like bevisste på hva de gjør, og alle "vennskap" er ikke reelle vennskap på FB. For noen er det mer at de kjenner/vet om noen. Jeg synes det er veldig fint at barnehager, skoler, og andre profesjoner har et bevisst forhold til dette. Jeg ser jo selv at selv om jeg vet at alle er mennesker med de samme sidene som meg, så gjør det noe med relasjonen når det dukker opp fjollete partybilder og drikkebilder av folk. Jeg erkjenner det. Er det hensiktsmessig at alle skal ha tilgang til disse sidene ved en person? Er det slike ting man ønsker folk skal tenke på når man presentere seg i sin jobb for klienter, som jo foreldre er?
Det er jo grep, og ganske strikte grep også, selskapet tar for å beskytte seg selv, i forhold til å unngå at noen ansatte skulle slumpe til å skrive noe de ikke skulle skrive, og som vil være dokumenterbart i ettertid. De tar ganske hardt i også. Man kan jo fremdeles si mye man ikke burde si, men det ville som oftest koke ned til påstand mot påstand, og vil være en mindre belastning for selskapet.
Det beste ville vært om man i stedet jobbet med økt bevissthet om hva man kan dele. For å dele hvor man jobber er da vitterlig ikke et problem. Å dele at noen av barna som går der er utrolig slitsomme er et problem.
Jeg er enig i at barnehagen osv. bør ha et bevisst forhold til dette, men da mener jeg det må gå på nettvett - at de lærer seg det. Ikke å ekskludere folk fordi de kanskje kan finne på å si noe dumt.
Vi har vedtatt her på skolen min at vi ikke har nåværende elever som venner på FB. Men det blir noe annet, og jeg kunne heller ikke tenkt meg å ha de som venner akkurat nå. Foreldre har vi ikke noen regler mot. Jeg er venner med et par av de ansatte i barnehagen til minsten.
(Jeg har en tidligere kollega som konsekvent skriver negative ting om jobbsituasjonene sin. Negative ting om fagene sine og sånt. På arbeidsstedet hennes har de måttet ta opp dette felles for å få slutt på det. Hun er blitt litt bedre.)
Her får barnehagetilsette lov til å vere ven med foreldrene til barn i barnehagen. Eg har ikkje lagt til nokon, men eine assistenten har lagt til meg. Kva reglane for lærarane er, veit eg ikkje.
På min arbeidsplass er det ein regel om at me ikkje har lov å skrive om jobben vår. Me har ikkje lov å skrive "på jobb" ettersom det kan avsløre kven brukaren vår er. Det blir jo tullete. Brukarane våre avslører seg sjølve, særleg på ein liten plass. Men prinsipp er prinsipp, så eg synes det er greit. At tilsette ikkje skal skrive sånt som helveteshelg på jobb, 40 timars mareritt er jo ein sjølvfølge i mi bok. Men det er openbart ikkje ein sjølvfølge for alle.
Jobben min har heldigvis en veldig god policy på all bruk av sosiale medier som er lett å forholde seg til.
Jeg er venner med sjefen på FB, og det er helt greit. Jeg skriver ikke mer på FB enn jeg kunne ropt ut kjøkkenvinduet uansett.
Enig med deg her. Jeg jobbet et sted der det kom opp som sak fra andre i personalet at de ønsket at personalgruppa vedtok en felles kjøreregel på å ikke ha foreldre som venner på fb med mindre man hadde en relasjon utenom jobb. Jeg var den gang en av de som hadde en del foreldre som fb-venner. Argumentasjonen til de som tok opp dette, gikk bl.a. på at de som ikke ønsket foreldre på vennelista, ble oppfattet som kjipe, siden noen av oss andre godtok slike venneforespørsler. Jeg var ikke hoppende enig, men godtok den demokratiske avgjørelsen. Sånn i ettertid så jeg at det var greit å ha en felles beslutning på dette, for jeg erfarte at det slett ikke var alle foreldre jeg var like komfortabel med å ha på vennelista. Jeg hadde fortsatt en god del foreldre-venner, men de var også naboer/foreldre til ungenes venner/folk jeg satt i organisasjoner med osv. På ny arbeidsplass har jeg fortsatt samme linja, selv om det ikke er noe vedtak på det. Jeg skriver aldri negative jobbrelaterte ting på fb uansett, men syns det er greit å kunne skrive det jeg vil om privatlivet mitt uten å måtte tenke på foreldregruppa og hvordan enkeltpersoner der oppfatter meg. Jeg liker å være profesjonell i møte med foreldre, mens jeg på fb er privatperson. Det er vel så enkelt.
Tja, et kurs i nettvett hadde jo vært det mest fornuftige, men så er det jo ikke alle mennesker som får meg seg like mye, uansett hvor mange kurs de tar. God dømmekraft er ikke noe man automatisk har, eller kan lære seg, dessverre. Jeg har ikke foreldre og elever på vennelista - ikke fordi jeg ikke skjønner hva som er smart å skrive og ikke, mer fordi jeg skiller mellom jobb-rine og privat-rine og ikke er spesielt interessert i at Gud og hvermann skal vite hvem jeg er venner med og hva jeg bedriver.
Under foreldresamtale til jr, som jeg deltok på ikke moren så sa nest-styrer. Jeg er jo venn med "mor" på fb men ikke deg enda så jeg har jo fått med meg litt...
Etter en tid sendte jeg enn venneforespørsel til denne ansatte. Siden har to andre ansatte i bhg sendt meg forespørsel jeg har godtatt. Dog er det 2-3igjen som jeg ikke er venn.
Førstnevnte spiller jeg også stadig Wordfued med men vi har en hyggelig tone og har vel blitt venner på et proffesjonelt plan under tiden som vi har blitt kjent. Ihvertfall slik jeg ser det. Jeg har ingen bekymringer for dette.
Men ser av andre svar her at det kanskje ikke er det vanlige.
Jeg kjente ikke disse fra tidligere annet enn at de er tanter i jr`s bhg.
Jeg jobber i barnehage, og vi får ikke ha foreldre til barn som venner på Facebook. Dette synes jeg er fullstendig greit, all den tid jeg slett ikke ønsker at de skal vite noe om mitt privatliv. Jeg kjenner også at jeg ikke har noen trang til å ha kjennskap til mer enn jeg må om foresatte til "mine" barn. Unntak fra denne regelen er dersom man fra før er personlig venn med en forelder, eller kollega med en som har barn i samme barnehage.
Nå har vi heller ikke lov til å nevne hvilken barnehage vi jobber i, hverken på FB eller andre nettsteder, og ikke har vi lov til å ha jobbrelaterte statuser. Det eneste, som til nød er greit, er å skrive "skal på jobb" eller " er syk og hjemme fra jobb".
Og så må jeg le litt her, for jeg så nå at dette er visst en gammel tråd, og woops, jeg har svart før - og da jeg leste innlegget, ja så har jeg svart nesten nøyaktig det samme som i dag. :knegg:
Jeg har etterhvert fått flere foreldre som venn, men det blir sånn på en liten plass. Nå skriver jeg lite jobbrelatert på facebook, og det jeg skriver kan hvem som helst lese sånn sett.
Jeg ønker ikke å ha foreldre på min venneliste. Hos oss har vi ikke forbud, men jeg har måtte snakke med noen av mine assistenter om bevisstgjøring. De har nemlig hatt foreldre, og jeg ser at det ikke alltid er heldig.
Ser det er ein gamal tråd det her, men dersom arbeidsgivar forbyr sine tilsette å vere FB-venn med foredlre/klientar/pasientar, på kva grunnlag gjer dei det? Har arbeidsgivar egentlig mulighet til å legge den type restriksjonar på fritida til sine tilsette?
Det lurer jeg også på igrunn. Kan ikke tenke meg at de egentlig kan kreve noe sånt.
På barneskolen vår så hadde vi en miljøarbeider som jobbet tett opp mot elevene. Hun fungerte som en støtte for de som trengte det, og hun fikk en helt enorm kontakt med elevene.
Mange elever ønsket jo å legge henne til på FB, og siden hun ønsket å holde privatlivet sitt privat, så opprettet hun en egen profil hvor hun utelukkende hadde elevene sine. Dette da elever fra 5, 6 og 7 trinn.
Da ledelsen på skolen fikk vite om dette, så støttet de tanken hennes, men hun ble uansett oppfordret til å enten slette den profilen, eller å rydde opp i den. Ikke at de mislikte at hun hadde elevene der sånn sett, men fordi at størsteparten av elevene var under 13 år. Skolen ønsket ikke at hun som ansatt i skolen, og med en profil som i teorien utelukkende var i skolesammenheng, skulle akseptere at de under 13 var der inne. Skolen krevde ikke noe, men de oppfordret til å gjøre dette.
Hun tok dette til etterretning og slettet de som var under 13, og la de til etterhvert om de ble 13.
Nå jobber hun i samme stilling på vår ungdomskole, og hun har fortsatt dette profilen, uten at skolen blander seg i det.
Jeg har skrevet her før. Men jeg har siden da fått en av de ansatte i bhg som venner på FB. Det er flere årsaker, men i all hovedsak så er det fordi vi har et felles nettverk og har begynt å være sammen på fritiden. I tillegg så er det nå engang sånn at hun aldri skriver noe om jobben på FB, foruten at "nå er jeg klar for karneval med barna" osv. Det blir en helt annen klasse.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.