Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg var på et lite besøk hos ei venninne i går. Vi er ikke så nære, er mennene våre som er best kjent. Da jeg kom, så sto tv'n på full guffe og hun lot den bare stå slik. Vi satte oss i sofaen rett ved tv'n og prøvde å prate sammen. Jeg sier prøvde, for det var ekstremt vanskelig å holde samtalen i gang. Ikke bare fordi tv'n tiltrekker seg oppmerksomhet, men fordi lyden var veldig høy.
Jeg syns det er velidig uhøflig å la tv'n stå på sånn, unødvendig, og slår alltid av tv'n hjemme når vi/jeg får besøk.
Hva gjør dere?
Vi lar aldri TV'n stå på. Er det noe viktig (som skiskyting f.eks.) er det bare å trykke på en liten knapp og la PVR'n redde dagen. Jeg klarer ikke å ha TV på når jeg prater med noen.
Det kommer litt an på. Når pappa stikker innom en tur så står den på, som regel er det ungene som ser på da uansett. Samme om bestevenninna mi er innom en snartur. Om noen kommer og blir en stund så slår jeg av.
TVen blir slått av. Jeg kan fint ha en samtale med TVen på i bakgrunnen, så lenge lyden ikke er for høy og det som er på ikke for interessant. Men jeg slår den uansett alltid av har jeg besøk.
Derimot så hender det at vi besøker noen som nesten alltid har to TVer på, en i hver etasje, og det er halve etasjer så lyden krangler. Jeg forslo at de skulle slå av i alle fall den ene en gang, da slo de på radioen like høyt i stedet. :gal:
Jeg kjenner mange som tanken aldri har fallt inn å slå av TV-en om de får besøk. Den står på så lenge som det er noen hjemme, tror jeg. Og det er forsåvidt en ærlig sak det.
Samme her, det spørs hvem som kommer på besøk. For meg er det det samme, jeg ser sjelden på tv og vi har jo PVR og tar opp det vi vil se. Men ungene ser kanskje på barne-tv eller noe på kvelden og om svigers kommer innom da, så står den på.
Her står tven av så lenge ingen ser på den, og det er i grunnen sjelden vi gjør selv, så den som bruker tven her er ungene søsteren min når de er på besøk. Mannen hennes skrur tven vår på som det første han gjør når de kommer inn døra her.
De har det sånn hos seg selv også, tven står alltid på. Første de gjør når de kommer hjem er å skru den på, selv om ingen engang skal sitte der. Den står til og med på under julemiddagen. Kan ikke fatte at noen orker det, men for meg er tv utrolig støyende.
Jo, men ungen må jo få se på Playhouse Disney (?), skjønner du vel. :knegg: Neida, det irriterer meg litt, men orker ikke å si noe. Det merkelige er at ungene som regel har med seg spillere (type DS, iPhone/iPod med spill), så de ser sjelden på, men..
Kommer an på.... gjester slår vi den av for om den er på, folk som kommer for å henge kan godt se på tv om de selv vil. Hender vi skrur på tv til ungene for at vi voksne skal få litt fred på kjøkkenet osv.
Men vi lar den ikke bare stå på å brøle i bakgrunden om det kommer folk.
Slår den av (hvis den nå står på i det hele tatt, jeg øver meg på å ikke ha på tven uten å se på den. ;)), og slår den kun på hvis det er noe vi og gjestene skal se på sammen, eller små gjester vil se på litt. Sånn som vi bor nå, med åpen kjøkkenløsning og en stue, kommer man rett inn med en gang, så da hadde det føltes rart og forstyrrende for meg om tven skulle stå på i det folk kom inn. Unntaket var vel under Ski-VM, der deler av svigerfamilien kom for å drikke kaffe og se ski. :humre:
Det er virkelig til å anbefale.
Jeg tror nesten alle vennene våre dømte prosjektet nord og ned da vi flyttet inn her i huset for straks 2 år siden, men vi har fortsatt ikke tv i stuen og overhodet ingen planer om å få det heller.
Vi ser mye mindre tv når vi må oppsøke den mer aktivt, i stedet for at den står og durer og man ser på alskens skit.
I tillegg er det ikke noe forstyrrende tv-mas under måltider etc.
Eneste "ulempen" må vel være at Knotten må gjennom tv-stuen for å komme opp, og det da hender at han stopper på halvveien. :knegg:
Ja, jo mer jeg tenker på det jo mer fristende er det. Jeg har en dårlig uvane (fra da jeg bodde aleine, tror jeg) med å ha på tv uten å egentlig se på, og den skal jeg uansett avvenne meg fra nå som det kommer småttis i huset snart. Foreløpig har vi en eneste stue, men innen et par år håper vi å ha mer plass, så da skal vi jommen se hva vi kan få til!
Nei, det verste jeg vet med bakgrunnsstøy når jeg skal snakke med andre. Men den kan fint stå på når jeg er alene, uten at jeg egentlig ser på.
Mamma har en uvane der, radioen står høyt på i flere rom, og gjerne ute også. Jeg tror hun er så vant til det at hun ikke merker det, mens jeg klarer jo ikke å konsentrere meg overhodet med den evige tjatingen i bakgrunnen. Så første jeg gjør når jeg går inn der er å skru av radioen. Sikkert utidig det også :humre:
Sånn er det hos svigerfar og co også, der ser småbrødrene til mannen min på tv (selv om de kanskje egentlig sitter med laptop) med masse lyd, og moren har på radio både på stuen og på kjøkkenet uansett om hun er hjemme. Vi blir tussete av det, og må av og til rømme til kjellerstuen. :humre:
Tv'n i stua nede står kun på om me skal sjå noko spesielt, og av og til når barna vil sjå film nede. Har me besøk, skal den vera av.
Den andre tv'n står i loftsstua, og er stort sett barna som bruker. Er eg åleina om kvelden, har eg ikkje tv på. Herlig synest eg, men eg bur saman med ein som kan ha tv på døgnet rundt.
Eg har faktisk opplevd å vera på besøk, og den eg besøkte chatta på nettet. Verre det synest eg.
Jeg skrur av, mannen il helst ha på hele tiden. Jeg ser hvor han har det fra for hos svigers er tv på under middagsbesøk! Jeg er så frekk at jeg skrur av eller nesten av lyden hos de da. :sparke:
Uff, jeg hater nå folk ikke skjønner at man må skru av TV-en når man har besøk! Det veldig slitsomt å skulle snakke om kapp med TV-lyden. Hvis det er noe som allle har lyst til å se på, er det noe annet, da ser man på i fellesskap og slår av når det er slutt.
Nei, selvsagt ikke. Er det noe som enkelte i huset MÅ se på så får man heller tilpasse seg (ta det opp, eller sette seg et annet sted). Den står ikke på bare og surrer nei.
Vi er sånne so alltid har på tv. Nesten ihvertfall. Gammel uvane, men lyden er lav da.
Selv synes jeg det er mest slitsomt med folk som har på full flombelysning på kveldene. Får sterk trang til å skru av, dimme eller tenne noen av pynte-stearinlysene.
Vi er også her. Vi har aldri på tv-en i løpet av dagen, storebror ser morgenbarnetv i helgen, av og til kveldsbarnetv, og så hender det vi har den på om kvelden.
TV'en står sjelden på. Men hvis den står på blir den skrudd av når vi får besøk. Eneste unntaket er vel hvis barna ser på barneTV mellom kl 18 og 1830.
Nei nei, her står ikke TVen på når vi får besøk (og den forblir av med mindre vi skal se et program sammen). Jeg kan ikke fordra å prate med andre når TVen står på. Det vil si; jeg og mannen kan godt prate sammen mens vi ser på TV, men vi har en greie som gjør at det ikke blir masete. Om jeg er i besøk hos andre og TVen står på (med/uten lyd) slik at vi blir sittende mot den blir jeg rett og slett litt sur, kjenner jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.