Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Den handler lite om det vi kaste i hjemmet og mye om det som kastes allerede på jordet, på lager, under og etter transport og alt som kastes fordi ingen kjøper det.
Jeg synes det er en vanskelig problemstilling. Jeg VIL ikke kjøpe posen med noen dårlige gulrøtter, og i allefall ikke til full pris. Samtidig vet jeg jo veldig godt at det har kostet AKKURAT like mye å produsere den posen med dårligere innhold, som den posen der innholdet framstår som perfekt.
Og kjøper ingen posen med litt dårligere innhold, så kastes den.
Den ene posen har jo lite å si, men på verdensbasis kastes det altså utrolig mye mat, før maten overhode når forbruker.
Er høyere matvarepriser veien å gå? Dettte er uten tvil et velstandsproblem, sulter du velger du ikke bort en gulrot fordi den har en svart flekk.
RemaReitan var ute i Aftenposten før helga og mente at Norsk mat var dyr og at vi ved å åpne grensene mer kunne redusere matvareprisen med 30%. Sammtidig viser forskning at maten har økt i verdi med 50% siden 1950 åra mens inntjeningen til produsen kun har steget med 7%. En råvareprodusent i Norge tjener 30% av gjennomsnittslønn pr årsverk. Og ute i verden er det ikke noe bedre. Å være matprodusent betyr i stor grad å jobbe på dugnad, også KASTES altså vært mye før det havner i butikken.
Hvordan løser man dette?
Jeg kjenner at jeg blir så eitrandes sint av å se sånt noe, fordi det i stor grad handler om matsnobberi, en liten potet smaker akkurat det samme som en mellomstor og stor potet. Det er en SKAM at mat må kastes på denne måten.
Også vet jeg jo at jeg er ikke noe bedre selv... :sukk: for jeg får meg ikke til å kjøpe mat som ser halvslapp ut, enda jeg vet at det ikke påvirker kvaliteten.
(Det skal nevnes at vi har stor grad av selvhushold, og bruker mye som ellers ville vært kassert)
Hva tycks? Er det uproblematisk at så mye mat kastes fordi vi forventer fulle brødhyller fram til kl 23 eller skal ha 40 forskjellige yoghurt sorter å velge i?
Virkelig? Ingen som bryr seg om at vårt ( og her er det MANGE på FP som passer inn altså) matsnobberi gjør at nesten halvparten av den produserte maten kastes før den overhode blir solgt?
Ingen som har en mening?
Jeg gjør nok også akkurat det samme; velger de fineste variantene i butikken. Men jeg forsøker å bruke opp alt det vi kjøper, og vurderer nøye før råvarer går i søpla. Men jeg ser helt klart det etiske dillemmaet; problemet er bare hva vi kan gjøre for å endre slike forbruksmønstre. Jeg tror ikke automatisk at mindre går til spille dersom forbrukerne velger mindreverdige ting i butikkene, siden et hovedpoeng her nok må være overproduksjon.
Jeg tenker endel på det. Jeg synes det er veldig bra at EU-reglene for hvordan feks. agurkene skal se ut, er forsvunnet. Herregud for noe jåleri, agurker ble jo kastet i hopetall fordi de var litt skjeve. Når ble det egentlig slutt på dette?
Snakker du om mat som kastes hjemme, eller at vi ikke kjøper dårlig mat fra butikken. Jeg kjøper ikke slappe gulrøtter verken til full eller halv pris, der går grensa, og egentlig er det vel butikken sitt ansvar å kjøpe inn mindre kvanta eller å sette ned prisen på produkter før de faktisk er så gamle at ingen vil ha dem. Jeg vet forresten om butikker som har avtale om matlevering (gamle brød) til bønder f.eks, men det er helt sikkert mye mat som blir kastet likevel.
Mener du det er forbrukerens ansvar å kjøpe halvdårlig mat fordi butikkene ikke greier å regulere hvor mye de tar inn og å oppbevare dette skikkelig? Det er jeg i såfall ikke enig i. Selvfølgelig er det veldig dumt at det kastes bra mat. Det er veldig synd at det kastes brukbar mat fordi datomerkinga nærmer seg også. Og man kan virkelig lure på hvorfor ting kastes istedenfor at det gis bort eller selges veldig billig til noen som kan nyttegjøre seg maten. Heldigvis er det kommet på plass slike ordninger for datonær mat i hovedstadsområdet , men det er større potensiale her. Og man kunne være litt mer kreative, hvis man har erfaring med at skakke gulrøtter selger dårlig, er det fullt mulig å selge dem som 2. sortering til redusert pris. Jeg og mange andre reagerer ikke på små poteter og skakke gulrøtter og velger gladelig det hvis det er billigere, men hvis jeg har valget mellom en stor, fin bunt og en liten, skakk bunt til samme pris sier det seg jo selv hvilken jeg plukker med meg.
Der er jeg også. I likhet med at vi hjemme må sørge for å ikke shoppe inn mer enn vi faktisk trenger, så må butikkene gjøre det samme. Jeg ser veldig mange butikker som er ekstremt dårlige til å ta vare på grønnsakene sine, og det virker som det er lite kunnskap om oppbevaring.
Med de prisene vi har på matvarer i dette landet er jeg ganske klar på at det jeg kjøper skal være av adekvat kvalitet, og ikke på noen måte være 2. sorteringsvarer.
Jeg kan godt kjøpe gulrøtter som er knekt, poteter som er i ymse størrelser (kvaliteten på poteter er et kapittel for seg selv, det er ufattelig dårlig kvalitet på potetene jeg kjøper, og ender med å klage på 3-4 av 10 poser), agurker som er rynkete osv,- men da skal prisen være tilsvarende nedsatt.
At myndigheter har en rar landbrukspolitikk og at butikkene ikke greier å balansere tilbud og etterspørsel føler jeg at ikke skal bli mitt problem.
I mitt eget hjem greier jeg helt fint å beregne innkjøp etter hva som forbrukes og utnytter rester og små "etterlatenskaper" så der har jeg også god samvittighet.
Det er jeg enig i. Og jeg vil jo ikke kjøpe mat jeg allikevel ikke kommer til å spise, det er jo ikke bedre at jeg betaler for det og kaster det hjemme, enn at butikken kaster det. I tillegg vil jo da ikke butikkene behøve å passe på at ferskvarene deres er av god kvalitet. Jeg synes egentlig tilbudet ikke trenger å være så ekstremt bra som det er i dag, ved at vi har 5 sorter cherrytomater og 6 potetsorter å velge mellom. Jeg tror vi har godt av å innse at vi ikke kan få tak i alt, alltid.
Og butikker bør kanskje bli flinkere til å sette ned prisen på mat som nærmer seg utløpsdato og kanskje sette frem en gratis-kurv med ting som HAR gått ut på dato? Det siste er vel ikke lov, men det burde det være. Man tar seg jo på eget initiativ og folk vil bruke det i stedet for å kaste det. Jeg snakker ikke om utgått mat som kan være helseskadelig, selvsagt.
Ja, det er fobrukers ansvar å ikke forvente ferskt brød i brøddisken 15 minutter før stengetid. Det er forbrukers ansvar å kjøpe og spise frukt og grønt som ikke er 100% størrelsesmessig. Det er forbrukers ansvar å skjønne at om man skal ha 40 forkjellige yoghurt sorter å velge i, så har det en HØY pris, som miljøet betaler.
Og nei, dette ansvaret kan ikke ligge hos forhandler, for forhandler har en eneste mål med sin butikk, nemlig å drive butikk...
Mulig det bør lovreguleres?
At butikkene feks får bøter for å kaste mat? At grossistleddet får bøter for å kassere mat, at råvareprodusentene bøtelegges for å ikke bruke alt som produseres?
Jeg har egentlig ikke noe tro på at dette kommer til å løse seg på noe vis, for det betyr at vi i vesten faktisk må begrense oss.....
Det var kanskje litt dårlig formulert, beklager. Ikke akkurat skjeve agurker, men de som er veldig rynkete i endene eller ellers bærer preg av å være 2. sortering.
Joda, men butikkene tar inn mer enn de trenger fordi du og jeg forventer er godt og variert utvalg, helt til stengetid. Det er faktisk forbruker som forlanger dette ( ikke dårlig oppevaring av grønnsaker da :p )
Njæ, det stemmer ikke helt. I de store byene er det en veldig usunn konkurranse mellom butikkkjedene. I en 500 meters radius har jeg Meny, Kiwi, Rema 100, Ica, Bunnpris og Joker. Det fører faktisk til dyrere mat, i tillegg til dårligere utvalg, både på variasjon og kvalitet.
Nei nei nei nei, det handler ikke om overproduksjon. Det handler om at ikke alle poteter har samme størrelse, at ikke alle epler er helt røde og ikke alle agurker er like rette. Og disse kastes allerede hos produsent.
Fordi ingen vil kjøpe dem..
Dernest så kastes det mye i grossistleddet.
Produksjonskost har ikke noe særlig med prisen å gjøre. Peisen settes av hva folk er villige til å betale. Hvis det er lavere produksjonskost så må kostnadene ned, eller våren forsvinner. Her som 2.sortering er et biprodukt av 1.sortering så må pris og produksjonskost av de to ses i sammenheng slik at totalen går opp.
Ellers mener jeg at det burde være mulig å få til bedre ordninger for datonær, men brukende mat.
Norsk mat er dyr. Jeg tror det er fornuftig også av bønder å innrømme det - det er dyrt. Vi tjener bra, ja, slik at maten er ikke dyr i forhold til inntekten, men det går ikke an å bortforklare at den er dyrere enn i mange andre land vi ellers sammenligner oss med. Jeg sier ikke at de som produserer den får for godt betalt. Kanskje burde maten også være enda dyrere fordi vi betaler for å opprettholde et lokalt landbruk. Men i mine øyne blir det helt feil strategi å prøve å overbevise folk om at maten egentlig er billig, for det er den ikke. Det er bedre å argumentere for hvorfor den bør være dyr.
Forbrukere får ikke noe som butikkene ikke er villig til å stille opp med. Men selvfølgelig går jeg til den butikken som gir meg det beste tilbudet totalt sett, sånn er det. Jeg synes egentlig det er litt fascinerende at du ønsker å legge dette ansvaret på forbrukeren. Forbrukerens rolle er å handle inn den maten man trenger til familien sin. Man ønsker derfor best mulig kvalitet til lavest mulig pris, evt høyere pris hvis man får noe ekstra på den etiske kontoen. Butikkene ønsker å selge varer og drive butikk. Produsentene ønsker å tilby det de andre leddene er villige til å betale for. Akkurat dette tror jeg ikke man kommer bort fra. Jeg tror man må se på hva som skjer når matvarer blir liggende i butikken. Hva skjer med den maten som blir liggende igjen? Hvis svaret på det er å kaste og legge frem nytt fremfor å prise ned, mener jeg at det er butikkens ansvar. Hvis det blir sortert ut allerede i produksjonsleddet mener jeg ansvaret må ligge der. Jeg tror det er svært naivt å tro at man kan få forbrukere til å velge dårligere varer i fruktdisken når det ligger noe bedre i nabokurven. Du velger ikke det klesplagget som har fått en flekk til fullpris heller av hensyn til at det ellers trolig vil bli kastet? Miljøhensynet hos forbrukeren bør ligge på hjemmebane, at man ikke kaster mat og at man er bevisst på reisevei og produksjonsmetoder når man velger hva man faktisk kjøper.
Ellers er problemet med brød på kveldstid ikke at man ikke får det ferskt, men at det blir tomt. Så der kan det umulig være mye som kastes.
Ingen vil kjøpe til fullpris nei. Men jeg er sikker på at det er mulig å få til ordninger hvor noen får kjøpe det til redusert pris. Men det ønsker ikke produsenter og grossister fordi det er et potensielt tap av de fullprisvarene man da ikke får solgt. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i hvor moralen bør strammes opp.
Nei, norsk mat er bortimot billigst i Europa. Hvordan kan du mene at man skal se på matpris uavhengig av inntektsnivå?
5% av lønna di går til norskprodusert mat. 5%!!!
Man kan ikke si at mat i Danmark er billig uten å også se på danske lønninger. Beklager altså, det går ikke. Norge er et høykostland, og det speiler også matprisen. Hva produsenten får bestemmes av staten og er egentlig ikke relevant i forhold til pris, for det er ikke der matprisen stiger. Den stiger under bearbeiding, frakt og i butikk. Og det skulle da også bare mangle, mat prisen speiler lønna til hun som sitter i kassa, han som jobber på slakteriet/mølla/meierit/eggpakkeriet og han som kjørte maten mellom råvareprodusent og de som bearbeider den.
Unnskyld meg, men å le deg halvt ihjel ved hjelp av smileys virker direkte tåpelig i denne diskusjonen. Jeg har fått med meg at du driver gårdsbruk og er det slik du oppfører deg i saker som gjelder din profesjon så burde du tenker over hvordan det oppfattes.
Ja, jeg mener at vi har relativt høye matvarepriser her i landet. Jeg kjøper mest mulig økologisk, kortreist og lokalprodusert mat ,med god kvalitet,- og jeg synes faktisk det er dyrt.
25 kr. kiloen for mandelpoteter, 400 spenn kiloen for indrefilet, 44 kr for 12 egg og 400 kroner kiloen for pinnekjøtt kaller jeg dyrt.
Det er klart at endel matvarer er temmelig billige, men gjennomgående er kvaliteten på disse så elendig at det rett og slett ikke frister.
Når jeg sier ikke vil betale samme pris for store og små poteter så er det på grunn av at det er utrolig stor forskjell i potetpakkene, og ved en middag der en skal bruke en hel pakke så sliter man med kokingen. Det er standarder for potetstørrelsen, de står på pakken, og avviker dette har jeg ingen problem med å klage på pakken og forlange en ny.
Nå har jeg ikke sett hele klippet, men jeg kjenner ikke igjen den matkasteorgien fra da jeg selv jobba i butikk. Jeg har hatt ansvar for frukt og grønt på heltid et år, og jeg har kastet en god del. Butikken jeg jobba i hadde høyt trykk på f&g og lite svinn. Det tilskriver jeg gode rulleringsrutiner, innkjøpsrutiner og riktig behandling og oppbevaring av produktene. Vi hadde tre smale matavfallsdunker som ble tømt en gang per uke (disse var ikke alltid fulle). I disse ble det også kastet tørrvarer der emballasjen hadde revnet fx, eller kjøttprodukter utgått på dato. Disse matrestene gikk til grisefor (dunkene sto på en egen kjøle, så maten lå ikke og råtna før den ble sendt videre).
Å ta ut yoghurter 6 dager før utgangsdato gjør ikke norske butikker.
Og jeg må forresten tillegge at de høye prisene på mat med god kvlitet nok gjør sitt til at veldig mange må fire på kravene og kjøpe elendige, mishandlede kyllinger fra Norsk kylling (Solvinge) i stedet for fra Holte gård, eller indrefilet fra Uruguay fra farmer som truer regnskogen og fra kyr som ikke har gode levekår i stedet for kjøtt fra norske kyr som har beitet ute og har hatt et godt liv.
Desverre.
Ja, Norge er et høykostland. Derfor er arbeidskraft dyrt her, mat er dyrt, bolig er dyrt, klær er dyrt. I tillegg betaler vi for landbrukssubsidier over skatteseddelen. Det går ikke an å ta landet ut av verdenssammenheng og påstå at det er billig fordi de tjener mindre andre steder, grensene er ganske åpne. Jeg synes dog det kan være riktig at mat skal være dyrt nettopp fordi vi som du sier er et høykostland og fordi vi betaler for å opprettholde et spredt landbruk. Hvor mye jeg bruker på norskprodusert mat aner jeg ikke. Men jeg bruker ganske mye mer enn 5% på mat. 30-35% av inntekten min går til mat. Jeg synes ikke det er en liten andel.
Så du er med andre ord egentlig ikke villig til å betale for at den som produserer maten din, uavhengig av hvor og hvem, skal kunne ha samme levestandar som deg?
Og ja, jeg ler av de som mener vi har høy matvarepris i Norge. Mulig det er uprofft, men tross alt... Det er i samme kategori som å bære seg over høye bensin/strøm priser og NRK-lisensen.
Om potetene har forskjellig str så deler du bare de største, så koker de like raskt.....
Det kommer vel litt an på i hvilken sammenheng man ser det. Og det har vært vanlig spesielt fra landbruksorganisasjoner å kjøre dette argumentet til fulle, for klart, sammenlignet med inntekt er det ikke så mye som er dyrt i dette landet. Jeg mener likevel at man ikke kan se på det bare sånn i og med at vi sammenligner oss med land rundt oss. Og man sammenligner matvarepriser med priser på andre ting. Maten i Norge er dyrere enn den hadde behøvd å være, men jeg er ikke uenig i at den skal være det. Fordi kortreist mat er viktig.
Dokumentaren tar utgangspunkt i vesten, ikke Norge og det er nok mye værre andre steder, uten at det gjør problemstillingen mindre intressant, synes jeg.
Ja, og det er riktig at det skal være sånn (rent bortsett fra at det strengt tatt hadde vært en fordel å komme litt mer på nivå med andre land både på priser og lønnsnivå når man tenker på næringslivet). Poenget mitt var ikke at jeg synes maten er for dyr. Den burde kanskje til og med være dyrere. Men det er veldig vanskelig å nå frem med en argumentasjon som tar utgangspunkt i at maten er billig når det er veldg mange som er veldig uenig i akkurat det, nettopp fordi man sammenligner seg med andre. Ja, maten er dyr og ja, det bør være sånn.
Nettopp, maten skiller seg ikke ut i så måte. Vi subsidierer så mange tullinger her i landet og jeg skjønner ikke helt greia med at det er bøndene og maten man ofte henviser til når det er snakk om subsidier.
Floksa tar feil (og det gjør kanskje du også ;)). I følge SSB, bruker nordmenn i snitt 11 % av inntekten på mat.
Jeg regnet raskt på det nå og kom frem at vi brukte ca. 15 % av inntekten på mat. Vi har et forholdsvis høyt matbudsjett og betaler gladelig ekstra for mat av god kvalitet. Å betale ekstra for dårlig mat eller kjøpe dårligere mat til samme eller redusert pris, er aldeles uaktuelt og ikke noe jeg anser for å være mitt ansvar overhodet.
Jeg bærer meg verken over matvarepriser, strømpriser, tv-lisens eller bensinprisene. Jeg konstaterer av vi bor i et land med høye inntekter og høye produksjonskostnader, og at matvareprisene blir deretter.
Når det gjelder matlaging er jeg ikke idiot, men har faktisk faglig bakgrunn, så jeg vet hva man gjør om potetene er av ulik størrelse. Poenget her var at med såpass høye priser forlanger jeg at standarder er fulgt og at kvaliteten er adekvat.
Da er vi mer enige ja. Jeg har prøvd å selge inn i egen organisasjon mange ganger jeg, at det ikke er vi som trenger mer i lønn, bare alle andre som må tjene markant mye mindre :humre:
Rettelse: Når jeg sier 15 %, så er det inkludert alt man får på dagligvare, slik som vaskemiddel, dopapir, bind og såpe. Dette er ikke med i SSBs oversikt, så da er vi sikkert nede i 12–14 %, vil jeg anta.
Dette handler da strengt tatt kun om overproduksjon. Hvis det ikke var overproduksjon kunne vi jo ikke kaste mat uten at noen sultet. (At noen sulter andre steder i verden er ikke direkte relevant så lenge vi kaster maten i stedet for å distribuere den til de som kunne trenge den).
Noe forenklet har vel vestlig landbruk svært lenge vært basert på at produsentene får betalt for å produsere en viss mengde matvarer uavhengig av etterspørsel. Siden dette fører til at vi produserer så mye at vi kan kaste mat uten at noen sulter, samtidig som produsenten syter over at de får for lite betalt, tror jeg vi kan slå fast at landbrukspolitikken er feilslått.
Ben "bøndene vil neppe like mitt løsningsforslag" Murphy
Nei, det handler ikke om overproduksjon. Det handler om matsnobberi.
Man får ikke solgt de små og de store potetene. Fordi det ikke finnes kjøpere til disse gruppene. Fordi folk er snobbete!
Derfor må man produsere så mye at man kan kaste det som ikke lar seg selge. Det er ikke overproduksjon, der er galskap....
Løsningsforslaget ditt er?
Dette er IKKE et norsk fenomen altså. Så du mener mao at all verdens landbrukspolitikk er feilsslått :blånn:
Ok jeg innrømmer det det. Jeg regnet feil, og delvis med vilje. :knegg: Det er sant at jeg bruker 30% av inntekten på mat, men da har jeg regnet nettolønn og ikke tatt høyde for at mannen også tjener penger. Hvis vi regner bruttolønn, bruker vi 10-15% av familiens totale inntekt på mat vi også. Og jeg synes ikke det er mitt ansvar å plukke de stygge tomatene. Med mindre det er noe med dem som gir meg god samvittighet, for eksempel at de ikke har reist fra spania. Men det finnes grenser for hvor stygge og dyre de kan være da også.
Ja, hos meg også. Vi opererer ikke med matbudsjett, vi har husholdningsbudsjett. Som rommer det man får på obs minus klær.
Jeg gjentar gjerne: Dette handler kun om overproduksjon. Hvis det produseres så mange poteter at vi kan kaste de små, så produseres det for mange poteter. Overproduksjonen kommer av at vi har tradisjon for å betale produsentene i landbruket enten noen vil konsumere varene deres eller ikke. Dette gjelder hele den vestlige verden. Denne måten å finansiere produksjonen på gjennom subsidier som i stor grad er frikoblet fra etterspørselen fra konsumentene, og med staten eller kooperativer som faktisk kunde, ser ikke ut til å være særlig heldig hverken for miljøet eller for produsentene. Sett bort fra beredskapsaspektet hadde det sannsynligvis vært bedre å bare la markedet styre dette, men det hjelper naturligivs ikke å begynne med det i Norge hvis alle rundt oss bare fortsetter med en feilslått landbrukspolitikk.
Ben "hvor er femårsplanen når vi trenger den?" Murphy
Joda. Men man må rebrande. Det var det som skjedde med knaskegulerøttene. En bonde så seg lei av å måtte kaste de minste gulerøttene, så han lanserte et nytt produkt. Voila!
Og selvfølgelig handler det om overproduksjon, og overinnkjøp i butikkene. Om kjedene ikke var så innmari opptatt av å skulle eie hvert eneste område, slik at man fikk tilnærmet fullsortiment overalt, så hadde man ikke hatt butikker som var fulle av gamle varer. Kundene hadde blitt oppdratt til at de måtte dra dit for å få godt utvalg i grønnsaker, dit for å få fiskedisk, dit for å få importvarer osv.
Joda, og det tok ikke lange tiden før man fikk produsenter som rendyrket knaskerøttene og voila problem ikke lenger løst.
Og det du skriver under er jeg veldig enig i.
Og ja, det er jo en form for overproduksjon, men man produserer ikke mer enn man får solgt. Selv om en kollektiv enighet blandt verdens potetprodusenter, der man ble enige om å redusere produksjonen for å TVINGE grossist og forbruker til å bruke alle størrelse og kvalitets klassene hadde vært det aller beste. In my dreams osv....
Det at noen rendyrker knaskerøttene betyr ikke at man ikke lenger kan få solgt de "originale". At det da igjen blir for mange knaskerøtter er jo da et glimrende eksempel på nettopp overproduksjon. Og at man også som produsent forsøker å eie for mye av merkedet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
