Vesla blir 8 år til sommeren er nå nesten eneste jenten i klassen sin som ikke har hull i ørene. Dette er en big deal for henne. Jeg har nok ikke helt innsett hvor lei seg og kjipt dette er for henne. Dvs jeg har vel bare fnyst litt av det og sagt, "slik er det bare", "glem det, ikke tale om" "ikke før om mange år" osv osv. Det er en ting jeg bare rett og slett ikke engang ønsker å diskutere, det er helt og holdent nei fra meg til hun er 10-12 år minst.
Men så har jeg måttet gå i meg selv litt siste tiden pga noen kommentarer jeg har fått fra et par andre mammaer jeg kjenner godt og også en del venner. Saken er at min begrunnelse for at jeg ikke ønsker hun skal ha hull i ørene er fordi jeg synes det er stygt (harry er vel ordet jeg bruker mest) på små jenter. Ja, det er selvfølgelig allergier også men det er faktisk ikke det som veier tyngst for meg. Jeg misliker sterkt hull i ørene på små jenter, jeg synes bare det er en uting, og at det er direkte stygt.
Jeg er en person som oftest sier ting rett ut og som det er. Jeg har fått høre av flere at de synes det er en fryktelig dårlig grunn jeg har for å nekte barnet mitt hull i ørene. Jeg er visst både egoistisk og tar lite hensyn til jentas egne ønsker. Siste jeg hørte var vel også at jeg nektet å ta innover meg at ungen min vokste og ble større :rolleyes:
Selv om jeg er sta er jeg veldig mottakelig for tilbakemeldinger og helt og holdent villig til å revurdere mine synespunkter hvis jeg må det. Men er jeg helt urimelig som nekter barnet mitt (som blir 8 år i juli) hull i ørene fordi jeg synes det er stygt, og fordi jeg synes det er en uting på små jentebarn? Er det slik at det bare er hensynet til allergi som liksom er gylding "grunn" til nekt?
Jeg ønsker vel egentlig ikke en ny diskusjon om hvilke alder som er "rett alder" men mer om argumentet mitt om at jeg synes det upassende og ufint er gyldig nok.
Ungen har jo fått med seg at andre voksene har kommentert dette og hun bare gir seg aldri med å mase. Jeg gir henne ikke søsken, ikke katt, ikke marsvin, ikke hamster og "jeg må også være eneste jenta i klassen uten hull i ørene" Mao, når hun er på sitt mest ulykklige så er jeg veldig veldig "ond". :rolleyes:
Gyldig grunnlag eller ikke? Innspill mottas med takk!
Grunnen til at jeg skriver dette nettopp i kveld er kanskje at det slo meg i dag tidlig da jeg var på et arrangmement der et lite jentekor fra Oslo Vest sang. Alle jentene hadde hull i ørene, noen ganske "dinglete" øredobber også. De var på min datters alder.
Så jeg tar jo innover meg at det er helt klart at det er mer vanlig igjen i dag at jenter får hull i ørene når de er yngre en tidligere. Dette gjelder "hvite" barn også, som de alle var i dag. Det er jo kjent at mange jenter med minoritetsbakgrunn får hull i ørene fra de er veldig små, men nå er det også en helt klar trend at etnisk norske jentebarn får hull i ørene fra de er veldig små.
Kan bare ikke noe for det, jeg synes det er helt gyselig :o
Jeg syns ikke "stygt" er godt nok argument, og syns barn har like stor rett til egen smak som voksne. Sønnen min elsker Lego-klær som jeg syns er råstygge, men det er ikke min avgjørelse. Jeg vil ikke overkjøre hans smak, så lenge jeg ikke har andre argumenter enn "stygt".
Men jeg syns det er skummelt å la et lite barn få ta en avgjørelse som kan gi henne plager for livet. Hun er jo på ingen måte i stand til å se konsekvensene av å bli eksponert for noe som kan gi henne allergi.
Tja, det føyer seg vel inn i det store bilde av at små jenter i dag skal se så voksene ut så fort som mulig kanskje? Tenker på hvordan klærne til jenter ser ut så fort de går over str 128 osv. Dette ønske både fra samfunnet (markedskrefter) og de selv om å se ut som tenåringer mange år før de faktisk er det. Hva er det engelske utrykket på denne aldersgruppen fra 8-12 år? Det er et flott ord, det er de jentene som ser på Hanna Montana og vil være teens men ikke helt er det enda.
Rett og slett at som 7-8 åringer er de bare små jenter enda. En uting at de skal dolles opp med ekte hull i ørene. En vesentlig forskjell på en 7-8 åring og en 10-11 åring synes jeg ...
Takk, det var det. Fatatisk fint ord det da synes jeg. Må prøve å finne den artikkelen jeg leste om "Tweens" og at de var den mest attraktive gruppen for Disney konsernet hva angikk "influence over parents spending patterns". Vissnok lages de fleste produkter nettopp for denne gruppen og ikke tenåringer, var veldig interessant.
Vi voksne bestemmer jo til syvende og sist dette, og det ser jeg jo at du er godt inneforstått med. Jeg har ei jente som nå er ni år, og hun ønsket seg inderlig hull i ørene og stod igjen som eneste i klassen som ikke hadde. Jeg synes heller ikke det er videre pent, og er enig med deg i alt det der. I tillegg har jenta vår en haug med tileggsproblematikk, nakkeskade, astma og eksem.
Jeg stod på mitt, men lovet i et lurt øyeblikk at vi skulle ta det opp med legene vi stadig er innom, både hos den private spesialist på eksem/ astma hos barn og legen på Ullevål. Jeg regnet med, som det neket jeg er, at dette ville bli avslag på grått papir og en tilbakemelding som gjorde at vi slapp å snakke mer om dette. Særlig på grunn av eksemen hennes som til tider er ganske voldsom. Vel; på Ullevål sa legen at det var helt greit. Ingen forskning viser at hull i ørene trigger eksem, såfremt man bruker ekte varer, plast eller kirurgisk stål. Videre hos privatspesialisten, da spurte datteren min selv, og hun snudde seg til jenta vår og sa; "Vet du, jeg skjønner godt at du har lyst på hull i ørene, og det synes jeg virkelig du burde få lov til!" Oj, jeg hadde jo noen lange uttalelser fra piercing eksperter på nett osv, men jeg følte vel egentlig jeg hadde satt meg selv i en knipe jeg vanskelig kunne komme ut av. Så da ble det hull i ørene til 8 års dagen. Jeg har vel kamelhår i halsen enda, og sørget selvsagt for at lillesøster var med inn og fikk se hvordan det hele gjøres (og ja, hun sier hun nå vil vente til hun er voksen). Nå et år etter kan jeg si at vi ikke har hatt noe problemer med det, men det er jo et styr med rensing osv første tiden. Alt har grodd fint, og vi har valgt å bruke litt penger på øredobber, slik at alt som potensielt kan være med ulumske stoffer unngås. Nå ordner hun alt selv. Tar de ut de dagene det er trening osv. Også må jeg si at hun virkelig elsker dette med øredobber, så jeg ser jo at det er veldig stas.
Dette gjorde deg vel ikke klokere i det hele tatt, men det er hvertfall slik det ble her i huset.
Jeg synes det er et gyldig argument på samme måte som man kanskje ikke vil at barna skal gå med bar mage og bh-etterligninger og hot-pants i en alder av 7 år heller. Men det er et argument som har det med å falle hvis barnet bare blir lei seg nok.
Hull i ørene er ugjenkallelig. Det kan gi allergier, det kan gi infeksjoner, det er en endring av kroppen som ikke kan reverseres. Kulturelt ses det på som greit, men det er en permanent endring som kan medføre bivirkninger. Det synes jeg er viktigere argumenter. Og selv om det er stygt-argumentet som i øyeblikket veier tyngst for deg, er disse greie å ha i bakhodet hvis du trenger mer balast for synspunktet ditt.
Jeg syns ikke det er sammenliknbart med hotpants og bar mage. Det spiller på sex og en negativ voksenrolle i en helt annen grad enn hull i ørene. For meg er kan motstanden mot det dekkes av helt andre argumenter enn "stygt", selv jeg syns det er det også.
Jeg synes det er en helt gyldig grunn så lenge det er snakk om permanente forandringer på kroppen. Hadde hun villet farge håret eller kle seg i et eller annet gyselig, hadde det vært annerledes.
Lisa sier hun synes hull i ørene er i den kategorien "voksenklær på barnekropp". Det må hun få lov til å mene. Jeg er ikke enig i det selv, men poenget mitt var at hvis man ikke liker akkurat det, må det være greit også. Jeg vil ikke ha klær av en viss type på mine barn heller, og det tenker jeg er greit mens de er så små. Men hvis barn virkelig vil og alle andre har, vil slike argumenter ofte falle sammen fordi barnets ønsker og smak også spiller inn i vesentlig grad.
Jeg har sluttet å være så bastant på absolutt alle slike ting, selvsagt vil jeg ikke la jentene kle seg som nevnt over. Men jeg har etter endel andre problemer gitt etter på et par slike kjepphester, nettopp fordi de første tre årene på skolen også ble en kamp om det å passe inn for vår eldste. Hun har nok følt litt på annerledeshet i perioder, og jeg synes hun er flink og sterk oppe i alt det. Med mye innsats så har det gått seg til, og det kunne det selvsagt ha gjort uten hull i ørene også, men vi gjorde en avveining og i vårt tilfelle ble dette en av de tingene som var med å bygge jenta vår litt opp i riktig retning.
Men jeg vil påpeke at det alltid er en infeksjonsfare forbundet ved hull i ørene, så det krever meget nøye oppfølging! Blir det verk, så ta ut øredobben og la hullet gro igjen var beskjeden vi fikk. Og det er visst et råd man virkelig bør følge så det ikke kapsler seg inn. Men vi har altså ikke opplevd det.
Jeg og flere av venninnene mine hadde hull i ørene tideligere enn 7-8 års alder, uten at vi så ut som små damer for det. Jeg syntes ikke det er et bra argument. Klærne gjør en langt større statement enn to små øredobber, som knapt trenger syntes og du kan jo ha meninger om klærne i stedet evt. Jeg syntes heller ikke det at du syntes det er stygt er et bra argument, og jeg har litt vanskelig for å forstå at man kan ha så sterke meninger om dette, ettersom hun med tiden får hull i ørene uansett. Mest sannsynlig i alle fall.
Tror rett og slett dette ikke hadde vært en kamp jeg ville brukt så mye tid på.
Eldstejenta mi var vel 9 år da hun som siste jente i klassen fikk lov til å ta hull i ørene. Jeg synes ikke ørepynt på små unger er noe særlig, men en 9-åring begynner egentlig å bli ganske stor, og bør få ha et ord med i laget når det gjelder hennes eget utseende.
Jeg skjønner godt hva du sier og hva du mener. Alikevel mener jeg at jeg forsatt må kunne sette en grense et sted. Jeg liker jo heller ikke at hun går kledd som hun gjør. Hun går i åletrange wow jeans som de andre jentene gjør, samme topper og nå ble det selvfølgelig nye Converse også i helgen. Jeg hater Converse og skulle f.eks mye heller ønske at hun gikk i mer "riktig" fottøy som Geox joggesko (eller andre sko med mer støtte til foten) men det godtar jeg at hun ikke selv ønsker lenger.
Folk gjetter jo at hun er 10-11 år. Hun er veldig høy og tynn og blir bare så veslevoksen i denne "uniformen" jentene går i nå til dags. Ja, jeg vet jeg er litt "kjerring" som synes det men det er helt ok, jeg godtar og aksepterer at hun selv ønsker å gå slik kledd.
Men som sagt, akkurat når det kommer til hull i ørene så mener jeg selv at jeg må kunne få sette en grense et sted og akkurat den kampen gidder jeg faktisk å ta.
Hull i ørene er en langt større og mer permanent avgjørelse enn et par sko eller en jakke for eksempel, og jeg synes dette er et område foreldre bestemmer over. Litt utenom tema, men det må ha blitt mye mer vanlig igjen med hull i ørene på små barn? Mange av jentene på alder med minsten vår går med øredobber i barnehagen. :eek:
Jeg forstår veldig godt de ekstra hensynene dere tok i avgjørelsen og hadde uten tvil gjort det samme :nikker:
(Så godt å høre forresten at det gikk seg til etterhvert på skolen for jenten din :) )
Hm. Merker at jeg er fullstendig uenig i "prioriteringen". Jeg syntes gode sko er langt viktigere enn om man får hull i ørene som 7 åring eller 12 åring. Så veldig drastisk er det da ikke å ta hull i ørene? Man kan tross alt ta ut øredobbene. Er det virkelig så skjemmende med to små hull på øreflippen?? :gruble: Er det virkelig så anderledes når de er 12??
Jeg er preget av at jeg fikk nikkelallergi. Og det er faktisk ganske plagsomt. Jeg får også infeksjoner i de hullene med ujevne mellomrom. Hvilket heller ikke er direkte behagelig. Ingenting av det er veldig alvorlig, men det er så unødvendig.
Jeg har også nikkelallergi, men er lite plaget nå ettersom jeg bruker sølvsmykker. Infeksjoner har jeg aldri hatt. Har ikke hørt om så mange som har hatt det heller egentlig. Tror ikke det er så fryktelig vanlig?
Ja vet du det blir to helt totalt forskjellige ting for meg. Jeg synes det er stor forskjell på en 7 åring og en 12 åring, enormt stor forskjell faktisk. Om hun ønsker å gå i Converse i stedet for "fornuftig" fottøy, so be it. Det får jeg bare leve med. Samme med disse jeansene som jeg ikke fatter de klarer å ha gym med. Skulle selvfølelig ønske hun ville gå i kule gode joggesko og baggy jeans men det kan jeg leve forholdsvis godt med. Det er tross alt ikke å gjøre noe "fysisk" med kroppen hennes som å ta hull i ørene.
Men godt er det av vi er forskjellige og jeg setter pris på alle innspill, virkelig ;)
Smykker er det minste problemet, hovedproblemet med den nikkelallergien var jo bukseknapper og klokkereimer. Nå har jeg aldri klokke lenger og jeg bruker sjelden belter. Og er skeptisk til alt av metall som ikke er kjøpt et eller annet veldig autorisert sted. Bukseknapper er av en eller annen grunn ikke noe problem lenger, jeg merker jo at det blir mindre aktiv allergi når jeg holder meg unna alt som kan inneholde nikkel. Sminke også forresten, der er det også nikkel som klør.
Men uansett - jeg vet ikke om dette egentlig er et argument for å vente fra man er 8 til 12 år. For det er vel egentlig fra 12 år og utover at man som foreldre mister kontrollen over hva som havner i de ørene, før det har man jo rimelig grei kontroll over ting og kan prioritere skikkelige øredobber.
Setter stor pris på alle synspunkter som har kommet frem her. Dette er jo en individuell vurdering. Ikke blir man mye klokere å lese på nettet heller. Leger og eksperter, som påpekt i tråden her og på blandt annet denne lenken sier ofte at det overhode ikke er noe problem. www.klikk.no/foreldre/dinbaby/article467742.ece
Mens seriøse folk som jobber med piercing sier det ikke er aktuelt å stikke hull i ørene på barn under 12 år. (Eller som en mann på piercing studio i Oslo sentrum sa til meg, "hvis du er så forfengelig at du må ta hull i ørene på datteren din så er det kanskje du som har et problem?" :knegg:
Jeg tok hull i ørene som 12-åring, fikk enorme problemer med betennelser og har ikke hull i ørene i dag. Min datter blir nok temmelig gammel før det blir aktuelt, for hun har akkurat samme eksemhud som meg.
Jeg synes dette er et område foreldrene bør få bestemme over temmelig lenge. Begrunnelsene kan være det ene eller det andre eller begge deler.
Det virker som om det er store lokale forskjeller. I klassen til jenta mi (11-12-åringer) er det noen som har og noen som ikke har. Hun har spurt én gang for noen år tilbake (sikkert da den første fikk eller noe sånt) og da sa jeg at det fikk hun ikke før i ungdomsskolealder og så har vi i grunnen vært ferdige med det. Det er først og fremst allergier som har vært mitt argument.
Jeg synes øredobber på små barn er en uting, men jeg reagerer mer på barnehagebarn enn skolebarn kjenner jeg. For barn i skolealder er det "bare" allergiaspektet, men for de aller minste handler det jo like mye om infeksjoner og rifter og what not. Jeg synes det er galskap at pyntesyke mødre gir babyer og småbarn hull i ørene.
Til HI, ærlighet er vel og bra det, men noen ganger går det an å ta frem diplomatifilteret. Man MÅ ikke si alt man mener. Du har tråkket en del av disse mødrene på tærne ved å kritisere deres valg, nå blir du kritisert i retur. De mener sikkert det de sier, men de ville nok kanskje ikke ha sagt det de gjør hvis ikke du hadde vært så direkte i dine uttalelser først?
Jeg innbiller meg at jeg bor i nærheten av deg, Lisa (eller at du bodde i nærheten her før). Snuppa er 6 år, og er svært klar over at mange av venninnene har hull i ørene. Men til forskjell fra deg, så er min begrunnelse allergi.
Jeg fikk hull i ørene som 5-åring, og jeg har hatt infeksjoner, svære utslett og all mulig drit. Den dag i dag må jeg være svært forsiktig hva jeg tar på meg (ringer, armbånd, smykker osv.), og jeg kan ikke ha noen verdens ting i ørene. Selv gull og sølv gir store flemmende utslett som klør i nesten hele ansiktet. Da jeg skjønte at dette muligens relaterte seg til at jeg fikk hull så tidlig, så lovet jeg meg selv at jeg ikke skulle utsette egne barn for det samme.
Denne begrunnelsen skjønner snuppa veldig godt, og hun har forsonet seg med at det blir sånn for lang tid fremover. Hun hadde slett ikke forholdt seg like rolig hvis begrunnelsen min hadde vært at det er stygt.
Vi foreldre har lov til å sette grenser for ungene når det gjelder spjåkete utkledning og upraktiske sko, og så også hull i ørene. Men jeg skjønner at det har en kostnad for ungene å skille seg ut, så jeg synes man bør ha en grense for hva som er viktig for en selv og hva som er viktig for barna.
Diskusjonen ga seg umiddelbart her i huset da Frøkna spurte om det var vondt å ta hull i ørene, og jeg bekreftet at det var kjempevondt. (Det var det på meg altså, så det var ikke blank løgn heller.)
Hun er ikke så rent lite pysete på smerte, og det argumentet trumfet pyntelysten tvert, og hun har akseptert (enn så lenge) at vi tar opp saken til vurdering når hun er 15. (Det er allergi som er mitt argument altså, og det skjønner hun også.)
Ja, det synes jeg faktisk er en utrolig dårlig grunn til å nekte jenta di hull i ørene.
Jeg også synes hull i ørene er stygt. Både på barn og voksne. Til tross for at jeg synes det er stygt, så har alle jeg bor sammen med hull i ørene sine. Bådde dattera mi, sønnen min, og mannen min har hull i ørene. Hadde sannelig tatt seg ut om jeg skulle ha nektet disse menneskene hull i ørene, bare fordi jeg synes det er stygt.
Hadde du nektet datteren din hull i ørene pga at du var redd for allergi, så hadde jeg skjønt det litt bedre.
Jeg er enig med dem som sier at argumentasjonen om at det er stygt er for tynn. Og jeg er uenig i at hull i ørene er en stor del av trenden om at småjenter skal se ut som små voksne. Både jeg selv, de fleste venninnene mine og moren min fikk hull i ørene da vi var barn, og jeg ser ikke på det som et nytt fenomen.
Jeg føler at jeg gir veldig frie tøyler når det kommer til påkledning og tights og smale bukser. Her om dagen snakket jeg med en mamma i klassen som sa at ungene hennes ikke fikk gå med One Piece på skolen. Fordi det var så stygt og de skulle se ordentlige ut. Jeg syns det også var et uholdbart argument for klesbruk, men hver har sine greier de syns er viktig.
Min åtteåring er atopisk og reagerer av og til på bukseknapper og slikt, så hun får ikke hull i ørene før jeg ser hvordan det utvikler seg med det. Mange av venninnene hennes har det, men hun er foreløpig enig i at det ikke er så lurt for henne å ta det og forstår allergi-argumentet.
Jeg har heller aldri tenkt på hull i ørene som ei ny greie. Jeg fikk for nesten 33 år siden. Da jeg var fem. Ikke uvanlig den gang. Og jeg er mammaen som sier at de ikke får gå på skolen i onepiecen. Pysjamas bruker vi hjemme.
Det er ikke aktuelt med hull i ørene på mange år her enda heller.
Hovedsaklig pga allergi. Hun er plaget litt med atopisk eksem, og med en mormor med kraftig nikkelallergi, så synes jeg ikke vi skal teste de grensene.
Hvorvidt det er fint eller stygt har jeg ikke reflektert så mye over. Men OM jeg hadde syntes det var stygt, så hadde jeg nok allikevel kjørt på allergikortet. Det er mye vanskeligere å argumentere mot enn det som går på smak. Det hjelper jo ikke så mye om du synes det er stygt, hvis hun synes det er fint.
Jeg har ikke noe behov for at datteren min skal stikke hull i kroppsdelene sine, så det blir nok noen år til.Hun spurte meg for 2 år siden.Og da sa jeg at de bruker en pistol og skyter hull i øret med en nål,og at det blør. Ikke så pedagogisk,men det har ikke vært noe mer mas med det.
Jeg syns egentlig at det er et veldig dårlig argument at du syns det er stygt. Men jeg er veldig enig med deg likevel (selvom jeg ikke er enig i at hull i ørene får de til å se voksne ut), og når man legger til infeksjoner osv blir det enda mer forståelig.
Jeg har sagt til min eldste at hun kan få når hun blir 10. Når jeg sa det var det jo veldig lenge til hun ble 10, men nå er det jo bare litt over et år igjen :svett: Jeg har prøvd å overbevise henne om at jeg sa 12 og ikke 10, men den går hun ikke på gitt. :humre:
Her har det vært lite mas, fordi hun har hatt et klart tidspunkt å forholde seg til.
Men altså, jeg finner ikke noe dokumentasjon på at hull i ørene fører til allergi, og den påstanden hører jeg veldig ofte. Jeg har opplevd, og med meg skjedde.. osv. Jeg har også nikkelallergi, og det oppstod når jeg fikk hull i ørene en gang på 70-tallet. Det var veldig vanlig at jenter fikk det da også, særlig ved skolestart, og samtlige øredobber som ble skutt inn hos frisør var med nikkel. De to legene jeg snakket med påstod hardnakket, uavhengi av hverander at allergi ikke oppstår av hull i ørene, det har vært forsket på men ikke vært mulig å finne en sammenheng. Nikkelallergi kan like gjerne komme når man bruker en beltespenne som gnisser borti huden, eller en klokke som er nær huden. Og man har et like stort problem. Den første legen sa at dette var en myte som hadde oppstått fordi mange tok hull i ørene som små før, og derved fikk sin første nikkelkontakt ved øredobbene. Unngå nikkel var hans klare tilbakemelding, uansett om det er ører eller andre steder på kroppen. Første møte med nikkel vil alltid kunne føre til allergi, og nikkeløredobber var som sagt svært utberdt tidligere.
Atopisk eksem og allergi har heller ingen sammenheng, dette var hos den andre legen, en atopisk eksem vil ikke trigges av hull i ørene. Man kan også lese om dette her.
Infeksjon er en kjent sak at kan oppstå, igjen så bør man da ta ut alt og la det gro igjen. Der hadde jeg ikke nølt. Jeg mener at infeksjon er den absolutt beste grunnen/ argumentet man kan bruke mot hull i ørene. Det kan virkelig være trøblete.
Det er fortsatt mye gull og sølv som innholder nikkel dessverre. Det er dessverre også slik at de som selger ørepynten ikke alltid har peiling på hva som er i metallet. Det er en mare å kjøpe smykker om man har nikkelallergi.
Uansett er det et inngrep i kroppen som ikke har noen annen funksjon enn pynt. Det er en avgjørelse jeg ikke synes foreldre har lov til å ta på vegne av barnet, og barn er ikke modne til å ta avgjørelsen selv heller. Derfor vil jeg vente til min jente er stor nok til å forstå mer av følgene som kan komme, og selv gjøre valget.
Gull og sølv hos de største norske gullsmeder i dag inneholder ikke nikkel, hvitt gull kan inneholde litt for å få det blankt og hvitt. I øvrige eu-land bør man dog være litt mer forsiktig. Jeg anbefaler titan og kirurgisk stål.
Jeg ville selvfølelig ikke ha nektet en voksen person eller et eldre barn hull i ørene fordi jeg personlig synes det var stygt. Men jeg synes en 7 åring fortsatt er såpass liten at jeg kan mene og bestemme om hun får hull i ørene. Det er vel der grensen går for meg, og jeg anser 7-8 åringer som forholdsvis små barn.
Og dette er vel nettopp hvorfor allergier egentlig ikke blir hovedargumentet mitt, selv om det muligens ville ha vært en mer taktisk strategi en å diskutere på grunnlag av at det er stygt :humre:
Det er ikke selve hullingen som gir nikkelallergi, men langvarig eksponering for nikkel gir større sjans for nikkelallergi. Det er ikke en myte, du kan lese mer om det på Astma og Allergiforbundets sider. Grunnen til at kvinner er mer utsatt for nikkelallergi er nettopp på grunn av smykkebruken er høyere enn hos menn. Selvsagt kan det trigges av andre ting også, som f.eks. å gå med en metallklokke hver eneste dag. Grunnen til at det linkes til hull i ørene er at man da ofte går med smykker intill svært tynn hud, hver eneste dag. Bukseknapper ligger svært sjelden inntil huden hver eneste dag.
Desverre stemmer ikke dette. Jeg reagerer på sølv, gull og kirurgisk stål. Mengdene er under enn viss grense, men de er ikke nødvendigvis fullstendig borte. I tillegg har man da importerte smykker.
Man kan heller ikke vite på forhånd hvem som kommer til å utvikle allergi, eller ikke, og i hvilken grad. Det finnes nikkel i en uhorvelig mengde ting, og livet kan bli temmelig kjipt om man blir en av dem som reagerer sterkt.
Lisa: Men atte, du kan sikkert google opp noen bilder på nett med infiserte ører. Jeg hørte om en jente som måtte operere ut øredobben på grunn av en skikkelig stygg infeksjon, man skal ikke ta lett på det. Jeg for egen del er veldig redd for at dattern vår skal henge igjen i noe, grøss. Det kan fort skje når man leker. Hun bruker noen små lette plastsaker, kjøpt i piercingstudioet, til hvedags. Ikke noe dingledang som henger ned.
Tallulah: Ja, jeg forstod det med at selve hullet ikke ga allergi, men smykket. Og der kan man eksponeres fra andre kilder. Men det er safe og kjøpe smykker fra norske gullsmeder, men som du sier, ikke import. Jeg tåler virkelig ikke nikkel, og holder meg til ekte og titan, og det går greit. Som regel kjøper jeg på Tune, de har gitt god hjelp. Jeg var mer ute etter at man trenger ikke utsette ørene for nikkel, litt mer jobb, mer penger, men det lar seg gjøre.
Jeg vet at min datter ikke hadde godtatt en slik begrunnelse fra meg og maset hadde ikke stoppet. Det skjønner jeg igrunnen. Nå har vi ikke hatt så mye mas, hun fikk hull ifjor sommer (9 år) og det gikk ikke bra. Til tross for plast, så ble det betent. Etter en god stund med rens, rens og atter rens så bestemte hun at de skulle ut. Hun ønsker å prøve igjen, men helt når vet vi ikke helt.
Men uansett grunn man har til å nekte (hull i ørene, klær, sko osv) så er det foreldrene som bestemmer mener jeg. Så må det være opp til hver enkelt foreldre hva de ønsker. Jeg er tildels streng på hva de går med og hvilken sko de bruker. Men hører på dem og vi blir som oftest enig.
Det er ikke noe vanskelig å dokumentere i det hele tatt. Blant annet kan du lese følgende i Store norske leksikon.:
Med andre ord kan man anta at sjansen for å utvikle nikkelallergi tidobles(!) ved bruk av ørepynt.
Ja, men jeg har ikke påstått at man ikke kan få nikkelallergi av ørepynt med nikkel. Eller klokker med nikkel, eller annet med nikkel.
Man kan bruke ørepynt uten nikkel, det er ikke hullet i øret man får nikkelallergi av.
Når man er 9 år, er det kjempeviktig å ikke skille seg ut, å være som alle andre. Det er viktig for dem å føle at de passer inn blandt sine klassevenninner, kanskje er det et sett hull i ørene som skaper den følelsen av tilhørighet hos noen?
Småjenter er utsatt for et enormt press med tanke på kropp og utseende, langt mer enn hva vi var utsatt for rundt samme alder. Jeg var 12 da jentene i klassen begynte å eksperimentere med sminke, og krav om Levis-bukse og Ball-genseruniformen kom (ellers var man "bone", noe man virkelig ikke ville bli stemplet som). Til sammenligning begynte de første jentene i klassen til eldstejenta mi med sminke da de var 8 år, og de ble svært tidlig bevisst på hva slags klær de som var et par år eldre gikk med.
Man trenger ikke like at det er sånn, men det er hverdagen til 9 år gamle jenter. Der vi hadde forbilder som Pippi Langstrømpe og Majka fra verdensrommet har de Hannah Montana og Rihanna. Jeg sier ikke at 9-åringene må få det som de vil, men at man som forelder må være bevisst på hva slags press selv så små jenter er utsatt for, og velge sine slagmarker med omhu. Hull i ørene som 9-åring var greit for meg, jeg valgte heller å slåss med nebb og klør mot for sminkebruk, bar mage og paljett-klær.
Jeg tok hull i ørene 21 år gammel, den dagen fikk jeg øredobber av min samboer. (Ja, jeg hadde ønsket meg det, og hull.)
Jeg fikk nikkelallergi 7 år gammel, den dagen fikk jeg klokke av mine foreldre.
Jeg kommer ikke til å nekte mine barn klokke, med allergiargumentet...
Jeg kjenner at "nei, du får ikke xxx, for mamma synes det er stygt" er et argument jeg fort kan komme til å kjenne på (dersom denne fæle trenden med onepice overlever til mine barn blir litt større, f.eks) men det er ikke et jeg føler er spesielt gyldig... min smak og deres smak er og blir ikke den samme.
Likevel synes jeg at foreldre skal ha råderett over når unger får hull i ørene altså. Jeg er bare usikker på hvilket argument jeg skal bruke, når min datter ber om det... Selv fikk jeg "nei, for du har nikkelallergi" da jeg ønsket meg det, allergien hadde jeg jo altså fått allerede. Den plager meg dog slett ikke i dag, jeg har nikkelfri klokke, reagerer ikke på knapper, og plages heller ikke av øredobber, men jeg har ikke prøvd å kjøpe noen på marked i spania da, for å si det sånn...
Jeg skjønner altså ønsket til HI om å ikke la datteren få hull i ørene, om så være fordi hun selv synes det er stygt, men jeg synes ikke mors smak skal være avgjørende for barna. Ja, det er forskjell på en genser og hull i ørene, men det er ikke forskjell på argumentet "nei, du får ikke xxx for mamma synes det er stygt"
Det er nikkel i det meste av ting man lager ørepynt av. Selv i gull- og sølvøredobber er det små mengder av nikkel. Kirurgisk stål som brukes i en del ørepynt, inneholder ofte mye mer nikkel enn det skal gjøre.
Man kan selvsagt bruke plast, men da har man til gjengjeld langt større infeksjonsfare.
Nei, og det er det heller ingen som påstår. Greia er at det er kun et fåtall smykketyper som er fullstendig nikkelfri, og det er temmelig utopisk å tro at tenåringen med egne penger ikke kommer til å kjøpe juggel fra HM.
Blomdahl er de som lager smykker til de fleste som skyter hull i ørene, deres smykker er i titan.
Jeg er veldig enig i det du sier. Jeg har skrevet om det før og jeg kan bare gjenta at jeg er virkelig opprørt over graden av dette presset på små jenter i dag. Skolen er liksom en helt annen area en den var før. Og ja, jeg VET vi har selektiv hukommelse og ofte sier at det ikke var så ille før. Men barna våre lever faktisk i en helt ny verden i forhold til det vi gjorde og eksemplet med Rhianna og Pippi Langstrømpe er ganske så beskrivende.
Det er ikke så lenge siden de svære H&M posterne av Cindy Crawford og Claudia Schiffer var kontroversielle, nå er det litt slik at det faktisk nesten kun er slike bilder barna våre ser rundt seg i det offentlige rom. Og i 9 ut av 10 tilfeller så er det av kvinner, ikke menn. Men dette blir jo igjen en avsporing dog en del av det store hele bildet jeg ikke liker men likevel er inneforstått at jeg selvfølgelig må forholde meg til.
Og argumentet om at de ikke ønsker å skille seg ut er et godt et. Samtidig som det også er viktig, mener jeg, at de forstår at man ikke alltid kan ha alt det andre har. Det er også sunt på sin måte.
Jeg er ikke ute etter at noen skal stikke hull i ørene på barna sine, det går utmerket å leve uten. Så er det sagt. Jeg mener bare at vi i andre diskusjoner er ganske nøye med dokumentasjon bak påstandene våre, så derfor blir det litt viktig for meg. "Det har jeg opplevd, det gikk bra med meg eller det gikk ikke bra med meg" holder sjelden vann i noen annen sammenheng.
Det kan selvsagt være at noen kilder viser til annet, jeg ville bare vidreformidle hva de jeg har snakket med har kunnet fortelle. Som at nikkelbruk kan fremkalle nikkelallergi, risikoen er stor for det, og det har ikke jeg eller noen av de jeg har snakket med nektet for.
Men eksem og allergi ikke kommer ikke av at man tar hull i øret. Eller eksempelvis atopisk eksem som er en sykdom i huden, man vet ikke hvorfor noen får det, men hull i ørene fremkaller ikke noe forverrelse av tilstanden, eller at man plutselig får dette.
Det lasset vi har med blomdalsmykker er utelukkende plast. De renser vi i sprit.
For meg blir det litt sånn "Guns don't kill people. People kill people"-argument. (Uten sammenligning forøvrig.) Hele poenget med hull i ørene er jo nettopp å ha ørepynt i ørene. Har man ikke det, vil man heller ikke ha hullet noe særlig lenge. Og det meste av ørepynt, og særlig det som unge jenter er troende til å kjøpe, er potensielt allergifremkallende.
Og jeg synes 10 % er veldig mange, jeg for min del.
Jeg syns ikke i grunn Astma og Allergiforbundet er en kilde man sette i samme bås som "Det har jeg opplevd". Ei heller statistikk fra Store Norske Leksikon. :humre:
Tror jeg lar det jeg har skrevet stå, og lar det bli med det jeg nå. Jeg bestrider ikke argumentene eller kildene. Jeg tror snarere hull i ørene blir vanskelig å passe på når de når den alderen det vises til, 15 år og oppover. Enn så lenge kan jeg kontrollere hva som brukes.
Jeg forstår som sagt absolutt de hensyn dere tok emm. Og fastlegen min bare himlet med øynene også når jeg for en god tid tilbake liksom skulle få bekreftet at det ikke var lurt å gi barnet mitt hull i ørene av en alder av 6 år (som hun da var).
Jeg setter stor pris på alle tanker og erfaringer i tråden. Jeg forventet ikke å bli "klokere" i form av at jeg kom til å bestemme meg av å stille et slikt spørsmål på FP. Jeg ønsket jo først og fremst å få frem alle gode argumentene som jeg visste jeg kom til å få :)
I det store og det hele prøver jeg alltid å se det store overordnet bildet og er mer en ofte villig til å gi meg på masse "ting" som jeg kanskje har sterke preferanser eller meninger for eller i mot. Men akkurat dette med hull i ørene kjenner jeg sitter ganske så langt inne å gi etter for, selv etter å ha lest alle gode innspill i denne tråden.
Men jeg må innrømme et "nytt" aspekt jeg når tenker på etter å ha lest om folk som har utviklet allergi pga beltespenner og andre smykker, er hvor tåpelig og idiotisk det kanskje er av meg å tillate at hun får gå med "øreklips" fra Accessorise når hun er hjemme. Dette er sikkert juggel som er fullt av nikkel, og sjangsen for at hun kan utvikle nikkelallergi er muligens større av at hun går med disse som klemmer på øreflippen hennes en om hun hadde hatt "the real thing" fra Blomdahls?!. :rolleyes:
Litt på sida. Men mannens to små kusiner fekk heller ikkje hull i ørene . Mora sto på sitt at nei, dei fekk ikkje ta hull, dei fekk vente til dei var gamle nok til å bestemme slikt sjølv. Ho såg nok for seg rundt 18 år mao. Vel, den eldste var ikkje enig med mammaen. Så dei gjorde det sjølv. Isbit og nål. Tipper ho var rundt 12-13 då.
:knegg:
Jeg synes ikke det er riktig å nekte bare fordi man synes det er stygt, barn må jo få lov å få sin egen smak og stil (iom at vi ikke skal diskutere alder sier jeg ikke noe om det) , og hun kommer jo mest sannsynligvis til å ta hull i ørene etterhvert likevel.
Jeg som andre her, kjøper masse stygge klær, og mistenker at buksene kommer til å henge på knæra her om noen år, noe jeg synes er kjempestygt, men det får de bestemme selv.
Hull i ørene er jo en større ting enn en stygg bukse, det skjønner jeg, men likevel tror jeg jeg hadde spart kampen til "jegVILhatatovering" :ja:
Men det er hva jeg hadde gjort, du må jo også være komfortabel med avgjørelsen, siden det antageligvis er du som må stelle disse hullene en stund fremover, hjelpe ihvertfall.
Jeg skjønner hva du sier Flubby, men trekker den helt motsatte konklusjonen.
Det er viktig for barn i en viss alder å ikke skille seg ut for mye. Derfor skal jeg være villig til å spise mange kameler når det gjelder klær og ville kanskje gjort det på sminke også, selv om det heldigvis ikke har blitt et tema ennå (min eldste er 10). Men hull i ørene er så permanent og den mulige skaden såpass vond at der vil jeg ikke svelge kamelen. Mye heller at hun går med bar mage og sminke som 12 åring. Selv om jeg ikke ønsker det heller, og det ser heller ikke ut som om det er noen stor risiko for det.
Lisa: jeg er forsåvidt enig i at "jeg synes det er stygt" ikke er et godt nok argument. Men "det er potensielt skadelig, og da skal du være stor nok til at du faktisk kan vurdere konsekvensene" er et godt nok argument. Og da ville jeg brukt det. :pragmatiker:
Sånne dumheter må man regne med kommer etterhvert. Jeg kjenner ganske mange som piercet navelen, nesa og tunga i ungdomsskolealder. Gjerne på klassetur til Oslo eller Håndballtur til Køben. Selvsagt uten foreldrenes tillatelse. En venninne fikk infeksjon etter tungepiercing og levde på yoghurt i ukesvis. Moren jobbet i helsevesenet og var mildt sagt sur.
Men jeg har ikke tenkt til å følge jentene til piercingstudio for å få hull i kroppen fordi det er bedre å ha kontrollen selv altså. Noen feiltrinn får de gjøre selv.
Jeg var litt der selv. Men jeg tror at det var lettere å utvikle allergi når vi var små enn nå. Vi gikk jo med juggel så det sang etter. Nå er jo også juggelet allergitestet. Det var det ikke før i hinne hårde dager.
Så da tuppa ville ha selv (6 år) fikk hun. Smørte på emblakrem en halv time - førti minutt før. Og det var derfor totalt smertefritt. Det kjipe er at det ene hullet skjøt de skjevt. Men var oppe på fredag nå og skjøt det om igjen slik at det ble rett. Hun skal tross alt ha det hele livet.
Så jeg ser ikke problemet. Vi er ikke en allergifamilie, og vi bruker også bare ekte ting i ørene.
Jeg synes barn med hull i ørene ikke ser ut som"leke"voksne. Men barn. Jeg er vokst opp med at barn har hull i ørene.
Før var jeg der at hull på små små barn var harry, men jeg kjenner jeg blir mer og mer rund i kantene på det også.
Ingen av mine jenter har hull i ørene. Jeg vil ikke at de skal ta tidlig pga risiko for allergi. I tillegg har jeg sagt til eldste, minstemann har ikke mast, at jeg vil at hun venter til hun kan stelle det selv. Og så vil jeg helst at de stikker hull, ikke skyter, så da må hun vente til hun blir gammel nok til det. (Vet ikke hvor gammel man må være på piercingstudioer, og jeg har vel ikke akkurat stresset med å finne det ut.)
Hun maste litt rundt sju-åtte årsalder, og så nevnte hun det igjen nå nylig. Hun er 12 år nå, så hvis de stikker 12-åringer, så kanskje hun får når hun har bestemt seg. Hun er nemlig ikke helt sikker på at hun har såå lyst på siden det øker sjansen for nikkelallergi, og hun har eksem som hun ikke har vokst fra.
Ja, jenter opplever et stort press fra andre jenter, men det kan da ikke bety at vi ikke skal kunne sette grenser? Og jeg sloss heller mot ugjenkallelig gjennomhulling av små barn fremfor det andre du nevner.
Eldste datteren min har hatt hull i ørene i endel år. Aldri hatt noen som helst problemer inntil hun skulle ha 2 nye hull. Da gikk vi til en frisør som hadde det nyeste innen ørepiercing, en slags plastøredobb. Datteren min fikk voldsom kløe og utslett og jeg måtte til og med hente henne på skolen, så vondt hadde hun. Jeg var forberedt på å ta de ut og la de gro igjen, men i og med at hun aldri før hadde hatt reaksjon, så renset vi ørene, fjernet plastøredobbene, renset et par sølvøredobber eller var det gull ?, og satte inn. Og kløen og utslettet forsvant umiddelbart og hun hadde aldri mer problemer med hullene. Altså, hun reagerte veldig på plasten som skulle være allergifri....
Jeg fikk hull i ørene da jeg var 8 år husker jeg. Så i sommer at flere av jentene i gaten som da skulle begynne på skolen hadde fått hull i ørene. Hadde tenkt at min kunne fått nå til sommeren, men det er ikke noe ønske om det, så da blir det neppe noe av på en stund.
Jeg har vært veldig plaget av dette siden jeg fikk hull i ørene som syvåring. Sølv er noe av det verste jeg kan prøve å sette i ørene, og plast gir infeksjoner. Dette var jo selvfølgelig helt grusomt å oppdage da det eneste ene på åttitallet var stor rosa plastringer i ørene.
Det som har vært mer plagsomt har vært klokker som jeg aldri har kunnet bruke, knapper og metalldetaljer på klær osv.
En venninne utdannet seg som frisør og endte opp med å ikke kunne jobbe som det allikevel pga nikkelallergien hun hadde fått som liten ("av" hull i ørene).
Jeg har i tillegg til nikkelallergien, allergi mot diverse pollen, hest hund og katt, samt astma.
Storebror er veldig plaget av pollenallergi fra første utbrudd av hassel og or i mars til buroten er ferdig ca august, og kan knapt spise vanlige grønnsaker, frukt og nøtter pga kryssallergier. Han har heldigvis vokst av seg barneastmaen, men har fortsatt atopisk eksem.
Mellomsøster har astma, atopisk eksem, ganske alvorlig plaget under føttene og på hendene.
Lillesøster har atopisk eksem, spesielt plaget under føttene, og sannsynligvis astma, venter på time til barnelege nå.
Allergikortet vil altså bli brukt for alt det er verdt her i huset, så lenge jeg kan. Men all den tid jeg selv bruker øresmykker i gull (kan ikke bruke hvitt gull), så kan man vel si at jeg sitter i glasshus.
Når det kommer til argumentet om at det er stygt, så synes jeg faktisk at det er for tynt. ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
