Strutsen sa for siden:
...
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Strutsen sa for siden:
...
Slettet bruker sa for siden:
3 år mellom min storesøster og meg. Vi kranglet gjennom mesteparten av oppveksten. Vi er fortsatt ikke venner. Vi krangler ikke, men vi er ikke venner.
Resten av mine søsken har jeg et godt forhold til, men der er aldersforskjellen større.
Albertine sa for siden:
Jeg følger nøye med her, siden jeg også har to jenter. Og bare en bror selv.
Ru sa for siden:
Jeg har bare brødre, men vi kranglet og sloss så filla føyk i årevis.
I dag er vi verdens beste venner alle tre. Det er hhv. 3 og 4 år mellom meg og brødrene mine (det er 15 mnd mellom mellom og minstebror).
Kirsebær sa for siden:
Jeg kranglet ikke med mine søstre i oppveksten, men vi var ikke veldig nær heller. Vi er veldig nær i dag.
Jeg er yngst av 3 og nærheten og kjærligheten til hverandre ble mer tydelig etter jeg ble ungdom/tenåring.
Pøblis sa for siden:
Søsteren min og jeg var som hund og katt helt til vi var tenåringer. Hun var en snusfornuftig bedrevitende veslevoksne lillesøsteren som alltid hadde penger til overs, jeg var den utprøvende, grensetestende storesøsteren som stadig var blakk og hadde en masse kule klær som stadig ble tjuvlånt. :gaah:
Men vi har ikke kranglet siden jeg gikk siste året på videregående. Og vi er virkelig gode venner, og har vært det hele voksenlivet. Vi er på ferie sammen og gjør masse ting sammen ellers, og vi har et virkelig nært og godt forhold. :hjerter:
Hun er tre år yngre enn meg.
Adrienne sa for siden:
Søsteren min kunne krangle som bare det som barn, men familiebildene avslører at vi hadde mange fine stunder sammen. Nå er vi veldig nær, forholdet mellom oss ble mye bedre bare vi fikk litt avstand da hun flyttet hjemmefra.
emm sa for siden:
Svigrinnen min har en søster, de er verdens beste venner nå, men kranglet etter sigende non stop i hele oppveksten.
Che sa for siden:
Søstra mi er 8 år eldre enn meg - og tilhørende en annen klode. Vi har aldri kranglet "jevnbyrdig", men hun har kløpet meg mye. Nå er vi venner - men ikke av typen "du betyr alt for meg"-søstre.
Toffskij sa for siden:
Jeg kranglet ikke så skrekkelig mye med min søster i oppveksten, men hun er fem år yngre enn meg, og dermed var vi aldri jevnbyrdige, og jeg har alltid hatt en lett mammaaktig rolle overfor henne. Og så hadde vi en del «ligg unna, vesle kryp»-episoder, så klart.
Nå er vi gode venner, vi er veldig forskjellige, men ganske nær hverandre likevel.
Mine jenter er forresten bemerkelsesverdig gode venner. De krangler mindre og mindre for hvert år som går, og har åpenbart stor glede av hverandre. (Begge er sta og hissige, så det er jo ikke som om vi aldri har eksplosjoner, men mesteparten av tida leker de godt og jevnbyrdig med hverandre.)
Maxine sa for siden:
Har ei søster som er 15 mnd eldre enn meg. Vi var kjempevenner fram til tenårene, etter det har vi levd på hver vår planet, og det gjør vi fortsatt. Vi treffes i ny og ne såklart, men jeg føler litt det er for høflighets skyld, og på grunn av at ungene jo koser seg med tante, onkel og nevø.
Jeg har også en lillebror som er 6 år yngre enn meg. Vi var nok litt på hverandre da han var liten, men vi har blitt bedre og bedre venner etterhvert, og har et veldig godt forhold i dag :)
Primrose sa for siden:
Det er tre år mellom søsteren min og meg og vi kranglet hele oppveksten. Vi er veldig ulike og har lite kontakt i dag. Vi er ikke uvenner, vi har bare veldig forskjellige liv.
Kitty Bastard sa for siden:
Fire år mellom oss, mye krangling. Hun kunne være skikkelig fæl mot meg, skikkelig skikkelig fæl.
Så ble hun 18, flyttet ut og det ble litt bedre, så ble hun lykkelig da hun traff sin nåværende samboer og nå er alt bare velstand.
Puslingen sa for siden:
Eg er minst, og har to søster med 9 og 3 års aldersforkjell. Med storesøster har eg eit heilt greit forhold, etter at ho slutta å ta oppdragerrolla overfor meg. Eg og mellomstesøster krangla stadig i oppveksten, men i dag har me eit fint forhold. At me har barn på same alder, har nok bidratt ein del. Me hadde nok stått kvarandre endå nærmare, om me hadde budd i same landsdel.
Eg er veldig spent på kva forhold jentene mine får, for i dag har dei eit veldig godt forhold. Om ein ser bort frå storesøsters pre-teen tendenser, som går heile familien på nervene.
Jinx sa for siden:
Det er nesten 7 år mellom oss,jeg er yngst.Hadde ikke noe særlig forhold da vi var små,og sånn er det fortsatt.
Lucifer sa for siden:
Jeg har en søster som er 3 år yngre enn meg og en som er 7 år yngre. Jeg og hun som er 3 år yngre kranglet ALLTID. Om ikke vi fant på fantestreker da... Jeg var litt mammafigur for hun som er 7 år yngre. Jeg og hun som er 3 år yngre lever litt på hver vår planet nå også, men vi kan da prate sammen. Kommer dog bedre overens med hun som er 7 år yngre. Men dette har ikke med alder å gjøre føler jeg. Det har med personligheter å gjøre.
Erica sa for siden:
Søsteren min og jeg kranglet mye i oppveksten, men lekte mye sammen og var venner allikevel innimellom "slagene". Vi var ikke konstante fiender, liksom. Men at vi kranglet annehver dag ca - det tror jeg.
I dag er vi venner og kan godt finne på ting sammen.
Filifjonka sa for siden:
Det er fire år mellom søsteren min og meg (en bror imellom). Vi kranglet mye og var ikke spesielt gode venner som barn/tenåringer. Jeg syntes hun var en irriterende og klengete liten unge.
Etter at vi fikk barn tidlig i tjueåra har vi vært veldig nære, og hun er en god venn som jeg har mye kontakt med. Jeg er utrolig glad for å ha en søster.
Trois sa for siden:
Det er nesten åtte år mellom min søster og meg så det var lite krangling i oppveksten. Nå har vi bodd i hvert vårt land i mange år så vi er ikke så nære, men har god kontakt.
Niobe sa for siden:
Jeg har en 22 mndr. yngre søster. Vi lekte nok relativt greit sammen som småbarn, men jeg husker mest av alt mye krangling og rivalisering. Foreldrene våre bidro heller ikke på en grei måte ("Hvorfor er du ikke flinkere med leksene, slik som søsteren din?" vs. "Hvorfor er du ikke mer sosial, slik som søsteren din?" Begge fikk inntrykk av at den andre var idealet og favoritten.), og vi var og er ytterst forskjellige, både i sinn og skinn. Vi ble oppdratt som pseudotvillinger; jeg fikk aldri fordel av å være eldst, hun aldri fordel av å være yngst. Vi ble kledd likt, til tross for at vi var så ulike at én av oss da var kledd i noe vi absolutt ikke passet. Hun var lubben, så det var dessverre stor sjans for at det var henne. Hennes fordel var at hun var lik foreldrene mine, så hun trivdes i det minste med fritidsaktivitetene de mente vi burde gå på.
Nå er vi hhv. 28 og 30, og vi har ikke noe nært forhold. Vi har i de senere årene utviklet et greit forhold, men vi blir nok aldri veldig nære. Vi har levd veldig forskjellig hele tiden. Nå ser det ut til at søsteren min kanskje er i ferd med å etablere seg med mann (og barn), og da er det vel alltids en sjanse for at vi får mer til felles.
Mitt forhold til min søster har definitivt vært en av grunnene til at jeg ikke ønsket tette barn.
allium sa for siden:
Søsteren min var en tre år yngre plage som hang etter meg og venninnene mine. Nå er vi gode venner.
Hondacrv sa for siden:
Tre år mellom meg og eldste. Vi leika fint sammen da vi var jenter, men jeg hadde alltid en følelse av at det var hun som bestemte, og jeg hade veldig respekt for ho. I tenåra skøyv ho meg bort, fordi det ikke var kult med lillesøstre. Nå er vi gode venner, men jeg kjenner fremdeles på respekten for ho.
Lillesøs, 5 år tngre enn meg, hang på meg som en igle i ungdomsåra, og vi var vel ikke spesielt gode venner. Men så studerte vi i samme by, åt fiskegrateng sammenen gang i uka :hjerter: og etter det har vi vært perlevenner. Hun og jeg kjennes nermere enn jeg og eldtsesøster. Det har å gjøre med utdanning, interesser, alder på barna, og at jeg av og til har en følelse av at eldstesøster er en "generasjon" eldre enn meg, mens jeg og lillesøs er på samme alder.
Å ha søstre er en gave etter min mening, for vi har det veldig fint sammen og jeg har alltid noen å snakke med og støtte meg til.
Luftslottet sa for siden:
Det er 2,5 år mellom meg og min søster, og vi har aldri kranglet veldig mye. Litt frem til jeg gikk på midten av barneskolen, kanskje, men ikke etter det. Vi var gode venner hele ungdomstiden, og hun er min beste venninne i dag.
Gri sa for siden:
3,5 år mellom meg og mi søster. Sjølvsagt krangla vi innimellom som små, men vi var aller mest gode vener og hadde stor glede av kvarandre, var med på mange av dei same fritidsinteressene (kor, orkester, korps) osv. No som voksne er ho absolutt ei av mine beste veninner.
Høyt&Lavt sa for siden:
Jeg var enebarn til jeg var 5, og så fikk jeg 4 søsken på rappen. Jeg har greie forhold til de fleste nå, men da vi var yngre var de en pest og en plage, mens jeg sikerkt var en bitch av en storesøster. :selvinnsikt: :stolt:
De andre har hatt forskjellige perioder oppigjennom, fra intens kjærlighet til intenst HAT. De som er nærmest i alder var veeeldig tvilling-close når de var små, så kom tenårene og de flyttet til hvert sitt solsystem. Og ble der. :knegg: De har veldig liten kontakt i dag, annet enn den høflige minimumsgreia.
Kan konstatere at krangling og slossing holdt på til alle hadde fylt 20. Minst.
Jeg har også valgt å ha litt avstand mellom mine barn, pga samme grunnlag som Niobe også påpeker.
Labolina sa for siden:
Det er 10 år mellom meg og min lillesøster. Men allikevel kranglet vi mye under oppveksten ja. Nå er vi kjempegode venner og er veldig mye sammen. Er vel ingen som kjenner meg så godt som hun gjør.
Tilde sa for siden:
Det er fem år mellom min eldste søster og meg, og 22 mnd mellom meg og min yngste søster.
Jeg kranglet lite med min eldste søster i barndommen, men vi hadde i grunnen ikke et tett forhold før jeg var 15 og hun 20 år gammel. Etter vi fikk barn har vi hatt et veldig bra forhold, og har det enda. Nå er vi 40 og 45.
Min yngste søster og jeg hadde det mye kjekt sammen, og kunne leke veldig bra, men også kragle, skrike og "hate" hverandre, men det gikk alltid fort over. Stort sett hadde vi et greit forhold. Etter vi flyttet ut har vi alltid hatt et fint forhold.
Jeg er utrolig glad i mine søstre.:ja:
Maz sa for siden:
Jeg har to søstre 9 og 13 år eldre enn meg. Det er først de siste årene det er snakk om "søskenforhold". Det har vært mye uvennskap, men aldri "jevnbyrdig". Jeg går automatisk inn i lillesøsterrollen og spesielt min eldste søster påtar seg morsrollen vel ofte.
Vi ser nå at mye av uvennskapet skyldtes en manipulativ bror, og uten han i livene våre har vi et greit forhold. Noen ganger nært, andre ganger litt sårt.
MegaMie sa for siden:
Min lillesøster er fire år yngre og vi kranglet en del da vi var tenåringer. I følge min mor var vi gode venner da vi var yngre. Den verste perioden var vel da jeg var 17 og hun 13, det gikk mest på lån av klær og tid på badet husker jeg. Vi er veldig gode venner nå.
krystallklart sa for siden:
Meg og mine søster er alle kjempe gode venner nå. Hun yngste har jeg alltid hatt ett godt forhold til, der er det 8 år mellom. Hun nærmest meg i alder, 17 mnd. forskjell, har det vært litt annerledes med. Vi var venner og lekte mye i lag da vi var små, virkelig ikke venner i ungdommen, venner igjen nå.
Fløyel sa for siden:
Det er 2 år mellom søster'n og meg. Vi kranglet og sloss til vi var midt i tenårene. Ofte håndgemeng og flyvende gjenstander. Søster'n var den verste pms-heksa som trodde hun kunne komandere og sjefe meg rundt fordi hun er eldst. Jeg har arr etter oppveksten ja, for hun var sterk og jeg kunne erte på meg gråstein. Men samtidig, var det noe "krise" så backet vi hverandre opp.
Idag er hun.min beste venninne, forlover og nær arbeidskollega. Vi snakker sammen hver dag på jobb om jobb og på ettermiddagen om private ting. Vi reiser også mye på ferie sammen, ungene våre er nære i alder, så de er også som søsken. Så ja, det går over, og det er utrolig godt å ha en søster.
Slettet bruker sa for siden:
Det var enveis krangling med en skyldig krangler og en uskyldig påkranglet? :rofl:
007 sa for siden:
Jeg har to søstre, de er fire og fem år eldre enn meg. Jeg kranglet mye med mellomsøsteren min da jeg var liten, jeg var verdens mest plagsomme kryp i hennes øyne. Hun ville ha minst mulig med meg å gjøre, mens storesøster drasset rundt på meg og tok meg med.
I dag er vi veldig gode venner alle tre, og jeg er veldig, veldig glad for at jeg har søstre.
Guttemammis sa for siden:
Nå har jeg en bror, men vi også kranglet så busta føyk til vi ble ganske store.
Nå i voksen alder(sikkert fra rundt 20) har vi et veldig fint forhold, han er litt storebror fortsatt og bryr seg om lillesøstra si:hjerter:
rajraj sa for siden:
Det er 4 år mellom søsteren min og meg. Vi kranglet ikke vledig mye i oppveksten, men var heller aldri spesielt nære. Nå er vi gode venner, selv om vi stadig er veldig ulike.
Joika sa for siden:
Det er 16 år mellom meg og lillesøster, og det er ganske perfekt. :knegg: Vi krangler aldri og jeg passet henne da hun var liten. Nå passer hun poden. Kjempekjekt!
Broren min som er 2,5 år eldre enn meg kranglet jeg med hele oppveksten. Så tror ikke dette er så kjønnsrelatert egentlig.
Adrienne sa for siden:
Selvsagt. :nemlig: Eventuelt skylder jeg på iPhail, tror på ingen måte at jeg var uskyldig part i kranglingen. :knegg:
cora sa for siden:
Søsteren min er fire år eldre enn meg, og vi kranglet aldri, men vi var aldri særlig nær, heller.
Her i huset er det mellombror som er involvert i alle kranglene. Storesøster og lillesøster er som regel perlevenner.
Effie sa for siden:
Me er tre søstre, eg er eldst. Nr to er 16mnd yngre og siste 5år yngre. Me eldste hang stort sett i hop heile tida i barndommen, men krangla tidvis så busta føyk. Yngste hadde eg ingen kontakt med i det heile fram til ho var 16-17.
No har me veldig god kontakt, og periodevis har eg hengt mest med den eine eller den andre alt etter buforhold, fritidsaktivitetar, studiar m.m. Dei er dei næraste eg har og dei vil alltid vere der. Første og beste vennane. :hjerter:
Eg elsker søstrene mine!
Acino sa for siden:
Jeg var attpåklatt. Mine to søstre var henholdsvis 10 og 12 år eldre enn meg. Eldste var borte med studier av de årene jeg husker mest fra, men hun som var 10 år eldre gikk jeg utrolig godt overens med; jeg var med henne overalt og gikk faktisk like godt nedi senga til henne søndagsmorgen som til foreldrene mine. Dessverre lever hun ikke lengre, men eldste går jeg nå greit overens med, men ikke noe mer enn det.
Det var helst søstre du spurte om, men nevner og at jeg har en bror som er 7 år eldre; vi krangla og kom generelt dårlig overens helt til han blei 18-19, derfra har det bare gått bedre og bedre; så for min del virker det som at kranglefanter i barndommen ofte går bedre overens når de nærmer seg voksne.
Nessie sa for siden:
Jeg har to søstre, de er 2 år eldre enn meg og tvillinger.
Vi har i grunn vært venninner hele tiden vi. Da de var yngre så fikk jeg være med på det meste, mye fordi de kanskje i perioder var litt "anti tvillinger", og jeg var bufferen som fikk sitte i midten og sånn :knegg:
Men vi har vært ganske nær og mye sammen alltid. :jupp:
Divine sa for siden:
Jeg har en nesten sju år yngre halvsøster. Vi hadde ikke noe godt forhold før hun var 13 og jeg 20. Etter det har forholdet vært godt, men vi er så totalt forskjellige, at det er ikke naturlig for oss å være så mye sammen. Jeg har også en fem år eldre stesøster. Jeg bodde sammen henne bare i to perioder i barndommen, og vi gikk bra sammen da, men jeg var alltid underlegen henne, og det har jeg fortsatt å være i voksen alder. Jeg tror ikke jeg er viktig i livet hennes, så jeg prøver å gjøre henne uviktig i mitt liv også.
Éowyn sa for siden:
Det er 5,5 år mellom meg og lillesøsteren min. Da jeg gikk på småskolen lekte vi fint sammen, men da jeg ble eldre ble hun en pest og en plage. Hun fulgte etter meg over alt og ville hele tiden være der jeg var. Hadde jeg besøk måtte jeg låse døren til rommet mitt. Da sto hun utenfor og rev i døren og hylte og ville inn.
Fra 15- 15 års alder (på meg) mener jeg å huske at det var slutt på kranglingen.
I ettertid har jeg skjønt at hun så veldig opp til meg, men der og da så jeg ikke det. Jeg så bare en irriterende jente som invaderte privatlivet mitt. Hadde jeg blitt skjermet noen ganger, av typen "Nei, nå har storesøsteren din venninnebesøk. Vi kan finne på noe annet i stedet" tror jeg at hun ikke alltid ville vært like irriterende. Hun var jo alltid der!
Men jeg har fortsatt problemer med å se henne som voksen. I mine øynene er hun fortsatt 10 år. :knegg:
Lykken sa for siden:
Min søster er 3,5 år yngre enn meg (fire skoleår) og vi kranglet så busta føk fram til hun ble litt oppi tenårene (videregående). Vi kranglet, slåss og plagde hverandre. Jeg var ikke alltid en grei storesøster og anså henne for å være en plage. Da jeg nådde tenårene hevnet hun seg mye og syntes jeg og venninnene mine var helt fjerne. Hun var den snusfornuftige og pripne, mens jeg testet grenser og var mye mer utagerende på festing etc.
Idag er vi gode venner og drar på ferie sammen og prates ofte.
Koma sa for siden:
6,5 års forskjell her, jeg er eldst og vi var ikke venner i det hele tatt. Det hjalp først når jeg flyttet hjemmefra. :o
Tussa sa for siden:
Søstera mi er ni år eldre enn meg. I oppveksten var ho mi store stjerne mens eg var den ufattelig slitsomme lillesøstera. I dag er vi veldig, veldig nære. Ho er det beste eg har. :hjerter:
amo sa for siden:
Jeg har ingen søstre, men to døtre. Med 17 års aldersforskjell har ikke krangling vært noe problem. :p
Tusenogtredve sa for siden:
Jeg har tre søstre, og husker lite krangling. Dvs to av de kranglet masse med hverandre, men ikke med meg. Det er henne jeg var tettest i alder med (16 mnd yngre enn meg) som er nærmeste meg i dag. Vi fire søstrene er tette også i voksen alder, selv om vi akkurat nå er på vidt forskjellige steder i livet.
Pingis sa for siden:
Søstra mi er fire år eldre enn meg, og jeg tror ikke vi krangla nevneverdig i barndommen. Tror nok det kom av at hun var innmari tålmodig med meg ... Vi er veldig nære nå.
Anuk sa for siden:
Min søster er 10 år eldre. Jeg kan ikke huske annet enn at hun har vært på "annet sted" enn meg. (da jeg var barn - var hun tenåring, da jeg var tenåring - var hun småbarnsmor, da jeg var småbarnsmor - var hun ferdig og kunne "realisere seg selv" osv osv osv) Det var ikke noe grunnlag for krangling den gangen vi bodde sammen og ikke noe grunnlag for noe stort fellesskap nå.
maggypop sa for siden:
Det er 3 år mellom meg og min søster. For det meste beveget vi oss i ulike sfærer. Vi haddeselvsagt enkelte sammenstøt på hjemmebane, men vi kunne også ha det hyggelig sammen. I dag har vi et veldig ålreit forhold.
Blondie sa for siden:
Mine to søstre er endel eldre enn meg, så vi kranglet veldig lite. Mine to brødre kranglet jeg forresten enda mindre med. :knegg: Jeg har ikke noe spesielt nært forhold til noen av de fire nå som voksen.
Katta sa for siden:
Min søster er fem år yngre enn meg. Vi har kranglet endel, men mest fordi vi er veldig ulike. Vi er venner, jeg følte jeg "fikk" ei søster da hun ble 12-13 år og vi var litt mer voksne begge to, og vi går helt greit overens som voksne. Men vi har ikke noe tett bånd. Det tror jeg ikke vi kunne hatt om vi var tettere heller, vi er alt for ulike. Min søster og min bror som er 2 år yngre enn henne igjen har et mye tettere bånd, de er også mer like som personer.
Bergensis sa for siden:
Eg har eit veldig nært forhold til min søster, ho er nok den som står meg nærmast, men det har ikkje alltid vore sånn. Me krangla mykje og hadde ikkje så mykje til felles i oppveksten. Det er nesten fire år mellom oss.
Smash sa for siden:
Jeg er oppvokst med fire søstre, og det var vel kun ei jeg kranglet med på daglig basis. Hun er 5 år yngre enn meg. I dag har vi det veldig fint sammen, men hun har nettopp flyttet til USA (:( ). Blir nok mindre å se av henne i fremtiden, men vi har daglig kontakt på FB og gjennom Skype.
De andre søstrene kranglet jeg mye mindre med i oppveksten. Storesøster er 7 år eldre, og hun var veldig tålmodig med meg, og jeg fikk være med henne hit og dit. Har hatt et nært og godt forhold til henne hele veien, og også i dag.
Har også ei søster som er 16 måneder yngre, og vi har stort sett vært gode venner gjennom hele oppveksten og også i dag. Har barn på samme alder, menn som er bestekompiser og nå blir vi også naboer.
Lillesøster er 8 år yngre, og hun var maskoten min da jeg var lita. Tok henne med overalt og likte å være sammen med henne. I dag er vi nære venner som har giftet oss med to brødre.
Er veldig takknemlig for de fire fine søstrene mine, de er mine beste venner og de stiller alltid opp for meg. :hjerter:
Éowyn sa for siden:
Her og. Jeg husket en gang hun ble ertet av en eldre gutt. Jeg truet ham med å banke ham opp og etter det ble det slutt på ertingen. (Vel var jeg eldre enn denne gutten, men han var større og sterkere enn meg. Jeg var ei lita flis.)
Det er bare jeg som har "lov" til å krangle og være ekkel, ingen andre. Det kom dårlig fordekt fram første gang jeg møtte kjæresten hennes (som nå er hennes ektemann).
ingling sa for siden:
Mine søstre er henholdsvis 6 og 7,5 år eldre enn meg, så det var vel ikke så mye krangling mellom meg og dem, bortsett fra at det sikkert var litt irriterende med en lillesøster som "bare skulle sitte og lese" på rommet når de hadde gutter på besøk. :knegg: De kranglet en del i tenårene og nok litt som helt unge voksne, men er veldig nære nå. Jeg er også nær begge, selv om vi ikke snakkes så ofte vet vi at vi har hverandre og koser oss veldig når vi er sammen. Det er gull verdt. :)
mamaria sa for siden:
Jeg hadde et mer distansert forhold til mine to søstre da jeg var liten, de var hhv 10 og 11 år eldre enn meg. De flyttet jo ut og sånt lenge før meg.
Så har vi yngste storesøsteren min, som er 5 år eldre enn meg.
Vi kranglet noe helt enormt i perioder. Særlig da jeg var mellom åtte og tolv-tretten omtrent. Jeg husker at jeg oppriktig hatet henne.
Jeg har et kjempegodt forhold til alle mine søstre i dag.
HSJ73 sa for siden:
Signerer alt! :D
Angelique sa for siden:
Har en søster som er tre år yngre. Vi har kranglet veldig lite gjennom oppveksten. Første gang jeg fikk lønn, var gave til henne det første jeg kjøpte.
Vi kommer veldig godt overens i voksen alder også, hun er den beste venninnen min og hun betyr alt for meg.
Barna hennes og mine barn, spesielt de to yngste guttene, går veldig godt overens.
Mellom døtrene mine er det 19 måneder. De var veldig gode venner som små, litt uenigheter i ungdomsårene, da de var på ulike steder ifht utviklilng. Nå, når de er 24 og 22, er de verdens beste venner. Og helt avhengig av hverandre.
Dronningen sa for siden:
Det er 1 år og 9 mnd mellom meg og min søster. Vi var derfor mye sammen i barndommen, gjorde mye sammen, og ganske avhengige av hverandre da. Det var alltid noen man kunne være sammen med. Fra ungdomstida derimot og oppover, utviklet vi oss i ganske ulike retninger, og dette har vel vedvart. Vi er i bunn og grunn veldig ulike, og har kontakt i dag (bor langt fra hverandre), men ikke sånn at man besøker hverandre utover hvis det tilfeldigvis klaffer sånn med at man er i nærheten. Så her gikk det fra close til ganske distansert.
Det kjenner jeg dog igjen, også i dag. Noen greier er bare "family business", og da er veien til å ta kontakt kort.
Plipp sa for siden:
Søsteren min og jeg begynte ikke å krangle så mye før i tenåra. Det er tre år mellom oss, men vi har også en bror som er ett år eldre enn søstra mi, det er mulig de kranglet mer.:) nå er vi nære og gode venner!
Tallulah sa for siden:
Jeg er åtte og ti år eldre enn søstrene mine, og har aldri kranglet med dem. De to derimot, har alltid vært i tottene på hverandre, og er det fortsatt, nesten 30 år senere. De har på toppen av dette hatt et slags avhengighetsforhold til hverandre.
Flubby sa for siden:
Det er tre år mellom meg og lillesøster. Under oppveksten kunne vi leke godt sammen, men hun var også verdens mest plagsomme lillesøster, slik som de skal være :hjerter: Venner som voksne? Tja, vi er søstre som voksne, vi har et helt annet forhold oss imellom enn hva vi har til venninnene våre, og det synes jeg er utrolig godt.
kjerstisin sa for siden:
Jeg har to søstre og en bror. Er 9 år mellom meg og eldste søster, 8 år til broren min så de har liksom ikke vært noe problem mens vi var yngre, er veldig nære nå og vært det siden moren min døde da jeg var 14 år.
Den andre søstra mi og meg er det 2 år i mellom og vi har vært uvenner og venner hele livet, kranglet som fy men beskyttet hverandre når det trengtes. Jeg var lillesøstren som var kjekt å heller fortelle ting til enn å snike seg unna for da sladret jeg ikke. Vi har blitt veldig nære i voksen alder og ferierer og snakker på telefon stadig.
Tror nok søskekrangling er noe som bare er der, men gi de tid fra h erandre så koser de seg mer i lag når de må være i lag.... Håper virkelig mine blir mer og mer venner og mindre kranglete jo større de blir for å si det sånn...
Balanse sa for siden:
Er du storesøsteren min? :paranoid:
I så fall kan jeg utfylle rapporten med at det gikk stadig fremover etter at du flyttet hjemmefra. Nå som vi er godt voksne begge er du en av mine beste venner. :klemme:
Surre, jeg har inntrykk av at denne tråden hjelper deg overhodet ikke?
Floksa sa for siden:
Min ene søster er 4 år eldre enn meg og vi kranglet en del i oppveksten, men sto lell last pg brast for hverandre. I dag er vi gode venner og har gjensidig glede av hverandre selv om vi har valgt ganske forskjellig og bor langt fra hverandre.
Lillesøsteren min kom inn i livet mitt da jeg var 14 og hun 11 og vi har aldri kranglet noe særlig. Og har god kontakt og er gode venner i også. Vi står sammen alle tre når det røyner på :hjerter: og stiller opp for hverandre.
Charlie sa for siden:
Mellom meg og min søster er det knappe to år. Vi var dels venner, men også i høyeste grad i tottene på hverandre hele oppveksten. Først da begge hadde flyttet hjemmefra ble vi venner. Jeg mener selv det var for " tett" og mine venner i samme sitasjon har opplevd det samme.
Basert på egen erfaring har jeg fått 3.5 år mellom mine, foreløpig ser det ut til å gå bedre.
Du får oppmuntre dem til å reise på high school- utveksling el.l. - avstand harmoniserer....
Arona sa for siden:
Det er 4,5 år mellom meg og min søster, og vi kranglet. Vi kranglet støtt. Vi fikk husarrest èn gang, husker jeg... Den varte sikkert ti minutter, før mamma kasta oss på dør og ut for å leke i stedet. :knegg: De eneste gangene vi var perlevenner, var hvis noe(n) gikk mot oss sammen (som regel mamma eller pappa så klart). I ferietider gikk det også som regel bra, men hjemme var vi som katt og mus i alle år. Inntil jeg var ca 17-18 år. Da ble vi venner, fikk mer felles interesser. Vi er gode venner i dag. Jeg vil ikke si "perlevenner" eller omgangsvenner, men mer enn bare "venner". Vi er søstre, og glad i hverandre, og sammen når tiden strekker til.
Slettet bruker sa for siden:
Balanse har nok rett - dette er tråden som får strutsen våres til å gå ut i hagen for å stå der med hodet godt gjemt til søstrene sisters har flyttet ut. :haha:
Estrella sa for siden:
Sånn var det her også. Vi kranglet om det mest utroligste når vi var mindre og i tennårene. Søstern min er nesten 3 år eldre enn meg. Nå er vi veldig gode venner. :)
Mams sa for siden:
Jeg har 2 søstre som jeg har samme mamma som og 1 søster som har samme pappa som meg. Ingen søstre eller brødre som har både samme amma og pappa som meg.
Jeg er skikkelig atpåklatt. Søstrene mine er 14 og 16 år eldre en meg.Jeg har hatt mest kontakt med søstrene som er fra mamma sin side. Som liten ble jeg veldig bortskjemt av hun som var 14 år eldre, for hun startet å jobbe når hun var 17 og bodde hjemme den første tiden og kjøpte alt for mye til meg. Hun andre fikk egentlig nok med egne barn, jeg ble tante første gang når jeg var 3år og andre gang når jeg var 4 år.
Jeg ahr et helt greit forhold til søstrene mine, men har nok bedre kontakt med barna til hun ene, sa de er 3 og 4 år yngre.
Mellom søstrene mine er det 1,5 år. De kranglet som hund og katt som liten. De er mye sammen nå, men krangler fortsatt mye.
Barna til hun ene er det egentlig bare 1 år og 1,5 mnd mellom.
De kranglet også så busta føyk og er ikke veldig gode venner nå heller. Men de kunne nesten ikke prate sammen før de flyttet hjemmefra.
Hyacinth sa for siden:
Samme her. Bare at jeg er eldst.
:skeptisk: Er du min søster?
Susse sa for siden:
Det er 13 år mellom meg og søsteren min, det føles ikke som om vi har vokst opp som søsken akkurat. Jeg er vel mer en slags gammel tante for henne pr. i dag. Jeg har et mye nærere forhold til kusina mi som var ut og inn hos oss gjennom hele barndommen, hun er 4 år yngre enn meg og vi har alltid hatt et veldig godt forhold.
Maverick sa for siden:
Jeg er så heldig! :hjerter:
Min søster er seks år eldre enn meg, vi har to brødre i mellom, og jeg husker stort sett bare kos og latter og hyggelige stunder, selv om selvinnsikten minner meg på at jeg nok til tider var et fryktelig irriterende vedheng. :knegg: Noe av det koseligste jeg husker var den gangen vi dro på road trip da jeg var 14? og hun var 20, oss, en ødelagt bil og dårlig lokalradio i vestlandske fjell. :hjerter:
Nå er begge voksne med barn på nesten samme alder, og min søster er fortsatt en klippe i hverdagen.
Anne sa for siden:
To og et halvt år mellom oss, først de senere år har vi utviklet et nært og godt vennskap, jeg ser på henne som en av mine få nære venner som jeg deler alt med. :hjerter:
Carrera sa for siden:
Jeg har to søstre som er 8 år eldre enn meg, og når jeg ser stort på det, så kranglet vi nesten aldri.
Når jeg var lita, så var det stor stas med meg, og de tok meg med overalt. Senere så ble jeg vel en pest og en plage, men de tok seg godt av meg allikevel.
Selvfølgelig hadde vi også episoder, spesielt hvor jeg klarte å terge dem (spesielt hun ene), og hvor jeg tøyde strikken til den gikk av. Glemmer aldri da vi satt ved matbordet og jeg fikk beskjed om å gå å legge meg. Jeg dro jo ut tiden som vanlig, men kom meg jo til sist fra bordet, og ble stående ved døra å somle. Da begynner den ene av dem å bli mektig lei, så hun truer meg med at hun skulle telle til tre, og var jeg ikke ute av døra innen da, så skulle hun kaste kniven etter meg. Hun satt med en smørkniv i handa.
Selvfølgelig ble jeg stående. Ingen kaster jo en kniv etter søte, snille lillesøster...
Vel, så feil kan man ta. Hun kom til tre, og der kom kniven fykende gitt. Rett i døra, to cm fra låret mitt. Av en eller annen grunn så var ikke jeg først i seng den kvelden :knegg:
I dag har jeg et kjempeforhold til begge to. Er fortsatt lillesøster, og kommer nok aldri opp til det nivået de har seg i mellom, men det er ikke noe jeg prøver på heller, for båndet mellom tvillinger er spesielt og sterkt, og kan nok aldri sammenlignes med et "vanlig" søskenforhold.
Harriet Vane sa for siden:
23 måneder mellom min lillesøster og meg. Vi er som natt og dag og er det fremdeles. Jeg tror faktisk du ikke kan finne to mer ulike søsken. Vi ville aldri blitt kjent om vi ikke var i familie, vi har virkelig ingenting til felles. Hadde det ikke vært for at vi ligner en god del, ville jeg bannet på at ne av oss er funnet i en kurv på trappen.
Niobe sa for siden:
:knegg: Dette kunne jeg skrevet selv, men her er jo en av oss funnet på trappen. Heldigvis, som jeg pleier å si. :knegg:
Mex sa for siden:
Jeg har 3 søstre, en som er 2 år yngre enn meg, en som er 8 år yngre enn meg og en som er 12 år yngre enn meg.
De to eldste har jeg kranglet mye med og ble ikke venner med før i voksen alder. Minstemann har alltid vært en atpåklatt, det har aldri vært noe behov for å krangle med henne.
mocci sa for siden:
Min søster er 4 år yngre enn meg. Hun satte meg på plass allerede som 1,5åring. :knegg: Jeg skulle leke litt med henne og som takk beit hun meg i armen slik at hele tanngarden ble avbildet i huden min.
Jeg hylgrein, mamma kom styrtende til og som vanlig ble jeg beskyldt for å ha startet det hele.....privilegiet ved å være storesøster..:mumle:
Vi har delt mange fine stunder sammen med barbie, spill og hester. :) Lillesøs har også hamlet opp med noen gutter som mobbet meg, etter at hun tok dem for seg ble det slutt på mobbingen av sjenerte/veike storesøster. Vi var veldig nære i barndommen, masse krangling i tenårene med dørslamring, namecalling og flyvende gjenstander. I voksen alder har vi fortsatt et nært forhold, hun er den som kjenner meg best. Vi kan ofte være uenige men har en basistrygghet i forholdet som ingenting kan rokke ved.:hjerter:
Frøydis sa for siden:
Jeg har ei søster som er 2,5 år mindre enn meg. Vi har krangla hele livet og har ikke noe nært forhold i dag. Jeg skylder på forskjellsbehandling fra foreldrene våre. Jeg skulle gjerne hatt ei søster jeg kunne snakka med om alt, men jeg har innsett at det desverre aldri kommer til å skje. Skulle bare ønske hun hadde lyst til å få et nært forhold til tantebarna sine, men den gang ei.
Marlen sa for siden:
Søsteren min er 4 år eldre enn meg, vi holdt for det meste avstand til hverandre i oppveksten, selv om vi delte rom til jeg var 10 år. Senere ble det mer kranglig om klær osv..
Nå snakker vi sammen daglig og omgåes mye, vi er også ganske like på mange måter. Jeg tror det at vi stiftet familie samtidig medvirket til at vi fikk så god kontakt.
Ole Brumm sa for siden:
Min 3 år eldre søster har jeg kranglet mye med i oppveksten, men jeg tror vi hadde perioder der vi gikk greit overens også.
Robyn sa for siden:
Jeg har ei lillesøster som er tre år yngre enn meg.
Vi kunne leke sammen som små, men oftest endte det i høylytt krangling. Det holdt seg sånn frem til 20-årene ja. :knegg:
Perlevenner og fullstendig avhengig av hverandre nå, men fortsatt preget av at vi er veldig forskjellige. (Oss to alene sammen i en uke ender fortsatt i krangling, ja. :fnise: )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.