Bokstomater, vin, fløte, creme fraiche, smør, kraft /vann + buljong, meljevning - alt dette er ingredienser i gode sauser - men gjerne ikke alt på en gang.
Jeg synes vel sånn sett ikke at det er noe must at det ligner på Toro.
Vi bruker litt Toro av og til, men det blir stadig sjeldnere. Hvis vi skal ha bernaise (dvs hvis mannen skal ha det) så blir det fra pose. Og bursdagssjokoladekake er fra Toro, da den er glutenfri.
Du har 4 eggeplommer i en glassbolle over vannbad. Tilsetter 1/4 ts tørket estragon og 2 ss hvitvinseddik. Så visper du mens du har i 250 g smør i små klumper. Til slutt smaker du til med salt og pepper.
Jeg kjøper ofte kraft på Meny av merket Jacobs. Det finnes i flere typer feks. kylling, okse, vilt etc. og er ferdig kokt kraft. Når jeg lager sausen blander jeg 2,5 dl væske (vann, fløte, rødvin, stekekraft eller hva man ønsker) med kraften og koker det opp. Deretter tilsettes smakene jeg ellers ønsker. Når jeg har den smaken jeg ønsker tilsetter jeg jevning. Jevningen er hvetemel eller maizenamel rørt ut i vann - tilsammen ca. 1,5 dl.
Jeg syns dette er et godt alternativ til å koke knoker selv, og definitivt MYE bedre enn Toro. Hvis jeg ikke har kraft i hus bruker jeg suppeterninger eller buljonterninger på samme måte.
Jevningen sløyfes om man ønsker å lage saus med smeltet smør og røre inn mel.
Jeg lager sjelden saus separat fra resten av maten, men har ofte fløte og litt soyasaus på stekte ting (kjøtt, løk, hvitløk, grønnsaker) og koker litt inn. Det funker fint på fersk sopp i skiver også, og blir en slags mellomting mellom soppsaus og soppstuing. Litt ketchup kan fungere godt som "krydder" i en del tilfeller (eller man kan bruke tomatpuré, eddik og sukker, hvis man vil ha mer kontroll på hvor mye det skal være av hver smak). En god variant er å steke kyllingbiter (og paprika, cashewnøtter, minimais etc.) og ha på et par skjeer rød pesto eller ajvar (paprikamos på glass) og så creme fraiche.
Jeg gjør også ofte som Skilpadda, smeller alt i samme panne. Men hvis jeg for eksempel skal lage saus til rød fisk, koker jeg inn noen dl eplejuice til omtrent halvparten. Så kan jeg ha oppi creme fraiche, salt og pepper, og koker litt til. Hiv oppi eplebiter, paprikabiter, et par sitrondråper, cashewnøtter osv (gjerne bare en av delene, det jeg har i hus). Blir søt/syrlig, og frisker godt opp grønnsaker.
Den aller beste tomatsausen er i hvert fall superenkel: svett et par fedd hakket hvitløk langsomt i en god slump god olivenolje i en stekepanne, ikke ha plata på mer enn halv varme. Hvitløken skal bli myk og søt, men ikke brun. Plump oppi en boks eller to med hakkede tomater. Skru opp varmen og kok godt inn. Smak til med salt, pepper eller chili og urter til slutt, og hvis det er et eller annet som mangler i smaken, ha i en liten klype sukker også.
Denne opppskriften er helt genial! Har man i tillegg litt kresne barn:gal: som ikke liker klumper i maten, løser stavmikseren den biffen.
Slik tomatsaus kan jo bli suppe også. Jeg prøver å alltid ha noen porsjoner slik saus i fryseren.
Stavmikser er helt fantastisk, særlig når man har klumpe-kresne barn - jeg har brukt min nesten daglig siden jeg fikk den. OK, i alle fall flere ganger i uken.
Stavmikser funker også når man skal gjemme ting som de kresne ikke liker. Slik som stangselleri(i tomatsaus) og blomkål (i grønnsaksmos) og sånn. :grusom mor:
Og jeg gjemmer stangselleri for kresenpøbelprinsessen og blomkålen for mannen min. :knegg:
Hiawata spiser pizza med synlige løkbiter: :grøsser: Hva ER dette? :kvalm: Jeg liker ikke det der.
Hiawata spiser pizza med stavmiksede løkbiter: Nam, dette er den BESTE pizzaen jeg har smakt! :nam:
:knegg:
Jeg lager en rågod ostesaus. Først smelter jeg smør, og jevner med hvetemel, også sper jeg med melk/soyamelk til ønsket konsistens. Krydrer med salt, pepper, revet muskatnøtt og en dæsj sitronsaft. Basilikum og timian er også godt.
Til slutt tar jeg det hele av platen og rører inn en god neve revet ost, gjerne en blanding av norwegia og parmesan. Det går like fort som posevarianten og blir en million ganger bedre.
Jeg har også smakt til samme saus med stavmikset paprika, og droppet sitronsaften. Da blir den rosa. Personlig syns jeg rosa ostesaus er litt ekkelt, men barn syns det er stas.
Det er også godt med litt stavmikset løk og hvitløk oppi.
Jeg hatet løkbiter som liten, og historiene har gått om hvordan mamma "lurte" meg ved å mose løkbitene før hun hadde løken i kjøttkakene. Men saken er at jeg ikke likte bitene - selve løksmaken var jo helt OK. Løk skiller seg ofte - spesielt om løken ikke er stekt først - ut fra annen mat ved at de har litt harde kanter. Dette er ikke de to yngste jentene hos oss oss så begeistret for, så jeg har ingen problemer med å mose løken for at også de skal kunne nyte en hjemmelaget pizza uten hyl og skrik.
Jeg har full forståelse for at han ikke liker løk-konsistensen, jeg selv er en person som liker at paprikaen "har vært der" i en saus, men jeg syns det er megaekkelt å spise paprikabiter. Moset paprika er helt ok. Men jeg fniser litt av meg selv på dette punktet, og syns det er helt greit å knegge over at andre også har en greie med konsistens. Barn har jo ofte det, og mye kresenhet har med konsistens å gjøre, ikke nødvendigvis smak.
jupp, jeg har flere sånne ting som i og for seg ikke smaker så galt, men som er grøssjammerlig ekkelt å ha i munnen. Og kokt paprika har en guffen konsistens, altså.
Der tror jeg rett og slett at vi er uenige. Jeg hater vannbad-matlaging av alle slag. Kanskje jeg rett og slett ikke har det riktige utstyret, men jeg har i alle fall opplevd en gang for mye å få vann oppi det jeg skulle vannbade-varme.
Så, ja, det er absolutt mulig å få til. Men superenkelt er det ikke.
Hm. Jeg har aldri tenkt at det kan være noe annet enn en bolle i en kjele, og så røre. men jeg skal ikke krangle på det, og tror nok du får det smashing på alle måter selv om du fortsetter å lage posebearnaise. :jupp: så viktig er det jo faktisk ikke.
Eller bare dropper bærnesen! :cool: Var det ikke noen som påstod at på middelmådige restauranter får man bearnaise i store tønner fra Toro? Som man omtrent kan svi uten at den tar skade av det?
Og det kan lages enda en million ganger enklere, ved å rett og slett koke opp melk, jevne med maizena (rørt ut i vann), krydre, og så ha oppi ønsket ost. :D
Kanskje du kan prøve med en større bolle? Ikke fordi du på død og liv må lage bærnes (ny fransk-ignorant-vennlig stavemåte? :what: ), men det er jo nyttig f.eks. til smelting av sjokolade.
Du må ha en bolle som er veldig mye større enn kjelen. Jeg har gjerne en stålbolle med 10 cm større radius enn kjelen. Bollen skal ikke være ned i vannet noe særlig, synes jeg. Det blir nesten alltid bra bærnes [sic] her.
Jeg gjør og det, jeg vanndamper den liksom, men det må være stålbolle hvis det skal funke optimalt mtp rett temperatur.
Jeg har forresten aldri prøvd juksevarianten og kjenner litt på at jeg nok kanskje skal prøve det.
Hvilken styrke smelter dere sjokolade på? Jeg tør lissom ikke å hive sjokolade i mikroen. Jeg ser for meg stakkars forkullede sjokoladeskjeletter. :skeptisk:
Ikke jeg heller, egentlig. Men samtidig ser jeg heller ikke noen grunn til å jobbe fælt med å tilegne seg vannbadskills dersom man syns det er så ille, det er jammen ikke ofte man egentlig har bruk for det, sånn i generell matlaging.
Full styrke, aldri noe sjokoladeskjelett. Jeg smelter MYE sjokolade da jeg lager endel vegansk konfekt og gir i gaver osv, sjokoladen blir alltid kjempefin. Jeg bruker mest Odense 55 % kakao, tror kanskje det kommer litt an på sjokoladen. Men jeg har brukt andre også, det går knirkefritt.
Jeg bruker den mye, bla. til å varme opp restemat, smelte sjokolade og smør/margarin, poppe popcorn og varme vann/melk til kakao (feks. soyasjokomelk). Kunne nok klart meg uten, men det hadde vært et stort savn.
Ja! Det jeg bruker den til, er å slippe forkullede oppvarmede middagsrester i stekovnen. Som; lasagne og pizza. Dessuten oppvarming av diverse middagsrester som krever mer væske og røring hvis man må gjøre det på stekeplate; som pastaretter og wok. For ikke å glemme micropopcorn. :D
Vi kjøpte oss nettopp mikro, og jeg hadde nok ikke gjort det om ikke jeg ble akutt lei av å varme 4 ss barnemat i en gryte. Utover det, og mikropopkorn har den ingen hensikt, syns jeg. Altså, det er jo ting å bruke den til, men ikke som ikke funker helt greit på andre måter.
Vi fikk også micro etter at vi ble lei av å varme små mengder babymat i vannbad. En kort karriære, ettersom vi holdt ut med vannbadet til han var neeeesten klar for "vanlig mat"... men nå har vi jo en babymat-spiser nummer to om et halvt års tid, så da kan den jo brukes til det igjen. Ellers varmer den pizzarester, lager pommes frites på et sånn crips-fat (det blir likevel ikke spesielt godt, uansett hvordan vi lager pommes frites så kjenner jeg at jeg tror jeg ønsker meg frityrkoker dersom de skal bli gode..) og lager micropop. Og tiner/varmer mine pizzaboller som hurtigmåltid for sliten nybakt mamma... Men mest står den nå der og samler støv, tror jeg...
Det er du vel i din fulle rett til å føle. :knegg: Hver sin "smak". Jeg elsker mikroen min og har ikke tenkt å kvitte meg med den. Synes den er fryktelig praktisk.
I. Lag krydderekstrakt: Ha hvitvinseddik, hvitvin og vann i en liten gryte. Tilsett laubærblad, purre, hvitløk, de to spisekjeene med estragon, kjørvel og buljongterningene. Kok forsiktig opp mens du rør godt og forsøk å "presse" krydderne nedi slik at godsmaken kommer ut i væsken. Ta av og la stå litt (10-15 minutter) og kok så inn litt (til ca. 10-12 spiseskjeer) uten lokk mens du fortsatt presser og rører. Sil tilslutt blandingen gjennom en tesil og kast krydderne mens du tar vare på ekstraktet.
Smelt smøret uten at det blir brunt og sett det til litt avkjøling (viktig - varme over 60°C er viktigste årsak til at sausen "skiller" seg.
Lag eggejevningen:
Ha 5 eggeplommer i en liten gryte som passer oppi en større gryte der du har vann som nesten koker. Ha også klar en stor bolle med kaldt vann (dersom "størkningsprosessen" skulle gå for fort og du må bremse litt). Tilsett krydderekstraktet til eggene. Hold så gryta med eggene nedi vannbadet mens du visper godt. Ta opp innimellom slik at ikke stivningen går for fort (da blir det "eggerøre" istedenfor saus!). Når eggeblandingen er nesten like stiv som majones stopper du prosessen ved å holde gryta nedi det kalde vannet (mens du fortsatt pisker ivrig).
Bland eggejevning og smør: Tilsett litt og litt av det nå litt avkjølte smøret mens du pisker. Ikke tilsett neste smørdose før den forrige er helt "absorbert" Dersom sausen skiller seg er det ikke noen krise. Da tar du bare en ny liten gryte med en eggeplomme i og lager en ny eggejevning av denne. Pisk så i den skilte sausen som om det var smæret.
Tilsett hvit pepper, persille og den siste teskjeen med estragon. Ikke varm opp sausen - da skiller den seg. Må være under 50-60° !
Klippet bort oppskriften, jeg. Jeg innser at jeg har tatt feil. Når jeg ser hva som skal til for å lage ekte bearnaise, innser jeg at Nigellas bearnaise rett og slett er superenkel å lage. Jeg har nå sett lyset! :nemlig: (Særlig den der med 4,67ss vann satte meg litt ut.)
I så fall er svaret: kombi-ovn! :D Vips, enda et behov du ikke visste at du hadde. Vi har en slik en, i tillegg til vanlig stekeovn. Det er veldig praktisk med en ekstra varmluftsovn innimellom.
Jeg er nokså avhengig av mikro. Men det er jo pga cøliakien. Det meste av bakverk blir mykt og saftig etter en kort runde i mikroen. Både tint og frossent i utgangspunktet.
:humre:
Denne er til 4 personer, jeg pleier å lage til 6, da er målene litt rundere. :knegg: (jeg bruker automatisk porsjonsberegner, det er derfor målene er litt rare når jeg bare satte den til 4 personer)
Ja? :blafre: Den er gooood! Og når man har laget den noen ganger går det omtrent av seg selv.
Hvordan? I stor bolle med vann? Blir det noe godt? Vi trenger stort sett 3-4 poteter til en hel middag siden mannen sjelden er hjemme - så det hørtes praktisk ut.
Jeg damper forresten brokkoli i mikroen. Og gulrot.
Jeg bruker mikrobølgeovnen hver dag, ofte til oppvarming av en kopp kaffe eller en melkeskvett i kaffekoppen før jeg har i kaffe. Og så bruker vi den til oppvarming av middag eller havregrøt om en av oss spiser litt senere enn de andre, og så bruker jeg den til smelting av smør og sjokolade og oppvarming av bakevæske (veldig greit å kunne gjøre slikt rett i bakebollen i stedet for å bruke en kasserolle, synes jeg) og mykning av smør og is og honning, og av og til tining av ting. Klart, alt dette (med unntak av kaffevarmingen) kunne godt gjøres på andre måter, men når nå mikrobølgeovnen fulgte med leiligheten, så bruker vi naturligvis den. Mindre strøm går det også.
Popcorn lager vi derimot i popcornmaskinen. :jupp:
Smørdampende broccolibukketter laget i micro'n er jo supert.
Ikke minst fordi de har fin grønnfarge etter at de er blitt varmet også, og ikke sånn dvask grønnfarge om de har vært i nærheten av vann.
Broccoli, smør og krydder i en bolle med plastforie over (med små hull i) inn i microen og vips deilig broccoli.
Det skal vi forresten ha til fisken i morra.
Hvorfor har du hull i? Jeg bruker Tupperware sin Micropluskanne (omtrent det eneste TW-produktet jeg har). Den har lokk og jeg pleier å skru ned effekten til minimum når jeg ser at hele mikroen er full av damp. Jeg damper en brokkoli i ca 4 minutter, men jeg deler den opp på forhånd.
VI har micro - det var installert da vi kjøpte huset, men jeg hadde aldri brukt verdifull kjøkkenplass på det monsteret hvis jeg selv kunne ha planlagt det. Jeg bruker microen ca en gang i måneden, da til popcorn, og mannen varmer opp en sjelden resterett. Tining synes jeg er vanskelig, da det ofte kokes i kanten, mens det fortsatt er kaldt i midten.
Nå er det jo 'in' å bake med kalde ingredienser!! Jeg baker de nydeligste kanelboller med iskaldt smør og melk.
Har ikke testet med brød, men oppskriftene sier kaldt vann der også, og jeg tror det sikkert er bra. (Morten Schakendas oppskrifter)
Det tar dog litt lenger tid.
(men for all del, varme vann er uansett greit å gjøre i a) kjele eller b) vannkoker, og så blande til passe lunkent med kaldt vann om man har varmet det litt mye. )
Eg har potetene i ei lita bolle og bruker tefat til lokk. Har på ca. 1 dl vatn, og i mikro i 7-8 min. Merker ikkje noko forskjell på smak eller noko, men potet er jo potet då.
Vi har forresten nettopp fått ny mikro, med sånn crisp fat. Visstnok kan det brukes som stekepanne. Jeg prøvde med egg, de ble litt plast-aktige, men de så veldig fine ut da. Mannen satt foten ned da jeg ville steke bacon i den dog, så det har jeg ikke testet ut. Grill har den også, den har jeg prøvd på ostesmørbrød til ungene. Det ble så brunt og fint så.
Ikke noen oppskrift, men et lite tips. Mange sauseoppskrifter starter med en jevning av mel og smeltet smør, før man sper på med væske til ønsket tykkelse. Jeg kan for så vidt å lage slike sauser, men siden jeg er litt utålmodig og ofte også har flere prosjekt på gang samtidig på det punktet i matlagingen, har jeg for ofte endt opp med klumpete, brent eller for tynn (som igjen må jevnes på slutten også) saus. Leste et sted at det kunne være lurt å varme opp væsken du skal bruke først, og etter at jeg har begynt med det har sauselaging med jevning vært som en drøm. Varmer feks melken så mye som jeg får tid til, gjerne nesten helt til kokepunktet. Når jeg da blander med jevningen får jeg ikke de store temperaturforskjellene og det ser ut til å blande seg bedre, samt at det selvfølgelig tar mye kortere tid før det koker opp.
Etter å ha laget juksebernaisen med iskaldt smør i terminger, så synes jeg egentlig det er enklere å bruke klaret smør.
Mikrobølgeovn begriper jeg ikke vitsen med. Virkelig ikke.
Babymat lager jeg selv med stavmikser. Jeg nekter å betale 500 kr. kiloen for most potet, altså. :skuffet: Hvis jeg lager store porsjoner og fryser ned, så fryser jeg ned i isterningdingser av silikon eller isterningposer. Jeg vipper ut det antallet babymat-isterninger jeg trenger og det tiner på null komma svisj av seg selv. Jeg setter gjerne en liten ildfast form med babymatisterninger oppi en bolle kokende vann og vips er det lunkent og fint.
Knerten nektet å spise min hjemmelagde potetmos, hverken bar, smaksatt med gulrot, kålrot, kjøtt, blandet med morsmelk, olje eller kokevann...
Så da betalte jeg heller for middagsglass til ham i noen mnd.
Men jeg kommer absolutt til å gå på med hjemmelaget mat til denne jenta også, altså. Og håper hun minner med om fetteren, som avviste glass, men ville ha den hjemmelgede maten...
Mine var heller ikke kjempebegeistret for mine hjemmelagde puréer, men om de ville likt glassmaten vet jeg ikke, for de fikk aldri prøve. Derimot var de kistefornøyde når de fikk mat i litt større biter som de kunne plukke og styre og grise med på egen hånd. :jupp:
Joda, men når man nå har mikrobølgeovn, så ser jeg ikke noen grunn til å ikke bruke den. (Langt mindre å anskaffe en vannkoker i stedet for å bruke den. :humre: ) Jeg svarte i alle fall bare på "hva bruker dere egentlig mikroen til", ikke "hvorfor burde alle kjøpe seg mikrobølgeovn".
Ja, hadde det kommet en mikro med leiligheten hadde jeg nok kanskje prøvd å finne områder å bruke den på før jeg kastet den. Men for egen del så syns jeg ikke svarene ga noen god grunn til å anskaffe seg en mikro, fordi jeg løser de oppgavene like lett med hva vi allerede har. Samtaler om mikroer får meg alltid til å tenke på en dokumentar jeg så om par i England som lever som på førti- og femtitallet, komplett med klær, utstyr osv. Men hun ene kunne ikke greie seg uten mikro, så hun hadde gjemt den i et skap. Og det fniser jeg skikkelig av.
Jeg bruker for øvrig mikroen mest til å varme middagsrester og tine brødskiver. Joda, brødskivene bruker et kvarter på å tine på benken, men når toåringen "tenger bøse nååååå!" eller jeg egentlig skulle vært på jobb allerede når jeg kommer på at jeg må ha noe mat, er 10 sekunder definitivt å foretrekke.
Men selvsagt er ikke mikrobølgeovn et hjelpemiddel de fleste MÅ ha. Bare kjekt, liksom. På lik linje med vannkoker, riskoker, brødbakemaskin, urtehakker og mykje anna. Og som noen definerer som nærmest uunnværlig, mens andre lever fint uten.
Jeg har definitivt levd mye lenger uten mikro enn med, og jeg savnet den aldri da jeg vokste opp i et mikroløst hjem. Men da vi skulle innrede et nytt kjøkken, var det en selvsagt del av utstyret hos oss. Riktignok inkorporert i en vanlig stekeovn med mikrofunksjon, fordi det dekket to av våre behov på en gang (en ekstra stekeovn og mikro).
Av de tingene dere nevner så har vi kun vannkoker og brødrister, og sistnevnte kunne vi godt klart oss uten. Jeg syns for øvrig ikke en mikro greier å dekke bruksområdene til en brødrister. Vannkoker dekker den, men den tar jo mye større plass. Vi har brødristeren egentlig kun fordi den ser kul ut, men vurderer månedlig å pælme den. :knegg:
Dette minner meg på den kjøkkenapparat-turneringen de hadde i "Ikke gjør dette hjemme". Utrolig morsomt. Tre apparater konkurrerte mot hverandre om å være best i å utføre funksjonene til de to andre, og den som da vant gikk videre til neste runde. Til slutt satt de igjen med ett apparat som kunne gjøre "alt". Koke kaffe, frittere, lage popcorn, steke vafler, etc etc. (I alle fall ett som klarte forholdvis flere enn de andre). Jeg husker seff ikke hvilket som vant. Mikrobølgeovnen var ikke med i konkurransen. Det er jo ikke så rart, når den stiller i en liga for seg. :overlegen:
Vi har bare vannkoker av det ovennevnte, vi. Eh, ja, og urtehakker, men jeg bruker heller kniven. Men jeg likestiller likevel mikroen med den typen utstyr, for jeg ser at noen kan synes det er kjekt, mens det neppe er nødvendig for alle. Min malaysiske venninne, f.eks., bruker riskokeren sin daglig, og er helt avhegig av den for å få Den Perfekte Risen. Broder'n satte på brødbakemaskinen sin hver kveld og fikk nybakt brød hver morgen, og var lykkelig over det. Popkornmaskin derimot, ser jeg ikke det rasjonelle behovet for, altså. :knegg:
Vi hadde forresten en brødrister en gang utelukkende fordi den var kul, vi også, men det måtte bøte med livet for noen flyttinger siden, gitt.
Vi har igrunnen micro fordi mannen syntes det var nødvendig, og tilslutt klarte overtale meg til at "ok da..." men ja, den tar unødig plass på benken, og vi klarte oss fint uten.
Mannen er vokst opp med mikro, ferdigmat og halvfabrikata, preget av en trebarnsmor i jobb, med en mann som i begrenset grad bidro hjemme. (I dag er svigerfar egentlig noe flinkere til å bidra i oppveksten til sine to yngste barn tror jeg, det virker sånn. Altså de to min svigermor ikke er mor til.) Han syntes å leve uten mikro var en merkelig ting å gjøre de årene vi gjorde det.
Jeg er oppvokst med en hjemmeværende mor som laget mye mat fra grunnen (også delvis grunnet hennes egne restriksjoner på mat, f.eks har hun ikke tålt krydder etter at magesekken hennes sprakk for ca 20 år siden... og saltfattig har hun måttet leve siden jeg ble født grunnet nyreproblemer) som den dag i dag ikke har micro. Jeg synes å kjøpe en micro var en merkelig ting å gjøre.
Hva vi er vant til, hva vi prioriterer, hva som er naturlig for oss, det vil for alltid væøre forskjell på folk, og godt er det.
Jeg ga etter, og ga Knerten kjøpemat, da han konsekvent avviste min mat i alle sine former. (Bortsett fra melka mi, så lenge den kom rett fra meg) Andre står mer på den kampen, og hadde jeg ikke gitt ham annet, så hadde han vel tilslutt spist noe av det jeg ga (eller vært fullammet lenger enn 6 mnd...) men jeg ga etter. Vi får se hvordan det går med denne tøtta, men ikke aktuelt før i slutten av august da, så enn så lenge er uansett microen mest til å varme pizzarester, pizzaboller, matrester, pommes frites i crisp-form (som uansett ikke blir sånn knallsuksess, og ikke går det fortere enn stekovnen heller...) og ellers samle støv... Jaja, når svigermor er her, så varmer den kaffeskvettene hennes da... altså, hun varmer glatt kaffe som har blitt kald i micro... tanken har aldri falt meg inn (jeg drikker ikke kaffe da, men heller ikke mannen gjør det...)
Mannen min lager ostechips i mikroen. Det er genialt og tar 3 minutter, i motsetning til i ovnen (der de også kan bli brent).
Og jeg lager smakfull sjokoladekake i mikroen på ca. 3 minutter. :stolt:
Jeg har igrunnen ganske mye kjøkkenutstyr, men klarer meg veldig fint uten både mikrobølgeovn og vannkoker. Med induksjonstopp koker vannet veldig fort.
Nei, det er en vegansk versjon av den, den er mye bedre synes jeg. Ikke så pannekakete i konsistensen som lavkarbogreia. Har kun oppskriften i en mappe på kjøkkenet, men husker jeg riktig er den ganske lik denne.