Jeg synes forsåvidt at ideen med kaffegjester kan være grei, men ville aldri gjort det på den måten selv.
Jeg synes at man gjerne kan invitere en gjeng foreningsvenner, kolleger og slikt noe til kaffe. Men man rett og slett MÅ følge noen regler:
Ikke la kaffegjestene vente. Middagen må være ferdig nå de kommer. Å sitte på gangen er rett og slett megdøvt.
Sørge for at gjestene blir mottatt på en hyggelig måte.
Ikke inviter folk langveisfra bare til kaffe.
Siden det er så himla vanskelig å gjøre alle til lags og unngå å fornærme noen, så er det antakelig best å ha et bryllup fullstendig fritt for gjester. :btdt: Men så var det visst noen som reagerte på det også. :p
:knegg: Nå hadde pøbelsara oppsummert, vi hadde kommet til en fredelig løsning, og så begynner du jaggu meg påan igjen. (Men jeg er forsåvidt enig, da. :humre:)
Jeg synes en del ting er logiske. Men alle gjør selvfølgelig ikke det, men man kan ikke uffe og klage over at det er umulig å gjøre folk til lags når man inviterer de til deler av en fest, gjerne mange, mange, mange mil unna. Det skulle man tro var common sense. Kaffegjester som i tillegg må vente på utsiden av lokalene fordi middagen strekker ut har all rett til å reagere på det i min bok, og også der er det enkelt-penkelt å holde folk happye! Ved å f.eks. invitere de inn!
Bryllup i seg selv kan være svært så komplisert, selv om man ikke deler opp. Det er uendelige varianter av gjester som potensielt kan bli fornærmet over å ikke bli plassert nære nok brudeparet (tante Olga), det er ikke riktig servering av forfriskninger og frukt/wienerbrød eller whatever før middagen, det er ikke riktig musikk som spilles, det er ikke nok vinservering til middagen, potetene er litt for kalde, servitørene er ikke oppmerksomme nok, det er ikke mange nok konjakk til kaffen and so on.
Så må vi ikke glemme alle spesielle familiesituasjoner der brudgommens skilte foreldre ikke ønsker å være i samme rom sammen, ex-kona vil ikke at nye kona skal være tilstede, men hvis hun ikke får det kommer ikke brudens far. Eller brudens mor er fornærmet over at hennes grandtante ikke er invitert og lager bråk fram til bryllupsdato og klarer ikke helt å glede seg over dagen. Eller alle som har barn som mener at bryllup selvfølgelig skal være MED barn og at det er frekt å be uten, for tenk de har absolutt ikke barnevakt. Eller de som synes det er frekt med bonger på festen og mener at brudeparet heller burde ruinere seg på fri bar med restaurantpriser på et hotell. Det er jo utallige eksempler på at bryllup uansett ikke er helt ukomplisert i mange tilfeller. :D
Jeg og mannen hadde lyst å gifte oss i sydlige strøk, bare oss to, men da ble vi bombandert av dårlig-samvittighets-meldinger fra diverse slektninger, så akkurat det med å la brudeparet bestemme selv og ikke bli sur over det de velger, er en selvfølge, synes jeg. Men som gjest i flere forskjellige bryllup gjorde jeg meg opp meninger om hvordan vår fest burde være, og mannen hadde de samme meningene. Jeg har reist langt og bare noen hus bort. Jeg har vært med på hele festen og jeg har vært ventende kaffegjest i garderoben blant alle klærne og latteren på den andre siden av døra. Det var ikke noe jeg ville ønsket for våre gjester, så vi kuttet i lista og tilpasset den vårt budsjett, og alle som kom fikk være med på hele festen. Vi huset så mange vi klarte, resten måtte ta inn på hotell. Så selv om det var vårt bryllup var vi opptatt av at gjestene våre skulle ha det best mulig, og det baserte vi naturligvis på egne erfaringer.
Har man veldig mange langveisfarende må bryllupet legges opp på en annen måte enn når de fleste er fra samme område eller by. Hos oss hadde vi kun noen få familiemedlemmer fra nord, og de bodde hos svigers som vanlig ved besøk. Resten baserte seg på taxi og avtalte sjåfører som ellers ved en bytur etc.
Vi også vurderte bryllup utenlands, men det hadde blitt så skuffende for nære familiemedlemmer at vi droppet det, også pga praktiske utfordringer.
Men da pleaser du jo ikke sånne utakknemlige duster som meg, som gjerne hadde sluppet talene under middagen, men gjerne skulle vært med på festen. :skuffet:
:dulte: Jeg er også mest glad i festen etterpå, men det kommer an på nærheten til brudeparet og hvor mange taler som er fra tante Berit og hennes like som ramser opp alle kjedelige detaljer fra fødsel til voksen alder i en messende tone. Det kan også være fantastisk mange morsomme og fine taler, men det vet man jo ikke alltid på forhånd. :knegg:
Jo, det gjorde jeg. Jeg inviterte ingen venner, bare foreldre, søsken og besteforeldre + hver vår forlover. Så med mindre du var forloveren min, og om du var det ville du følt deg beæret over å være der (hell, du hadde holdt den lengste og mest rørende talen), så hadde du sluppet unna alt. En gedigen vennefest uten taler og mat, bare masse brennevin, øl og vin, hadde du derimot blitt invitert til.
Vi hadde et sånt bryllup. (Dog var ikke antall gjester noe som var i tankene våre da vi gjorde det valget.) Vi erfarte at både mødre og svigermødre mente forholdsvis mye om den saken også. :hehehe:
Jeg har forresten vært invitert til kaffen i et par bryllup hvor det har vært veldig ålreit. For min del bare forutsetter det at middagen avsluttes i rimelig tid, og at det er et enkelt opplegg for kaffegjestene mens de venter slik at de ikke trenger å stå ute.
Har bare vært i et bryllup der det var invitert kaffegjester. Det var 40 til middag og 50-60 til kaffen. Kaffegjestene bestod av alle i bygda, og var tradisjon der på stedet. Masse drikke, masse morro og høy stemning. Kl 02 kom et fantastisk koldtbord frem og folk hadde det artig til 6-7 tiden.
Ser absolutt ikke noe galt i å gjøre det slik.
Selv hadde jeg ikke giddet å reise langt for å være i kaffe, tror jeg.
Jeg tenker at du ikke har sittet utenfor et festlokale i to timer og blomstret og følt deg svært lite velkommen. Og selv om det sikkert kan gjøres litt mer ok, så velger jeg for min egen del å droppe det. Den aktuelle gangen reiste forøvrig brudeparet avsted med en gang brullupskaken var skåret opp, så det var bare såvidt jeg rakk å gratulere dem før de forsvant. Og da halve selskapet forlot lokalet like etterpå ble det rett og slett en helt underlig affære.
I de bryllupene jeg har vært i har evt kaffegjester vært invitert tidligst kl 21.00, forresten, og selskapet har naturlig nok brutt opp etter at brudeparet har forlatt åstedet før midnatt. Det kan jo være at det er anderledes andre steder, men det har ikke jeg opplevd. Og når man da legger til dette i erfaringene blir summen slik at jeg altså foretrekker å heller droppe det.
Ja hvis det er sånn det gjøres i dine kretser så skjønner jeg at du ikke gidder, hørtes ikke ok ut i det hele tatt. I innlegget til Pelle rett før ditt ble det fortalt om en helt annen greie som jeg og andre synes er veldig bra. Jeg tror det gjøres på en fin måte like mye som det du forteller om.
Dette er helt på siden, men en skikk jeg ikke skjønner. Når jeg først skulle gifte meg så skulle jeg søren meg få med meg hele festen. Har aldri opplevd det i bryllup jeg har vært i, men nå har jo jeg vært i bryllup der det er helt vanlig å invitere folk til kaffen også da så det kan jo være at mine venner rett og slett ikke skjønner hvordan man skal arrangere bryllup.
Nei, jeg begriper heller ikke den der altså. Det var i alle fall veldig viktig å ha bryllupsnatt på hotellet, før man frisk og opplagt satte seg på flyet for å reise på bryllupsreise dagen etter.
Bruden fikk det som hun ville, men for meg ble det hele litt for amerikanisert, rett og slett.
Da vi giftet oss hadde vi koldtbord på et tursted i marka jeg har et spesielt forhold til, med hele familien tilstede, og de siste som forlot lokalet var oss, og foreldrene våre. For meg var det den beste måten å gjøre det på, da fikk de som hadde en sterk mening om saken (min mor, som bare har meg og har hatt tanker om det å gifte bort datteren sin) også et selskap, det ble ikke noen halvgjester som måtte vente på gangen, og vi hadde et koselig bryllup hvor alle hadde det koselig.
Jeje. Jeg er tydeligvis ultrakjip. Vi inviterte ikke en eneste venn til verken vielse eller middag. Vi hadde kun familie og forlovere til vielsen og middagen (det var samme sted). Så hadde vi en stor vennefest + resten av familien (fettere og kusiner og slikt) fra klokka 18 i et annet lokale. Vi hadde kaffe & kaker der, DJ, og masse nattmat (grilling og liten buffet). Vi inviterte folk vi hadde lyst til å invitere på fest, uavhengig av hvor de bodde (dog sa vi veldig klart i fra at vi ikke forventa at folk kom langveisfra, men at det var veldig koselig om de kom). Vi la bryllupet i ferietid, for at noen kanskje kombinerte en tur innom festen vår med ferie. Jeg fikk ingen sure miner fra vennene våre, men det kan jo hende det har vært mange sure tråder på diverse forum på grunn av oss :humre:
Jeg elsker å høre på talene under middagen og synes ikke noe om å bli invitert til kaffe den ene gangen jeg ble det. Selv om vi hadde det hyggelig nok. Middagen, desserten og talene er jo det fineste med hele bryllupet.
Jeg er ultrakjip og hater bryllup der jeg ikke kjenner brudeparet veldig, veldig godt.
Laaaaaange taler, lang tid mellom serveringene, lite vin (pga laaaaange taler), for korte røykepauser og smalltalk rundt bordet i mange timer med mennesker jeg verken kjenner eller har interesse av. :grøsser:
Her er det forresten vanlig med kaffegjester og det er like vanlig at middagen drøyer og at kaffegjestene må vente. Det flotteste kaffigjestbryllupet jeg har vært i (og eneste, når jeg tenker etter :humre:) er bryllupet til venninnen min, der brudepar og den aller nærmeste familie dro til byn og spiste på hotell, og der resten av gjestene (60 stk) var innvitert til kaffe klokka 18.00 i et nydelig lokale og der vi alle stod og tok i mot brudeparet og familien da de ankom festlokalet. Da var det kaker, kaffe, fri bar og fest til tidlig morgen.
Vennegjengen stilte festpyntet i kirken og dro på grillfest mens brudeparet og familien dro til bryllupsmiddag. Mye god mat, mye god drikke og svært god stemning.
Utgiftene vil bli rundt 3000,- bare for reise. Så kommer gave og drikke(?) i tillegg. Så vi dropper det. Husker tilbake til de bryllupene jeg har vært i, kaffegjester har liksom falt litt utenfor, de har jo ikke fått med seg all moroa fra taler og sånt. Nei, jeg vil ikke utsette meg selv for å sitte utfor lokalet og vente på at middagen skal bli ferdig...Det dannes et fellesskap under middagen som kaffegjestene ikke kommer inn i (redd for å bli en outsider :knegg: )