Floksa sa for 13år siden:

En spinnoff fra denne tråden: www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=113189

Hvor står du i forhold til bekvemlighetsløgner/hvite løgner?

Fullstendig uakseptabelt uansett?
Litt greit i en gitt situasjon?
Fine greier så lenge ingen blir såra.
What ever....

Floksa sa for 13år siden:

Jeg er av de som ikke kan fordra folk som alltid uansett setting må være 100% ærlige.
Virkelig, jeg synes ikke det finnes noe mer ufordragelig en folk som bare må si hva de mener, helt uten filter eller omsyn for at det kanskje ikke var rett sted og tid.
Inni mellom er det godt å bli snakket etter munnen :nemlig:

slaraffen sa for 13år siden:

Begravelse/ikke begravelse synes jeg kanskje er å trekke den litt lnagt, men bekvemmelighetsløgner er jeg for. Alle trenger AV OG TIL å bli snakket litt etter munnen. For meg ligger det også en del i måten man sier ting på.

Kvass sannhet versus silkekantet sannhet, så og si. Mulig dette ligger litt innebygget siden jeg har en tolvåring som er av den særdeles rett-fram-typen.

Det kommer jo også an på hvem man forteller slike løgner til. Det tar ikke veldig lang tid før man finner ut hvem som vil ha den nakne sannhet, og hvem som vil ha den med litt klær på.

Om jeg er usikker, tyr jeg vel kanskje heller til bekvemmelighetsløgner om jeg tror sannheten kan være veldig sårende.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Ærlighet med kjærlighet er en bra praksis. :nemlig:

-ea- sa for 13år siden:

Har ikke lest tråden du henviser til, men generelt er jeg for å være ærlig. Ikke at jeg trenger å si alt jeg mener, men det jeg sier skal være sant. Så enkelt.

Så kan det jo heller være jeg finner det best å ikke si noe....

trøtt sa for 13år siden:

Jeg er kjent for å være veldig ærlig og rett frem. Noen kan ikke fordra meg pga det og andre liker meg akkurat pga det. Jeg holder heller munn enn å lyve. Noen mennesker vet jeg at ikke tåler min ærlighet og derfor er jeg mer forsiktig med hva jeg sier til de.

Olympia sa for 13år siden:

Jeg synes virkelig ikke at løgn slik du beskriver det hører hjemme i den settingen vi diskuterte i den andre tråden.

Jeg tror egentlig ikke at jeg virkelig vet hva bekvemlighetsløgner er for noe. Jeg kjenner til hvite løgner, som er helt greit å bruke i mange tilfeller, men de brukes som regel for å ikke såre andre, ikke for å gjøre ting mer lettvint for meg. Jeg er generelt ikke redd for å diskutere med andre, så det er meget meget sjelden jeg må lyve for å avslutte en diskusjon eller å unngå en krangel.

him sa for 13år siden:

Left sa for 13år siden:

Jeg snakker ikke usant med overlegg, men jeg kan fint la være å si noe, om jeg tror det er mer "humant".
Jeg er for å være ærlig og oppriktig, men ofte går det like mye på hvordan man sier det, og i hvilken setting.
Jeg står ikke ved siden av en pasient jeg vet har fått kreft med spredning, fordi jeg har sett CT-bildene f.eks, når denne sier at hun håper det ikke er kreft, og sier, at jooooda, DET er det!

Kirsebær sa for 13år siden:

Jeg syns godt man kan koselyve litt innimellom. Når man har lært seg at ærlighet og åpenhet er det riktige, vel og merke.

Da min far lurte på om jeg hadde lyst til å komme på middag svarte jeg ja. (:knegg:)
Da Poden spurte meg om hvorfor jeg flyttet til Moss for en periode, så jeg virkelig ingen grunn til å opplyse ham om min rotete innside.
Når min besteste venninne er så forelsket at hun omtrent letter fra gulvet, jubler jeg med henne, og venter med å spørre de kritiske spørsmålene til en senere anledning.
Og når noen spør meg hvordan jeg har det, hvis jeg ikke har det bra, er det hundre ganger mer bekvemt å stråle og si "Woohoo! Alt er toppers!"

Hvite løgner syns jeg selvsagt er greit. Små usannheter man sier for å unngå å såre. "Nydelig kjole!", "Wow! Kul på håret!" og slikt.

Pøblis sa for 13år siden:

Jeg prøver virkelig å være ærlig, det er viktig for meg - men det er også viktig for meg å ikke såre folk hvis jeg kan unngå det. Ergo hender det at jeg kommer med en liten hvit løgn av typen Kirsebær skisserer over her.

Jeg synes ikke det er greit å lyve for å stille seg selv i et bedre lys - eller å føre andre bak lyset.

Tussa sa for 13år siden:

Når nokon ringe meg privat på jobb som eg egentlig ikkje har tid eller lyst snakke med bruke eg seie at eg skal i et møte. Slike ting er eg glatt som en ål på. Så ja, eg er muligens en bekvemmlighetsløgner. :knegg:

Katta sa for 13år siden:

Ærlighet er jo ikke nødvendigvis å si alt man vet på mest mulig brutale måte. Jeg sier ikke noe som er direkte usant. Det skal mye til. Snakke folk etter munnen derimot, det gjør jeg ofte. Det er stort sett mulig uten å lyve. Men det finnes garantert situasjoner hvor jeg ville lyve fordi alternativet var å bryte med noe jeg synes er viktigere enn å ikke lyve. Jeg kommer bare ikke på en situasjon nå.

Tinka sa for 13år siden:

Ærlighet varer lengst for min del, og jeg liker at folk er ærlige mot meg, men det er mange måter å si ting på.

Charlie sa for 13år siden:

Noen løgner er rett og slett bare smøring for relasjoner. Har en venn kjøpt et skjørt og spør om det er fint, kan man i ærlighetens navn enten si " det var skikkelig kjerring" eller holde kjeft. Eller man kan smøre relasjonen og si " det var helt din stil!"

Ellers tenker jeg som Tinka at det er mange måter å si ting på. De som gjør et stort poeng av at de ALLTID er ærlige er i endel tilfeller mer brutale enn situasjonen strengt tatt krever. Det går an å BÅDE være ærlig OG snill. Hvis man prøver.

Røverdatter sa for 13år siden:

Små løgner av typen "Så fine sko" når jeg egentlig syns skoa ikke var så kule kan jeg glatt presse frem. Hvis det kommer til litt større ting så har jeg det dårligste pokerfjeset en kan tenke seg, og ender stort sett alltid med å si sannheten fordi jeg ikke greier annet. Jeg er ganske god på å holde kjeft om ærligheten min ikke er strengt nødvendig syns jeg, men kunne sikkert vært enda bedre på de sosiale reglene der. Jeg angrer ofte på ting jeg har sagt.

Hvis det å være ærlig betyr at jeg må såre noen så går jeg selvsagt noen ekstra runder før jeg eventuelt bryter sammen i ærlighet.

gullet sa for 13år siden:

Jeg husker at jeg som 15-åring(og det er veldig lenge siden jeg var 15!) ble spurt om hva jeg syntes om en venninnes nye hårfrisyre. Ærlig som jeg er svarte jeg; "det var ikke fint!" Vi brukte mange år på å ordne opp i det.
Lærdommen for min del ble å være litt "smart". Å si det jeg mener på en pen måte. :glis:

Jeg får hele tiden tilbakemeldinger på at jeg er åpen og tydelig, uten at det er sårende(jeg håper jo at kollegaene og vennene mine er ærlige).

Akkurat tråden som ble brukt som eksempel har vel ikke noe med hvite løgner elelr bekvemmelighetsløgn å gjøre.

Floksa sa for 13år siden:

Men en bevemmelighetsløyn vil jo ikke alltid bli løyet for å sette seg selv i et bedre lys? Jeg løy engang da jeg brøt med en kjæreste for lenge, lenge siden og la skylda på meg selv, heller enn å si som sant var, at hans utroskap 6 mnd tidligere hadde drept forholdet vårt. Den dag i dag står den løynen seg og gjør meg til den slemme blandt hans familie og venner. Men konfrontert med saken i dag, ville jeg fortsatt løyet.

Olympia sa for 13år siden:

Jeg forstår deg ikke engang når jeg virkelig går inn for å prøve :knegg: .

Hvorfor i alle dager kunne du ikke si sannheten i en slik situasjon? Når noen er utro og det ødelegger forholdet, hadde det ikke vært bedre for deg å få sagt det og for han å få høre det?

Esme sa for 13år siden:

Hvorfor det, egentlig? Det var da bare rart.

Jeg holder generelt heller munn enn å lyve blankt.

Floksa sa for 13år siden:

Er det ingen av dere som ser noen som helst grunn til å påta seg skylden for et brudd, selv om det ikke var sant?

Retz sa for 13år siden:

Jeg opplever sjelden noe behov for å bekvemmelighetslyve, men lar ofte være å si noe. Får jeg et direkte spørsmål svarer jeg på det uten å føle meg ubekvem.

Olympia sa for 13år siden:

Eh...nei? Hvis man ikke ønsker å fortelle hvorfor man gjør det slutt kan man jo bare si at følelsene har forandret seg. Det er på en måte både sannheten og en hvit løgn. Hvorfor skal man ta skylden på seg selv når man ikke har skyld? Og i hvert fall ikke hvis grunnen er noe så alvorlig som utroskap. Du skyter deg jo selv i beinet ved å ljuge om det.

Teofelia sa for 13år siden:

Ved utroskap? Nei. Jeg kommer ikke på noen andre situasjoner der det skulle være påkrevet heller, sånn på stående fot, men jeg skal ikke si at det ikke kan tenkes i en eller annen sær situasjon. I din situasjon derimot, nei, virkelig ikke.

Filifjonka sa for 13år siden:

Nei, jeg kan ikke se noen grunn til å lyve for å dekke over andres utroskap.

007 sa for 13år siden:

Jeg hadde aldri løyet om et brudd pga andres utroskap, jeg hadde heller ringt avisen!

Ellers, så er jeg kvalmende ærlig og øver meg på å heller holde munn enn å si sannheten/lyve.

Pebbles sa for 13år siden:

Jeg er ikke imponert over "rett fra levra" folk. Det er sosialt inkompetent. Kjenner heldigvis ikke mange (om noen?) av typen - høflighetsløgner er hverdagskost for folk flest. Heldigvis.

Når det gjelder viktige saker, er jeg opptatt av å være tydelig og ærlig på en ok måte. Det er sjelden man trenger å ty til brutal ærlighet for å fungere på en ryddig måte.

007 sa for 13år siden:

Pebbles sa for 13år siden:

Er du ikke enig i at folk som alltid snakker rett fra levra er sosialt inkompetente?

Å ønske å være ærlig og tydelig der det er rimelig er ikke det jeg mener med "rett fra levra" folk, altså. Jeg tenker på folk som titt og ofte er ordentlig utidige mot andre fordi de "bare sier det som det er". Det er ikke noe særlig, og heldigvis finnes det veldig få sånne folk.

m^2 sa for 13år siden:

:nemlig: Sånn er jeg også. Samtidig pakker jeg (dessverre) ofte ting inn så til de grader at jeg tror ingen vil oppfatte meg som veldig direkte. Men jeg holder stilt heller enn å si noe usant. Og jeg er en elendig løgner, så det er ingen vits å prøve engang.

Divine sa for 13år siden:

:nemlig: Løgn er virkelig ikke min sterke side.

Mississippi sa for 13år siden:

Når det gjelder ´småting´er jeg en bekvemmelighetsløgner.
Mississippi: Hi, I´m a liar
Dere: Hi, liar

:kneblet:

007 sa for 13år siden:

Inagh sa for 13år siden:

Det koster meg ikke fem øre å bekvemmelighetslyve når det gjelder uskyldige ting som klær og hår, når det kommer til folk jeg har et "bekjentskapsforhold til."

Familie og nære venner, kan jeg fint finne på å si at "den sveisen/plagget der er kanskje ikke min stil, men om du er fornøyd, så..."

Når det kommer til babynavn ville det ikke ramle meg inn en gang å være ærlig om at jeg synes Melizzah Dianah er blodharry. Da tror jeg nok jeg hadde smilt, og holdt munn. :knegg:

Floksa sa for 13år siden:

Helt klart, jeg vet med sikkerhet at familien fortsatt ugleser meg.
Men, som sakt, jeg ville gjort det samme i dag.

Bokormen sa for 13år siden:

Det hender nok at jeg drar en hvit løgn ja. Gjerne av typen "det er klart jeg husker at tante Sissel fyller 60 år i helgen, mamma :nemlig:"

Olympia sa for 13år siden:

Kan du forklare hvorfor? Hvorfor det ville vært vanskelig å fortelle han at det er slutt fordi han gjorde noe ufint mot deg?

Katta sa for 13år siden:

:knegg: Jeg har funnet ut at det stort sett er like greit å innrømme med en gang at toppetasjen er dekket med teflonbelegg. Det er mye lettere å innrømme det tvert enn å prøve å ro seg ut av det når man ikke får det til likevel. Jeg er derfor alltid ærlig når jeg ikke husker navn og nummer på folk jeg møter på gata. Og bursdager - der er jeg også håpløs. I det hele tatt snakker jeg nok alltid sant tror jeg. Men jeg sier ikke alltid hele sannheten og jeg veier ordene mine.

Floksa sa for 13år siden:

Nei, det ble for privat

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg er ærlig om det meste, men unngår å si ting til folk som jeg vet vil være direkte sårende og egentlig unødvendig. Nødvendigheten i å si ting tenker jeg bør være styrende for hva man går ut med. Noen gjemmer seg bak "jeg er bare ærlig" når de egentlig vil være slem på en lovlig måte. Det har jeg ikke sansen for.

Mikkeline sa for 13år siden:

Har vridd hjernen min, og kan virkelig ikke komme på noen grunn. Motivasjonen måtte jo da være å beskytte den andre på et eller annet vis? Om det i tillegg skapte problemer for meg, så skulle det ha vært en meget god grunn. Det grunnen klarer jeg ikke å tenke meg til.

Det er stor forskjell på å la være å fortelle alt rundt en historie eller måtte si absolutt alt man tenker og mener og å finne på en alternativ historie (eller bekvemmelighetsløgn som det blir i denne tråden).