Guava sa for siden:
.....
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Guava sa for siden:
.....
Anne C sa for siden:
Vi deler likt, det er en selvfølge for oss begge.
Maverick sa for siden:
Jeg innser igjen at min omgangskrets er svært likestilt, dette er ikke et tema i mine kretser. Det er definitivt like naturlig at far er hjemme med sykt barn som at mor er det. Min egen familie er det vanskelig å uttale seg om, bortsett fra at det nok er oftere at min far passer mine barn hvis de er syke og jeg må på jobb, enn at min mor gjør det. :knegg:
Divine sa for siden:
Vi deler likt. Det har hendt at en av oss har tatt en dag selv om det ikke var den personens tur, dersom den andre har noe ekstra viktig fore på jobben, men det går begge veier. Da må den andre ta to dager på rad neste gang. Jeg vet at mannen min møtte surmuling noen ganger før. Ikke så mye fordi ikke mor tok sykt barn-dagene, men fordi vi ikke hadde et nettverk (besteforeldre og sånt) som kunne stille opp i stedet.
Ru sa for siden:
Vi har delt relativt likt, hos oss tar den det passer minst dårlig for det. :knegg:
For det passer jo aldri. :hehehe:
Min arbeidsgiver har ingen formeninger om slikt, og det tror jeg ikke mannens har heller.
m^2 sa for siden:
Jeg tar alle (siden lillegutt bor hos meg er jo det naturlig).
40 har jeg å gå på for ett barn...
trøtt sa for siden:
Jeg tar ut flest siden jeg er den eneste som får lønn for de dagene. Mannen er selvstendig og sjefen er så gjerrig. :knegg:
Bluen sa for siden:
Min første reaksjon er :sur:. Dette var ikke bra!
Vi forsøker å fordele det så likt som mulig, og anser det som en selvfølge.
Mannen min hadde en periode en portugisisk sjef, og der gikk toleransegrensa enda lavere enn ved å være hjemme med sykt barn. Når noen reiste seg fra et møte klokka kvart over fire og sa at han var nødt til å gå for å rekke barnehagen (de fleste møter ble lagt seint på ettermiddagen), kom responsen "don't you have a wife?". :snill:
Anne C sa for siden:
Men det er ikke sånn at i dag var jeg hjemme, derfor MÅ du være hjemme i morgen. Vi prøver å få det slik at det passer best mulig for begge.
-ea- sa for siden:
Vi har delt skjevt, tror jeg. I en periode da jeg var i løselig vikariat tok pappa'n omtrent alle sykedager for at jeg skulle få mest mulig jobb og slippe å si nei til jobbedager. Han har forresten tatt mest siden (også etter at vi flyttet fra hverandre), siden han har hatt mulighet for hjemmekontor.
trøtt sa for siden:
Det spørsmålet fikk jeg fra en tidligere arbeidsgiver når jeg måtte være hjemme med sykt barn. Mitt syke barn faktisk, mannen min var ikke faren engang. Jeg ble ganske så sur og svarte rimelig krasst tilbake. (det var samme arbeidsgiver som ikke ville gi meg fast stilling da han fant ut at jeg var gravid og han begrunnet det til og med med graviditeten)
Adrienne sa for siden:
Vi deler ganske likt på å være hjemme, den det passer greiest for blir hjemme og til slutt tror jeg det går opp i opp. Men jeg tror mannen ikke alltid fører det opp som sykt-barn-dag, siden han som oftest jobber samtidig som han ser etter ungene, eller tar igjen det meste etter arbeidstid. Så på papiret vil det da se ut som om jeg tar de fleste dagene.
Slettet bruker sa for siden:
Jeg tar alle ene og alene fordi Drammen ikke har rett til omsorgsdager. Når minsten blir født sånn at vi har rettigheter begge to regner jeg med at vi ender med å dele veldig likt. Hvis han ikke insisterer på å dulle hjemme hver gang ungen hoster da - det er ikke totalt utenkelig. :knegg:
-ea- sa for siden:
Hm ja, jeg tenkte også på det etter at jeg hadde postet mitt innlegg.
Okei, på det første barnet hadde jeg ingen sykedager siden han bodde hos faren og jeg to timer unna.
Neket sa for siden:
Jeg tar alle. Sånn er det med pendle-mann.
Heldigvis er ungene sjeldent syke, så jeg har ikke vært i fare for å "bruke opp" dagene mine, og heller ikke gått glipp av mange dager på jobb.
Che sa for siden:
Vi tar ut annenhver gang - og er ganske så akkurat på 50 %.
Pøblis sa for siden:
Vi deler ganske likt på det, men hos oss har begge utstrakte gjemmekontormuligheter, så jeg tror ikke noen av oss har bokført sykt barn-dager hos arbeidsgiver de siste 5-6 årene.
Jeg kjenner mange som deler ganske så likt, og mange hvor mor stort sett tar ut alle dagene. Jeg kjenner ingen hvor det alltid er far som er hjemme.
Cuyahoga sa for siden:
Vi deler likt, den det passer minst dårlig for den dagen blir hjemme.
Men jeg vet av mange familier hvor det stort sett bare er mor som hjemme, med argumenter av typen "far er uunværlig på jobb" og "mor vil uansett benytte en hver anledning til å være hjemme med barna".
torsk sa for siden:
Jeg har tatt alle planleggingsdager, siden barnas mor jobber i barnehage og er opptatt med planlegging. Også tar jeg sykt barn-dagene som faller på ukene jeg har barna. Men som mannen til Adrienne, så bruker jeg som oftest ikke å føre det opp som sykt barn dag. Jeg jobber en god del hjemmefra mens den syke sover eller ser film eller leker hvis hun er i form til det, og avspaserer resten.
polarjenta sa for siden:
Nå tar jeg alle selv siden jeg er alene med dem. Dvs bestefar/bestemor tar noen innimellom, dersom ungene ikke er veldig syke.
Når vi var 2, så delte vi sånn høvelig, pappaen studerte, så dersom han ikke hadde noen obligatoriske timer så var han hjemme. Jeg tror nok at vi delte sånn omtrent 50/50.
oslo78 sa for siden:
Ca 50%, men har hatt kun 7 sykt barn-dager til sammen de siste 5 årene, så tallmaterialet er ikke så stort akkurat.
Mauser sa for siden:
Jeg tar flest, fordi jeg har den minst viktige jobben.
Miromurr sa for siden:
Vi deler ganske likt, men på statistikken så synes ikke mannens dager, siden han er student.
Slettet bruker sa for siden:
Vi deler omtrent likt, men Mannen er oftere hjemme enn meg, fordi han har større mulighet til å jobbe hjemmefra.
Skulle vi tatt syktbarndager for hver eneste dag, ville mesteparten av årets dager allerede vært brukt opp.
Tangerine sa for siden:
Vi deler likt.
Benzo sa for siden:
Vi deler ganske så likt, men mannen har muligheten til å jobbe hjemme, så han tar nok en dag eller to mer mer enn meg i året.
Malama sa for siden:
Vi tar det den det passer minst dårlig for, hvor argument som møter og deadlines stiller sterkt, etterfulgt av "jeg tok den forrige", så i praksis ca annenhver, men "oppringt fra barnehagen" har jeg tatt meg av, siden mannen (enda) ikke har lappen. Nå er jo jeg hjemme i perm, så da passer jeg vel bare begge ved behov, med mindre Knerten er så dårlig at han trenger en ekstra voksen (mikro krevre jo tidvis sin mor ganske mye, all den tid hun ammes. Men småsyk gutt klarer jeg i tillegg.)
Adrienne sa for siden:
Jeg måtte forresten sjekke hvor mange sykt-barndager jeg har hatt de siste fire årene, og kom frem til et snitt på syv dager i året, med en nedadstigende kurve.
Mex sa for siden:
Vi deler likt. Men tror mannen en del ganger har gjort som Torsk, ikke ført sykt barn, men avspasert og jobbet når han har hatt mulighet.
Jeg ble faktisk overrasket over arb.plassen min da jeg begynte der. For der opplevde jeg for første gang at mange av pappa'ne var hjemme med sykt barn. Kanskje det er ekstra synlig i og med at ganske mange har små barn.
Rug sa for siden:
Jeg tar de aller fleste, men det er fordi jeg har hjemmekontor/er selvstendig og kan ta igjen mye på kveldstid. Jeg har vel omtrent aldri ført sykt barn-dag. Mannen må ta når jeg er bortreist, og det gjør han med glede. Det blir bare lettere meg når hans ordning innebærer direkte inntektstap.
Najade sa for siden:
Her tar nok mannen flest, men jeg er usikker på hvordan vi slår ut på statistikken. Tror ikke han har levert en egenmelding på seg selv eller sykt barn til sjefen sin enda (jobbet der i 2,5 år, og hatt mange sykt barn dager).
Det er jo i grunn derfor han tar flest på en måte, ikke for å ikke bruke dem opp, men fordi han har en så mye mer fleksibel jobb enn meg. Han jobber litt på dagen om det funker med sykt barn, eller tar igjen på kveld/helg.
Jeg lurer på om ikke det er flere som oss altså, så jeg tar tallene her med en liten klype salt (ikke at jeg betviler hovedkonklusjonene i undersøkelsen altså).
Nessie sa for siden:
Men man har jo bare 10 dager hver? Det kan jo hende det holder så klart.. men om man sliter med barn som er syke i perioder, og har flere barn, holder det jo sjeldent med 10 dager? :gruble:
Hos oss har det vært litt både og, i og med jeg har vært en del hjemme av ulike årsaker de siste åra. I tillegg har vi sjelden syke barn. Men det er en selvfølge at dette deles på tenker jeg.
Bille sa for siden:
Her hos oss er det mannen, stort sett. Jeg vil helst på jobb og han synes det er helt greit med "hjemmekontor" en dag eller to. Han får gjort noe på hjemmekontoret sitt, i motsetning til meg. :sparke:
EDIT: Ref. siste innlegg, vi har nesten ikke hatt syke barn i år. Det må selvsagt tas med i betraktningen.
Blå sa for siden:
Jeg tar flest.
Mannen er lærer og har store samvittighetskvaler med å ta en "uplanlagt" fraværsdag. Jeg har en fleksibel jobb, kan gjøre en del hjemmefra og ta igjen arbeid senere. Dersom det er fravær på bare en dag er det som oftest jeg som tar det. Dersom det blir flere dager deler vi, for da kan mannen si fra om at han blir borte dagen etter og det er lettere å sette inn vikar eller finne andre løsninger.
Bergensis sa for siden:
Mannen har klart tatt ut flest sjukt barn-dagar. Eg har ein spesiell turnus med mykje fri og intensive jobbeøkter. Blir barna sjuke i mine jobbeperiodar, tar mannen stort sett støyten. Eg har meir enn nok dagar heime med sjuke barn, så totalt sett er eg hovudsjukepassar likevel.
Han er dessutan fast heime når barna er spysjuke. Eg er invalidisert av frykt for smitte når me har omgangssjuke i hus, og kan ikkje ta meg av spysjuke barn. Dette skuldast i hovudsak kronisk tilstand. Da er han altså heime sjølv om eg har fri. Det er nødvendig, og både han og arbeidsgivar er innforstått med det. Det går under sjuk barnepassar eller noko sånt.
Neket sa for siden:
Det har jeg tenkt litt på - siden mannen jobber på en annen kant av landet er jeg usikker på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde brukt opp sykt-barn-dagene. Jeg kan jo avspasere uten lønn, men det er jo litt kjipt så lenge han ikke har brukt sine dager.
Nå har det heldigvis ikke blitt nødvendig enda, bank i det som bankes kan. Hvis vi visste at et av barna med stor sannsynlighet ville være syk lenge kunne han så klart bli hjemme en uke, men det har vi ikke opplevd enda.
emm sa for siden:
Har ikke ført statistikk på dette, men jeg tror vi deler ganske likt. Hvis han ikke er ute å reiser, som han gjør mye for tiden, tar vi som regel annenhver dag. Har mye falt på meg fordi han har vært borte tar han mer når han er hjemme. Vi kan heldigvis jobbe hjemmefra begge to, så hvis barnet bare må ha en voksen tilstede så hender det jeg får gjort vel så mye hjemmefra som på jobb. Da fører jeg ikke dagen som sykt barn. Det har vært et kjempeproblem i heimen, eldste er mye syk og må være hjemme.
Bergensis sa for siden:
Me har hatt langt over 20 sjukt barn-dagar per år, og har berre klart oss pga. av at eg jobbar turnus. Berre så langt i år har me hatt sju dagar med fråvær på barna, men berre tatt ut eigenmelding på tre av desse. Det har jo litt med flaks eller uflaks å gjere. Blir barnet spysjukt på mandag, så blir det fort både tre og fire dagar borte pga. sjukdomsforløp og karantenetid. Blir barnet sjukt på ein fredag, så blir det kanskje berre ein dag borte frå skule/barnehage.
Kula sa for siden:
Jeg tror vi deler ganske likt. Mulig mannen tar fler dager enn meg p.g.a. hjemmekontor. Vi har begge sjefer som har full forståelse for sykt barn, tannlegebesøk, legebesøk eller generelt fravær. :knegg:
Apple sa for siden:
Vi deler på det, men ser man på statistikken hos arbeidsgiver et det jeg som har brukt flest Sykt barn-dager. Det er fordi at når vi begge skal jo be dag, så drar mannen mye tidligere enn meg, så om barnet er sykt fra morgenen er det jeg som stort sett blir hjemme. ofte har mannen hatt kveldsvakt eller fri dagen etter, så ved behov har han da vært hjemme med barnet. Men det har jo ikke gått ut over arb giver. Nå som vi begge jobber dag vil dette jevne seg ut.
Smash sa for siden:
Akkurat nå er jeg hjemmeværende, men de periodene jeg har jobbet så har vi delt ca. 50-50. Og det ser ut som om det som er vanlig her på bygda blant mine venner iallfall.
Niobe sa for siden:
Gubben tar ut alle sine dager, og flere til. Jeg har ingen.
Barbarella sa for siden:
Inntil i fjor så hadde jeg vært hjemmeværende i flere år og da var jeg selvsagt hjemme med barna når de var syke. Nå går jeg skole, og siden mannen helt har sluppet unna sykt-barn dager i flere år så tar han nesten alt av det nå. Jeg har obligatorisk undervisning hver dag, og har bare helt unntaksvis mulighet til å bli hjemme. For å ikke få for mange fraværsdager så jobber mannen gjerne hjemmefra hvis barna bare er moderat syke.
ingling sa for siden:
Jeg er også ganske overrasket over den statistikken, hadde trodd det var jevnere. Vi har jo første barn i produksjon, men vi kommer til å dele jevnt. Vi har ganske like jobber i forhold til ansvar, arbeidsmengde osv., og kan begge gjøre deler av jobben hjemmefra / ta igjen på kveldstid, så jeg tror det skal la seg gjøre. Enn så lenge har vi til og med samme arbeidsgiver, der det er full forståelse for og helt vanlig at både mor og far er hjemme med syke barn. Jeg synes også 20 dager tilsammen virker lite - jeg var mye syk som barn, og foreldrene mine brukte opp sine dager (som på den tiden vel var 12) hvert eneste år...
Malama sa for siden:
Mannen tar ofte hjemmekontor når den syke ser dvd, og tar resten av timene på kvelden forresten, så på statistikken tar nok jeg flest, for jeg har ikke den muligheten.
LilleRosin sa for siden:
Da vi jobbet på samme sted, tok vi ut sånn nogenlunde likt (førte ikke regnskap). Da mannen min begynte som lærer, har det nok blitt jeg som har tatt ut flest dager. Det er mye mer synlig med et tomt kateter, enn et tomt kontor. :knegg:
Stellebord sa for siden:
Vi er lærere begge to, og tar i utgangspunktet annenhver dag. Det passer som regel like dårlig/godt for oss begge, og å diskutere hvem som har den viktigste dagen vil vi egentlig unngå.
Unntak fra regelen: hvis han som er barneskolelærer skal på tur med elever, og hans fravær gjør at turen blir avlyst (og lignende situasjoner), og hvis jeg, som er lærer på VGS har elever med heldagsprøver eller lignende.
Trulte sa for siden:
Jeg tar mest. Mannen er medeier i et firma der de jobber mye og lenge og har igrunnen alt for mye å gjøre. Jeg jobber i staten der det er mer høyde og aksept. Jeg kan jo uansett ikke overstige 15 dager, så det hele begrenser seg jo. Har også kombinert noen ganger med hjemmekontor om ungen er så syk at den bare ligger flatt.
Gaia sa for siden:
Vi deler likt, men jeg tror ikke mannen fører sine som sykt barn-dager. Mitt inntrykk er at det gjelder mange som jobber i yrker med resultatansvar, og at det kan være noe av årsaken til at tallmaterialet er skjevt. (Jeg fører jo mine dager som sykt barn selv om jeg jobber hjemme.)
Heiko sa for siden:
Vi prøver å dele sånn ca likt, Men Juste har nok tatt litt flere en meg.
Katta sa for siden:
Vi deler vel ikke likt, jeg tar ut flere dager. Men vi er nok hjemme med sykt barn like mange dager. Forskjellen på oss er at mannen kan ha hjemmekontor, mens jeg må være helt hjemme når jeg er hjemme og får da gjort svært lite fornuftig jobbmessig. Derfor gjør vi det i praksis sånn at jeg tar det meste med minsten, mens mannen tar det meste med de to store (som han da kan jobbe endel samtidig som han har hjemme). Ellers prøver vi å fordele slik at den som skal noe ekstra viktig den dagen slipper å være hjemme.
Min far har brukt å irritere seg litt over det der vet jeg, at arbeidstakere i det offentlige (spesielt kvinner) tar ut alt av omsorgsdager fordi barnas far jobber i det private der det ikke er like mye aksept for å være hjemme.
Kaija sa for siden:
Mannen og jeg deler sånn omtrent likt. Vi jobber med det samme, men på forskjellig sted, og ser an hvem som har det greieste dagsopplegget å være borte fra. Noen dager passer det mindre dårlig å være borte fra enn andre. Vi finteller ikke så veldig på hvem sin tur det er. Å ta annenhver dag, når det er flere dager i strekk, synes jeg er en knotete løsning for oss. Det er lettere for arbeidsgiver å forholde seg til at NÅ er jeg borte noen dager, enn at det er en dag av, en dag på og så en dag av igjen.
I jobbintervju fikk jeg en gang først spørsmål fra mulig sjef, og deretter fra tillitsvalg (!!!), om hvordan mannen og jeg løste det når barna var syke. Siden det ofte var damene som ble hjemme. Den jobben mista jeg helt lysten på å ta. -Synd for dem, for jeg er flink. :knegg:
Lenam sa for siden:
Han tar 9 av 10
Chanett sa for siden:
vi deler likt, men mine blir meldt som sykt barn-dager, mens han flekser og tar hjemmekontor når han er hjemme.
Irma sa for siden:
Dette er et bidrag ifht. likestillingsdebatten, synes jeg. Kvinner blir mindre attraktive på arbeidsmarkedet når tallene er såpass tydelige.
Hos oss så har det vært litt ymse, siden det har vært foreldrepermisjoner og sykemelding og diverse de siste årene. Mannen min er sin egen sjef, og det er nok hans firma som har måttet lide mest ifht. barnas sykdom totalt sett. Så det er teknisk mulig å være hjemme med syke barn selv om man er mann og har det travelt i perioder og har egen bissniss. Det er en prioritering som med så mye annet.
Det går lenge mellom hver gang jeg synes det kommer interessante forslag fra FrP, men en ting jeg synes var litt interessant var forslaget om at foreldrenes arbeidsgivere skulle dele på kostnaden for syke-barn-dager. Jeg har ikke filosofert så mye om hvorvidt dette er gjennomførbart, om det koster mer enn det smaker osv. (Det har sikkert ikke FrP gjort heller, kjenner jeg dem rett. :knegg: ) Men sånn umiddelbart så synes jeg det høres likestillingsvennlig ut. At menn sitter ved pcén når ungene er syke, og egentlig tar ut flere dager enn det man kan få inntrykk av gjør ikke så stor forskjell. Dersom de jobber når barna er syke, og bedriften derfor ikke taper noe, eller må sette inn vikar - så blir kostnadsfordelingen skjev.
Katta sa for siden:
Noe av problemet er kanskje at det er flere kvinner i yrker hvor man er stuck på jobb og fyller en funksjon der, mens det er flere manne-yrker som har hjemmekontromulighet og fleksitid. . På den måten kan det være likestilling hjemme selv om det blir ulikt antall dager som tas ut. Jeg vet ikke om det går å endre på det heller med mindre man lager en eller annen dustelov som forbyr jobbing i nærheten av syke barn.
Irma sa for siden:
Men for arbeidsgivere så er det antageligvis uinteressant om det er likestilling i heimen? Så lenge det er typisk kvinners arbeidsgivere som må stå ansvarlig økonomisk for sykt-barn-dager.
annemede sa for siden:
Her er det mannen som har tatt de fleste dagene.
Katta sa for siden:
Ja, det er klart at det er uinterressant for arbeidsgivere om det er likestilling i heimen. Det er dog ikke uinterressant hvis man skal legge frem en statistikk over hvordan kvinner og menn oppfører seg på jobb for å bruke det til noe fornuftig. For hvis det er yrker som bestemmer like mye som kjønn er dette viktig å få frem.
Jeg tror det blir umulig å få en løsning hvor man fordeler ulempene. Dessverre. Fordi det er så ulike ulemper for ulike arbeidsgivere. En ting er lønnsutgiftene og evt vikarutgifter, men så tilkommer evt tap for bedriften på grunn av mindre produksjon, mindre salg, fristbrudd etc. Man skal være god for å lage en modell som virker i praksis.
rine sa for siden:
Jeg har undret meg over det der av og til siden jeg har noen venninner og kollegaer som sier at det "ikke passer" for mannen å være hjemme. Gjerne fordi mannen har en "viktigere" jobb, eller jobber for seg selv og ikke får sykepenger, noe i den dur. Mannen og jeg deler rimelig likt, har ikke finregnet, men jeg har ikke følelsen av at han har hatt færre dager enn jeg. Jeg synes det er helt naturlig at man deler, det skulle da bare mangle.
trøtt sa for siden:
Det skal sies at når jeg har hatt prøvetid og vært i vikariater har mannen tatt flere dager enn meg selv om vi taper på det økonomisk.
emin sa for siden:
Vi prøver å ta annenhver gang, med mindre det er noe spesielt. I dag har jeg vært hjemme med Mellomste, og forrige gang var det mannen sin tur siden jeg var alene sykepleier på jobb den dagen.
Blå sa for siden:
Jeg er litt overrasket over at det er så mange som ikke melder det som "sykt-barn" dager fordi de kan jobbe hjemmefra. Det er vel ikke sannsynlig at man får gjort et fullt dagsverk hjemmefra når man har syke barn der?
Jeg jobber også litt innimellom når jeg er hjemme med syke barn, jeg leser og svarer på e-post for eksempel, men jeg fører det som en "sykt-barn" dag for det blir langt fra en full arbeidsdag.
Men jeg innser at jeg er heldig og har friske barn. For selv om jeg, som sagt, tar fleste sykt barndager, så har jeg bare brukt opp "kvoten" en gang, og det var typisk nok det første barnehageåret.
Maverick sa for siden:
Jeg får til tider gjort "mer" når jeg er hjemme med syke barn enn når jeg er på kontoret. Selvfølgelig ikke akkurat de samme tingene, men de tingene jeg trenger å kunne fokusere på i mer enn fem minutter før jeg blir avbrutt av "noe som burde vært gjort i går, helst", som jeg alltid blir når jeg er på kontoret.
Katta sa for siden:
Å være hjemme med en niåring er ikke mye jobb. Han ligger nå der på sofaen og ser på nrk super. Så man får faktisk jobbet så godt som full dag med han hjemme. Mannen her fører timer, slik at han da jobber de evt manglende timene på kvelden.
Sånn som du beskriver, svarer på litt epost, skriver litt arbeidslister og gjør litt administrativt, det gjør jeg også. Og må definitivt føre sykt-barn-dag.
Blå sa for siden:
Ja, da er det jo greit.
Jeg blir definitivt avbrutt mer når jeg er hjemme med syke barn enn når jeg er på kontoret. :rolleyes:
Katta sa for siden:
:knegg: Mannen min sier det kan være mer effektivt enn på jobb. Jeg vet ikke om det sier mest om barna eller kollegaene.
Dixie Diner sa for siden:
Mannen min tar ut mest, siden det er enklere for ham å være borte fra jobb (med unntak av møte-dager og sånt). Det er også stort sett han som tar barna til lege/tannlege osv. Eller, nå har både jeg og barna skiftet lege til en som er rett nedi gata her så da er det enklere for meg å gjøre det. Men her er altså skjevfordelingen andre veien.
Katta sa for siden:
Ja, lege og tannlege er det så godt som alltid mannen som tar seg av med mindre jeg slumper til å ha en fridag. Mannen kan jo flexe, mens jeg ettelater et hull på jobb.
rine sa for siden:
Jeg melder fra om sykt barn selv om jeg ikke har undervisning og i teorien kan jobbe hjemmefra. Før i tiden, med to småttiser, fikk jeg jo gjort nada, Nå, hvis jeg bare har en syk elleveåring som ser på TV, kan jeg få gjort både det ene og det andre. Kanskje ikke et fullt dagsverk, men det gjør jeg jo ikke på jobb heller. :lærer:
:knegg: Det siste var da en_ spøk_. :knegg:
mkj sa for siden:
Sånn er det på en måte hos oss også. Men mannens arbeidsmengde er veldig varierende. Har han en travel periode så tar stort sett jeg dagene. Har han en rolig periode så tar han stort sett alt.
Ellers så har han ofte størstejenta hjemme, så kan han jobbe hjemme mens hun er hjemme. Så alt i alt så tror jeg han tar flere dager enn meg.
Gri sa for siden:
Her tek vi det annankvar dag så godt det går. Det skjer vi gjer det annleis viss det skjer noko spesielt på jobb hos ein av oss, men da tek den som har vore mindre heime det att ved neste høve. Eg synes det er sjølvsagt å dele slik, men ser mange rundt meg som er desse typiske mammaene som er heime kvar gong barnet er sjukt.
Katta sa for siden:
Men må man være hjemme, så må man være hjemme, jeg er ikke vant til at sykepleiere bytter seg fra dag til kveld for å ikke bruke omsorgsdager. Det er det bare stemning for når det er bemanningskrise tror jeg.
Men ja, industri og sånn er like stuck på jobb.
Katta sa for siden:
Det er nok sant.
Veslemøya sa for siden:
Det er kun jeg som tar ut sykt barndager. Mannen jobber offshore, så han kan vel i praksis ikke ta ut sine dager. Heldigvis har ungene stort sett vært syke/ hjemme fra barnehagen i hans feiperioder. Derfor har jeg ikke trengt å ta så mange av disse dagene.
Katta sa for siden:
Men det er jo ganske graverende tall - over 80%! Det er nesten verre enn permisjonsfordeling med tanke på hvordan de vurderer kjønn ved ansettelse.
Billa sa for siden:
Her hos oss tar vi det litt som det kommer. Ofte er jeg hjemme på dagen, og overlater så stafettpinnen til mannen min slik at jeg kan bytte til meg en kveldsvakt. Ellers er det litt avgjørende hvilken jobb som krever oss mest akkurat da.
emin sa for siden:
Ja, det forutsetter jo en slik turnus som du beskriver. Er ungene syke en dag jeg har seinvakt så flekser mannen litt sånn at han kan avspasere et par timer mellom 14 og 16, eller så spør vi oldeforeldrene som bor her i byen og de kan steppe inn. Men i all hovedsak så består turnusen min av dagvakter (jobber bare 2-delt så ingen nattevakter), og da blir det verre.
Martis sa for siden:
Vi deler ganske likt, og forsøker å tilpasse det til kalenderen til hverandre. Begge har gjemmekontormuligheter, og jeg har omtrent ikke ført sykt barn dager de siste par årene, det blir til at jeg jobber mens barnet sover/ser på tv og så avspasserer jeg resten, evt jobber mer på kvelden. Mannen gjør det samme.
Rug sa for siden:
Nettopp. Og derfor sier ikke jobben noe på når jeg gjør jobben, eller om jeg ikke får 8 effektive timer den dagen, så lenge jeg gjør det jeg skal innen fristen. Så kan det være at det er ting jeg ikke får gjort av det som kan gjøres innimellom, men det er i alle fall bedre at de viktige tingene blir tatt hånd om. Dermed har vi en gjensidig forståelse av at det er helt OK å løse det slik.
Veronal sa for siden:
Vi deler likt, stort sett annen hver dag. Jeg fører stort sett ikke sykt barn-dager, men gjør som Martis. Mannen må skrive dager.
Blånn sa for siden:
Hos oss vil statistikken si 100 % på meg, men realiteten er nærmere 50-50. Mannen fører ikke sykt barn dager.
Najade sa for siden:
Men undersøkelsen var jo gjort i Oslo kommune, så sånn sett kan jo trenden her være litt annerledes enn ellers i landet (med tanke på hva som føres og ikke føres).
trøtt sa for siden:
Det stemmer her. Jeg jobber turnus så de gangene jeg har kveldsvakt og ungene er syke så slutter mannen tidligere slik at jeg rekker jobb. Da tar ingen av oss ut sykt barn dager.
m^2 sa for siden:
Blant de som bor i Oslo kommune eller de som jobber i Oslo kommune :gruble:
Hvis det er de som jobber i Oslo kommune kan de jo treffe mange dagpendlere hvor det finnes en forelder i mer umiddelbar nærhet av hjemmet hvor det er mer naturlig at den forelderen hiver seg hjem og henter barnet ved sykdom f.eks :vetikke: Men om det er nok til å endre tallene i særlig grad...
-ea- sa for siden:
Ser ut som det er tall fra Oslo kommune, altså "bedriften" Oslo kommune. Da kan man spørre hvilken type jobb har kvinner (pleie/skole/barnehage der man ikke kan ta hjemmekontor?) og hvilken type jobb har menn?
Senna sa for siden:
I og med at jeg stort sett har hjemmekontor så tror jeg ikke vi har tatt ut en sykt barn dag på de to eldste på det jeg kan huske. Da får jeg jo jobbet selv om de er syke. Og må jeg på et møte eller er på reise så jobber mannen hjemme.
Ikke like lett å få jobbet når minsten er syk, så her prøver vi å dele likt. Eller det vil si 1/3 på meg 1/3 på mannen og 1/3 på mormor. :blunke:
star sa for siden:
Det faller på meg som regel.
Mikkeline sa for siden:
Vi deler omtrent likt, rent "belastningsmessig" (altså vi er hjemme omtrent annenhver gang). Men mannen jobber turnus, og vi prøver å legge det opp til at han er hjemme når han har planlagt fri, og holder skiftene sine så langt som mulig. Så han er hjemme like mye som meg, men registrerer langt færre sykt barn dager. Vi har aksept fra arbeidgiver for å dele sykedagene opp i timer, så dersom jeg jobber f.eks halve dagen skriver jeg halve dagen med timer, og halve dagen med sykt barn.
Mandino sa for siden:
Vi deler vanligvis likt, men mannen har tatt mest siden i høst. Jeg er fulltidsstudent og har hatt to omganger med praksis. Mange forelesninger er obligatoriske, dermed blir jeg mindre fleksibel og han må ta flere dager. Begynner å jobbe igjen 1. juni og da må jeg ta min del igjen.
Huldra sa for siden:
Vi bytter på være hjemme. Eller, jeg melder meg som oftes frivillig. :rødme:
Men nå som jeg har byttet avdeling så blir det vanskeligere siden jeg er den som kommer først. Hm, ja, ja.
Vi jobber turnus begge to slik at det er ofte en av oss har fri og dermed slipper å ta ut sykt-barn-dager.
Zip sa for siden:
Vi deler likt. Jeg er mest uunværelig på jobb men vi deler omtrent likt.
kalufs sa for siden:
Det faller mest på mannen siden jeg er selvstending næringsdrivende og taper masse penger hvis jeg må være hjemme.
Tallulah sa for siden:
Hos tror jeg det er rimelig jevnt fordelt, med en liten overvekt på mannen. Han har inntil nylig vært selvstendig, og det har vært lettere for ham å ta igjen tapt arbeid på kveldstid, enn for meg. Han jobber også nærmere hjem og skole, så skjer det noe er det han som kan hente fortest. Vi har heller ingen tur-ordning, men finner ut hvem som kan være hjemme med tanke på planlagte møter o.l.
Magica sa for siden:
Vi bor ikke sammen, har annhver uke, og har tatt ungene den uka vi har hatt ansvaret i utgangspunktet. Ved ekstremt ubeleilelige tidspunkt har vi byttet. Nå skal det sies at ungene nesten aldri har vært syke, så dette har vært et nesten ikke-eksisterende problem.
Ellers er det naturlig at man deler likt mener jeg, og selvsagt tatt den som det har passet minst dårlig for akkurat da.
Jeg har også mulighet for hjemmekontor, men samtidig så hender det jeg arrangerer store møter med meg selv som hovedperson, og da passer det jo ekstremt dårlig å være borte.
DollyDuck sa for siden:
Det blir meg som tar det meste. Men mannen tar også sin del. Vi har også delt dagene, at mannen går på jobb om morgenen og jobber til lunsj (han beg kl 07) Så kommer han hjem og jeg drar på jobb og tar seinvakt (jobber i bhg)
Jinx sa for siden:
Vi deler ganske likt,men mannen har nok tatt flere enn meg. Jeg tar som regel oppkast og høy feber.
Pøblis sa for siden:
Nå har jeg lest artikkelen igjen, og dette handler om fravær hos ansatte i Oslo Kommune. Nå klarte jeg ikke å finne noen oversikt over kjønnsfordelingen av de 43.000 ansatte i Oslo Kommune, men jeg regner med at det er en stor kvinnearbeidsplass. Mange av disse jobbene er jo i undervisning, pleie og omsorg, kommunehelse, barnehager etc., og det er jo jobber hvor man ikke kan ha hjemmekontor i særlig grad, og jobber hvor kvinner er i stort flertall.
Jeg leser artikkelen som om at 80% av omsorg for sykt barn-dagene blant ansatte i kommunen, tas av kvinnelige ansatte. Men vi vet ikke hvordan kjønnsfordelingen er blant de ansatte i kommunen.
Jeg tror nok at det fortsatt er mødre som er mest hjemme med sykt barn, men det kan hende at det ikke er så skjevt som det kan se ut som når man leser denne artikkelen.
Milfrid sa for siden:
Vi delte likt etter beste evne - den det passet best for var hjemme. Passet det like dårlig for begge delte vi dagen mellom oss, passet det enda dårligere for begge spurte vi svigermor om hun kunne passe (hun jobbet ikke alle dager). Mannen reiste en del, og var barna syke da hadde jeg jo ikke så veldig mange alternativer (og av den grunn var det ofte han som tok sykt barn om han var hjemme og ikke hadde møter, siden han kunne jobbe hjemmenfra). Jeg tror ikke vi var med på å øke kvinneandelen av omsorgsdager, for å si det sånn. Heldigvis og bank i bordet var ikke barna ofte syke.
Nå er jeg hjemmeværende, og tar 100% av eventuelle sykedager. Dvs, mannen hadde en uke han måtte jobbe hjemme fordi jeg var syk, og ungene hadde fri fra skolen. Syk kone-dager. :knegg:
Ja, og så kan jeg tilføye at jeg jobbet i kommunen, mens mannen jobber i et firma han er medeier i.
Supernala sa for siden:
Jeg har den daglige omsorgen for barna, og tar derfor alle dager :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.