Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ja, hva sier dere? Er det lov for en politiker å vise følelser, eller er det bare lov å vise følelser som engasjement, glede og sorg, ikke sinne? Og tror du at utbruddet til Navarsete kommer til å skade SP i forhold til den kommende valgkampen?
Damen som spør snakker om SP som parti. Navarsete svarer personlig, med "jeg jeg jeg", og sinne fordi hun føler seg personlig tråkket på tærne.
Det blir helt feil.
Det der var da greit det synes jeg. Hun er engasjert og har følelser for det hun driver med. Det er mye mer vanskelig å skjønne hvorfor man kjemper så hardt for å ha sykehus med små fødeavdelinger og høyere risiko synes jeg.
Jeg er enig i det. Det er jo ingen tvil om at Navarsete har jobbet med saken, men hun nådde ikke fram, sånn er det bare. Da blir det fryktelig uprofesjonelt å ta en " er du klar over hvor mye jeg har jobbet!" når hun- ikke uventet- møter kritikk.
Jeg er derimot ikke enig med alle som mener at hun nå har vist "sitt sanne ansikt" og sammenligner henne med Sinnataggen. :skeptisk: En politiker må også få lov til å vise sinne, men akkurat her ble det bare så veldig feil, fordi det ble så personlig, synes jeg.
Fordi man synes at det tross alt er er tryggere å føde på et sykehus med rimelig bra kompetanse enn i en personbil eller ambulanse bak Shell på Nordfjordeid?
Jeg tror egentlig det er en bra ting med politikere som føler litt jeg. Bare så synd at tårene jeg kommer på i farta er grått over lokalsykehus og Søviknes. :desillusjonert igjen:
Ja, jo. Men hun er politiker av yrke, dette er hennes jobb.
Det er vel ikke så veldig ofte man ser folk sprekke slik i jobbsammenheng. Jeg synes det var uproft. Hun sprekker jo ikke over saken som sådan. Men over at hun føler hennes store arbeidsinnsats, som jo ikke førte til det ønskede resultatet, blir undervurdert.
Denne var morsom da, synes jeg:
"Jeg er redd jeg har vekket til live bizarro-Liv Signe" sier zen-coach Aune Röethblat. "Alt ser ut til å ha gått galt"
Ja, det var nok uprofesjonelt, men jeg er også enig i at hun tjener en del på det. Som en som ikke har fulgt så nøye med saken, var det ingen tvil at hun hadde jobbet veldig hardt med dette, men det hadde ikke gått hennes vei. Hun viser absolutt en menneskelighet og engasjement for saken som jeg ofte savner i det bildet jeg får servert av politikere.
Nei, det var nok en litt annen diskusjon, (har vi tatt den her, forresten?) men SF fikk fram litt Navarsete-sinne (Ok, irritasjon, da) i meg også. :knegg:
Ingen er vel politiker av yrke, de er folkevalgte akkurat som deg og meg.
Utover det syns jeg det er bra hun la seg flat og beklaget.
Og nei, jeg tror ikke det skader SP, følser og engasjement ser viktig. Jeg synes egentlig det er rart ikke flere sprekker innimellom....
Huh? :knegg:
Floksa, nå spør jeg deg i ærlig undring, du skriver veldig mye rart, som det her. Er det fordi du har det veldig travelt og så skriver du bam-ka-bam og springer videre og ikke ser over hva du har skrevet? Eller er du dårlig på hva ord egentlig betyr? Altså, noen ganger skriver du helt forståelige ting og andre ganger så virker du helt blåst faktisk. Veldig variasjon.
Jeg skjønner egentlig godt at hun ble irritert. Hun hadde jo jobbet hardt for dette, og så få det i fleisen at hun hadde sveket saken.
Vel det er det vel på en måte velgerne som har gjort. SP er et knøttlite nisjeparti, og de kan ikke vedta ting alene, regjeringssamarbeid eller ikke. Det er jo realiteten.
Men - som så ofte før - så har jo media blåst dette noe voldsomt opp. Det var ikke så ille synes jeg.
Når jeg leser raseriutbrudd ser jeg for meg noe annet enn munnhuggeri ja.
Men ja, jeg syntes hun opptrer utrolig uproft, men ikke pga sitt engasjement, men måten hun ordlegger seg på - er det HUN eller SP som har sittet i forhandlinger??
Når man representerer en bedrift eller parti - heter det VI og ikke EG!
Jøss. Er hun sinna, altså? Da skulle de sett meg sinna.
Hun virker litt trøtt og sliten og smålei. Og så blir hun så oppgitt over en nekevelger at hun sliter med å finne frem orda. Helt normalt og veldig menneskelig.
Det finnes ingen politikerskole? Der man kan velge fordypning i Statsminister, diktator, vanlig minister og bare folkevalgt?
Det var det jeg mente :nikker:
Jeg ville blitt mer sjokkert om Krompen gjorde det samme for å si det sånn.
De som klarer å komme seg såpass langt opp i rikspolitikk, har nok ganske mange vekttall i hestehandling. :nemlig:
Jeg er litt overrasket over utbruddet. Når fødetilbudet i distriktene ikke betyr mer for SP enn at de fint kan fortsette regjeringssamarbeidet, spiller det egentlig liten rolle hvor mange søvnløse netter Navarsete har hatt.
Mener du at det å legge ned et lokalt fødetilbud eller ikke bør være en så viktig sak at man går ut av regjeringa?
Hadde det vært snakk om å legge ned landbruket så kunne jeg vel ha forstått om de hadde trukket seg, men tross alt, så stor synes jeg ikke denne saken er.
Jeg synes det er bra at politikerne viser engasjement, men jeg synes det ble litt mye jeg, jeg, jeg. Eller eg i dette tilfellet. "EG finne meg ikkje i..."
Menneh...Jeg har vært veskebærer i mange år, og politikere er jo veldig ofte politikere av yrke. Er man heltidspolitiker og får lønna av partiet eller staten eller kommunekassa eller bykassa så er man jo politiker av yrke. Og de læres opp og kurses, medierådgis, slipes, finpusses og tøyles på alle vis. Så TROSS ALT DETTE er enkelte så autonome at de ikke er til å stagge i opphetede situasjoner, ikke kan ta instruks eller lærdom.
Det er en spesiell type mennesker som søker seg til politikken, da. Noen ydmyke folkets tjenere, men en god del narsissistiske klovner som lider av rektal-sakral konstipering.
Navarsetes utbrudd er vel ingenting. Det må da være greit å vise følelser og engasjement innimellom? Det er vel ingen som er roboter unntatt roboter vel og merke...
Utbruddet er uansett ingenting sammenlignet med dette: youtu.be/XHMrgwAuJ_U[url="http://youtu.be/XHMrgwAuJ_U"][/url]
Ja men spørsmålet blir jo hva man viser følelser og engasjement for. Her er det jo ikke saken hun sprekker over. Men at hun føler hennes personlige innsats kritiseres ved at noen sier at SP "ikke har klart å" hvadetnåvar.
Hun sprekker over manglende personlig medhårsstryking og oppfører seg egentlig som litt av en diva og tilbakemeldingsjunkie. Og det er egentlig svært lite sjarmerende, om hun nå er politiker og får god lønn og goder (og permisjon i opprinnelig jobb) for å opptre profesjonelt, eller jobber som rådgiver hos NAV, bankmedarbeider, på kontor i staten, konsulent i et eller annet konsulentbyrå eller hva-har-du.
Det blir enda mindre sjarmerende når man vet dama har svidd av 40000,- av skattebetalernes penger på zen-kurs, og er strigla opp, ned og i mente, nettopp for å unngå å reagere på denne måten når noen kommer i nærheten av personlige triggere ved et uhell.
Hun viser jo ikke engasjement over saken som sådan med sin reaksjon. Jeg har hvertfall inntrykket at hun ville sprukket tilsvarende over kritikk for en hvilken som helst annen sak, med en lignende personlig innsats, og med et lignende manglende resultat av denne innsatsen.
Tenk hvordan det skulle vært hvis det var greit at sykepleiere landet rundt sprakk i sinne over kritikk (fra f.eks foresatte) at resultatet over deres innsats ikke ble som forventet :snill: (les - ikke at det ble gjort feil, men at all innsats til tross ble ikke en pasient frisk. Noe som selvsagt skjer ofte.). Lite proft. Eller om folka på butikken skulle skjelt deg ut hver gang du nevnte at "jaggu ble det lang kø her gitt", fordi de ikke klarte å holde køen unna. eller... :digresjon:
Nei, jeg mener ikke en slik sak er grunn til å bryte regjeringssamarbeidet, og det gjør tydeligvis ikke Senterpartiet heller. Som Harriet sier, rikspolitikerne er/bør være godt forberedt på slike angrep. Og da forbauser det meg at hun bryter så fullstendig sammen og viser tydelig frustrasjon. Men det kan jo være et resultat av at SP stanger mot veggen i andre saker også.
Enig med m^2. Det er temmelig mange yrker man blir urettferdig behandlet, utskjelt osv uten at man kan tillate seg en slik utblåsning. Jeg synes det var uproft. Likevel, siden man bare er et menneske kan det hende man driter seg ut. Men da må man stå for det da. Ikke bortforklare med at man "virket sint, men bare var engasjert". Pøh. Det står mye mer respekt av:" ja, jeg var forferdelig sliten og reagerte med sinne. Det burde jeg ikke gjort."
Enig. Det blir enda pinligere når hun forsøker å bortforklare det. Først syntes jeg synd på henne og tenkte at, jaja, hun er bare et menneske - sånn kunne sikkert jeg og reagert, men så kom jeg på at nettopp det er jo en grunn (blant mange) til at jeg aldri ville hatt en sånn posisjon. Det krever og forventes faktisk mer av en når en har en slik rolle. Og har man dummet seg ut, så må man være kvinne nok til å innrømme nettopp det. Hun var jo utvilsomt både sint, såret og engasjert - og tok det hele personlig istedet for som en partileder - og eneste måten å komme ut av dette med litt ære i behold er å innrømme nettopp det.
Enig! Hun beklaget seg allerede på radioen i går morges.
Ja, hun jobber for SP, og hun uttaler seg på SPs vegne. MEN jeg vil tippe hun er personlig engasjert også. Hun er da ingen robot? Jeg vil tro at det er vanskelig å engasjere seg for noe (politisk) uten å involvere seg personlig. Jeg ville ikke ha klart det.
Jeg fikk ikke med meg nyheter i går kveld - bare den korte kommentaren hvor hun beklaget at hun ble engasjert fra tidligere på dagen. Flott at hun ordnet opp på bedre vis enn det.
Hvis det er min kommentar om at hun tok kritikken personlig heller enn som partilieder du reagerer på her, så mener jeg jo på ingen måte at hun ikke skal engasjere seg personlig. Noe annet ville jo være umulig - gudene forby at vi skulle få politikere som ikke var personlig engasjerte. Det jeg kommenterte var at hun svarte på kritikken som om det var et angrep på henne personlig.
Det er fi t at hun har skværet opp. Jeg syntes hun gjorde en bedre figur i går kveld en tidligere.
Jeg forventer altså ikke at folk skal være maskiner, men noen forventer jeg en viss opptreden av, ja. Og jeg aksepterer også at de kan tråkke feil, men at de da må stå for det de har gjort og beklage det.
Enig. Jeg syntes Navarsetets oppførsel ble fjollete. Velgerene bryr seg ikke noe om hva hun har gjort og hvor hardt hun prøver. Det er resultatene som teller.
Mye, mye, mye heller en slik ærlig reaksjon som viser engasjement overfor sakene, enn en døll og nedtonet stemme som ikke avslører engasjement om man så lette etter det med lupe (a la Siv Jensen sin uttalelse vedrørende Birkedal-saken, for eksempel). Jeg synes det er verre at en politiker kan prate med rolig og kontrollert stemme når h*n kommer med valgløfter man vet ikke kan overholdes og dermed lyver, enn en politiker som blir sint/på gråten i frustrasjon over kamper man ikke har nådd frem med.
(Og jeg er ikke i valggruppen til verken Navarsete eller Senterpartiet.)