Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det skjer store endringer i sykehustilbudene i Norge. På toppen av det hele kommer også en Samhandlingsreform. Ordførere er skeptiske til det som skjer. De frykter at Samhandlingsreformen blir enda en reform der pengene som blir overført forsvinner inn i kommunekassen til andre formål enn meningen er, og at pasientene får et dårligere tilbud.
Senterpartiet vedtok på sitt årsmøte å definere begrepet lokalsykehus slik:
Et lokalsykehus skal «som hovedregel ha følgende funksjoner på 24 timers basis, syv dager i uken: indremedisin, kirurgi, anestesi, støttefunksjoner innen røntgen og laboratorietjenester, samt et føde– og barseltilbud.»
Ifølge Soria Moria–plattformen skal ingen lokalsykehus legges ned. Men hva et lokalsykehus skal romme av tilbud for at man fortsatt skal kunne kalle det et lokalsykehus, er det delte meninger om.
Arbeiderpartiet vil ikke definere det slik. De har lovet i Soria Moria-erklæringen at de ikke skal legge ned sykehus. Innholdet i hva et sykehus er vil de ikke definere.
Er det noen av dere som er berørt av dette, og hvor viktig er lokalsykehuset for dere?
Jeg er sjeleglad jeg aldri har vært i nærheten av å føde på et lite sykehus, jeg hadde ikke overlevd noen jordmorstyrt fødestue og det er ikke sikkert det ville gått like bra på et mindre sykehus med dårligere kompetanse.
Jeg er fra et bittelite sted selv med milevis til nærmeste lege og sykehus. Jeg forstår allikevel ikke behovet for å ha lokalsykehus med samtlige funksjoner, jeg velger ekspertise anyday. Hvem ville du helst at skulle ta keisersnitt på deg, liksom? Han pensjonerte gynekologen som kan tilkalles på 45 minutters varsel eller hun som utfører hundrevis av keisersnitt i året og har det helt i fingertuppene og var på kurs i forgårs?
Jeg er ikke berørt, men må si at jeg er enig i at man bør endre en del lokale sykehus til distriktsmedisinske sentre i stedet. Ikke bare koster det vanvittig mange penger, i tillegg gir mange lokalsykehus et for dårlig faglig tilbud. Distriktsmedisinske sentre er derimot svært nyttige, da kan man gjøre mye ute i distriktet typisk innenfor geriatri. Gi væske og antibiotika uten at man trengs å legges inn på et sykehus.
Me mistar også fødetilbudet, og står i fare for å miste akuttilbudet. Me vil da få tre timars køyring til nærmaste sjukehus. Og det er køyring på rasutsett strekning, samt at det er over ein fjellovergang. Me har ein ambulanse stasjonert her, og er den på tur så står me utan. Helikopter er vel og bra, så lenge det er flyvær.
Jeg vet det er et betent tema, men jeg må likevel få være helt ærlig på at jeg håper at mitt lokalsykehus blir nedlagt, og at de bygger et større fellessykehus. Det er mindre enn to timers kjøring mellom de to sykehusene det er snakk om, et fellessykehus vil med all sannsynlighet havne mindre enn en times kjøring unna. Store deler av distriktet ville faktisk fått kortere kjøreavstand til et evt. fellessykehus.
Lokalsykehustilhengerne roper veldig høyt, og er så hissige at den relativt store andelen av befolkningen som ønsker seg et fellessykehus ikke tør å åpne kjeften. Så dette er faktisk ikke så svart/hvitt som det framstilles i media.
Jeg jobber i ambulansetjenesten i en by med lokalsykehus som står i fare for å miste funksjoner...
Vi kommer sannsynligvis til å få lengre turer samt en liten økning i antall oppdrag.
Jeg tror at de fleste pasientene vil få et dårligere tilbud om lokalsykehuset mister kirurgien. Ikke pga reiseveien som bare er drøye 30min til sentralsykehus, men pga trøkket som kommer i tillegg på et sentralsykehus som er pressa til de grader allerede.
For de fødende så tror jeg ikke konsekvensen er så voldsom...
Vi får ca 30min lengre tid til fødeavd. fra mitt bopel (fra 30 til 60 min)
For de alvorlig skadde derimot så er jeg overbevisst om at det er bedre å sentralisere akuttfunksjoner....
Jeg er helt enig med Harriet og Esme, jeg tror heller ikke at
mange små lokalsykehus er forenlige med spesialisert og kvalitetsmessig god behandling.
Dessuten er det jo en forutsetning at transport og følgetjestene blir bedre når man legger ned noen av funksjonene ved de små sykehusene, eller gjør dem om til lokalmedisinske sentra.
Eg forventar ikkje spesialisering i alle små bygder, men eg forventar eit sjukehus som kan ha akuttfunksjon, så får dei heller sende meg vidare når dei har stabilisert meg. Å ha tre timars reiseveg på rasutsatt strekning er ikkje forsvarleg når det kjem til akutt sjukdom og skade. Det går på liv og helse laus. Og ikkje snakk om helikopter, for det jammen ofte det ikkje kan lette frå base eller lande der krisa er.
Jeg er ikke berørt, så det er lett for meg å snakke, men jeg synes det er helt riktig å legge ned eller begrense tilbudene ved de minste sykehusene og fødestuene. En oppgradering av ambulansetilbudene, håper jeg dog er en naturlig følge av nedleggelsene.
Oppgradering av ambulansetenestene er ikkje inkludert. Heller ikkje eit godt opplegg for følgeteneste for jordmødre. Me har som sagt ein ambulanse i bygda. Er denne på tur til sentralsjukehuset, er me utan ambulanse i minst fire, kanskje fem timar. Me kan rett nok låne ambulanse frå nabobygdene, men det tar jo ein halvtime til ein time. Og det kjem til å bli både travelt og utrivelig for bygdas einaste jordmor mtp. all reisinga. For ikkje å snakke om å ligge tre timar med rier i ambulanse på dårleg veg.
Hvis jeg hadde blitt gravid hadde jeg valgt å reise 2 timer for å komme til nabobyen. Jeg føder aldri mer på lokalsykehuset. Hadde vel neppe fått lov heller. :knegg:
Nå pågår det jo i tillegg pilot-forsøk på intermediæravdelinger ute i kommunene; vestnytt.no/nyheter/forste-sykehuspasienten-i-fjel/ som er nok et steg i riktig retning for å drive sykehusene mer effektiv, og få god samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det er for mange senger på sykehusene som er opptatt med pasienter som kunne vært andre steder.
Jeg synes den klausulen om å ikke legge ned lokalsykehus er en gedigen tabbe. Det gjør det umulig å gjøre fornuftige grep når man planlegger sykehusstrukturen. Det er veldig fornuftig å legge ned endel småsykehus rundt omkring. Og hvis man ikke skal kunne ha tre timer til sykehus (jeg skjønner at det føles langt, men dog), må konsekvensen av det være at det må bygges lokalsykehus. Man burde se på logistikk og avstander og ambulansefunksjoner og bestemt seg for hva som er det akseptable skjæringspunktet mellom reisetid og størrelse på akuttavdeling. Egentlig burde man glemme hvor det ligger sykehus idag og bestemt dette først før man vurderer hva som skal gjøres. Vedtatt en minstestandard og en lengste avstand som et utgangspunkt. Så vet man i hvertfall hva man lemper på når man bestemmer seg for at en fødeavdeling består på tross av få fødsler eller en akuttavdeling legges ned selv om alternativet egentlig ligger i lengste laget unna.
Lokalsykehus er jo mye. For å nevne min region, så har man namsos som er et lite sykehus med for lite fødsler egentlig. Men hvor geografien antagelig taler for at det bør bestå. Og så har man orkdal sykehus som ligger 20 min kjøring unna St. olav som er like stort. Og så bør man se litt på hvor langt unna hverandre barneavdelingene ligger. Det finnes ikke fornuft i at en avstand som oppfattes som uakseptabel for voksne skal aksepteres for barn. Og omvendt.
Eg forstår at folk kjempar for sjukehuset sitt, men samtidig ser eg at ein er nødt til å gjera noko for å oppretthalda rekruteringa av personell. Vår sjukehus kjempar for å behalda akuttfunksjonane, men dei sliter med å behalda gode kirurger. Heldigvis har dei foreløpig gode gynekologer (sender takknemlege tanker) som dei deler med nabosjukehuset.
Men etter å ha sett Jordmødrene på NRK, og fått sett den gode jobben jordmødrene i Alta gjer, ser eg at jordmødre er fullt kompetente til å ha ansvaret. Men det avhenger av at det finnes alternativer i brukbar nærhet. Slik det ligg ann i dag, meiner eg at t.d. Alta har for lang veg å transportera fødande. Ein time bør vera grensa for forsvarleg transport av fødande, og då selvfølgeleg i følge med jordmor. Samtidig bør det vera akuttfunksjon på sjukehuset, for kva skal ein med sjukehus om dei ikkje tar imot akutt pasienter?
Jeg vil ikke miste akuttilbudet og fødetilbudet på mitt lokalsykehus. Jeg er veldig fornøyd med det tilbudet de har der. Jeg har født alle mine tre barn der og har alltid følt meg trygg og godt ivaretatt der. Nå som jeg er kronisk kreftsyk så er jeg spesielt opptatt av å bevare lokalsykehusets akuttfunksjon. Det er trygghet for oss som bor her. Samtidig så vil jeg ha min kreftbehandling fra et større sykehus. Jeg har mer tillit til å få god kreftbehandling fra et stort sykehus enn fra et lite. Det er fordi store sykehus erfarer og min onkolog (kreftlege) har et fagmiljø der han kan diskutere behandlingen jeg får, noe jeg vet han gjør. Jeg vil si ja, takk begge deler. Lokalsykehusene har sine kvaliteter som storsykehusene ikke kan gi. Egentlig sier Mads Gilbert det fint her i denne kronikken, som jeg fant nå:
[Disclaimer: Jeg tror jeg har skrevet dette tidligere]En av kollegaene mine er anestesilege. Vedkommende har jobbet i grisgrendte strøk, med langt til nærmeste OrdentligeSykehus. For å spare penger, hadde anestesilegen hjemmevakt, mens anestesisykepleieren hadde vakt på sykehuset. Om det da skulle komme til et hastesnitt mitt på natten, så ville det ta anestesilegen 30 minutter å komme på jobb.
Det var ren, skjær økonomi bak tanken; på lokalsykehus er det visstnok helt kurant å gamble med slike ting som de aldri i verden hadde fått lov til på et stort sykehus.
Om det så går skeis en gang, så er jo det leit, men litt svinn må man regne med. Og man slipper unna med det - for alternativet er gjerne ingen anestesi ...
Vi kan ikke ha halvdårlige akutt-tilbud over det ganske land. Om jeg får skulderen ut av ledd, så får de heller dope meg og sende meg hjem enn at en eller annen tulling som fikser skuldre en gang i skuddåret skal gjøre en halvdårlig jobb. :skrekk og gru:
Det skjønner jeg Ru, og jeg er enig. Samtidig så kjenner jeg kun mitt eget lokalsykehus og der er det bra, slik jeg kjenner det. Det du nevner vil jeg ikke tro er det normale.
Jeg syns det er rart at etter så mange år så er plutselig ikke lokalsykehusene forsvarlige i det de gjør. Det tror jeg ikke noe på. Selvfølgelig er det ting som ikke er perfekt, men det tror jeg også gjelder storsykehus. Vi har jo sett litt om det i media. Blant annet A-hus på Lørenskog i Akershus.
Alle de argumentene du bruker for å ha sentralisert kreftbehandling er argumenter jeg ville brukt for å ha sentralisert fødetilbud, Jessica.
At du fødte greit på lokalsykehuset ditt betyr ikke at lokalsykehuset ditt er greit, det betyr at du kunne født fint på badegulvet hjemme, i ambulansen eller på en jordmorstyrt lokalfødestue. Det er ikke noe argument for å opprettholde et lokalt sykehus.
Jeg gir ganske så beng i om en som ikke egentlig kan all verdens om feks kompliserte fødsler føler sånn eller slik om å føde på et sykehus med lavere kompetanse etter prinsippet om at det forbausende ofte går bra. Når et samlet fagmiljø tydelig sier at det å legge ned det lokale tilbudet kort og godt øker overlevelse per krone - da hører jeg på det. Føle kan man gjøre andre steder.
(For ordens skyld - det ser ut som om det ble Jessica jeg kjefter opp. Jeg tenkte på alle de som protesterer ut fra at de føler seg trygge på små sykehus selvom det er i strid med faglige uttalelser. Det var ikke meningen å ta Jessica.)
Det har du helt rett i, men nå er ikke fødetilbudet alene årsaken til å bevare et lokalt sykehus. På vårt sykehus har de akuttberedskap og kan foreta akutte keisersnitt når det er behov for det. Fødestuer hadde jeg vært langt mer betenkt over å føde på.
Du kan egentlig lese linken jeg la inn her i dag. Jeg sier det samme som Gilbert, ja takk begge deler ;)
Er det noen som har lest linken jeg la ut over her, kronikk av Mads Gilbert? Akuttilbudet på lokalsykehusene er svært viktige for innbyggernes trygghet. Det er snakk om å sentralisere akuttilbudene slik at de blir begrenset til noen få sykehus. I noen fylker er det foreslått å kun ha et akuttmottak. Er det greit?
Men Jessica - å opprettholde et lokalt tilbud vil da koste penger som ellers kan brukes bedre og mer effektivt på andre måter. Er ikke det ganske smart da? Man kan behandle flere pasienter, man kan finne flere metoder for å hjelpe folk med ulike diagnoser. Er det verdt å vente ekstra på for eksempel kreftmedisin som jo hele tiden utvikles fordi noen synes det er kjekkere å forholde seg til små sykehus?
Nå syns jeg vi begynner å bevege oss over i "såre tær"-typen diskusjoner. Ikke for det; jeg har drept mang en sykehusdebatt på arbeidsværelset ved å fortelle detaljer fra siste fødsel. Men det må vel være lov å mene noe om man ikke hører hjemme i gruppen av kvinner med vanskelige fødsler?
Er det et samlet fagmiljø som anbefaler større enheter? Jeg har inntrykk av at det er litt blandete meninger?
Og bare for å presisere: Jeg er fullstendig mot lokale fødestuer, velger konsekvent to timers reisetid fremfor 15 minutter for å komme til det gode sykehuset i regionen, og håper lokalsykehuset mitt blir lagt ned så raskt som mulig gjemmer seg for høygaflene.
Jeg ser at du presiserer at det ikke er personangrep, men likevel ser jeg innlegget ditt litt som om du mener at folk med ukompliserte fødsler bør holde seg unna debatten.
For meg er det essensielt at sykehuset har barnelege og klarer å redde livet på babyene. For andre kan det være viktig å ha en fødestue/-avdeling så nært at de slipper å føde mens de venter på ferja. De må også få si sin mening.
Personlig føler jeg (:p) at mitt syn er det riktigste, og det irriterer meg noe inn i granskauen når gamle menn sitter og skal bevare småsykehus for å bevare arbeidsplasser, når de selv aldri har opplevd å sitte på en sliten fødeavdeling mens babyen deres har fått hjertestand og blir fraktet alene med helikopter til en annen by. Men de må likevel få lov til å skravle i vei, og føle så mye de vil. Så håper jeg bare at stortingspolitikerne setter foten ned og bruker hodet og anbefalinger fra fagpersoner. For ute i distriktet er det hjertet som bestemmer, og de gamle mennene roper høyest.
Du har et poeng. Jeg mener at følelser ikke har spesielt mye i en diskusjon med temmelig vitenskaplige argumenter å gjøre. Jeg ville finne det utrolig merkelig om følelser skulle avgjøre trafikkregler også. Noen ting er rommet for følelser. Andre ting er ikke egnet for å føle seg frem. Om dødelighet eller risiko synker ved å gjøre ett valg fremfor ett annet - og fagmiljøet er enige om dette, så blir det innmari rart når folk som ikke har fagkunnskap skal føle noe annet og forvente påvirkning.
For meg blir det ulogisk. Det blir som om noen skal hevde at de føler det mer naturlig å ha vikeplikt fra venstre, så da vil de praktisere det slik i sine kommuner - samme hva andre gjør.
Det er dog ikke meningen å stoppe andre fra å ha meninger likevel. Min mening trengs jo ikke respekteres noe mer enn alle andre sin såklart. Jeg ser at det kan se ut som om jeg mener at andre ikke bør få ha meningene sine - det må de gjerne ha. Jeg bare synes det er rart.
Og det er jo akkurat der slike diskusjoner som dette går rett åt skogen.
Man kan jo ikke ha slike diskusjoner på individ-nivå, den der "det gikk bra med meg"-tankegangen er jo helt høl i hodet, f.eks.
Når det kommer til fødende, så er det allerede i dag mange grisgrendte steder der man har god screening i løpet av svangerskapet for å se om hvorvidt man kan/bør føde på ei lita fødestue, eller om man bør til et OrdentligSykehus. Dette gir jo en trygghet for både de som føder og for de som tar i mot, og jeg kjenner at jeg blir eitrande forbannet når jeg hører om fødeklare kvinner som venter hjemme så lenge at de ikke kan bli sendt bort til det Store Slemme Sykehuset, fordi de heller vil føde blant blomster og røkelse på en koselig stue. For hvem får skylden om det går til helsikes? Det er jo ikke den fødende i hvert fall.
Jeg er veldig mye for distriksmedisinske senter. Mye bedre å kunne bygge opp GreitNokTilbud til alle, enn at det skal være de som skriker høyest og går mest i tog som får tilbud.
Jeg har vært underlagt et lite lokalsykehus med kirurger med lavt "kundegrunnlag", kirurger med lav operasjonfrekvens og generelt små forhold. Jeg er ikke fornøyd med et slikt behandlingstilbud, og tror at fagmiljøet har veldig rett når de legger ned slike sykehus og ellers tilbud som ved undersøkelse viser å ha høyere skade/dødsrate på grunn av manglende kompetanse.
Hvis jeg noen gang skulle få f.eks brystkreft vil jeg heller at en kirurg som gjør dette 250 ganger i året skal operere meg enn en som gjør det 5 ganger i året.
Da jeg skadet hånden min var jeg veldig oppsatt på å komme til et sykehus med en håndkirurg i stedet for at en med generell kompetanse skulle ivareta skaden min.
Med de kartleggingsmetodene man har før fødsel, ambulanse, luftambulanse og helikoptertransport tror jeg de aller fleste tilfeller av akutt oppstående koplikasjoner kan ivaretas på en måte som er god for pasienten.
Det samme gjelder forøvrig andre akutte tilfeller.
Det jeg synes er bra er at man i den nye samhandlingsreformen tenker litt nytt og gjør forsøk på etablering av prehospital observasjon og behandling.
Slik kan man gjøre undersøkelser (f. eks røntgen, blodprøver, observasjoner) for å vurdere om pasienten kan behandles på stedet eller trenger å dra til sykehus.
Med den moderne teknologien vi har, samt den velutviklede telemedisinen som eksisterer tror jeg dette er veien å gå for å ivareta befolkningen i mer grisgrente strøk medisinsk.
Disse prehospitale klinikkene er gjerne lokalisert i forbindelse med sykehjem, og gjennonfører både undersøkelser, behandling av ukompliserte forhold og rutineprosedyrer som transfusjoner og dialyse.
Problemet er at omtrent en tredjedel av de fødende/nyfødte barna som trenger akutt hjelp i en grad som fødestuene ikke kan tilby, er helt overraskende. Ingen screening som kan fange inn dem.
Personlig så fatter jeg ikke at noen kan legge seg til å føde på et sted hvor det ikke er barneavdeling. Sannsynligheten for at det går bra er jo kjempestor, men om barnet skulle trenge rask tilgang til barnelege, så får det jo ikke det. Det hadde jeg ikke kunnet tilgi meg selv faktisk, om det hadde gitt en konsekvens for barnet.
Det betyr at kravene for å få føde der er svært strenge. Problemet hvis man må sendes videre er at dette ikke er uten videre ukomplisert. Ting skjer fort når vi snakker fødsler. På sykehuset hos oss er ungen ute i løpet av 5 minutter om det trengs, en tilsvarende situasjon på ei fødestue vil medføre at det går 1-3 timer før barnet er ute, det kan få store konsekveneser. Og av og til trengs det, og det er ikke alltid så lett å forutsi hvem det gjelder. Men ved veldig streng seleksjon i forkant kan man eliminere en god del av risikoen.
Så klart det føles trygt å ha et "akuttsykehus" i nabohuset. Det er godt å slippe å reise langt for å få behandling. Men det hjelper ikke så mye når medisinen har galoppert videre mens de minste sykehusene ikke har de moderne tilbudene. Det er stor forskjell på hva slags tilbud man faktisk får når man kommer til en "akuttavdeling". Ikke minst er det på små sykehus ofte veldig personavhengig. Man kan ha flaks og få den kirurgen som kan hofter når man kommer med brukket lårhals, eller man kommer inn den kvelden det er han som driver med sårstell som har vakt. Jeg har sett endel nagler med kreative vinkler.
Jeg tror mye av kampen for småsykehusene er like mye kampen for arbeidsplasser som for trygghet. Tryggheten kan man ivareta like bra, om ikke bedre på andre måter.
:dulte: Eller småsykehus som pinner ankelfrakturer eller som ikke har trua på hjerteinfarktbehandling sånn at legevaktslegene sniker seg inn på avdelingen når den gamle høvdingen har gått hjem for kvelden for å gi de et minstemål av moderne behandling.
Jeg synes det er hårreisende at det blir fokusert så veldig på avdelinger og ikke så mye på helheter. For eksempel i en region så ble føde- og akuttavdelingen på det sykehuset som har barneavdeling forslått lagt ned og og alle pasienter (eller "kunde"-grunnlaget) skulle til det sykeshuet UTEN barneavdeling.
Ja, jeg har lest. Jeg skifter ikke mening selv om en gammel AKP'er bosatt i distriktene mener noe annet enn meg. (Selv om jeg er enig i mye annet han mener om helt andre ting).
