Slår på TV'n og havner rett i en farse på NRK. Jeg kan virkelig ikke fordra farser - og ikke kan jeg forstå konseptet heller. Jeg synes det er barnehumor for voksne og ler aldri når jeg blir utsatt for den slags underholdning.
Nå aner ikke jeg hva som går / har gått på tv nå, men farser KAN være gode, altså. Noises offer et godt eksempel på en glimrende farse. Jeg liker for øvrig min manns definisjon av en farse: A lot of doors and a dead aunt.
Selvfølgelig finnes det kvalitetsfarser, eller altså det beste som finnes innen den genren - på samme måte som det finnes kvalitetstyggispop. Altså det beste som finnes innen den genren.
Ikke fordommer - ren fakta! Tar sjansen. Kjenner jeg får blokkeringer og at sinnet lukkes as we speak - bare tanken på å bli eksponert for farser. :skremt:
Liker ikke farser. :niks: Kommer ikke på andre enn Den spanske flue i øyeblikket, men den er grusom. Øyvins Blunck med kanintenner? Schæmpemorsomt! :gal:
Jeg så ikke den aktuelle filmen, men på generelt grunnlag synes jeg farser er ubehagelig pinlig og kan ikke huske å ha sett en jeg ikke ha lidd meg gjennom størstearten av. Soveromsfarser er aldeles bånn.
Jeg kan like farser jeg, men sveipet så vidt innom den i går og det var ikke bra. Det er dessuten noe med det norske språket som jeg ikke synes fungerer i farser.
Oscar Wilde synes jeg er fantastisk, men det må være på engelsk så du får med ordspillene.
Jeg er vel ganske alene om å digge gamle "carry on" filmer, farser som er filmet av en gjeng skuespillere på 14 dagers lang fest.
Jeg aner ikke hvilken farse dere snakker om nå og har sikkert ikke sett den, men jeg har sett "Den spanske flue" på TV og jeg har sett den på Rogaland teater med Sally Nilsson og Espen Hana. Sistnevnte var fantastisk og det var skuespillernes fortjeneste.