F.eks denne setningen:
"Jeg håper du får en fin dag..."
Når det er skrevet sånn, så lurer jeg på om vedkommende mener det jeg, eller om det menes det stikk motsatte.
Skulle jeg ønsket noen en fin dag ville jeg skrevet det slik:
"Håper du får en fin dag".
Hva er det med disse ... etter hver eneste setning?!
Ja enig! Først la jeg ikke merke til disse ... i første setning, men når du gjorde meg oppmerksom på det (eller hvis jeg hadde feks lest en sms flere ganger, noe som jeg ofte gjør) så begynner jeg å lure ja. Er det ironisk ment? Sånn stikk i siden, kos deg!
Jeg tror at de mener å ønske folk en god dag sånn helt uten noen andre baktanker, men jeg tenker samtidig at de ikke har et veldig bevisst forhold til tegnbruk.
... som avslutning til en ytring har den effekten at man tenker at det henger noe i lufta der. Selv bruker jeg det på den måten, og kunne aldri funnet på å skrive "Ha en god dag...." til noen som helst! Det er litt på grensa til evil. :knegg:
Moren min har akkurat opprettet en FB konto, og i går så jeg på veggen hennes at en kollega fra gamledager hadde skrevet følgende på veggen hennes:
"Hyggelig å se deg her inne..."
Det får jo en helt annen effekt enn:
"Hyggelig å se deg her inne!" eller
"Hyggelig å se deg her inne. :) " f.eks.
De tre prikkene gir uttrykk for et lite forbehold - at det ikke egentlig er sånn all verdens hyggelig, eller noe i den duren.
Men jeg tror ikke avsenderen egentlig mener det sånn - det er bare en (sløv/rar) vane som mange (godt voksne?) har lagt seg til, av en eller annen besynderlig grunn.
Ja, jeg også har tenkt over nettopp dette. Hvorfor ikke bare sette et "!" eller ".". Det tar jo mye lenger tid å skrive "..."? Og defor inbiller jeg meg at når noen bruker "..." så er de litt sånn ":snill:". :paranoid:
Jeg tenker over det jeg også, men det har aldri ramlet meg inn at det kan være ment ironisk. Jeg tenker mer som Skilpadda, at ikke alle like flinke eller opptatt til å formulere seg eller skrive korrekt. (jeg har moderert irritere-meg-over-skrivefeil-tankene mine etter at jeg giftet meg med en dyslektiker).
Huff, jeg er snar til å skrive ... når jeg skriver på forum. Det er ikke fordi jeg har et labert forhold til tegnsetting, men fordi jeg skriver mer muntlig på et forum. ... lurer seg feks inn etter en setning som lander litt i løse lufta eller der jeg, når jeg prater, har en kunstpause. Eller noe sånt. Dette har vært så tydelig for meg, men jeg skjønner jo at det som er tydelig i mitt hode ikke er like tydelig videre ut i verden. (Det var ikke ment som kritikk av andre enn meg selv.)
Så til HI. Der ble det, for meg, feil med ... på slutten. "Håper du får en fin dag, men..."
Godt at noen er hyggelige mot sine dysletiker-ektemann. :sparke:
Neida. Jeg e`kke så verst. Selv om jeg overhodet ikke er noe god til å formulere meg, og skrive korrekt, så presterer jeg likevel å irritere meg over disse prikkene. Og små bokstaver. Og manglende kommaer, og alt det der. :gal:
Prikkesyken irriterer meg grenseløst. Folk som skriver sånn forestiller jeg med som sånne flagredamer som Märtha Louise og Bjørg Thorhaldsdottir som føler, og flyter, og flagrer også snakker de på samme utflytende måte.
Trur ... begynte i den tidlige SMS-fase da det ikke var mulig med linjeskift/avsnitt i teksten. Bruker det avogtil selv, som en liten kunstpause før neste setning. Og bruker jeg det i slutten av en setning, så er det mere som en invitasjon til andre å ta del i samtalen, uten at det er et spørsmål involvert... Som å si, kom å sleng dere på.
Det er faktisk meningen at man skal måtte tolke det skrevne ord, altså! Tegn er til for å hjelpe til med forståelsen, og det er meningen at punktum skal bety noe annet enn komma som betyr noe annet en utropstegn som betyr noe annet enn...
Tre prikker gir meg inntrykket at den som skriver er nedfor/skuffa/deprimert etc. Om nokon startar ein skriftleg samtale med meg med Hei..., så venter eg at det kjem meir. Men det er kanskje ein vane eg har fått frå då eg hang masse på irc? Ser i allefall ut som at det er fleire og fleire som bruker tre prikker i staden for punktum. Overalt. Heile tida. Og då passar ikkje det -eg- forbinder med ... heilt inn, og det blir berre rart.
Ja, siden den slenger opp den der sammen med en progressbar så må jeg jo bare vente og se om noen tuller med meg eller hva. Men jeg pleier trekke meg litt unna skjermen i tilfelle. Du vet aldri - plutselig spretter det en MikkeMushanske opp fra tastaturet og spruter vann på meg fra en blomst. Du vet aldri hva folk som finner på å skrive sånt kan ha funnet på å legge i softwaren også. :paranoid:
Ja, men i den situasjonen regner jeg med at den som har skrevet det mener "ha en fin dag" og ikke noe annet. Hvis de mener det motsatte bryr jeg meg ikke :lykkelig naiv:
Tre prikker på nettsteder uten smilefjes tilsvarer :snill: . Min øverste leder er svært glad i ellipse i stedet for punktum på slutten av setninger. Jeg blir superstressa av sånt.
Jeg lurer veldig på hvorfor man gjør det, er det fordi man tror det virker mindre strengt, eller mer tankefullt? Jeg syns det er slitsomt å lese, fordi jeg må liksom lese hver setning som om den renner bort i sanden mot slutten. :knegg:
Tja... :knegg:
Kanskje mer tankefull? At jeg ikke helt vet hva jeg skal si (jeg er noe treg muntlig også)? Eller at jeg kanskje ikke helt tror på det selv?
Jeg tror ikke (og håper ikke) jeg har brukt ... som i HI
Jeg lider nok også av " "-syken også. Spørs om jeg kan helberedes for det. (der var lysten til å slutte med ... til stedet. Så hundreprosent helberedet er jeg jeg ikke :knegg:)
Jeg får litt samme vibber som med :vetikke:-smileyen. Litt sånn at man ikke helt vet, og derfor ikke tør å si noe sånn helt klart og bestemt, og egentlig føler seg litt trist og usikker på det hele.
:knegg: Ja, du har rett i det. Av og til kan det oppfattes litt dramadronningete også, at man hinter om at alt er så trist og leit, og bare venter på at noen skal spørre.
Jeg avslutter setninger med "..." når jeg enten er litt usikker eller vil la setningen henge litt i lufta.
Sånn som "Vi får se da, vet du..." eller "Jeg tror kanskje jeg ville valgt den blå, men er litt usikker..."
Ønsker jeg deg en god dag uten forbehold avslutter jeg med . eller !.
MEN, veldig mange har et ukritisk forhold til skriftspråket og har nok ingen baktanker med verken tegnsetting, store bokstaver (som jeg tolker som roping) osv. så jeg har lært meg å ikke tolke alt for mye. :knegg:
Jeg kom på at jeg har sett noen bilannonser på finn med utropstegn bak hver setning. Nå fant jeg fram til forhandleren igjen og ser at enten har selgeren sluttet, eller så har han lært seg punktum. Men slutten på teksten står igjen i alle annonsene (standard klipp-og-lim fra tidligere).
Hvordan jeg ville tolket den der, er helt avhengig av hvem som skriver det og i hvilken sammenheng. Jeg kjenner mange som har et ganske ubevisst forhold til både rettskrivning og tegnsetting, og hvis det var en av dem, så ville jeg bare tenkt at det var et ønske om en fin dag.
Hvis min dustete slemme-eks hadde skrevet noe slik til meg, hadde jeg derimot tolket det som det stikk motsatte. :redd:
Jeg bruker noen ganger ... når jeg skriver, spesielt i raske mailer eller noenganger i fora på internett, og da er det fordi jeg skravler litt i vei om løst og fast, tror jeg, og det brukes mest slik: ...blablabla...
Om jeg skulle tolke det som noe annet enn dårlig tegnsetting, som Skilpadda sa, så måtte det blitt noe sånn. For akkurat den varianten av tre prikker etter sentingen.
Hvis jeg sender "Gleder meg til du kommer hjem... "til mannen, så ligger det ikke i det at han kan forvente seg bank, for å si det sånn. :cool: Ikke at jeg er dårlig på tegnsetting heller. :fnis:
Det kommer litt an på hvem det er som skriver setningen, tror jeg. Er den en peron med lavere interesse for sin egen formulering så kan "..." godt forekomme, ofte i upassende sammenhenger.
Er det en person som er opptatt av formulering og setningsoppbygning så ille jeg begynt å tvile på hva vedkommende egentlig mente.
Slike prikker (...) er jo en form for setningsavbrudd og uttales ofte i en litt likegyldig, ufullstendig toneart.
Når jeg skal ønske en person en fin dag skriver jeg definitivt "Ha en fin dag!" med utropstegn som jeg mener forsterker setningen min, slik at den vitner om at jeg faktisk mener den.
Nå må dere huske mellomrom foran ellipsene deres, da! :knegg:
Jeg led av prikkesyken selv da jeg var omtrent 19. Ikke bra, men det gikk heldigvis over. Jeg hadde tolket utsagnet i hovedinnlegget som om vedkommende ønsket meg en god dag, men ikke var så opptatt av tegnsetting. Det er overraskende mange som driter i tegnsetting (sa hun som alltid glemmer kommaer). :skuffet:
Signerer fullt ut :nikker:. Jeg har også en "stygg" uvane å skrive .... på forum, og også til tider på sms. Ingen baktanker eller ironi i dette fra min side. Har en sjef som nesten alltid skriver....i sms`ene sine, og jeg tolker heller ikke det negativt. Tror rett og slett det er en uvane for mange.
Men " ha en god dag......" tja....den kan kanskje misoppfattes ?
Selv skriver jeg noen ganger: "ha en fortsatt fin dag.....klem ***".
... eller enda verre: ..... tolker jeg egentlig som om personen er usikker eller ikke mener det hun skriver, men siden det er så utbredt har jeg begynt å forstå at det egentlig ikke betyr noe som helst annet enn et punktum for mange. Jeg retter ...... i elevtekster, det er noen som strør prikkene vilt rundt seg. Elevene får beskjed om at ... er greit en sjelden gang dersom det skal signalisere tankestrøm eller usammenhengende tale. Tegnet heter utelatelsestegn, vel? Det passer ikke i saklitterære tekster som regel.
Når det gjelder sms-språk har jeg mer problemer med dette: Ok
Altså kun Ok, uten tegn etter, det tolker jeg som om personen ikke egentlig synes det er ok.