Har noen sett denne filmen og hvis så, er den eller de klar for å diskutere nevnte film?
Jeg har som noen sikkert har forstått nettopp sett denne. Jeg holdt på å få bakoversveis da åpningstekstene rullet og jeg så det var en spansk film vi skulle se! Jeg driver da ikke med sånt fremmedspråklig kulturtull?! Men jeg ga den en sjanse, og det er jeg glad for. En fantastisk film. Måtte gjemme meg bak puten under torturscenene, det takler jeg bare ikke, men ellers var den magisk. :jupp:
Det er jo et eventyr, og jeg syntes det var veldig flott og gripende/effektiv "eventyrsymbolikk" i den. Med idealiserte geriljasoldater (som hentet fra en gammeldags guttebok), og tilsvarende demoniserte fascistsoldater som representanter for både det fascistiske, moderne samfunnet, patriarkatet og militærmakten. Geriljasoldatene og fascistsoldatene er like fiktive som faunen og de andre eventyrskikkelsene vi treffer, og det er vel derfor de er ute i skogen alle sammen. Moren har valgt den brutale "voksne" virkeligheten, der hun må underkaste seg en mann og ender opp med å dø i barsel - jenta står ved inngangen til voksentilværelsen, og blir vettskremt av å se hvilket liv som venter henne som kvinne, med brutal underkastelse, sex, krig, barnefødsel og død. Hun velger i stedet eventyrverdenen, der hun kan være eventyrprinsesse i all evighet (og sikkert slippe å bli voksen). Geriljasoldatene er snille og sort-of kjønnsløse; det er også typisk for den typen guttehistorier at geriljalederen er broren til den tapre tjenestekvinnen, ikke kjæresten eller mannen hennes. (Men jeg synes det var interessant at det er en faun som introduserer henne til eventyrverdenen - slik jeg husker det, pleier faunen å være et ganske sex-fiksert vesen, en fruktbarhetsgud, nærmest en legemliggjørelse av mannlig seksualitet, og slett ikke noe som pene piker burde drive og treffe alene midt ute i skogen alene.)
Men den engelske tittelen forstår jeg lite av. Den spanske, "El Laberinto del fauno" er mye mer forståelig (all den stund de snakker om the faun hele tiden, Pan nevnes aldri, etter hva jeg hørte)
Det reagerte jeg også på. Faunen i filmen er jo slett ikke Pan, og det er heller ikke hans labyrint. (Han er "bare en stakkars faun", sier han ikke det?) Jeg gjetter at de markedsføringsansvarlige kalte den det på engelsk fordi de tenkte at Pan er mer kjent for et generelt publikum enn vesenet faun, og så har de ikke brydd seg om at tittelen da faktisk ble feil.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å se denne filmen, da jeg så et klipp fra filmen. Det var den scenen, der en mann fikk banket inn pannen sin. (kjenner jo ikke historien.)
Fikk litt bakoversveis kan du si. :D
Men dere snakker jo så varmt om denne filmen, at jeg virderer å se den allikvel.
:drar fram gammel tråd:
Har bare et stort behov for å si at filmen er fantastisk. Skjønner ikke hvordan jeg har unngått den så lenge, men den er da sett i dag.
Men akk, så trist og mørk.
Å, den filmen nøt jeg også. Så vakker og vond samtidig. Jeg syntes så synd på den stakkars jenta i hendene på den skrekkelige stefaren. -Jeg opplevde også alt som eventyr. Både de overnaturlige elementene og det som skulle være virkeligheten.
Må innrømme at jeg tilbrakte de verste voldssenene med teppet mitt over hodet.
Vi så den på kino en kveld vi fikk uventet barnevakt og visste ingenting om den annet enn at det var samme regissør som Hellboy og hadde fått god kritikk. Jeg krympet meg når jeg leste anmeldelsene under reklamen og ordene "barn, vond vold, og ordentlig trist" var nevnt i samme setning. Men jeg angrer virkelig ikke, det var en nydelig film. Under voldsscenene satt jeg med hodet godt begravet i sambos armkrok med hendene for ørene.
Jeg gråt og gråt, og kommer aldri til å se den igjen, til det var den for vond.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
