Mannen og jeg var ute og jogget i går, da det plutselig dukket opp en hund i rasende tempo bak oss. Først tenkte jeg "eh, båndtvang?", men jeg så ingen i nærheten som så ut til å være eier. Hunden løp som en tulling rundt, løp bort og skremte folk og løp lenge (en kilometer cirka) parallellt med oss. Plutselig stakk den inn en sidevei. Jeg hadde en følelse av at hunden hadde stukket av fra eieren. Men hva gjør man i slike situasjoner? Skal man bare regne med at eieren nok finner den igjen? Skal man ringe noen? I så fall, hvem? Politiet? Hunden virket ikke farlig, bare veldig ivrig og intens.
Du kan ringe Falken. De har avtale med mange kommuner når det gjelder herreløse hunder. Mange hunder er utstyrt med chip som kan leses av med spesialutstyr som ihvertfall Falken i Oslo besitter.
Skal man gjøre det når man treffer hunder som "lufter seg selv" også? I nærheten av barnehagen vår er det noen som har forenklet hundeholdet med å ha fuglehund betydelig, ved at de bare slipper den ut og lar den løpe til den er lei. :snill:
Den er jo ikke bortkommet eller rømt, da. Bare fordømt irriterende.
Jeg liker ikke store hunder.
Om jeg ser en, tjah, schäfer løpe rundt i nabolaget, så kan du sette penger på at jeg ringer politiet. Helt uavhengig av hvorvidt hunden opptrer aggressivt. Ikke minst om jeg følte utrygghet ifht. barna-
Vi hadde for en tid siden en hannhund utenfor døren i lang, vi kunne ikke gå ut med våre da vi hadde ei med løpetid og den hunden var aggressiv. Jeg ringte politet, men fikk beskjed om at den finner nok veien selv. Der var det ikke hjelp å få.
Hvis du er redd store hunder, klart du kan ringe. Men jeg tror politiet har nok av andre oppgaver.
Shaefere liker ikke jeg heller.
Hvis du er vant med hunder kan du ta fatt i den i bånd og ringe etter falken. Altså hvis det er snakk om kilometervis og lang tid.
Uansett kan du ringe politiet/Falken og gi beskjed.
De kan komme og scanne chipen og finne ut hvem som eier hunden. Mange hunder også merket med tlfnummer til eieren, så man kan ringe direktel
Jeg har hatt tisper i flere år så er vant med friere på døra som har løpt langveis fra under løpetida. Både hunder stukket av fra jakt i nærområdet, og hunder fra flere km unna (! :sjokk: ). Da var det bare å ut, feste dem i utebåndet til min egen hund, og ringe etter eier/hjelp. Jeg ringte politiet om 3 løpske hester i veien engang også, sent på kveld. De prøvde jeg slett ikke å fange inn :humre:
Jeg imponerte mannen min grundig en gang da jeg fikk fanget inn fire hester som hadde revet ned gjerdet og løp rundt på veien der vi skulle kjøre. To av de var unge og ganske viltre. Eierne var borte, men jeg fikk lurt de inn i stallen og i hver sin "boks". :tøff:
Jeg nærmer meg ikke fremmede hunder, altså. Så i sjekke halsbåndet er helt utelukket.
Men det er greit å vite at jeg i alle fall KAN ringe Politiet og Falken. Jeg har ringt Politiet en gang før ang. en hund, og det var da det løp en hund på E16, og hunden skapte farlige situasjoner. Da ble jeg bare møtt med et surt "javel, det er notert" før de bare la på røret.
I høst kom en stor hun løpende inn i hagen vår, mens vi og barna våre var der. Mannen fanget den og bant den fast ved trappa. Deretter ringte jeg Falken, og de skulle komme innen en times tid. I mellomtiden kom eieren kjørende og bråstoppet utenfor vårt hus. Han forklarte at hunden hadde stukket hjemmenifra tidligere på dagen.
I fjor hadde jeg en diger rottweiler og 4 valper bak i bilen. :knegg: Vi var på vei til barnehagen, og disse hundene vandret langs veien. Jeg stoppet, og en bil til stoppet. Jeg puttet dem i bilen, og sammen fant vi ut hvem som eide dem. : også bøgda:
Ellers så er det jo greit å sjekke om hunden har telefonnummer på halsbåndet?
Man ringer eieren, eventuelt nærmeste bonde (som garantert vet hvem som er eieren). Så kommer eieren og banner og steiker mens han prøver å få tak i sauen/sauene/kyrne, mens du står og prøver å la være å omkomme av latter...så hjelper du selvsagt til. :erfart:
Problemet er at det i Oslo er så mange hunder som slippes ut for å lufte seg selv. Jeg kan tenke meg at dette muligens er mer vanlig i Oslo øst/Bærum/Asker enn andre deler av Oslo, uten at jeg er sikker på det. Dermed er det mange som kan ringe til poitiet om løse hunder og jeg tror neppe de drar ut på jakt for å prøve å finne hunden. Det kan jo være mulig at en eier har kontaktet politiet og at det kan synkroniseres så at eieren får vite hvor hunden ble sett sist.
Jeg tror ikke at jeg hadde ringt, kanskje jeg burde, men jeg hadde nok ikke gjort det om jeg bare så en løs hund i Divines situasjon. Hva jeg derimot kunne gjøre om jeg virkelig fant ut at hunden var uten eier var å fange hunden og prøve å finne ut hvem eieren var, om jeg ikke fikk til det så hadde jeg nok ringt politiet. Det er sjelden jeg er redd hunder (i hvert fall ikke den typen hunder som frekventerer Oslo vest, type fuglehunder og annet).
Det er for øvrig for ille å bare slippe ut hunden slik som mange gjør!
Vi har ved tre anledninger hatt hunder som har slått seg til i hagen vår og da har vi satt de i bånd, gitt de vann og ringt politiet som igjen har rekvirert Falken/viking for å hente hunden/e.
Ingen av de hundene som har blitt hentet her har hatt tlfnr i halsbåndet, men det har våre på en brikke i halsbåndet.
Selv om man ser ut som en idiot er det veldig effektivt å enten:
løpe full fart i motsatt retning mens man skriker og hoier og jumper litt rundt. Da kommer hunden ofte etter
eller
2) sette seg ned på huk med ryggen litt halvt mot hunden, late som man har noe SKIKKELIG spennende og godt i hendene og momse/smatte litt halvhøyt, og rope/lokke til seg hunden. Litt sånn "å se hva jeeeeeg haaaaar! Det er kjempegodt namnamsmattsmatt. komm da!"
:jupp: Jeg tuller ikke altså. Det funker! Men "ulempen" er at for begge disse metodene vil jo hunden da være overlykkelig over å få kontakt med deg. De litt mer stødige og rolige (store, f.eks schæfer) hunderasene tror jeg kanskje vil se på deg som du var litt teit, også bare ignorere hele greia altså. Men det vet man aldri helt :)
Ja, hvis ikke hunden kommer på et enkelt "kom" eller "på plass" eller "her". Men ofte vil vel hunder som er ute på hundetur være superstressa og veldig skvetne så da må man øke innsatsen litt for å få kontakt med dem.
Vi bor i felt og har tispe.
Ergo hender det vi får hannhunder på besøk her.
To ganger har det kommet hunder vi ikke vet hvem tilhører, den ene kom med båndet på slep, og hadde helt tydelig slitt seg. Mannen min gikk da en runde i feltet, og ble oppdaget av hundeeieren som lette fortvilet rundt.
Den andre gangen var det en kåt hannhund uten bånd, og uten nummer eller noe. Mannen fanget den inn og begynte å ringe rundt uten hell. Mens han holdt på med dette kom eieren kjørende forbi, ute på leting.
Hadde det ikke ordnet seg ville vi mest sannsynlig ringt politiet/falken. Om vi kjenner bikkja tar vi den med dit den tilhører. :)
Vi så en stoooor hund (så litt ut som en schäfer, men var større) luske forbi vinduene våre for to-tre år siden. Luren kom på at han hadde sett hunden tusle ute på nabogården, så det var tydelig en hund som ikke hørte hjemme her. Den var velstelt (om man se bort fra pjusk ytterst på halen) så vi ringte politiet og sa fra. Da var tydelig eieren på leit etter hunden, så han fikk nummeret hit og ringte oss. I mellomtiden gikk jeg ut med litt tørrfor og lokket han til meg - stakkaren var både sulten og tørst etter å ha vært ute på vift hele natta.
Det var vår lille løpetispe han hadde luktet på en del kilometers avstand muligens, og det var veldig godt å se hvor glad eieren var da han endelig fikk se hunden sin.
Skjer det flere ganger så ringer vi politiet igjen, for det kan jo være at de har vært i kontakt med eieren.
En annen grunn til at dette er lurt er jo at veldig mange hunder er chip-merket så man (politiet eller de som driver med det der man bor) enkelt kan lese av og finne frem til eieren.
Jeg er enig i at man skal ringe politiets vakttelefon. hvis hunden er savnet, vil man vite hvor man skal lete.
Selv møtte Hubbien på en hund da han var ute og luftet vår hund. Han fikk den med inn i gangen, men den nektet å gå noe videre. Den var så sliten at den nesten datt over. Jeg ga den litt vann (ikke mye, for den var tydelig utmattet), mens han ringte politiet. Det tok ikke mer enn 2-3 minutter før det ringte en mann, helt fortvilet. han var overlykkelig over at vi hadde funnet hunden. Han hadde gått tur med hunden i skogen på formiddagen, hunden hadde sett et rådyr og forsvunnet. Han var bare en valp (stooor valp), og skjønte ikke konseptet med å komme tilbake til eieren. Vi fortalte hvor vi bodde og han kom. Bikkja gikk jo helt av konseptene da han så eieren igjen! Ble kjemperørt over at vi hadde gjort så lite, og både eier og hund ble såå glad.
man kan godt irritere seg over hunder, men noen ganger kan det være med å redde dagen for noen hvis man gidder ta seg bryet å melde i fra.
Ei venninne av meg har tre stk. Borzoier (type str. hest!). Hun ringer alltid politiet når de blir borte og får stort sett alltid beskjed om at noen har observert de etter veldig kort tid. :knegg:
Jeg prøvde å fange en løs hest en gang, men nå jeg kom helt opp til hesten viste det seg at det var en elg. Da løp jeg fort.
De eneste hundene jeg har funnet løse har jeg visst hvor hørte til, så jeg har tatt de med dit de bor. Når vi hadde besøk av en katt som tydelig hadde gått seg bort tok jeg den med til dyrlegen for å se om den hadde chip - går ikke det med hunder?
Jo, men det er vel nesten bare rasehunder som er chippet vel?
Og du kan være nokså sikker på at når du trenger en dyrlege tilgjengelig for å lese chip så er det ikke i deres åpningstid...
Vi har en "billig blandingshund", men hun er chippet og merket med telefonnummer i halsbåndet. Heldigvis. Så langt har vi bare hatt bruk for telefonnummeret, men hun har rømt tre ganger siden vi fikk henne i August. Ser ut til å ha roet seg nå, men vår lille jakthundmynde er særdeles spretten, og litt av en houdini. Hun har kommet seg over gjerder og gjennom bittesmå hull, gitt. Åpnet dører da hun var tre måneder osv...
Jeg er bare glad hun har en særdeles lite skremmende fremtoning og vesen, for folk har altså tatt sjansen på å fange henne og ringe (nei, hun finnes ikke farlig på noe sett eller vis).
Selv har jeg sett an hunden, og to ganger fanget inn og ringt, da tlf. heldigvis har vært på halsbåndet.
Ringer man politiet på 02800 så enten henter de hunden selv eller Falck/elns kommer og henter. De besørger chiplesingen., du behøver ikke å oppsøke dyrlege om du finner en bortløpt hund altså!
Det var litt enklere i "gamle dager" - da var det tatovering i øret, så kunne man ringe et telefonnr og få opplyst eier. Hvis nummeret var lesbart da.
Hvem som helst kan chipe hunden sin om de ønsker. Som hundeeier gjorde jeg det ikke fordi hunden min var renraset, men fordi jeg helst ville at det skulle være mulig å finne tilbake til meg om den kom bort. :vetikke:
Ikke verdens beste bilde, men her er Dina, 50% engelsk setter, 25%whippet og 25% border collie. Bordercollien forsvant litt, ser det ut til, hun ligner muligens en forvokst italiensk mynde med jakthundtrekk på hodet:confused:
.jpg)
