Slettet bruker sa for 13år siden:

Inspirert av søskenrelasjonsreåden.

Jeg har to utrolig sammensveisede gutter på ti og tretten.
I sommer kommer siste gutten, som blir veldig attpåklatt i forhold til de andre. Hvordan funker sånne søskenforhold? Blir de venner til slutt når det er så store alderssprang også? Har de glede av en lillebror som er så mye mindre eller blir minsten et enebarn?

Tilde sa for 13år siden:

Min eldste datter var 13 da lillesøsteren ble født.
De har i grunnen ikke hatt noe særlig forhold til hverandre da den eldste bodde hjemme.
Nå er hun 21 og flyttet ut for en stund siden. Lillesøsteren på 7 forguder storesøster og det er stor stas å besøke henne.
I går koste de seg på tivoli sammen.
Hvordan forholdet blir når de er voksne begge to vet jeg jo ikke, men håper det blir bra, og at de vil ha masse kontakt.:nikker:

-ea- sa for 13år siden:

Minsten blir ikke enebarn når de største ikke er eldre enn det, de kommer jo til å bo i samme hus i mange år framover før de største flytter ut.
Jeg derimot har to enebarn, med én hos faren sin og en ny som kom hos meg mange år senere. Mine har aldri bodd sammen, ikke i samme kommune engang.

Men så har jeg småsøsken som jeg fikk da jeg var omtrent på din eldstes alder. I mange år følte jeg meg mer som en tante for dem, enn storesøster. Mulig det ble forsterket av at jeg flyttet hjemmefra da de var to-tre år. Men nå, etter at de også ble voksne, så er forholdet blitt et annet.

Forresten lurer jeg på formuleringen "venner til slutt". Er det bare jevnaldrende som kan være venner, altså? Selv har jeg venner som er både tjue år eldre og tjue år yngre enn meg, går helt fint det.

Hannamoren sa for 13år siden:

Mine eldste var 15 og 12 da vi fikk attpåklatten. Den eldste gikk rett inni mamma-rollen, og de har vært utrolig tett, selv etter at hun flyttet hjemmefra. Den på 12 var ikke så veldig interesert, helt til hun flyttet hjemmefra. Nå er minsten på liggebesøk der, og ettersom de bor bare 5 minutter gange fra oss, så er hun der ofte etter skolen. Minsten er snart 8.
Jeg har selv søsken som er 14 og 9 år eldre enn meg, og vi var ikke spesielt tett da jeg var liten, og egentlig heller ikke nå.

Katta sa for 13år siden:

Han blir et enebarn med fire voksne til å skjemme seg bort. Det er nesten sånn hos oss også, selv om sjuåringen min fungerer litt som bror også.

Katta sa for 13år siden:

Men altså, de har veldig stor glede av å ha en liten bror å skjemme bort. Og de kan bli supre venner etterhvert. Og så får de jo en barnevakt når de selv har bruk for det en dag. :knegg:

Trulte sa for 13år siden:

Mine brødre er 12 og 18 år eldre. Jeg har følt meg som enebarn. Har ikke lidd og har god kontakt med eldste. Jeg vet ikke hvordan det føles å ha søsken. Men ser jo at mine har en veldig kontakt og glede av hverandre.

krystallklart sa for 13år siden:

Jeg har en søster som er 8 år ynger enn meg, hun er akkurat blitt 21 nå. Vi er gode venninner.

Min yngste bror er 14 år yngre enn meg, jeg ble 14 år rett etter at han ble født. Han ble selv 14 år i august i fjor. Vi er og gode venner, han er som regel på besøk her ett par ganger i uken, alt etter hvor travelt han har det med kompiser ol.

Filifjonka sa for 13år siden:

Minstemann ble født da brødrene var 15, 11 og 8. Han har hele tiden hatt stor glede av å ha store brødre, og de liker å være sammen med ham også. Det blir selvfølgelig noe helt annet enn de tre som mer jevnaldrende har hatt og har seg imellom, men like fullt et fint søskenforhold.
Han er absolutt ikke enebarn.

Che sa for 13år siden:

Vi er 4 søsken - først kom min bror og min søster som er 9,5 og 8,5 år før meg - så kom jeg. Mine søsken flyttet hjemmefra ganske tidlig - søstra mi (nest eldst) har jeg hatt kontakt med hele tiden, mens broren min var stor og fremmed frem til jeg selv ble ganske voksen. Vi har et godt forhold nå.

Da jeg var 13 fikk jeg lillebror (samme far) Han er jeg ikke oppvokst sammen med, men idag er det definitivt han av mine søsken jeg har mest til felles med.

Fløyel sa for 13år siden:

Jeg fikk en halvsøster når jeg var 22 år, hadde fått en nevø 1/2 år før. Nevø og lillesøster er utrolig nære, de bor i nærheten av hverandre og har mange felles venner.

Hun har vært som ett tantebarn for meg. Vi har ett veldig nært forhold, og vi storesøstrene har vært gode støttespillere for henne i oppveksten og ikke minst nå i ungdomstiden. Mye hun lurer på som hun ikke snakker med mor eller far om, som det er enklere å spørre søstrene sine om.

I tillegg har Frøkna her i huset en flott rollemodell i sin unge tante. Hun er veldig flink til å ringe Frøkna, ta henne med på shopping og kino - og det er stas for Frøkna i huset her.

:knegg: Lillesøstern fikk imidlertid beskjed om å pugge bedre på tyske tall når hun skulle skrive om familien sin i tysklekse. Hun fikk "feil" på alderen til storesøstrene sine. Men etter en liten forklaring ble "feilen" rettet igjen og tallene var korrekte. vi var visst eldre en tysklæreren

Erica sa for 13år siden:

Vi har 3 barn, hvor den siste kom 5,5 år etter den nest siste. Det er ikke så stor avstand som det blir hos dere.

De har hatt stor glede av hverandre hittil, og de leker faktisk med hverandre alle 3 innimellom. Det blir jo selvfølgelig litt på minstens premisser da, siden en 15-åring ikke har helt de samme interessene som en 6-åring. Det blir ikke det samme som med 3 års avstand i alder, men det blir glede av hverandre på en annen måte. De store elsker sin lillebror over alt og han beundrer dem veldig. Vi er ihvertfall glade for at det ble en attpåklatt på oss.

amo sa for 13år siden:

Eldste her fungerer som en "supertante" vil jeg si, egentlig gjør mellombror det også, altså superonkel for minste, mens eldste har tanterollen for begge to. De reiser på besøk til henne, av og til i sammen og av og til hver for seg.

Pøblis sa for 13år siden:

Her i huset har vi mine, dine og våre. De to eldste (hver vår) var 16 når fellesbarnet ble født. de boddde her begge to da. Storebroren var 7, han bor ikke her, men han har hele tiden vært her til samvær.
Attpåklatten vår forguder de to storesøstrene, og de elsker henne. Broren er jo mye nærmere i alder, og han synes nok at hun har vært en pest og en plage og fryktelig søt om hverandre, særlig når hun var mindre. Jeg er egentlig ganske imponert over hvordan hun alltid har kastet seg med liv og lyst inn i konflikter/krangler med broren som jo alltdi har vært mye større enn henne. De to har et helt greit forhold, og nå som han er 16 synes lillesøster at han er stor og kul, og han er en overbærende ertekrok.

Jeg er spent på hva slags forhold de får når hun blir voksen. Jeg er litt redd for at hun kan bli offer for et slags lillesøstersyndrom. Jeg kan se for meg at selv om hun skulle ta en doktorgrad, ville storesøstrene fortsatt se på henne som den bittelille, søte som de liksom ikke helt kan ta på alvor. Men jeg håper jeg tar feil, da. :ja:

Joika sa for 13år siden:

Jeg har en søster på som er 16 år yngre enn meg. Det har vært veldig hyggelig, og vi har et fint forhold, selv om jeg ikke får helt en klassisk "søskenfølelse" av relasjonen. Men vil si at det absolutt ikke har vært negativt.

Angelique sa for 13år siden:

Minstemann ble født da broren var 9 år, søsterene var 18 og 16 år.
De store tar seg så godt av minstemann at det er utrolig. Særlig storebror. HAn er veldig tålmodig, og bygger mye Lego med lillebroren sin. Søsterene er så store at de tar med han på ting på egen hånd. Små miniferier, kino, svømmehall etc.

Michelle sa for 13år siden:

Storesøster var nesten 10 år da lillesøster ble født. Etterhvert som årene har gått så har de fått et veldig nært forhold. De har også noen felles interesser som også binder dem sammen.

Anne C sa for 13år siden:

Sånn er det hos den ene brodern til mannen. Gutta deres var akkurat like gamle som dine når de fikk en søster. Nå er hun nesten 9 år og brødrene er 19 og 21 år. De er på vei ut av huset. Hun blir veldig enebarn og er vel det man kan kalles bortskjemt på både godt og vondt.

Inagh sa for 13år siden:

Det er 15 år mellom min storebror og meg, og det er ikke flere barn i mellom oss.

På sett og vis er vi to vokst opp som hvert vårt enebarn, min bror med en barndom på 50-tallet, og ungdommen på 60-tallet - jeg med barndommen/ungdommen på 70-80-tallet. Vi er produkter av hver vår generasjon, og det er et hav av erfaringer og synspunkter på "ting og tang" mellom oss.

I tillegg ble min bror far og giftet seg da han var 19 år. Jeg var da 4, og slik har broren min alltid vært "en voksen" i mine øyne.

Vi trives i hverandres selskap, jeg begynte endelig å føle meg som voksen i han sitt selskap en gang etter godt rundet de 30, men vi renner ikke akkurat dørene ned hos hverandre. Vi sees som oftest en gang i jula, når far min har bursdag, og om det passer seg slik, når kjæresten til far har bursdag. Vi bor 10 minutters tusletur fra hverandre. :sparke:

Polyanna sa for 13år siden:

Mannen har en attpåklattsøster som han har et veldig nært forhold til. Han fulgte henne til barnehagen og lærte henne å sykle, leste på senga for henne hver dag, lånte henne penger og har passet veldig på henne. De snakkes på telefon flere ganger hver uke.

Hun er klassisk bortskjemt og uselvstendig attpåklatt, da, noe på grunn av storebror...

Miromurr sa for 13år siden:

Jeg har søsken som er 14, 11 og 3 år eldre, og en lillebror som er 6 år yngre. I oppveksten kranglet jeg med han som er tre år eldre, var livredd hun som er 11 år eldre, var reservemammaen til han som er seks år yngre og hadde hun som er 14 år eldre som min reservemamma. I dag er jeg venner med de fleste, noen nærmere enn andre. Jeg tror ikke egentlig det er så lett å forutse hvordan søskenforhold kommer til å utvikle seg kun basert på aldersforskjell, jeg tror personlighet nok har mye mer å si.

Mams sa for 13år siden:

Basert på egen erfaring med søsken som er mellom 8 til 16 år eldre, så får man nok ikke helt det samme forholdet som søsken som er i allefall litt tettere i alder.
Jeg og han som er nermest går greit overens altså, han er 8 år eldre. Men klart at det at han er narkoman har hatt litt å si. Blir liksom ikke til at man møtes så ofte når han sitter i fengsel halvparten av tiden.

Jeg har god kontakt med søstrene mine, men ikke den siste broren min. Men jeg blir liksom ikke søster på samme måten innbiller jeg meg. Men de voktet meg som hauker når jeg var med de 1 uke i Tyrkia. Jeg er og forblir lillesøster, og kanskje den de på mange måter har det enkleste forholdet til.
Spesielt mine to søstre på mamma sin side, for de er venner som egentlig ikke er venner.

Drømmedama sa for 13år siden:

Jeg er skikkelig attpåklatt, med storesøster på 10 og storebror på 12 da jeg ble født. Jeg ble dillet med, dyrket og skjemt bort, var maskoten til mine søsken og har kun gode opplevelser fra barndommen min. Mine søsken sloss om å få passe på meg, og jeg ble kjent med vennene deres, var betatt av ungdomskjærestene deres og fikk egen madrass på hybelen deres da de flyttet hjemmefra. Jeg var alltid veldig stolt av storesøs og storebror, og skrøt uhemmet av dem til vennene mine. De var selvsagt skikkelig misunnelige, mine søsken var jo kjempegreie, tøffe og verdens snilleste.:hjerter:
Også i dag har vi et supert forhold.
Mine gode erfaringer som attpåklatt gjorde det lett for meg å velge å selv få barn med stor aldersforskjell, og det har vært en ubetinget suksess her også.

Anne C sa for 13år siden:

Jeg har forresten en bror som er 8 år yngre enn meg. Jeg hadde rett og slett ikke sansen for han når vi vokste opp, syntes han var en bortskjemt drittunge. I dag har jeg bedre kontakt med han enn han som er 3 år yngre enn meg. Men jeg ble over 20 år før jeg syntes han var noe.

Flubby sa for 13år siden:

Det er nesten 14 år mellom jentene mine, og de er utrolig nært knyttet til hverandre. Minstemor forguder storesøster, og storesøster liker å ta seg av lillesøster også. Hvordan søskenforholdet utvikler seg med årene er vanskelig å si, men det lover bra så langt :)

Maz sa for 13år siden:

Katta sier det egentlig greit. Man blir et enebarn med flere "voksne" til å skjemme en bort/ oppdra en.

Jeg hadde 5 foreldre i oppveksten, og mine storesøsken satt mye barnevakt. Les: Hadde fest dersom de passet meg samtidig (mine foreldre var i selskap 2-3 kvelder per uke)
Mine søsken hadde ikke et søskenforhold til meg, samtidig var de ikke modne nok til en "foreldrerolle". Men forholdene hos oss er nok ikke representative.

Som 45 åring har jeg et ok forhold til 2 av 3 søsken. Den 3 har vi alle kuttet ut.

Susse sa for 13år siden:

Hjemme hos oss ble i allefall attpåklatten enebarn. Klassisk bortskjemt enebarn attpå til. 13 års aldersforskjell og med ulike mødre.
Vi har et helt ok forhold, men er fra to totalt forskjellige planeter, i tillegg til at aldersforskjellen fortsatt er svært fremtredende.

Pøblis sa for 13år siden:

Jeg tror nok at slike attpåklatter kan bli litt bortskjemte, ja. Vår som snart er ni, er nok det - på både oppmerksomhet og sikkert også materielle ting.

Personlig synes jeg noe av de fineste med å få en slik attpåklatt var å se hvordan de eldre søsknene tok i mot henne. De var veldig søte, stolte og omsorgsfulle alle tre, og er det enda, og det er utrolig fint å se. :hjerter:

Ole Brumm sa for 13år siden:

Jeg har en attpåklatt lillesøster, hun er 11, 15 og 18 år yngre enn storesøskenen sine.
Vi har alle hatt et fint forhold til henne, men litt begrenset har det blitt, mest fordi vi flyttet hjemmefra etterhvert og studerte/bodde langt unna. Lillesøstern vår har jo fått reist mye å vært på besøk med sine storesøsken, hatt barnepassere og noen som har lekt mye med henne når hun var liten. Når hun ble større flyttet jo vi andre ut en etter en, men jeg har et like fint forhold til alle mine søsken i dag.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Bortskjemt tar jeg det som en selvfølge at han blir - det er nok ikke til å unngå med snille store storebrødre, og første og etterlengtede baby hos pappan. :knegg:

Men det er greit - det finnes verre ting enn å bli skjemt bort. Også har han en monsterstreng mamma til å plukke vekk de verste unotene. :sparke:

Svanen sa for 13år siden:

Har bare erfaring med attpåplatt svoger. Han kom 16 år etter tre brødre som var tripp, trapp, tresko (3 år mellom eldste og yngste). Maken til bortskjemt "dritunge" (unnskyld uttrykket altså :knegg:) har jeg vel ikke vært borti. Han visste akkurat hvordan han skulle bruke foreldrene mot hverandre, og gjorde det. Vi utenfor så det, men det gjorde nok ikke foreldrene. Det hjalp sikkert ikke på at foreldrene skilte lag da han var 12-13 år.
Tror ikke han var planlagt, for jeg tror han kom på en ubeleielig tid egentlig for de.

Jeg tror han er litt mer levelig nå i en alder av ca 24 år. Men storebrødrene har nok ikke den nære brorkontakten der, de var vel mer "herjebrødre" da han var liten.

Jeg tror ikke du får en slik attpåklatt som han altså. :klemme:

Luftslottet sa for 13år siden:

Her i huset er vi to datapunkter som tilsier at man kan få et nært og godt forhold til ti år yngre småbrødre. Det var litt kleint en periode mens småbrødrene gikk gjennom verste puberteten, men etter at de er blitt normale mennesker som deltar i samfunnet igjen, er vi en del sammen. Mannen har nesten et nærmere forhold til lillebroren enn til de andre søsknene som ligger nærmere i alder. Den største forskjellen i forholdet er vel at verken jeg eller mannen noen gang har kranglet med småbrødrene våre, mens vi begge har gjort det med de andre søsknene.

Det har vært litt tendenser til at ekstraoppdragere både i mannens og min familie, men i begge familier har sistemann blitt forgudet langt over normalen. Begge småbrødrene har fått puter sydd grundig fast under armene på seg, men det spørs om det ikke blir folk av dem likevel når de møter Det Harde Arbeidslivet. :knegg:

Luftslottet sa for 13år siden:

Ja, også er begge flinke onkler, i og med at ingen av dem er i etableringsfasen selv ennå. Det setter vi pris på nå. :jupp:

Veslebroren har også gjort noe med (særlig) mannens forhold til det å få barn. Han har alltid ønsket seg barn, og sier selv at det er fordi han fikk følge med så mye på oppveksten til lillebroren sin.

Muad'Dib sa for 13år siden:

Dibmannen har en lillehalvsøster (samme mor) som er 14 år yngre enn ham og 12 år yngre enn helbroren. Svigermor beretter at han var flink barnevakt, og bleieskift har aldri vært noe problem for ham.

Dog har han aldri hatt noe spesielt tett forhold til sin søster, mens han er veldig sammensveiset med sin bror. Søsteren er nå 37 år gammel og fortsatt mye hos sine foreldre. Det er ikke de eldste to.

Harriet Vane sa for 13år siden:

Den av søsknene mine som jeg er mest knyttet til er 9 år yngre enn meg. Jeg har jo bokstavelig talt alle aldersforskjeller å velge mellom i fht søsken. Personlighet er viktigere enn alder når alt kommer til alt.

Luftslottet sa for 13år siden:

:nikker:

007 sa for 13år siden:

Milfrid sa for 13år siden:

Lillesøsteren min er en attpåklatt. Seks år yngre enn meg, 9,5 år yngre enn eldstemann. I oppveksten syntes jeg hun var en pest og en plage, mens eldstemann var reservemor. Nå i voksen alder er det vi to yngste som er tettest. :datapunkt: Jeg hadde ei venninne som fikk lillesøster da hun og søsteren var 10 og 11. De dullet noe voldsomt med henne. Den ungen ble den mest ufyselige lille bortskjemte ungen jeg har møtt. Men jeg aner ikke hvordan hun ble som voksen, altså. :et datapunkt til:

Jeg kjenner ikke deg som en som oppdrar ufordragelige drittunger, og tror ikke du trenger å være bekymret for at Lille i magen skal bli det. :synser vilt og hemningsløst:

Inagh sa for 13år siden:

Ja, jeg også tror at personligheten har mer å si enn aldersforskjellen. Jeg har gode venner som er på alder med min bror, mens broder'n har jeg fint lite kontakt med. Vennene mine har jeg mye til felles med - broder'n og jeg befinner oss i to ulike galakser.

Filifjonka sa for 13år siden:

Sånn har det vært her også, men det går jo faktisk an å bli bortskjemt på en positiv måte, uten å bli ufordragelig og utakknemlig.

Appelsin sa for 13år siden:

Jeg har to søstre som er 3 og 12 år yngre enn meg selv. Jeg har nok vært mye mamma for minstesøsteren min - hentet henne hos dagmamma/i bhg, skiftet bleier, gikk på turer med vogn og bøtte sånt.
Nå er hun 20 og jeg 32, og det er først nå jeg føler at vi har kommet på det jevne liksom. I store deler av tenårene mine og yngre voksenår :knegg: var hun jo et lite barn.

Jeg syntes det var skikkelig stas da hun skulle komme og da hun ble født, helt fantastisk. Og selv om jeg syntes det var slitsomt å være husmor og stor av og til, så var jeg utrolig stolt over henne (og det er jeg fremdeles).

MoV sa for 13år siden:

Har to søstre som er 11 og 16 år eldre. Var som enebarn. Bortskjemt av søstrene mine (i sært hun eldste) da jeg var liten - til jeg ble tante. Fikk aldri være med dem på "voksne" ting, selskaper og fester. Slik er det ennå. De føler nok det er en generasjon eldre enn meg. De to har hengt sammen etter de ble voksne. Jeg har mitt "eget" liv.