Det kom jeg til å lure på da jeg leste pannekaketråden!
Jeg husker da jeg var liten og vi fikk servert den fæle kokte poteten, ihjelkokte gulrøttene og biten med torsk med smør på - jeg mislikte det så intenst. Mamma likte det ikke heller. Men to ganger i uka ble det servert like fullt.
Mye av det jeg ser på som "norsk husmannskost" liker jeg rett og slett ikke, men ser jo at folk spiser det allikevel.
Er det slik at dere lager mat dere ikke liker så godt, fordi det er (ansett som) sunt? Eller lager dere alltid mat dere synes er god?
Hvorfor kooooser man seg til helgen med pizza eller taco, og ikke med en fiskemiddag med god saus. Er det spise-med-fingrene-aspektet som er greia?
Lager dere mat dere ikke synes er så kjempegod fordi den er lettvin? (posemat, grandiosa, etc)
Eller lager dere bare mat dere synes er god? :gladspøkels: Og ser dere da at det "bikker mot én type mat"?
Jeg kan jo bidra for egen del da, jeg er glad i å lage mat - mener selv jeg er god og oppfinnsom til å lage mat. Jeg gidder ikke å stå og dille med mat jeg ikke synes er noe særlig god selv, fordi det liksom skal være sunt eller "er noe alle må spise". Jeg gidder heller ikke dille med mat som ikke er så god bare fordi den er lettvint (grandiosa f.eks).
Det betyr at det går endel tid til å lage god og sunn mat, og det går endel kanskje litt dyrere ingredienser i det. Men jeg setter altså smak foran lettvinthet. Og mener at mat med god smak for det aller, aller meste kan gjøre sunn også.
Jeg serverer faktisk aldri noensinne mat jeg ikke liker. Det er ikke alltid jeg serverer favorittmaten min, men det blir for meningsløst for meg å bruke tid og krefter på mat jeg ikke liker.
Jeg lager mye mat med laks, selv om jeg ikke liker laks. De tre andre elsker laks. Dog ser jeg at det blir lite kjøttdeig/farsemat, også fordi jeg ikke liker det så godt. Det prioriteres ikke.
Forøvrig har vi ofte fiskemiddager i helgen. F eks. panerer jeg torskebiter, steker, og lager gode dipsauser til. Sammen med salat og båtpoteter er det lørdagsmiddag her, og jeg lager gjerne fiskegrateng til søndags.
Vi har som mål å spise fisk tre ganger i uken, og det går greit. I tillegg foretrekker jeg å lage god mat fra bunn. Utover det varierer menyene ganske mye.
Det kan jo være fordi folk liker husmannskost, da. Selv elsker jeg det, og serverer og spiser det gjerne. Etter flere tiår med konstant slanking der jeg har tvunget meg til å spise mat jeg ikke liker, så har jeg nå satt som krav til meg selv at jeg skal like den maten jeg spiser. Det betyr ikke at jeg skal ha favorittmaten min hver dag, men det er ikke noe problem å droppe tomatbaserte fiskeretter (som jeg ikke liker) når jeg tross alt liker nesten alt annet av fiskmat.
Men det er jo litt det jeg lurer på - liker folk husmannskost da? Eller spiser de det fordi det er tradisjon å spise sånn mat? Eller fordi det er så veldig sunt, lsm? Eller lettvint? :vetikke:
Joa, jeg lager og serverer innimellom mat jeg ikke liker så lenge det er mat resten av gjengen elsker. Det er ikke noe problem for meg, jeg spiser litt av det og tar meg heller et ekstra måltid utover ettermiddagen.
Jeg kan godt stå i både to og tre timer på kjøkkenet å lage mat jeg ikke er begeistret for så lenge jeg får gleden av å se små og store juble når det blir satt på bordet.
Mannen min elsker husmannskost og blir faktisk oppriktig irritert når jeg påpeker at det ikke er helsekost. Jeg er kanskje naiv, men jeg trodde ikke noen spiste mat pga tradisjon?
Jeg har tenkt litt på det, og kommet frem til at jeg er litt sånn "det er jeg som lager maten, så jeg bestemmer!". Hvis noen vil ha noe jeg ikke liker så kan de fikse det selv. Jeg tar selvsagt ønsker, og jeg får veldig lite med klager. Hittil. Vi får vente til ungene er store nok til å trampe i kjøkkengulvet.
Jeg får videreføre mammas "er du stor nok til å klage, så er det stor nok til å gjøre noe med det"-oppdragelse. :humre:
Det hjelper heller ikke at jeg elsker å leke kokk, og jeg må alltid eksperimentere bittelittegranne, og da må jeg kunne smake meg frem tross alt. Det funker jo ikke når man ikke liker maten.
Lettvint er det nå ikke nødvendigvis, da. Jeg personlig ELSKER husmannskost. Jeg var egentlig ikke klar over det før venninnen min påpekte det. At jeg foretrekker kjøttkaker framfor hummus. Jeg liker kjøttkaker, kjøttpudding, fiskegrateng, steik, pølser i brunsaus, kokt torsk, lapskaus, kjøttsuppe, saltfeskbaill osv., osv. :vilha: Og jeg spiser GJERNE kokte poteter. Jeg har faktisk som mål å bli flinkere til å lage det, for selv om jeg liker det, er jeg ikke noe flink til å lage slik mat. Så nå får jeg mamma til å skrive ned oppskrifter stadig vekk, slik at jeg får øvd meg.
Hehe, det er ikke helt det jeg er ute etter å si heller. Klarer tydeligvis ikke helt å ordlegge meg idag.
Jeg tenker på hvorfor spiser folk det de spiser? Spesielt hvis de ikke liker det?
Eller liker det mindre enn andre ting.
Og da er, for meg, husmannskost typisk litt sånn "det har alltid vært sånn"/greit å ty til-variant i kostveien som man er flasket opp med og dermed tyr til. Ett eksempel altså. Om det så er fordi det er tradisjon og vane da, eller om det er fordi det er lettvint, eller om det er fordi man synes det er godt, eller om det er fordi man synes det er sunt.
Andre eksempler kan jo være pølse med spaghetti, grandiosa, ferdigmat i boks, etc. Hvorfor spiser man det lsm.
Det meste av dette, med unntak av torsken og ballen, er mat jeg synes er helt ok. Dog spiser vi det uhyre sjelden for jeg synes det er mye jobb å lage i forhold til nytelsen. :sparke:
Det er så mye kjappere å wokke sammen litt svinefilet og grønnsaker.
Jeg liker husmannskost. Men det kommer jo veldig an på hvordan den er laget.
Jeg setter pris på en skikkelig god hjemmelaget kjøttkake, med hjemmelaget says, erterstuing, og passe kokte poteter og gulrøtter.
Men kjøpte kjøttkaker, torosaus, og ihjelkokte grønnsaker er ikke oen favoritt.
Det er stor forskjell.
I det daglige blir det egentlig lite husmannskost. Her går det mye i kylling og fisk for tiden.
Jeg lager som regel kun mat jeg selv liker, men ungene og mannen elsker pølser så vist de vil ha det en dag så lager jeg det og noe annet til meg selv for jeg liker ikke pølser.
Husmannskost har vi aldri i huset her.. Vi spiser kanskje mere moderne enn hva man gjorde før.
Selvsagt, men da liker man det jo også. Jeg gidder ikke å spise grøt fordi det er tradisjon, da må jeg jo like det også. Det var igrunnen poenget mitt. :nemlig:
Mens for meg er alt det der mat jeg hadde valgt bort :humre:
Kanskje fordi det var det vi spiste da jeg var liten (mer fisk da), så jeg er litt lei? :vetikke:
Jeg er mer på grønnsaker, friske urter, og spennende krydder-kjøret. Men det er jo også fordi all denne "tradisjonsrike" norske maten inneholder ting lillegutt ikke kan spise. Og selv om det er greit nok å lage fiskegrateng uten melk og makaroni og revet brød men med alternativer (mandelmelk, blomkål, og kokosflak), blir det jo ikke helt det samme da. Og da kan jeg like godt lage noe annet og bedre. (og dessuten er jeg ikke så glad i fiskegrateng i utgangspunktet)
Jeg liker ikke så godt tradisjonelle middager av typen kjøttkaker osv, men det er mye fordi jeg ikke liker så godt "poteter og saus"-konseptet. Jeg synes det er "tung" mat. Poden og gubben er veldig glad i denne type mat, så det står på menyen i blant likevel. Mine favorittmiddager er nok mer av typen salat og wokede grønnsaker med tilbehør.
Jeg liker lage mat og vil såklart at resultatet skal smake godt. Jeg prøver også få det til å se sånn høvelig ok og fristende ut, med fargerik salat og med fargerike grønnsaker på tallerkenen og sånt, og jeg prøver passe på at jeg ikke koker i hjel brokkolien og svir fisken. Jeg vil gjøre det ordentlig.
Men jeg har ikke noe ambisjon om at alle middager skal være utsøkte. På hverdager kan litt kjedelig være godt nok, men det skal være skikkelig laget. (Jeg har fått servert mye svidd saus og grønnsaker som har kokt i to timer etc til middag i oppveksten, og det unngår jeg glatt selv.)
Når jeg lager middag så lager jeg retter jeg liker, men også som jeg vet resten av familien liker. Det er vanligvis ikke noe problem, ungene er ikke spesielt kresne. Når mannen lager middag kan han finne på å lage svinewok, og da spiser jeg selvfølgelig det uten å klage, selv om jeg egentlig synes svinekjøtt smaker pføy.
Jeg serverer stort sett ikke mat jeg har veldig lyst på selv, men som allikevel har et sunnhetsnivå jeg har lyst på. Det er mange hensyn å ta, og den maten jeg helst ville laget er det umulig å servere hele familien. Det blir mye tradisjonell mat, men med rene råvarer blir det sunt og godt selv om det er litt enkelt.
Jeg er veldig glad i å lage mat og ville nok gjerne hatt muligheten til å utfolde meg litt mer på kjøkkenet enn jeg får til i dag.
Jeg lager sjelden mat selv, så sånn sett har jeg vel ikke så mye å bidra med, men hjemme hos oss serveres det utelukkende mat som vi voksne liker. Og det aller meste av maten er sunn også. Det er da virkelig ingen motsetning mellom sunn mat og god mat.
Jeg innrømmer at vi av og til serverer mat som ungene ikke liker, men det er alltid noe på bordet som de liker De er uansett ikke kresne, så det er oftest snakk om at de velger bort løken eller ikke spiser de store blomkålbitene i suppen.
Da jeg flyttet hjemmefra, syntes jeg det aller beste med voksenlivet var at jeg aldri mer trengte å ha noe jeg ikke likte til middag. Det mener jeg fortsatt, og nekter derfor plent å servere noe jeg ikke liker selv. Fiskeboller, f.eks., har vi aldri, og fiskepinner får de spise når jeg ikke er der. Derimot lager jeg stadig ting jeg synes er helt greit, men som noen andre i familien elsker hemningsløst, og en del ting jeg virkelig elsker, lager jeg sjelden, fordi ingen av de andre liker det. (Sopp! :hylgrine: ) Men jeg serverer aldri noe som ingen er særlig glad i, bare fordi det er sunt. Nope. Det er mer enn nok mat som mange/alle liker og som er sunn i massevis.
Og til slutt, siden jeg misliker å lage noe virkelig fantastisk godt og få «Æææææsj, det er EKKELT!» som tilbakemelding, har mannen og jeg stort sett en ukentlig luksusvoksenmiddag etter leggetid, og da lager jeg noe som er skikkelig stas.
Er det husmannskost det dere har ramset opp da? Trodde det var mere fattigslige greier som sildgrynssuppe, spekesild, saltfisk - og slett ikke så mye kjøtt.
Hva med å kalle det tradisjonsmat? Det er jeg god på, nymotens greier not so much. Fra kostholdet her de siste ukene:
svinesteik
kjøttkaker i brun saus
torskefilet snudd i meljevning og stekt
kjøttsuppe
kokt reinkjøtt og margebein
lammesmåsteik i brun saus (dagens)
Det har ikke vært servert taco her mer enn én gang de siste tre årene. :knegg:
Jeg serverer stort sett det jeg liker, ja hvis ikke utelukkende. Men det bunner i at jeg liker det aller meste og er den minst kresne blant både familie og venner. ;)
Det er i hovedsak mannen min som står for matlagingen når han er hjemme, men vi serverer bare mat som vi liker. Ikke nødvendigvis som alle liker, men i det minste mer enn én av oss. Lite vits i å lage boknafisk eller fårikål når det bare er mannen min som spiser det. Eller rømmegrøt, som bare jeg liker.
Jeg trodde forresten ikke at jeg likte fisk noe særlig, men nå kjenner vi en fisker og får helt fersk fisk, og mannen min er så flink til å lage mat, så nå elsker jeg det!
Jeg orker ikke stå og lage mat jeg ikke liker, men jeg liker veldig mye forskjellig mat som også er sunn, så det er ikke noe problem - både husmannskost og mer moderne mat. Hvis jeg skal lage noe på veldig kort tid prøver jeg fortsatt å få til noe som jeg liker selv, og serverer aldri Spaghetti a la Capri, fiskepinner eller Toro gryteretter.
Heldigvis liker resten av familien maten også. Jeg har hatt småbarn veldig store deler av livet, og jeg har vært litt bevisst på å ikke legge opp til at de bare vil ha såkalt "barnevennlig" mat.
Jeg lager i utgangspunktet bare mat jeg liker, men det trenger ikke være favoritter over hele fjøla. Jeg syns livet er for kort til å spise vond mat, det gjorde jeg nok av i oppveksten. Kokt torsk syns jeg f.eks. er motbydelig, så da finner jeg heller en annen fiskerett jeg liker.
Jeg lager ikke mat jeg misliker - men det er ikke så mye jeg misliker. Jeg nekter for eksempel å lage Taco med kjøttdeig og ferdig krydderblanding, men jeg lager Taco.
Noen ganger lager jeg jeg helt annen mat enn det jeg ville foretrukket å lage og spise hvis det bare var meg som skulle spise, men siden jeg er sjefskokk i heimen, prøver jeg å ta hansyn til alle.
Jeg forundrer meg over maten jeg fikk hjemme. Den var hjemmelaget, som regel fra bunnen, men den var kjedelig og lite oppfinnsom. Det var kokt eller stekt - aldri ovnsbakt. Grønnsakene var ihjelkokte og kjedelige, og det var lite variasjon. Det var gulrøtter til bruns saus. Brokkoli til hvit. Det var ikke snakk om å dra opp kokeboka og lage noe nytt og kreativt, det var ikke snakk om å friste en VELDIG småspist unge med noe nytt eller fargerikt. Og matpakkene - som jeg aldri spiste - inneholdt tørt grovbrød med svett gulost på. Alltd klistrt sammen, aldri oppdelt med skilleark, og det var ikke snakk om å prøve forskjellige pålegg. Aldri frukt eller bær. Jeg spiste hvitost eller banos og broren min spiste nugatti. Hver eneste dag. Aiaiaiai. Jeg elsket egg, eggerøre, karbonadekaker og paprika. Hvorfor sendte de ikke med meg det? Hva med suppe (som var favoritten) på termos? Hva med en banan? Et-eller-annet?
Når det er sagt. Jeg lager mat jeg stort sett liker, jeg spiser ikke kylling eller svin, men lager det til mann og barn. Jeg spiser som regel tilbehøret, for jeg simpelthen elsker grønnsaker.
Jeg lager i all hovedsak mat jeg og familien liker godt. Vi har noen smakspreferanser som kolliderer litt innimellom, men da utvider jeg gjerne med mer tilbehør, en ekstra saus en ekstra potetrett eller liknende. Vi er veldig glade i ha lange måltider og kose oss ved bordet, og da ville det vært urkjipt å spise mat man ikke liker spesielt godt.
Det skjer av og til at jeg lager mat til de andre to som jeg selv overhodet ikke rører, som for et par uker siden da jeg lagde møsbrømlefse, eller når jeg serverer rype (som må være noe av det aller, aller verste jeg vet).
De ukene mine barn er hjemme bestemmer jeg ikke selv hva jeg lager, så da er det litt opp og ned. Jeg skal ærlig innrømme at alt ikke har vært like fantastisk. De ukene jeg er med min kjære lager jeg bare ting jeg liker selv.
Jeg vil ikke lage og servere mat jeg slett ikke liker. Men det hender forholdsvis ofte at vi har ting som jeg ikke synes er kjempegodt, fordi det er lettvint (pizza fra hjørnet) og/eller fordi Poden har veldig lyst (pølse eller karbonader). (Jeg lager også innimellom mat som jeg vet at han - eller mannen, for den del - ikke synes er kjempegodt, fordi jeg selv har lyst på det.) Og vi har dessuten veldig ofte kokte gulrøtter til middagen fordi det er den grønnsaken han liker best. (Jeg lager da alltid andre grønnsaker i tillegg, altså; jeg serverer ikke bare ting jeg ikke liker selv.)
Det er mye vane i hva vi spiser, men det er forholdsvis lite tradisjon. Jeg lager sjelden mat som den vi spiste da jeg vokste opp - ikke at det var noe galt i den maten, men det er ikke sånn mat jeg lager nå. (Unntakene er vel pasta med kjøttsaus og pølser med hjemmelaget potetstappe - det har vi en del, og det spiste vi en del da jeg var liten.) I oppveksten var det mye "hjemmefisket" fisk; kokt, stekt og hjemmelagde fiskekaker og gratenger, og alltid kokte poteter. Hos oss går det mye i kylling (og en del laks), og oftest ris, noen ganger pasta eller brød, veldig sjelden poteter. Det hender jeg lager fiskegrateng eller hønsefrikassé eller stek, men det er ikke i hverdagsrepertoaret, mest fordi det tar såpass lang tid.
Jeg slet forresten med fisk de første 2-3 årene etter siste svangerskap. Jeg ble så seriøst kvalm av det mens jeg var gravid, at det hang i lenge etterpå. Da lagde jeg likevel fisk til familien, men det ble nok sikkert litt sjeldnere enn ellers. (Og jeg spiste det, men veldig lite fisk og mye tilbehør).
Jeg er jo kjent for å stå og raspe løk i pizza- og spaghettisauser for å lure meg selv, så ja. :knegg:
Vi har også ofte laks, som mannen ikke liker noe særlig (det er mannen som lager mest mat hjemme hos oss).
Ellers lager vi jo egentlig bare mat som er godt. Livet er for kort til å spise mat med klesklype på nesen. :filer:
Jeg hadde samme greia med wok, husker jeg. Først spiste jeg masse av det i første trimester, og etter det greide jeg ikke å tenke på det engang, uten å bli grønn i ansiktet. Det er først nå, snart sju år etter at jeg kan ha det innimellom.
Hva er vitsen med å lage mat man ikke liker? Heldigvis så lager jeg temmelig sunn mat, så det er ikke et problem. Det som er kanskje forskjellen er at det blir litt mer kaloririk mat i helgen.
Sist jeg lagde noe jeg ikke liker var det marsipankake til moren min for mange år siden. Selv om det ikke var til meg, føltes det litt bortkastet å lage noe jeg ikke kunne legge hjertet i.
Vitsen med å lage mat man ikke liker kan være ganske stor hvis man egentlig ikke liker noe særlig mat, men er noenlunde voksen og innser at man liker mat bedre hvis man prøver og hvis det er gode råvarer. Litt det samme som med barn, altså.
Det var først en gang sist uke hvor jeg kriselagde pasta med saus på glass at jeg innså at jeg jo faktisk ikke likte den sausen, at jeg foretrekker den jeg lager selv.
Jeg sliter voldsomt med laks i alle former etter svangerskapet, men serverer det allikevel til mann og barn, og presser i meg litt for syns skyld. Imidlertid lager jeg aldri risgrøt, og dersom mannen vil ha det (snuppa liker ikke...), får han fikse det selv. Utover det lager jeg kun mat jeg liker selv, og har lyst på. Det er mitt privilegium som "sjefskokk" i heimen. Og ja: jeg lager husmannskost innimellom, eller kanskje heller storbondekost, for det er ikke levergryte eller sildekaker som blir servert, men ymse kjøtt- og fiskeretter av mer tradisjonell karakter.
Jeg lager ikke mat som jeg ikke spiser selv, men jeg spiser ganske mye, og jeg lager ikke bare min egen yndlingsmat.
For eksempel så spiser vi mye laks. Det er ikke den fisken jeg liker best, men det er den fisken jentene liker best, og da synes jeg at det er helt greit å spise det.
Jeg pleier ofte å lage flere forskjellige typer grønnsaker til mat slik at alle skal få noe de liker og så lager jeg heller mindre porsjoner av hver ting.
Jeg er forøvrig veldig glad i tradisjonsmat og vi spiser det forholdsvis mye, særlig om vinteren. Kjøttkaker smaker bedre om vinteren enn om sommeren. :nikker:
Ja, hvis man bare liker pasta med ost, så kan det selvsagt være nyttig å utfordre smaksløkene litt. Jeg levde temmelig ensidig på nettopp det tidlig i tjueåra, ikke fordi jeg ikke likte variert mat, men fordi jeg ikke gadd å lage den, eller sette meg inn i hvordan jeg lagde den.
Jeg lager mat som jeg ikke egentlig er så glad i både for at det er lettvint og for at det er sunt. Brokkoli f.eks synes jeg er sånn passe, men spiser det og lager det fordi det er sunt. Grøt og pannekaker lager jeg av og til for at mann og barn elsker det. Jeg kan styre meg. Jeg bruker ikke mye posemat, frossenpizza og slikt, men det blir en del farsemat som fiskekaker, pølser, karbonadedeig osv som jeg hittil IKKE lager selv.
Jeg er forresten veldig glad i norsk husmannskost også. Torsk med stappe og eggsmør, fiskegrateng, kjøttkaker, kokt saltkjøtt med kålrotstappe osv. En ting som jeg vokste opp med og som jeg aldri serverer er frossengrønnsaker. Ihjelkokt amerikansk blanding var standard tilbehør til middager hjemme. Æsj.
Jeg serverer aldri mat jeg virkelig ikke liker, men altså da en del ting som er sånn passe.
Vitsen med å lage mat jeg ikke liker er å glede familien, kort og godt. F eks. med laksen. Jeg klarer omtrent ikke laks i det hele tatt; den formelig vokser i munnen på meg og blir umulig å svelge. Men de tre andre elsker laks, og jeg spiser gjerne bare "tilbehøret" til en middag sånn dann og vann. No problem.
Skulle nesten ønske det var mat jeg ikke likte jeg. Så lenge maten er bra tilberedt er det aller, aller meste godt.
Får jeg derimot de tidligere omtalte overkokte potetene (som hos svigermor, som putter gulrøttene oppi sammen med poteter og lar det koke herfra til evigheten), tørrstekt kjøtt eller dvask fisk, da sliter jeg.
Jeg serverer nesten utelukkende mat jeg liker. Men jeg liker sunn mat og tradisjonell god norsk mat og jeg er flink til å lage mat og koker sjelden eller aldri i hjel noen ting. Min torsk med gulrøtter og poteter er helt nydelig.
Seterrømme er jeg ikke så glad i, men ellers liker jeg det aller meste. Så lenge det er godt tillaget.
Med unntak av desserter & kaker, - og det har vi bare ifm feiringer - så liker jeg stort sett bare sunn mat. Det er derfor ikke vanskelig å servere den maten jeg liker samtidig som den er sunn. Det hender selvsagt at jeg lager mindre sunne retter på oppfordring eller fordi jeg vet det vil falle i smak, men da kutter jeg som regel ut det jeg ikke liker og spiser en moderert versjon, f.eks kutter jeg ut rømme og ost på tacoen. Synes fett er ganske ekkelt, samme gjelder smeltet ost i store mengder.
Jeg er i fasen ved at jeg prøver ut enormt mye mat og så mye forskjellig som mulig, så vi har helt klart spist endel måltider som er sånn passe, men veldig mye godt.
Jeg lager ting fordi det skal smake godt - MEN det skal inneholde sunn mat fra bunnen av.
Vi har ingen fast helgemat og spiser gjerne fisk i helgene også (mest når sønnen er hos pappan sin antageligvis) og litt mer "kosemat" ala taco - som jeg annser som veldig sunn i forhold til hvordan vi lager den.
Jeg lager ofte lettvin mat om vi har dårlig tid, men ikke posemat/grandis ol, da kjøper jeg heller noe "take-away" i form av fiskelunsj på fiskebutikken, sushi, kinamat. Eller spiser brødskriver så vi kan ha middag til kveldsmat istedet.
Jeg er så heldig at jeg liker sunn mat, så på lørdagskvelden kan det godt hende vi spiser laks, for det er det beste ungene vet - og vi voksne liker også laks godt, så joda - på lørdagskvelden kan vi godt spise noe som er sunt :)
Ellers liker jeg godt norsk husmannskost, og det gjør heldigvis resten av familien også. Masse grønnsaker i en eller annen form, eller salat.
Når det bare er oss to, lager vi kun mat som begge liker godt - og som regel er den sunn også. Har gjort noen tilpasninger når vi f.eks. passer nevø, som er litt kresen, men som regel har vi det samme i hovedsak, og så får gutta f.eks. potetmos til fiskekakene mens jeg spiser brokkoli. :) Jeg må jo ta allergihensyn. Men jeg lager aldri mat utelukkende for at den skal være sunn, nei - den er begge deler, sunn og god. :nemlig:
Jeg lager aldri noe jeg ikke liker selv, livet er for kort til å spise dårlig mat!
Men jeg er opptatt av at maten skal være sunn og laget stort sett fra bunnen av, selv om det hender at vi har pølser 3 flere dager på rad, eller bestiller litt vel mye fra en lokale kinasjappa fordi ingen av oss orker å lage noe. Helheten er god men sunn mat. Vi koser oss alltid med mat, all mat er kos, og ingen mat er spesiell mat eller bare helgemat. Vår tacodag er mandager, og jeg vil våge en påstand om at tacoen vår er veldig sunn!
Siden jeg må lage maten blir det ikke laget mat jeg ikke liker.
Men selvsagt lager jeg ting jeg ikke er så veldig glad i.
Jeg forsøker å få til en nogenlunde sunn og variert middagsmeny, men det sklir litt ut innimellom.
En hektisk hverdag krever sitt gitt, så noen ganger er det å få i seg noe mat viktigere en sunnhetsgraden. Men vi har middag hver dag.
Aldri. Vi har litt av alt, men det skal smake godt. Sprengkokt torsk med dvaske kokte gulrøtter til har jeg spist nok av i mitt liv. Jeg spiser kokt torsk idag også, med da er det på min måte og ikke min mors.. jeg elsker og stå på kjøkkenet. Ttadisjonsmat kan være alt fra rømmegrøt og spekemat til fersk suppe med kjøtt og sursøt løksaus, og det syntes jeg smaker himmelsk
Jeg lager gjerne ting som tar tid - det er jo så lettvint å putte noe i ovnen eller fårikålgryta og så la det stå der og lage seg selv i et par timer. Men selvsagt ikke så ofte hvis det må skje etter arbeidstid og Pip er her.
Jeg har et barn som elsker kjøttkaker. Hun hadde visst spist sju kjøttkaker i fjor da de mellomlanda på Gardermoen etter to uker i Spania med faren. :humre:
Samme her. Jeg tror ikke mor mi har skjønt at det går like snart å koke ordentlige grønnsaker.
Egentlig rart, for mamma er jo flink til å lage mat.
Egentlig skulle jeg ønske Harriet Vane kunne hatt et tradisjonsmat-matkurs, så kunne jeg lært noe der. For hun lager GOD mat, altså!!
(og det ligger mange gode oppskrifter inne på oppskriftsforumet)
Nei, nettopp - med "hverdagsrepertoaret" mener jeg jo på hverdager, etter arbeidstid. Da jeg jobbet hjemmefra, var det jo lettvint å sette noe i ovnen i to-tretiden, men å begynne etter fem blir litt sent, synes jeg. Men det hender en gang eller to i året at jeg gjør klar en arbeidskrevende middag kvelden før, og da føler jeg meg fryktelig flink og husmoderlig. :humre: Vanligvis planlegges dessverre ikke middagen før på vei hjem, og da er det typisk litt sent å begynne med f.eks. fiskegrateng.
Ja, den forskjellen der er enorm, altså! Når man kan bruke en liten halvtime+ på dagtid og ha maten klar, og i ovnen, kontra kommer hjem hylsulten utpå ettermiddagen engang og så begynne å bale med det.
Det er jo forskjell på god og god, da. Jeg serverer ingenting jeg avskyr, men hver eneste middag er ikke livretten min. Jeg prøver å ha et sunt kosthold, og velger ikke alltid det aller aller beste tilebhøret, fordi et helt ok tilbehør er mye sunnere, f.eks. I tillegg skiller jeg på hverdag og helg i forhold til hvor mye tid vi har. Vi spiser ganske kjedelig i uka, i den fortand at vi har et middagssystem hvor vi har det samme hver ukedag, med små variasjoner. Så lager vi spennede, tidkrevende og inspirert mat i helgene, når vi har tid til å kose oss med det.
Jeg liker sopp pga. Harriet. Jeg liker brokkoli pga. min mann.
Kalkun har jeg alltid spist, tror jeg. Cottage Cheese og seterrømme er ikke noe jeg bruker mye, men før spiste jeg ikke rømme overhodet. :værsågod:
Jeg ligger noen år foran deg i løypen, Mav. Når du blir 32,5 år, så liker du nok mer mat.
Jeg lager stort sett mat som jeg virkelig digger - hver eneste dag. Men så digger jeg stort sett all mat, da. :knegg: Det aller viktigste er at middagen består av minst én ting som hver av de ved bordet vil spise, og at den er sunn. I tillegg er jeg helt opphengt i variasjon. De samme ingrediensene går igjen, men jeg tilbereder det på forskjellig vis fra gang til gang.
Norsk tradisjonsmat har jeg dilla på i perioder. Da går det i kjøttkaker, ertesuppe, fårikål, flesk og duppe, fiskegrateng, pannekaker og tomatsuppe. Jeg lager alt fra bunnen og prøver å gjøre det så sunt som mulig (for eksmpel ved å bruke grovt mel og raspet gulerot til pannekakerrøra).
Mat som koteletter og steik er jeg veldig glad i når det er tilberedt ordentlig så det ikke blir tørt, men det får jeg ikke til selv. Det spiser vi bare hos svigermor. Jeg kunne ønsket meg hennes koteletter og mitt tilbehør, egentlig. Det hadde vært en optimal kombinasjon. :nam:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
