Med lærerskolen "i bunnen" følte jeg meg ganske forberedt og åpen til RLE-faget da min eldste datter startet på skolen. Åpenhet om alle religioner, kunnskap og forståelse skulle skape toleranse og kulturell forståelse. Selv om vi står i Humanetisk forbund og barna ikke er døpt, så mener jeg kunnskap om andres måter å leve på er bra. Men når jeg etter hvert ser en del av det de gjennomgår på planen, så er det jo lignelser og fortellinger som forsåvidt forklarer hva religioner tar utgangspunkt i, men som ungene på en måte ikke har refleksjonsevne nok til å gjøre en egen vurdering av enda. Er det sant eller ikke? Finnes det eller ikke? Går det an? Hun søker da svar hos meg, som jo svarer ut fra vårt ståsted. Der religion er et resultat at folk ikke visste så mye om verden før i tiden, og skapte seg løsninger for å forstå ting. På samme måte som overtro og andre ting som folk har trodd på. Men jeg får en følelse av at de presenteres for noe de oppfatter som "sannhet", i alle fall slik eldstemor i utgangspunktet framstiller det. Men kanskje det er et resultat av modningsnivå og alder? :vetikke: Uansett så må jeg innrømme at en del av temaene føles veldig kunstig i en setting som skolen. Det føles som noe "privat" er dratt inn. Jeg har mer tro på religion til å forstå historie, samfunn og mennesker, enn som adskilte tema i et eget fag.
Hvordan snakker dere om dette hjemme i oppfølging av lekser? Hvilke erfaringer har dere fra undervisning og skole. Jeg hører gjerne fra dere som er lærere i småskolen også.
Jeg synes ellers dette innlegget var interessant, spesielt dette:
"Religionsundervisningen i skolen bør forsterkes og gjerne dreies mot undervisning i religiøsitet sammen med undervisning i idéhistorie, filosofi, etikk, og psykologi. En reduksjon av tradisjonell religionsundervisning i dette faget kan kompenseres med at undervisning i samfunnsfag og historie i større grad erkjenner religionens viktige rolle i samfunn og historie og hente inn pensum fra religionshistorie og religionssosiologi. Da vil religion og religiøsitet få sine naturlige plasser i skolen – nemlig for å forstå samfunnet man lever i og menneskene rundt seg."
Hvordan kan man lære barna å bli mer reflekterende uten å presenteres for noe som gitt?
Jeg har inntrykk av at undervinsingen varierer ganske mye. Eldstemann kommer hjem med rimelig reflekterte tanker i forhold til alderen. Det er åpenbart at de lærer om flere religioner og sammenligner ulike aspekter ved disse. Mens i toern sin klasse er et åpenbart litt annen vinkling, han kommer hjem og har lært mer lignelser og historier slik jeg husker det fra kristendomsundervisningen da jeg var barn.
fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente
fortelle om innholdet i sentrale tekster fra evangelienes framstilling av Jesu liv og virke i Det nye testamente
Jeg er lærer i småskolen og tenker at det er vanskelig å undervise i en religion uten å fortelle noe som står skrevet i Bibelen (eller i de andre religioners bøker for den saks skyld. Lignelsene er jo en sentral del av Jesu liv og virke som og det er historier man møter i mange sammenhenger i kunst og kultur, bøker og filmer. Derfor er det greit å ha hørt historiene. De hører også historier om Ganesha, om hvordan Ganges kom til jorden, om Buddha og lotusblomsten, historier fra Koranen og Toraen, og tanker fra humanismen.
De ulike religionene som: de kristne mener at...., muslimene mener at..., hinduistene mener at... Ingen religion forkynnes som mer riktig enn andre. Det er elever fra mange religioner i klasserommet og vi får mange morsomme diskusjoner og betraktninger rundt det vi lærer. Det vi stadig ser er at det er store variasjoner innenfor de ulike religionene og livsynene når det gjelder meninger og hvordan det praktiseres. Faget kan være med å skape en aksept for at vi tror og tenker forskjellig. Det er jo naturlig at det skaper noen diskusjoner hjemme om hva familien tenker og tror.
Så ja, vi forteller lignelser og andre historier fra Bibelen, men også fra andre religioner. Ingen av dem presenteres som sannhet eller usannhet.
Jeg vet ikke så mye om tilnærmingen i klasserommet fordi jeg har unger som ikke deler så voldsomt mye fra skoledagene, men jeg har konstaterert ut fra ukeplanene at kristendommen har tatt opp minst halvparten av RLE-timene så langt (de går i 4.), mens det som er til overs er blitt "fordelt" mellom de andre religionene og generell etikk. Jeg synes det er en uheldig skeivdeling. :nemlig:
Snuppa her har vært veldig opptatt av det med religion, hva de har lært på skolen, hva "er vi", hva er riktig/ikke riktig osv.
Vi har snakket ganske mye om det. Og det vi har snakket mye om er at mange tror, men ingen vet. Det gjelder alle, uansett om man tilhører den ene eller den andre religionen. Det er den eneste "sannheten" vi kommer med.
Og at de forskjellige religionene på mange måter er noe av det samme, men at man har forskjellige måter å forklare ting på i ulike deler av verden, Slik at hvilken religion man tilhører, ofte har noe med hvor man kommer fra å gjøre.
Og at vi tror det aller beste er at man blir kjent med forskjellige religioner og at man etterhvert kan velge det man selv synes er mest riktig. Så Snuppa er for tiden mest tilbøyelig til å synes at hinduismen er hennes religion.
Det har til tider vært ganske mye og inngående spørsmål, så jeg tenker at man må være ganske trygg i egen overbevisning og være villig til å gå inn i diskusjonene. Man blir på en måte utfordret i egen overbevisning. Men samtidig har det vært veldig fine samtaler, man må på en måte tørre å undres sammen og ikke nødvendigvis ha svarene - i allefall etter den "troen" vi har. Jeg synes det har vært fint og for tiden er ikke dette et like aktuelt tema hos oss som det var det første skoleåret. På mange måter tenker jeg at en nøytral religionsundervisning stiller litt flere krav til foreldrene. Fordi skolen ikke lenger gir svarene (håper jeg ), men viser mangfoldet.
Det er godt mulig det er helt i tråd med læreplanen; det har jeg ikke sjekket. Det er egentlig ikke så interessant for meg heller; jeg liker ikke det store fokuset på kristendommen på bekostning av andre livssyn uansett om årsaken ligger i læreplanen eller lokalt på skolen.
Jeg underviser i RLE, og har fokusert veldig mye på filosofi og etikk. Etter filosofien har jeg undervist i de store verdensreligionene, i og med at elevene i den ene klassen kan veldig mye om kristendommen i fra før av, har jeg valgt å tone ned det, og heller bringe mer inn av de andre religionene.
En del av Bibelen er jo sann, som at Jesus ble født, og at han levde. At han stod opp igjen er en del av den kristne troen, og noe som de kristne tror at skjedde.
På samme måte som muslimene tror at Allah talte til Muhammed.
Om du ser på læreplanen og kompetansemålene etter 10. trinn, så ser du at kompetansemålene innenfor kristendommen er flere og mer detaljerte enn kompetansemålene som omhandler de andre religionene, livssyn og etikk.
Her har de mer kristendom enn andre religioner har jeg inntrykk av. Og på generellt grunnlag syns jeg egentlig det er greit, så lenge de lærer om andre ting også, det er jo tross alt en kristen statskirke. Vi snakker endel om det hjemme, vi har valgt å si at noen tror sånn, og andre tror sånn, men ingen kan være helt sikre, og alle kan selv bestemme hva de vil tro på. De ser det jo i praksis, siden jeg ikke er religiøs mens pappaen er kristen-ish. Han sier han er det hvertfall.
Det at man bruker mer tid på en religion betyr vel ikke nøldvendigvis at denne religionen er mer "riktig" enn de andre. Kanskje det bare betyr at man anser det viktig at ungene får større kjennskap til denne religionen, all den tid man bor i Norge og norsk kultur og historie de siste 1000 årene er nært knyttet opp til denne religionen.
Jeg er RLE-lærer i småskolen. Det du sier her har jeg tenkt mye på og jeg tror du har helt rett. Vi har læreplanen å forholde oss til, og vi skal presentere mye stoff som det ofte er ekstremt vanskelig å forklare og filosofere rundt. Uansett hvor mye jeg forklarer og unasett hvor mye vi snakker rundt dette på en religionsnøytral måte (jeg er kjempebevisst på akkurat det!), så oppfatter ungene nok disse tekstene som en sannhet, det er jeg rimelig overbevist om.
:nikker: Norsk litteratur er jo heller ikke "bedre" enn andre lands litteratur, men jeg synes det er helt rimelig at norske elever lærer vesentlig mer om den likevel.
Jeg synes det er veldig fint at de lærer om bibelfortellinger og andre historier knyttet til kristendommen. :nikker: I den grad det blir snakk om om hva som er "sant" eller ikke, så knytter jeg an til de historiene fra norrøn og gresk mytologi som Poden har lest på fritiden, og sier at bibelhistoriene er noe av det samme, selv om de forsåvidt presenteres som mer "historiske" enn "magiske". Akkurat hvordan de vinkler stoffet i skoletimene er jeg veldig usikker på, siden vi sjelden får noe referat fra det, men vi snakker i alle fall gjerne hjemme om de temaene som vi ser ut fra arbeidsheftet at de har holdt på med, enten det dreier seg om kristendom eller andre religioner.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
