Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Om det å få barn gjorde meg ulykkelig hadde jeg aldri fått fire. Og det å ha barn er ikke for meg et liv i livet. Jeg tenker liksom helhet og får det til å fungere som en del av hverdagen og får gjort det jeg har lyst til. Drar dem med på både det ene og det andre. For meg er dette drømmelivet. Å ha en stor familie som vokser og gror og likevel ha tid til parforhold, meg selv og hele greia.
Det tror jeg gjelder ganske mange ekstroverte foreldre også. Jeg blir helt sprø av å ha ungene hengende over meg, både bokstavelig og billedlig, og etter en helg alene med dem, skriker hele jeg etter tid for meg selv.
Jeg var ekstremekstrovert før jeg fikk barn, men har sunket mange hakk på den skalaen de siste åtte årene. Nå er en kveld alene hjemme aldeles himmelsk.
Ja, jeg påberoper meg ikke noen fullstendig og allmenngyldig analyse, akkurat. :knegg: Jeg regner med at tålmodighet og behov for voksenkontakt er vesentlige faktorer også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.