I sommer skal ei venninne gifte seg, og vi er bedt til kaffe. Hva innebærer det? Hvordan gjøres det med gaver fra kaffe-gjester? Regner med at de ikke er like store som middagsgjestene?
Vi bor ikke i samme by, så må jo reise et stykke. Er kaffegjestene også med på festen? Er totalt grønn på bryllup jeg :knegg:
Gavene er vel de samme, tenker jeg. Det avhenger mer av hvor nære venner vi er, enn av hvordan eller hva vi er invitert til.
Men det dukket opp en invitasjon til kaffe i et bryllup som skal feires 130 mil unna. Jeg må jo si at det ikke frister å skulle reise til en fremmed by for å gå i bryllup klokken 21.
Kaffegjestene kommer gjerne til kaffe som begynner litt etter middagen, og så er man med på festen etterpå.
Vi bad ingen til kaffe fordi jeg synes det er en kjip greie. Jeg har selv vært bedt til kaffe, og det er greit nok hvis det er nær. Jeg dro ikke 60 mil på kaffe.
Å være kaffegjest er en ganske dårlig deal, særlig hvis man må reise langt. Samme utgifter til antrekk, sko, veske, pynt, gave, reise og eventuell overnatting, men ingen mat og vin. :nemlig:
Kaffen begynner etter middagen, ofte mellom 19-21 en gang. Deretter er man med på resten av festen. De er også vanlig å møte opp i kirka/rådhuset/whatever på dagen.
Jeg skiller ikke på gaven om jeg er inviter i hele bryllupet eller bare kaffen, men derimot så takker jeg nei hvis jeg er invitert på bare kaffe, hvis jeg må reise langt for å delta.
Noen har også forventninger om at man skal komme og se selve vielsen, og så sitte i pentøyet og tvinne tommeltotter etellerannet sted mens andre spiser middag.
De eneste vi ba til kaffen var folk som bodde i gangavstand fra festlokalet og som vi ikke kjenner personlig (f.eks skogeieren som eier skogen vi gifta oss i, svigers sine venner osv.)
Jeg merker jeg blir litt lei meg, vi hadde 30 kaffegjester i tillegg til 50 middagsgjester, ingen langveisfarende, men noen fettere, kusiner, gamle naboer og mer perifere venner. Jeg håper jo de hadde en fin kaffe-kakeseanse med taler og polonese, fest med drikke og dans til lang på natt. Man må heller ikke alltid bruke en formue på kjole og sko, reise, overnatting som kaffe-festgjest og jeg regner egentlig med at de legger litt mindre i en gave enn f.eks brudens søster eller nære venner.
Jeg forutså reaksjoner. :knegg: Og det var ikke meningen å gjøre noen lei seg. Men jeg mener det jeg skrev likevel. Det er en dårligere deal enn å være til stede på hele festen, ikke minst hvis man bor et stykke unna. Det betyr jo ikke at det kan være en bra fest likevel, spesielt ikke hvis man gjør det som dere og inviterer en stor gjeng til kaffen, sparer på taler og polonese og sånt.
Jeg tenker at det er hyggelig å bli bedt.
Er det langt å reise og jeg føler at det blir for stor utgift så takker jeg bare nei. Dette er helt vanlig i min vennekrets og noe som det er stor forståelse for. Skiller ikke på verdien av gave om jeg er bedt til kaffe eller middag. Det har jo mer med relasjonen til personen å gjøre. Gaven er ikke noe jeg bytter mot mat og vin.
Ja, føles litt kjipt ut...særlig siden vi har kjent hverandre godt i 5 år. Jeg flyttet nylig til en annen by. Så litt kjipt :) Men hyggelig å bli invitert i det hele tatt da :jupp:
Jeg synes også at sånn kaffe-gjester-opplegg er kjipt. Det er lett å føle seg som "annenrangs" - ikke nær nok til middag, men du kan jo komme dultende sånn når vi er ferdig med de viktige greiene. I min omgangskrets er det stort sett utgått. Enten inviteres man til hele kalaset, eller så blir man ikke bedt i det hele tatt.
Jeg synes jo egentlig ikke det er så vanskelig å forstå at bryllupsbudsjett og at fine lokaler som kan ta xxxx antall gjester til bords til middag er en smule lite tilgjengelig mange steder. Og dersom man skal ha fri bar hele kvelden og natten (som som veldig mange steder ikke er lov og da må det gis bonger eller kjøpes til restaurantpriser for 80 stk f.eks) er det noe som begrenses.
Man kan jo gjerne kalle det annenrangs gjester, det er jo gjerne ikke nær familie og venner som blir bedt til kaffe og fest, men kanskje mer perifere venner, kolleger og ikke så nære slektninger som det tross alt uansett er hyggelig å feire festen med. Jeg klarer ikke helt å se at det ikke er hyggelig å bli bedt på en fest en lørdag dersom man ikke føler seg nærmere brudeparet enn faktisk det brudeparet gjør selv og er fornærmet av den grunn. Hvis en venninne jeg ikke ser så ofte eller en kollega hadde bedt meg sånn hadde jeg syntes det hadde vært superhyggelig å bli bedt og få være med å feire. Og jeg bytter liksom ikke en gave mot middag. Og jeg gir selvfølgelig heller ikke kjempedyr gave til noen som ikke er spesielt nær.
En annen greie er selvfølgelig at man egentlig ikke ber til kaffe og fest hvis det er 50 mil avgårde og man ikke vet at det er helt greit for de aktuelle gjestene (som at de f.eks uansett pleier å reise dit i den perioden eller noe sånt).
Det er jeg enig i, akkurat som de kalkulerer med at de ikke kommer, men har lizzom invitert ihvertfall. Vi hadde nordnorske familiegjester, men de var of course med på hele laget, de av mannens fettere som vi hadde null kontakt med og som bodde langt unna fikk rett og slett ikke invitasjon, selv om vi ba en annen kusine som bor i nærheten til kaffe og fest.
Men det er klart, alle situasjoner er forskjellige, noen kalkulerer og vet med sikkerhet at noen kombinerer det med besøk i hjembyen hos familie, sommerferie etc.
Det har jeg gjort. Dvs. 50 mil. Gravid i 7.måned, og helga etter at jeg hadde reist de samme 50 milene for å være med i et annet bryllup. Jeg hadde ikke gjort det igjen, for å si det slik.
:nemlig: Da jeg reiste så langt for kaffe, skjønte jeg ikke før på turen oppover at mannen og jeg ikke skulle i middagen. Jeg hadde lest invitasjonen for dårlig, og rett og slett ikke lagt sammen to og to. Jeg hadde frem til da vært i så få brylluper at jeg ikke visste at det gikk an å bare bli invitert til kaffen.
Her er det jo heftige fester som regel, etter kaffen :D
Så det å bli invitert til kaffe betyr jo definitivt mye vin og øl :hyper:
Vår middag var fra 15-17.30 sånn ca, og så var det kaffe + fest fra 18.00 - 06.00, så jeg tror da kaffegjestene fikk mer en nok. :knegg:
Jeg vet det er litt "tradisjon" at man gir mindre om man er kaffegjest eller middagsgjest, men jeg har ikke tenkt så mye på det i grunn. :vetikke:
Jeg har noen venner som gjorde det samme; de hadde reist halve landet rundt, pyntet seg og reist til kirka og skulle bare sjekke invitasjonen for å finne ut når middagen begynte. Også var de bare bedt i kaffen og måtte tilbringe hele ettermiddagen og halve kvelden på hotellrommet, mens de ventet på at kaffen skulle begynne.
Jeg syns kaffegjester er en kjip greie, og har takket nei de gangene jeg har blitt bedt til det. jeg syns rett og slett man må innse at man ikke kan få i pose og sekk, enten har man muligheten til å be alle, eller ikke. begge deler er helt fair, men jeg sitter ikke og tvinner tommeltotter i pentøy mens jeg venter på at de skikkelige gjestene skal bli ferdige med den viktige delen av bryllupet, altså. Jeg beklager dersom det gjør noen lei seg, men sånn føler jeg det nå en gang. det betyr ikke at det ikke fins mange som syns det er kjempestas å bli bedt til kaffe, eller har hatt en fin fest som kaffegjest i bryllup.
Jeg skjønner ikke hvorfor folk inviterer langveisfarende på kaffe. Hvis de vil ha halve landet i bryllupet, men ikke har råd til det, har de valgt feil type fest tenker jeg. Men å invitere naboer og venners foreldre og vaktmesteren og tidligere barnevakter som bor i nabolaget på kaffe er hyggelig. Hvis folk bor langt unna, er det bedre med et "vi skulle gjerne hatt dere med, men har ikke råd".
Jeg synes også det er kjipt å bli invitert til kaffe - jeg drikker ikke kaffe, og liker ikke kaker, og er a-menneske som liker å legge meg på et fornuftig tidspunkt, i de bryllupene jeg har vært (ordentlig) invitert i, har jeg likt middagen og talene aller best.
Så da vet dere dét :knegg:
Men for all del, jeg har stor forståelse for at andre er litt mer raj-raj enn meg, og at enkelte til og med liker å komme seilende på ei fjøl midt i feiringen.
Jeg har vært kaffegjest i ett bryllup og det er det mest tragiske jeg har vært med på. Vi måtte vente nesten 1 time på middagsgjestene enda vi kom klokkelslettet som sto, og bryllupsparet dro tidlig fra kaffefesten etterpå. Også har jeg vært i flere bryllup hvor det har vært bedt kaffegjester, men har vært en av middagsgjestene. I alle har ikke middagen vært ferdig til kaffegjestene har kommer og de har måttet vente. Etter disse opplevelsene så bestemte jeg at jeg aldri skulle ha kaffegjester til mitt bryllup, og det ble det ikke. Alle til middag og heller spare inn noen andre steder.
Hvis du tenker på meg så blir jeg litt lei meg hvis noen av våre gjester tenkte som deg, ja, men det kan jeg ikke styre og jeg fikk et flott bryllup. Synes det blir litt sånn fornærmet tante Olga-vibber av at man absolutt må sitte å tvinne tommeltotter og tenke at man ikke er en "skikkelig" gjest. Det er ganske vanlig at man samler seg som en gjeng og tar et glass sammen og som Nessie skisserer er det vel ikke akkurat å komme midt i feiringen i 18-19-tiden etter middag. Jeg er faktisk vant til at festen etterpå er vel så viktig for gjestene som å få middag og høre Onkel Pers tale.
Det viktigste er jo at du hadde et fint bryllup. Vi er bare uenige om kaffegjester i bryllup.
Men jeg syns det er greit å si det, for det kan jo være interessant for folk som planlegger bryllup å vite at mange syns det er litt kjipern, og ta det med i betraktningen.
Jeg er vant til at det blir stilt et lokale til disposisjon for kaffegjester med noe mat og drikke. Det er jo ofte en gjeng som kan ha det rett så moro og planlegge sprell til festen. :nemlig: Men det blir feil å invitere folk som bor 80 mil unna til kaffe. Det blir noe med utgiftene for å komme seg dit som ikke står i stil med det som blir påspandert når de kommer.
Hvis man bor i nærheten, er invitert til kaffe før kl. 20 om kvelden, og middagen faktisk er ferdig presis, så er kaffeinvitasjon helt greit.
Men når kaffen er satt til kl. 21, man møter opp 21:02 og blir sittende i foajeen og vente til kl. 22:15 fordi middagen trekker ut, og alle middagsgjestene er godt i farta når man endelig får slippe inn. For ikke snakke om når man er én av to(!) inviterte kaffegjester, som ikke kjenner hverandre fra før, og som må sitte og tvinne tommeltotter i pinlig taushet mens de venter på å få komme inn å være med på festen. Da er det ikke egentlig en invitasjon å trakte etter. (True story. Ikke min, heldigvis.)
Ja, det er vel ikke en hemmelighet at mange synes det. Men jeg klarer bare ikke å se hva som er så utrolig kjipt. Har blitt bedt som kaffegjest i to bryllup selv, begge døtre av nabo av mine foreldre og ene gangen var fordi vi ikke var nære venner, men såpass at det var hyggelig å bli bedt og andre gangen litt for å være "dansejente" for kompisene til brudgommen. :knegg: Men jeg drikker jo gjerne mye vin og danser hele natten, så jeg ser det fra den siden. :) Jeg er også vant til at det ikke er helt uvanlig i mine kretser å gjøre det sånn, og folk er vant til det og gjerne samler seg til et lite lag mens middagen står på og kommer blide og fornøyde til fest. Vi sparte også noen taler til kaffen og de fikk med seg kakeskjæring, brudedansen etc.
Men omstendighetene spiller selvfølgelig inn, om man er bedt 80 mil avgårde, om man ikke er en "festløve" og vil gå hjem kl 23 og dersom brudeparet har vært så lite fintfølende å be kun 3 kaffegjester er det kjipt.
Vi ble bedt til kaffen i et bryllup, hvor brudeparet hadde beregnet totalt feil på tidspunkt for kaffen. Muilg det var ekstremt dårlig gjennomført av toastmaster også altså, det vet jeg ikke noe om, men vi var flere kaffegjester som satt i en heller lite hyggelig forstue i to timer mens middagen dro ut i langdrag. Artig å sitte og høre latterbølger fra talene som var laaaange, men ikke høre hva som faktisk ble sagt.
Der og da bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle takke ja til sånne invitasjoner igjen, og heller ikke ha noen form for delt selskap på den måten selv i fremtiden. Har aldri følt meg så lite velkommen som akkurat den gangen, tror jeg. Mulig det hadde vært hyggeligere om man i det minste hadde kjent noen av de andre man satt og ventet sammen med, eller om noen hadde tenkt på å sette ut noe vått eller tørt til oss som satt der.
Det kommer jo an på når kaffen starter også. I vår vennekrets har kaffen stort sett startet i 21-22 tiden. Ikke så veldig snasent å bli bedt til kaffe da (de fleste har av den grunn droppet det).
Jeg er vant til middager på 4-5 timer i bryllup, med morsomme taler og masse gøy. Middagen er det absolutte høydepunktet.
Dersom det blir stilt et lokale til disp med litt lett servering for kaffegjestene, ville det vært greiere, også om man måtte reise tenker jeg. Den gangen jeg ble bedt om å reise ørten mil, ble det arrangert en fellesmiddag på Egon først hvor man selv måtte betale. Det ble litt for sært for meg når man i tillegg måtte betale reise og hotell.
Det krever litt av vertskapet å gjøre det bra. Vi var veldig obs på dette med forsinket middag, så vi kjørte stramt løp med talene og sparte noe til etterpå. Vi sto klare på trappen for å ønske velkommen når de andre kom.
GydaG, litt rart å takke nei til evnt framtidige invitasjoner, det skal vel godt gjøres at alle gjør det like dumt som det du opplevde.
Den ene gangen reiste vi langt og brudeparet hadde liten middag bare med nærmeste familie. Men der var mange vi kjente og som vi kunne være med og det var kaffe og dans og nattmat, så vi følte at det var en ordentlig fest.
Den andre gangen var bryllupet til Ru og der var det veldig hyggelig å være kaffegjest. Middagen var ferdig da vi kom og vi følte at vi ble ønsket ordentlig velkommen og hadde en veldig hyggelig kveld.
Jeg kan gjerne være kaffegjest igjen. Men det skal nok litt mer til at jeg reiser langt for å være det.
Ellers helt enig i at dersom man inviterer kaffegjester må man anstrenge seg for å faktisk være ferdig med middagen når de kommer og få dem til å føle seg velkomne.
Kaffegjester er kjipegjester, rett og slett. Som de andre over her nevner blir det ofte forsinkelser, man blir henvist til venterom der man gjerne hører de ordentlige gjestens latterbrøl og det er ikke rasende festlig.
De eneste tilfellene jeg kan gå med på at kaffegjester kan være en idè er når middagsgjestene kun består av forlovere og den aller, aller nærmeste familen, sltså foreldre, søsken og evt. besteforeldre.
Det krever tilrettelegging ja, og at det er gjennomtenkt mht antall kaffegjester, tidspunkt, at middagen er ferdig, at en del kjenner hverandre og kan samles, at de får drikke når de kommer og blir ønsket velkommen.
Men ifølge Nextlife over her så er det uansett kjipt selv om jeg og andre kjenner til godt gjennomførte sånne bryllup.
men er det ikke litt merkelig dette fenomenet med å be til halve selskapet i bryllup? Jeg har aldri vært borti kaffegjester i andre forbindelser enn bryllup, tenker da på sammenliknbare selskaper som f.eks 50-årsdager, sølvbryllupsfeiringer o.l.
Jeg synes også kaffegjester jevnt over er kjipt. Og i likhet med noen andre her, så kan jeg bare se en ordning som funker: at man har nærmeste familie + forlovere på middag, og deretter har en fest med flere seinere.
Å kun ha et fåtall til kaffe ser jeg ikke poenget i.
Jeg har vært kaffegjest en gang, og da var det kun familien til brudeparet som spiste middag sammen, mens alle vennene kom etterpå.
Jeg har også takket nei til å være kaffegjest når det har vært langt å reise.
Jeg er vel litt enig i at det er litt småkjipt med kaffegjester, men i noen tilfeller kan det går bra. F.eks om man kun har forlovere og nærmeste familie til middag og venner, naboer o.l til kaffe. Da er det helt greit, ingen føler at man er mindre verdt, for alle er i samme båt. Enten er man familie og til middag eller man er som alle andre venner, bedt til kaffe og fest.
Og ja, men er nødt til å være litt streng på tiden, for at man skal være ferdig med middagen og kunne ønske kaffegjester velkommen etterpå.
Vi feiret 2 timer unna der vi bor og hadde derfor alle gjestene til middag. Vi ba de vi ønsket å dele dagen med og hadde det helt supert.
Kunne ikke ramle meg inn å be noen til kaffe når vi hadde valgt å gifte oss såpass langt unna der vi og vennene våre bor. Familien er en annen ting, for de bor over hele landet, så flesteparten måtte reise uansett.
Men altså, jeg har full forståelse for at man ønsker å feire den store dagen med alle man kjenner, men ikke har råd til å be alle til middag. Men man bør kanskje tenkte over hvordan man deler opp middagsgjester og kaffegjester. Og be kun 2 stykker til kaffe mens alle andre er til middag (slik som nevt lenger opp her) er helt hinsides i min verden.....
Og å be noen som bor 80 mil unna til kaffe, synes jeg nesten er litt smålig.....
Føler man seg virkelig mindre verdt? Jeg tror det er det jeg reagerer på. Jeg klarer helt fint å se at mine relasjoner til andre er nære og mindre nære. Dersom en mindre nær venninne ber meg til kaffen og festen etter middagen, så føler jeg meg da absolutt ikke mindre verdt, men at det er hyggelig at jeg blir bedt. Alternativet hadde jo å ikke fått deltatt i feiringen i det hele tatt pga plassmangel, og det har jeg full forståelse for. Det er jo sånn at det er brudeparets dag og hvis noen kanskje ikke har lyst til å ha det på grendehuset med oransje plaststoler og det ikke er flust av alternativer som passer til et bryllup, så er det et helt fint opplegg. Men jeg skjønner at for noen er faktisk en feiring av noens dag noe helt annet enn det jeg tenker.
Om man føler seg mindre verdt tror jeg kommer an på hvordan det gjøres. Hvis man får en invitasjon til "kaffe" når man bor 80 mil unna uten forklaring ala at det kun er forlovere til middag, vil man føle at det er litt rart og smålig. Men å ha et bryllup hvor kun nærmeste familie er bedt til middag og alle vennene kommer til kaffe og fest er helt greit og har ikke noe mindreverdig over seg. Det kommer også an på hvordan bryllupet arrangeres. Er det middagen som er festen og kaffen er oppbremsinga etterpå, eller er det middag først og så begynner festen? Og er det en logisk overgang eller føler kaffegjestene at de må snike seg inn for ikke å forstyrre de ordentlige gjestene?
Uansett synes jeg man bør be alle som reiser langt på middag. Noe annet er kjipt. Å be dem ha med dyr gave og bruke mye penger på reise uten å koste på dem festmiddag synes jeg er kjipt, ja. Derfor ble endel logiske kaffegjester invitert til middag hos oss, nettopp fordi det ikke går an å invitere folk med 60 mil reisevei til kaffe.
Og hvis man splitter venneflokken skal man også være varsom. Da kan man virkelig skape såre tær. Det er ikke alltid at man er enig om hvor grensen mellom nære og mindre nære venner går.
Akkurat. Feil type fest. Jeg personlig synes det er hyggelig å få med med hele bryllupet når jeg har lagt ut en tusenlapp i fly, en i hotell og nesten en i gave, og lurer veldig på om brudeparet i det hele tatt reflekterer over at det blir en fryktelig dyr halv fest.
Som sagt, jeg synes ikke det er kjipt når man bor i nærheten, men jeg ville ikke gått for den varianten selv. (Så litt sånn halvkjipt synes jeg nok den er. :innrømmer: )
Jepp. Synes folk det er status å ha mange gjester i bryllupet sitt, selv om de åpenbart ikke har råd til det? :vetikke:
Jeg ser det tvert i mot som en god deal, hvis man er litt mer perifere venner som nok ikke har like stort utbytte av å sitte i timesvis og høre på taler. :grøsser: Vi hadde ca 20 kaffegjester i vårt bryllup, ingen var kom langveisfra, og ingen hadde blakket seg på ballkjoler, og nesten alle fortsatte festen på byen etter at vi hadde dratt (det hjalp så klart at alle kjente noen, opptil flere fra før).
Kan bare svare for meg selv: vi var studenter, og vi hadde mange studievenner det var naturlig å invitere, men samtidig ikke naturlig å invitere til tale-bonanza med familien. Bryllupet var særdeles upretensiøst, og det ble en bra fest (og sikkert også nachspiel). Ingen satt og tvinnet tommeltotter på kafe iført taft og tyll, og gavene var typiske spleise-ting.
OK, hvis det er dette som er folks erfaringer med kaffe-invitasjon, så forstår jeg jo at dere synes det er kjipt. Hos oss, derimot, funka det utmerket. :overlegen: (Det hjelper såklart at festen avholdes i et chambre separé på et sted som i utgangspunktet er en livlig restaurant/bar. :knegg: )
Aldri hørt om kaffegjester til bryllup en gang jeg, det er i alle fall ikke vanlig i min familie/omgangskrets.
I vårt bryllup satt vi til bords i ganske så mange timer, og jeg tror kaffe ble servert nærmere midnatt. Litt kjipt tidspunkt å invitere folk til kaffe på. :knegg:
Tar jeg helt feil når jeg tenker at kaffe-fenomenet må være et bygdefenomen, eller for dem med diiiger familie? Forøvrig hadde jeg aldri reist milevis for et kaffeslabberas hos perifere venner eller slekt. Selv ikke med vinservering. I alle fall ikke om halvparten av gjestene fikk middag. :ikke så glad i kake og får kviser av kaffe:
Seriøst. Om noen langt borte i km og mil hadde invitert meg på kaffe og ikke selve bryllupsfesten Hadde jeg trodd de gjorde det kun for å kunne si at jeg var invitert. Og jeg er ikke typen som tolker alt i verste mening til vanlig.
Kaffe er greit nok hvis man bor i nærheten, men det er likevel noe jeg ville unngå i vårt bryllup. Vi inviterte så mange budsjettet tillot, og de fikk være med på alt. Vi måtte derfor kutte ut alle vennene våre (bortsett fra forlovere, så klart) og inviterte bare familie. Vi var vel 18 stykker til sammen, tror jeg. Venner fikk beskjed om å gjøre seg klar til en heidundrande vennefest ved en senere anledning.
Jeg har vært kaffegjest fra langveis i fra og i samme by, og ingen av delene var optimalt i mine øyne. Det var ikke en løsning jeg og mannen ville gå for.
Jeg må innrømme at jeg ble skuffet:o der og da da jeg i en nær venninnes bryllup ble invitert til kaffen. Hun hadde familie og venner utenbys fra til hele festen. Totalt var det ikke mange gjester og det ble holdt i et lokale hvor det var god plass.
Maten ble laget av "private" Jeg dekket bryllups bordet og sang i vielsen samt bakte kaker. Hun var også i mitt bryllup noen år før og da på hele festen. Vi få som skulle inn til kaffen måtte vente svært lenge før middagen endelig var ferdig og vi kunne komme inn.
Jeg har i et par andre bryllup også vært invitert til kaffe men da var det andre omstendigheter og relasjoner og helt greit:)
En skal ha tunga rett i munnen når en planlegger og velger hvem som skal inviteres til hele festen eller kaffen. Og jeg kan skjønne at det i iveren og bryllups stresset kan skje en glipp. Når det gleder gave så gir jeg ikke mindre om det kun er til kaffen.
Det kommer jo an på opplegget. Jeg ville aldri invitert til kaffe kl 22 liksom. :hehehe: Men som sagt. Her var det kaffe i 18.30 tiden, og de siste gjestene dro kl 06 på morgenen, så jeg tror de fikk MYE ut av festen.
For å være helt ærlig synes jeg det (iallefall her) er kaffen og festen som er mest gøy i bryllup. :sparke: Jeg synes den langtekkelige middagen med taler fra alle mulige slektninger kan bli vel kjedelig.
For vår del valgte vi kun 25 til middag, og totalt 100 til kaffe og fest. Det handlet mye om økonomi akkurat der og da.
Synes ikke det var "kun". Totalt var det jo 125 gjester. Høres helt greit ut slik dere gjorde det.
I det bryllupet jeg nevnte så var det kanskje i underkant av 20 til middag og ca 10 til kaffen.
Og som jeg sa det kan være ok med kun invitasjon til kaffen men det kommer an på relasjonen en har og omstendighetene.
Jeg ville aldri hatt gjester bare til kaffe. Heller færre gjester som er med på hele moroa.
Jeg har en tidligere kollega som bad ganske mange venner og kolleger i i bryllupet sitt. Men han bad oss ikke med partner, bare den han kjente. Dermed fikk både brud og brudgom bedt ganske mange venner uten å bli ruinert.
Jeg ville ikke rest over hele landet for å være med på kaffeselskapet. Men har reist fra Trondheim til Inderøya for en kaffefest som likner det Nessie skisserer. Da var vi en god gjeng som var invitert til kaffe, vi stilte i kirka - og pyntet oss til festen etterpå. Overnattet i et samfunnshus eller noe.
Vi valgte også å invitere de fastboende og nyere vennene våre til kaffe i eget bryllup. Det var viktig for oss å gjøre nettopp det på en skikkelig måte, at de var mange nok til å ikke bli de tre som ikke fikk plass ved bordet og at toastmaster hadde stram regi på middagen sånn at de ikke måtte vente så lenge.
Vurderte aldri verdien av gavene som ble gitt av familie, nære og litt fjernere venner, men vi fikk mye fint i alle prisklasser. Det vi ikke forutså var at to av parene flyttet fra byen mellom invitasjon og festen. Men de kom faktisk, det hadde jeg virkelig ikke forventet. Men det var selvsagt veldig hyggelig.
Igjen, akkurat dette ville jeg synes var litt kjipt. Men sånn er det, vi er forskjellige. Eneste unntaket er når man er invitert som en del av en vennegjeng enten fra fotballlaget eller studietida. Da har man uansett mange man kjenner på festen.
Jeg har sett mange eksempler på at middagen blir forsinket og at det nesten er natt før kaffegjestene får komme inn. Jeg har heller ikke sansen for det, bortsett fra om det er foreldrenes venner og andre perifere. Selv valgte vi å invitere alle til alt.
Slenger meg på det Nessie sier, det kommer helt an på tidspunktet. Jeg liker bryllup som starter middag i 15-16 tiden best, da blir det masse tid til kaffe og fest etterpå. Har vært i bryllup der kaffen ble servert ved midnatt, og da var det ikke mye igjen av festen kan en si....
Her er det også vanlig å ha med venner/bekjente til å servere og hjelpe til under middagen, og dermed bli med på feiringen etterpå. Det er en super måte å gi hverandre vennetjenester på. Jeg har servert i flere bryllup, og det har vært skikkelig morsomt å være på kjøkkenet sammen med en hel gjeng andre kjente. (f.eks. barselgruppe.)
Men det kan jo være et "bygdefenomen" ja, det er iallefall veldig vanlig her.
Jeg har aldri vært i bryllup med kaffegjester, men jeg tenker at det må da være greit så lenge det ikke bare er noen få, og så lenge de har et lokale å være i hvis middagen er for sein? Ikke så gøy å stå på trappa og vente kanskje.
En venninne av meg var kaffegjest i et bryllup langt oppi fjellet (ca 4-5 timers kjøring tror jeg), og de måtte sitte på hotellrommet og vente til halv tolv. Det blir for dumt.
Det blir av og til bedt til kaffe her, men jeg opplever det også som en dårlig deal, og jeg hadde aldri reist langt til "kaffe"(har aldri selv vært i brylluper der det skilles på gjestene selv, men vet flere som har). Det kan ofte bli en litt kjip opplevelse. Først fordi man gjerne møter opp i kirken og kanskje har pyntet set da, og så blir man gående og slenge fram til kvelden hvor man egentlig er bedt - og fordi middagen som regel trekker ut pga. skåler og onkeltaler, og så blir man liksom "sittende på gangen" og vente på å få være med (ja, det oppleves sånn selv om man kan få lov å komme inn, man er jo ikke plassert ved bordet uansett). Når du joiner er jo også de som ble bedt til middagen "godt i gang" allerede.
Jeg skjønner godt resonnementet til de som gjør det( ber folk til kaffe), som prøver å be flest mulig på et begrenset budsjett, men allikevel. Jeg syns det er kjipt.
Tradisjonelt skal gaven tilsvare prisen på kuverten. Dette er fordi utveksling av gaver ikke skal gjøre noen av partene "rikere" etter utvekslingen, hensikten med gaver er å styrke bånd. Dvs får du et enkelt måltid er det en enklere gave enn ved 7-retters middag med alt. Tilsvarende er det jo da også en enklere gave for kaffegjester. Her er det jo noen justeringer, dersom gjesten er i en mye dårligere øk. situasjon enn verten kan man gi en mindre gave, og hvor NÆR man er i slekt har også betydning.
Er du bedt til kaffe har jo vertskapet i utgangspunktet definert deg til å være langt ute.
Gaver er dritinteressant, anbefaler bøkene til Ørnulf Hodne, bla. en om mann og kvinne hvor det med bryllupstradisjoner og gaver er rikelig behandlet (Bl.a. paret som valgte å ikke gifte seg i bygda, men dra til Bergen og ha festen der, de ble buet ut langs landeveien da de kom tilbake, og måtte ha en fest til i bygda for å gjøre opp... Det er jo fordi hele bygda bidro ved hver fest, så hvis du ikke selv "ga tilbake" i form av en fest, så snøyt du de andre. Og man kunne velge mellom å selv betale gildet - og få gaver, eller at alle i bygda bidro - DA FIKK DU IKKE GAVER. Så det er jo litt rart med de festene i dag hvor man BÅDE forventes å ta med mat og drikke selv - OG gi gave.)
Jeg synes ikke det er noe grunnleggende galt i å be noen til kaffe og noen til middag, gitt at man da starter middagen tidlig og sørger for at kaffen begynner i rimelig tid for kaffegjestene. Jeg kan skjønne at man synes det er litt kjipt å bli invitert bare til kaffen hvis man må reise langt og/eller ikke kjenner så mange, men f.eks. for å invitere en haug studievenner, håndballaget sitt eller koret man synger i synes jeg en kaffeinvitasjon er veldig passende. Da er de for det første en gjeng sammen som kjenner hverandre, og for det andre er de sannsynligvis ikke veldig interessert i en familiemiddag med taler. Ellers så er det jo alltid vanskelig hvor man trekker grensen mellom hvem som skal inviteres og ikke. Hvis man f.eks. har 20 venner og søskenbarn til middag, og så inviterer de 4 siste bare til kaffen, synes jeg det virker bare dumt og smålig - da kan man heller invitere alle til middagen, synes jeg. Eller la være å invitere disse 4, hvis man ikke vil ha dem der.
Pussig nok virker det på meg som om flere reagerer på å bli invitert bare til kaffen enn på å ikke bli invitert i det hele tatt. :gruble: Eller er det bare at det er få som skriver på forum om det når de er skuffet over å ikke bli invitert i bryllup, mens det oppfattes som mer greit å være misfornøyd med en "annenrangs" invitasjon?
Vi unngikk ellers problemet ved å ha et veldig lite bryllup, og så ha fest helgen etter der vi inviterte stort sett absolutt alle vi kjente.
Det er jeg forsåvidt enig i, men da kan man jo takke nei. Jeg ser for meg at en del inviterer for å vise at gjesten er ønsket, men kanskje ikke forventer at alle skal stille opp.
Vi inviterte alle besteforeldre i eget bryllup, men forventet ikke at de eldste skulle komme til en annen kant av landet.
Men de visste jo sikkert ikke at de skulle bli sittende på hotellrommet til halv tolv da de takket ja. Og jeg synes det er veldig ufint å "spekulere" i at folk sikkert takker nei - i alle fall hvis man ikke da tilpasser seg det, og lager et opplegg som er hyggelig for dem også, dersom det plutselig viser seg at de kommer likevel!
Jeg syns det er mer fair å ikke invitere enn å ha kaffegjester, ja. Jeg legger meg ikke opp i hvordan folk budsjetterer bryllupet sitt, og om de har store eller små bryllup og hvor mange gjester de ber. Men jeg syns ikke noe om at det forventes at jeg skal sette av hele dagen, og legge mange penger i et bryllup jeg kun får lov å delta i en liten del av. Er jeg ikke bedt trenger jeg ikke kjøpe gave, ikke komme i kirken i pentøy, ikke betale selv for mat/drikke i venteperioden osv osv. da kan jeg komme i kirken i vanlig tøy om det passer sånn, og så gå hjem. bedre deal, syns jeg.
Nei, de visste jo ikke at de måtte vente så lenge - jeg tror nok ikke de hadde dratt om de hadde visst det.
Jeg syns også det blir teit i å spekulere i at folk ikke kommer. Med unntak av den gamle tanten som bor 400 mil unna som sikkert bare syns det er hyggelig å bli bedt, da sender man jo selvfølgelig en invitasjon selvom man tror hun ikke kommer.
Jeg sender forøvrig gave hvis jeg er bedt i bryllup selvom jeg ikke kan komme, og tror ikke jeg hadde kjøpt en billigere gave fordi jeg var bedt til kaffe i stedet for middag.
Jeg mente ikke at det er frekt å invitere folk man ikke tror kommer, altså. Jeg mente at det er frekt å belage seg på at folk ikke kommer, sånn at man f.eks. ikke har plass eller mat eller "opplegg" til alle som er invitert. (Vi inviterte folk som bor i Storbritannia og Brasil og Tyrkia til festen vår, og regnet ikke med at de fleste kom, men vi visste at dersom de kom, så kunne vi tilby dem overnatting, og vi ville selvsagt ha plass til dem på festen.)
Nei, det er jeg helt enig i. Jeg tenker at man bør regne med at alle kommer, men ikke bli dødelig fornærmet dersom langveisfarende uten barnevakt ikke kommer seg avgårde.
Og som sagt, skal man dele festen i to bør man ha kontroll på hvor lang middagen blir. Vertskapet har et ansvar for å at festlyden skal ha det fint på fest.
Er det i samme by betaler du vel ikke ekstra for mat/drikke, du hadde vel spist og drukket som normalt den dagen uansett? Og da er det heller ikke pes å ta en tur i kirken i vanlig pent tøy og deretter dra hjem for senere å gjøre seg klar til fest.
Ville du tenkt sånn hvis du ble bedt på bursdagsfest uten mat en lørdag kveld klokken 20, at det er kleint å gi gave fordi du ikke har fått mat i tillegg? Dessuten, som veldig mange har forklart her, så er det ikke bare en liten del av feiringen man blir bedt til, så framt kaffen ikke er kl 22. En middag kan vare i 3-4 timer, en fest kan vare i 7 timer.
Nei, det er jo de merkeligste ting folk kan bli fornærmet over. Jeg kan liksom ikke se for meg at jeg skulle bli fornærmet over at noen ikke kunne komme i bryllupet vårt. Eller altså, om foreldrene mine eller forloveren min sa nei uten noen som helst grunn, så ville jeg blitt ... nei, jeg ville ikke blitt fornærmet, men jeg ville blitt fryktelig overrasket og forundret og lei meg, men det er jo noe annet. Men at noen ikke kan skaffe barnevakt eller ikke har anledning og ork til å reise lange veier, det ville jeg aldri blitt fornærmet over.
Jeg har faktisk aldri blitt snurt over å ikke bli invitert i et bryllup. Noen har små, intime bryllup, noen feirer bryllup langt borte fra der jeg bor og jeg er ikke nær nok slektning/venn til å få invitasjon. Veldig, veldig greit for meg. Kjenner ikke antydning til snurthet en gang. Litt :himle: og :gal: blir jeg over å få en kaffeinvitasjon i Tromsø når jeg bor i Bergen, det innrømmer jeg, men ikke snurt.
Jeg innrømmer dog at jeg ikke helt skjønner greia med å bruke 80.000 på et bryllup, men ikke ha råd til å invitere tre studievenner og en fetter som bor langt borte til middagen, bare til kaffe. (Tenkt eksempel.) Hva koster en middagskuvert, liksom? 500? 2000,- ekstra blir lite hvis man likevel har råd til å betale 80.000, tenker jeg. :vetikke:
Enig. :nikker: Å bli bedt på fest i forlengelsen av en bryllupsfeiring for ikke-helt-nære venner (kanskje en barselgruppevenninne eller noen man synger i kor med) er da en hyggelig ting, på linje med å bli invitert i en bursdagsfest. Hvis man ser på det som "jeg kan komme og overvære bryllupet i kirken klokken 14 og er bedt på fest klokken 20" og ikke som "jeg blir ikke bedt på noe som helst mellom 14.30 og 20, men må underholde meg selv og kjøpe min egen mat mens den nærmeste familien mesker seg med middag", så synes jeg ikke det er noe kjipt i det. (Igjen, gitt at det er lagt opp til at det er hyggelig for kaffegjestene også, såklart.)
Ja, enig - det sa jeg vel også, at hvis det bare er noen få, så blir det merkelig og ikke så hyggelig for de få som blir regnet som "annenrangs venner". Men hvis du ser på f.eks. Nessies tilfelle, med 25 til middag og 100 til på festen etterpå, og da er det jo noe helt annet og, etter min mening, helt greit.
Vel, ja, dersom de andre gjestene ble bedt på middag, og jeg fikk beskjed om å holde meg borte til de var ferdig å spise, så.
Jeg har aldri vært i et bryllup med den tidsfordelingen du angir, snarere tvert imot, middagen tar ofte 6 timer, og så er det noen timer fest etterpå.
I tillegg er det jo hele veien foreslått her at kaffegjestene går og spiser sammen mens de venter på å få komme inn.
Sorry, altså, jeg skjønner du tar det personlig i forhold til ditt bryllup, og selvsagt er det forskjell på opplegg, men jeg syns det er en kjip måte å gjøre det på uansett. rett og slett.
Men nå diskuteres det jo helt søkte eksempler her. De fleste virker enige om at å invitere bare noen få til kaffen, er smålig. De fleste virker også enige i at langveisfarende bør inviteres til middagen. Og at hvis man skal ha kaffe-gjester, bør ikke kaffen begynne senere enn ca 20.00. Hva er det da som er smålig og kleint med kaffe-invitasjon? Det var faktisk en enormt stor økonomisk forskjell for oss mellom å invitere 30 til middag kontra 50, særlig siden vi var studenter. Kaffegjestene fikk kaffe og et par drinker, og hjemmebakte kaker (og noen taler som vi sparte til da). Vi kunne såklart invitert til et lite og intimt familiebryllup, vi kunne sågar ha utsatt å gifte oss til vi hadde ordentlig inntekt. Men vi ville gjerne gifte oss da, og vi ville gjerne ha en fest. Helst en fest med venner og brudekjole, ikke en ny fest senere. Alle virket glade og fornøyde, ingen virket snurte eller fornærmet.
:knegg:
De fleste, men ikke alle nei. Noen bodde feks i Oslo. Men som jeg sa. Middag, kaffe og fest var fra 15.00 - 06.00 hos oss. Kaffe og fest var fra 18.30 - 06.00. Jeg tror ikke 3,5 time utgjør VELDIG mye for de som reiste langt. :niks:
jeg har spurt meg selv om det samme :fnis:
(altså om hvorfor jeg er engasjert, ikke du)
Jeg tror også jeg skal moderere meg til at scenarioet med 25 middagsgjester og 75 kaffegjester er en bedre deal enn de bryllupene jeg har vært borti, hvor det utelukkende har vært færre kaffegjester enn middagsgjester, men jeg ville fortsatt ikke gjort det sånn.
Uansett? Det ser jo ut som at du synes det er kjipt gitt at middagen varer i 6 timer og gitt at man forlanger at kaffegjestene organiserer en tur på restaurant sammen, betalt av egen lomme. Og det er jeg også enig i at er kjipt.
Vi hadde 50 gjester til middag, og 50 til kaffe, og kaffen startet vel i 19-tiden. Kaffegjestene fikk mye moro, og det var åpen bar hele kvelden, med noen aktiviteter før kakene. Men vi inviterte selvfølgelig ikke langveisreisende til kaffen. Skulle noen reise langt, ble de invitert til middagen. Så jeg er enig i at det blir dårlig å invitere langveisgjester kun til kaffe.
For oss ble det slik fordi vi finansierte hele bryllupet selv, og hadde hverken råd eller lokale til 100 middagsgjester. Ikke rart når man skal arrangere bryllup i hovedstaden.
Jeg må innrømme at de gangene jeg har blitt bedt i middag hos litt-for-fjerne venner (gjerne friends-in-laws), har jeg sjenket kaffegjestene en misunnelig tanke der jeg sitter med komablikket mitt gjennom ørten laaange taler med altfor lite vin (man kan jo ikke sjenke når onkel Peder snakker i 40 minutter), mens kaffegjestene har det moro på uterestaurant. :gal:
nei, jeg syns det fins måter å gjøre det en god del mindre kjipt. men jeg syns det er en merkelig måte å feire på, og en litt kjip greie. Jeg har takket nei hver gang pga at det har vært sånne ekstrakjipe greier (lang reisevei, sent tidspunkt, få kaffegjester osv) men har det ikke som prinsipp eller noe, og hadde gått om det var et allright opplegg. Men jeg ville aldri gjort det sånn sjøl, fordi jeg syns det har en uggen bismak uansett hvordan man selger det inn.
Okay, jeg tror problemet ditt ligger her. Du vil uansett føle deg mindreverdig og bedt om å holde deg borte (jeez, for en måte å formulere det på) uansett hvordan det er organisert og hvordan det tidsmessig er. I see. Jeg synes det er en utrolig rar tanke å ha, at man faktisk er bedt om å holde seg borte kontra at man er bedt på fest et gitt klokkeslett på ettermiddag/kveld, noe som faktisk er ganske vanlig for en fest.
Håkkei, jeg ser den altså. Da himler man stille med øynene for seg selv og takker pent nei til selskap. Men derfra til å klage over at man er bedt, og høylytt proklamere at å være kaffegjest er en "dårlig deal". Det blir for drøyt for meg altså. :rolleyes:
Ja gaver, invitasjoner og tjenester er et spill. Vi gir, og forventer, men kan ikke si det høyt, noe igjen. Bordplassering og kaffeinvitasjon i bryllup forteller noe om hvor nær de ulike gjestene er. Og ja, jeg er nærmere primærfamilien og gamle venner enn mannens tante de nyere "babysangvennene".
men nå må jeg nesten understreke føler jeg, at jeg ikke på noen måte tror at det sitter en masse folk der ute som var i bryllupene deres og egentlig hadde det drittkjipt men ikke sa noe, altså. Man får det jo stort sett hyggelig uansett, selv om man skulle syns det er litt småkjipt sånn når man får invitasjonen.
Jeg tror faktisk ikke noen av kaffegjestene våre syntes det var småkjipt når de fikk invitasjonen, altså*. Jeg tror ikke de hadde forventet å bli invitert i bryllupet i utgangspunktet, men ble glade for å bli invitert til festen. Og sånn tenkte jeg også, da (noen av dem) inviterte meg til kaffen i sitt bryllup.
Jeg vil nesten strekke det så langt som at å være i bryllupsmiddag hos folk man ikke kjenner spesielt godt er noe av det verste jeg vet, sånn sosialt sett. :sparke: