Tallulah sa for 13år siden:

Hypotetisk, la oss si at noen bestemmer seg for å gifte seg på andre siden av jordkloden, men allikevel ønsker å invitere en del gjester. Er dette OK? Når det er dyrt å reise dit, og brudeparet på forhånd vet at det er uaktuelt for noen å dra dit?

Brudeparet blir ikke lei seg om folk ikke kan komme, og har full forståelse for at gjestene velger det bort. De ønsker seg heller ikke gaver.

Bomull sa for 13år siden:

Jeg synes det er hyggelig med invitasjon og ville invitert selv om jeg skulle gifte meg på den måten - og blitt veldig glad hvis folk kunne ta seg tid og råd til å feire sammen med oss. Men jeg hadde absolutt ikke forventet at de kom og/eller hadde gave, og ville blitt litt i stuss om et brudepar ble snurte for at jeg evt. ikke reiste langt avsted hvis det var andre veien.

Så, invitasjon er bare koselig, men det må være rom for å takke nei uten sure miner. Jeg synes heller ikke inviterte har noe med å bli sure fordi brudeparet har valgt en løsning man ikke har mulighet/råd til å delta på. Og, det går jo an å heller ta en fest med familie og venner når man kommer hjem igjen.

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg synes det er helt utmerket og bare hyggelig å invitere folk selv om man er nesten helt sikker på at de ikke kan. Man kan jo gjerne gjøre det eksplisitt klart når man snakker med de inviterte at man skjønner at det er langt/dyrt/kanskje umulig, og at man på ingen måte blir fornærmet hvis de ikke kan komme, men at man velger å invitere likevel fordi det ville vært så veldig hyggelig om de kunne det. (Det kan jo tenkes at noen allerede har vurdert en ferie på den kanten av verden, og at det vil være mulig å kombinere. For eksempel.)

Syrinx sa for 13år siden:

Ja, det synes jeg er ok.

Enkelte har muligheten til/velger å legge ferien sin slik at de får reist jorda over for å være med å bryllup.

Nå prøver jeg å skrive mer, men jeg skjønner rett og slett ikke hva som skulle vært et evt problem her?

Ru sa for 13år siden:

Jeg synes det er greit å gi uttrykk for at man har lyst til at folk skal være med om de kan.
Min bror ble invitert til et dobbeltbryllup, dobbelt i den forstand at det skulle være et i Norge og et i India. Han ble invitert til begge, men å dra til India ble litt langt. Men hyggelig å vite at man var velkommen om man ønsket. :nikker:

For noen blir det jo også kanskje det sparket i ræven de trengte for å ta seg en tur? Jeg håper f.eks. at en venninne i Irland skal gifte seg, så vi får et påskudd for å ta turen dit. Det er jo ikek veldig langt unna, men det blir bare aldri prioritert og sånn.

Veronal sa for 13år siden:

Hvorfor skulle ikke det være greit? :blånn: (Altså helt greit i min bok.)

Skremmern sa for 13år siden:

Vi ble invitert til andre siden av kloden i et bryllup, men kunne ikke komme. Jeg synes det må være helt og holdent opp til brudeparet hvor de ønsker å gifte seg.

tink sa for 13år siden:

Jeg har vel sagt mitt i kaffetråden. Det bør kanskje kommuniseres tydelig i inbydelsen at deltakelse er velkomment, men ikke forventet. Det er sikkert også en fordel å ikke ha sånne venner som blir fornærmet og lager en tråd om det på et nettsted.

Alt i alt, en fin idé!

rine sa for 13år siden:

Hm, av en eller annen grunn synes jeg det er mer OK å invitere en amerikaner på et helt bryllup i Norge, enn jeg synes det er å invitere en som bor i Førde på bare kaffe i Hønefoss. (Ref. den andre bryllupstråden.) Jeg synes ikke man skal være tvunget til å gifte seg i hjemlandet dersom man av en eller annen grunn ønsker å gjøre det i et annet land.
Jo, jeg synes det er greit. :nemlig:

Tallulah sa for 13år siden:

Jeg bare lurte fordi jeg har hørt folk snakke om at det har blitt så moderne å gifte seg i utlandet, og deretter stønne over utgiftene dette medfører som gjest.

:knegg: Alle som kommer skal nok bli invitert i middag. Og diverse andre aktiviteter.

Tjorven sa for 13år siden:

Vi giftet oss i utlandet, og inviterte med oss forlovere. Vi betalte flybillett, men ikke opphold. Vi var klinkende klare på at oppmøte på ingen måte var forventet, men svært velkomment. Jeg hadde to gamle og gode venninner å velge mellom som forlover, og jeg må innrømme at jeg valgte den av dem som jeg trodde det var størst sannsynlighet for at ble med.

Jeg synes det er helt greit å invitere, men synes at man samtidig kan presisere at dere ikke forventer at de blir med.

Jeg har reist langt i bryllup før, og gjør det gjerne igjen. Det blir noe annet, og koseligere, enn en vanlig ferie.

Kanina sa for 13år siden:

Min svigermor reiste i et bryllup til en nokså fjern slektning på andre siden av jorda (stort bryllup). Hun så på det som en gyllen anledning til å reise, og treffe resten av slekta (som hun har mer kontakt med enn selve bruden egentlig).

Det blir jo litt som å spørre folk om de har lyst til å være med på en reise, bare at det er et bryllup også. Altså helt greit! Men jeg ville kanskje formulert invitasjonen med tanke på dette.

Veronal sa for 13år siden:

Skal du gifte deg, Tallulah?!

Tallulah sa for 13år siden:

Neida. Jeg bare lurer på ting rundt bryllup, sånn helt bare av nysgjerrige grunner.

Veronal sa for 13år siden:

Ikke litt sondering av terrenget heller? :hyper:

C3PO sa for 13år siden:

Det hender at mine latinamerikanske slektninger inviterer noen fra familien min i bryllup. De forventer ikke deltakelse, men det forventes at gave blir sendt.

Kitty Bastard sa for 13år siden:

"Dere er altså hjertelig inviterte, men det er helt ok at dere ikke kommer."
Håndskrevet på invitasjon til bryllup som er fire dager etter termindatoen.
:humre:

rine sa for 13år siden:

Jeg (vi) har vært i et bryllup i utlandet, faktisk. Betalte reise og opphold selv, men jeg synes det var greit, så lenge det var i en by jeg uansett hadde lyst til å besøke og brudeparet var gode venner av oss. Derimot har jeg sagt nei til kaffeinvitasjoner diverse steder rundt om i landet, selv om det selvsagt hadde blitt mye billigere enn en utenlandstur. Jeg er vel litt sånn at hvis jeg synes noen er litt småkjipe med meg, blir jeg lett litt småkjip selv. :sparke: (Men nå blander jeg visst tråder her...)

-ea- sa for 13år siden:

Hypotetisk, sier hun jo. :humre:

Helt greit å invitere selv om man ikke tror de kommer - bare man ikke blir overrasket om de likevel reiser. :knegg:

Tallulah sa for 13år siden:

Brudeparet har ikke råd til å betale reisen for noen, forventes det at man gjør det til en eventuell forlover? Hva om den personen man ønsker aller mest som forlover ikke kan reise? Er det da frekt å fortsatt ville ha bryllupet der?

Røverdatter sa for 13år siden:

Det må jo være greit så lenge man da ikke blir sur om de ikke kommer. :humre:

Skilpadda sa for 13år siden:

Hvis den man vil ha som forlover ikke kan komme i bryllupet, uansett hva som nå er grunnen til det, så må man jo bare planlegge ut fra det. Noen vil da velge en annen forlover, noen vil flytte bryllupet (eller bryllupsdatoen), mens andre vil ha den "opprinnelige" forloveren og bare be noen andre være hovedvitne under vielsen. Jeg synes ingen av delene er frekt.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg ville så utrolig gjerne reist i bryllup i Italia eller New York eller noe sånn. Polen - ikke like gjerne. :skuffet:

Floksa sa for 13år siden:

Så trist det blir å være oss om vi ikke lenger blir invitert til ting folk tror vi ikke kan delta på. Med 4 unger og fjøs er det ikke lett å komme fra, men det er veldig koselig å bli invitert. Og avogtil kan man plutselig :jupp:

Mrs. Longbottom sa for 13år siden:

Helt greit.

Man kan jo, helt hypotetisk, bli litt i stuss over å bli bedt i bryllup i utlandet, i tillegg til århundrets dyreste utrrikningslag (over 15000 tilsammen for begge) og i tillegg få servert en saftig gaveønskeliste, men da er det jo bare og takke nei med et smil. :fnis:

rine sa for 13år siden:

Det kommer litt an på hvor bryllupet er, synes jeg. Jeg hadde strukket meg langt for å bli med hvis jeg skulle være forlover og betale reisen selv, ( jeg ville også strukket meg langt for å kunne betale for forloveren hvis jeg skulle gifte meg i utlandet) men hvis bryllupet f.eks skulle være på Mauritius, tror jeg nok jeg måtte meldt avbud siden det da ville blitt "forlover på Mauritius" eller "sommerferie på resten av familien" det sto mellom. Jeg vet ikke om jeg ville brukt ordet "frekt" men jeg ser at det kanskje kan oppstå noen kinkige situasjoner hvis reisen til bryllupsdestinasjone er veldig dyr.

-ea- sa for 13år siden:

Ja nemlig, det er noe med det å bli regnet med og "inkludert" selv om man kanskje ikke kan komme likevel.

Mrs. Longbottom sa for 13år siden:

Jeg tror nok jeg hadde blitt litt overrasket om jeg ble bedt om å være forlover i et bryllup i karibien, feks, og det var forventet at jeg skulle betale selv. Alle jeg kjenner vet godt at det ville knust budsjettet vårt i uhorvelig lang tid å ta seg råd til noe sånt, og jeg ville syns det var rart om de spurte

Floksa sa for 13år siden:

Jeg har vært forlover for en som giftet seg i utlandet uten å være med. Men må ikke være tilstede under vielsen for å være forlover :)

Mrs. Longbottom sa for 13år siden:

Det ville jeg syntes var trist, tror jeg.

tink sa for 13år siden:

Helt hypotetisk, så høres det veldig kjekt ut å gifte seg i utlandet også.

DM sa for 13år siden:

Jeg synes det er helt greit å invitere noen i et bryllup de mest sannsynlig ikke kan komme i. Jeg synes spørsmålet egentlig heller burde være: "Hva synes dere om å la være å invitere noen i et bryllup man antar at de mest sannsynlig ikke kan komme i?"

Jeg synes man bør la valget og avgjørelsen være opp til dem det gjelder, og la dem vite at de er ønsket gjennom en invitasjon. Lar man være å invitere, så kan det jo lett tolkes som at man ikke er ønsket.

Blondie sa for 13år siden:

Vi ble invitert til et bryllup i Karibien og syntes det var veldig stas å vite at vi var bedt. Det var aldri aktuelt for oss å prioritere dette økonomisk, men det var hyggelig å få invitasjonen. For brudeparet var det for å markere at de i en perfekt verden hadde hatt alle vennene rundt seg på dagen sin.

Blondie sa for 13år siden:

Det høres da utrolig stusselig ut?

Irma sa for 13år siden:

Jeg synes det høres helt greit ut, DM har også et poeng her i det første avsnittet synes jeg. Nå skal det sies at jeg tenker sånn ifht. kaffeinvitasjoner til folk på andre kanten av landet også.

Adrienne sa for 13år siden:

Jeg hadde tolket det som hyggelig å bli tenkt på og inkludert, og ville overhodet ikke blitt fornærmet. Men jeg tror også jeg ville gjort mitt ytterste for å bli med, men det er kanskje lett å si fordi vi har rimelig romslig økonomi.

Søsteren min giftet seg i utlandet, og vi som var gjester betalte reise og opphold selv, og det var veldig, veldig, veldig verdt pengene. Totalt tror jeg vi var rundt 40 gjester, og vi hadde noen uforglemmelige dager, med fest og moro fire kvelder på rad.

Floksa sa for 13år siden:

Hvorfor det?
Å være forlover handler da om mye mer enn å overvære selve vielsen?

Jeg synes det var veldig koselig jeg og hadde blitt veldig lei meg om noen annen ble valgt og jeg ble disset på grunn av økonomi (nå var ingen andre enn brudeparet med på akkurat denne vielsen, men jeg kunne uansett ikke ha reist)

Tallulah sa for 13år siden:

Ja! Det var en fin forklaring. Sånn tenker jeg også.

Tjorven sa for 13år siden:

Vi betalte reise for forlovere fordi vi hadde råd til det. Mannens forlover hadde sagtens hatt råd til å gjøre det selv uten å løfte et øyenbryn, men vi differensierte ikke. Jeg hadde to jevngode kandidater som forlover, og valgte den som mest sannsynlig kunne være med. Både i forhold til økonomi, reiselyst, familieforhold og partner (det er jo slett ikke alle venninners kjærester man føler for å tilbringe mye tid med).

Man trenger ikke å ha med forlover, men i så fall må man finne noen som kan vitne. Sjømannskirken kunne stille med dette hvis vi hadde trengt, men vi hadde altså forloverne med oss.

Tallulah sa for 13år siden:

Så det går an å ha et vitne der, og en forlover hjemme? Det åpner for fine muligheter. Hypotetisk. Men hva blir hjemmeforloverens oppgave da? Utdrikningslag?

Candy Darling sa for 13år siden:

Jeg kommer! :hyper:

:knegg:

Jeg synes det er helt fint å invitere, men jeg hadde nok presisert at jeg ikke ble det minste snurt om det var vanskelig å få til, også av rene økonomiske grunner. Når det gjelder forlovere, er det helt greit å ikke betale, men jeg hadde nok kommentert det, og igjen sagt at det var lov å si nei. Og at dette er gaven fra dem. I tillegg hadde jeg vel spandert en saftig middag.

Ikke si det til noen, men jeg har akkurat blitt invitert til å være forlover til et hemmelig bryllup i utlandet, mens Rhett skal være for brudgommen. Ingen av oss er det naturlige valget for forlover, egentlig, så jeg tror at vi har blitt valgt fordi vi er det paret som egner seg best.

Jeg vet faktisk ikke om de har tenkt å betale, men vi regner uansett med å si at vi tar det selv. En langhelg i Favorittby, uten barn, liksom? :hyper:

Inagh sa for 13år siden:

Vi giftet oss "i gokk," men valgte likevel å invitere all vi naturlig ville invitert om vi hadde giftet oss i nabolaget. Vi visste at det var mange som ikke ville komme pga reiseveien, og satte desto større pris på de som kom - og alle de som overrasket oss ved å faktisk ta turen. Alle betalte sine utgifter sjøl, men de bodde gratis i husvære velvillig skaffet på gården til min fetter. Det kunne ikke falle oss inn å bli snurt fordi folk valgte å takke nei, dette var noe vi hadde regnet med.

Vi tenkte som så det er bedre å invitere folk og la dem få muligheten til å takke nei, enn å risikere å fornærme dem ved å tenke "de har sikkert ikke råd/ork," så vi gidder ikke invitere. :knegg:

veobra sa for 13år siden:

Jeg kjenner noen som giftet seg i utlandet og håpet på en rolig middag med bare forloverne. Plutselig var både den ene og den andre så snille at de kom alikevel. :knegg:

:nemlig:
Bare tre unger og ikke fjøs, men dog.

vixen sa for 13år siden:

Må jo være strålende. Vi ble invitert i bryllup i San fransisco. Hadde vi hatt råd og mulighet hadde vi dratt og lagt det inn i ferien. Og det var faktisk 30 stk der som feiret sammen med brudeparet og som la ferien sin til California den sommeren. Kult.

Koma sa for 13år siden:

Jeg har vært forlover i ett bryllup i utlandet, og det falt meg aldri inn at brudeparet på noe som helst tidspunkt hadde vurdert å betale noe for meg. Jeg synes det var en ære å bli spurt, og ville prioritert dette over alt annet for å få være med. (Men det var altså overkommelige reiseutgifter mtp. at det var Europa. Hadde vært litt anderledes med Australia og Karibien) Venneparet vårt varslet bryllupet tidlig, la det til ett attraktivt sted midt på sommeren, og ble med 20 venner på ferie i en annen by i uka etter bryllupet.

Neket sa for 13år siden:

Jeg har tenkt å gifte meg langt borte, og ikke invitere noen. Desverre må jeg invitere mannen, og han er ikke enig :mumle:

Robyn sa for 13år siden:

Vi giftet oss i utlandet for noen år tilbake, og vi sendte ikke ut invitasjoner fordi vi var redde for at noen skulle føle seg forpliktet til å komme. Det har jeg angret på i ettertid, for muligens var det noen som kanskje ville vært med som ikke turte spørre.

Om jeg hadde blitt spurt om å være forlover i et utenlandsbryllup ville jeg aldri forventet at brudeparet skulle betale min reise. Men jeg hadde selvsagt også forventet at de hadde forståelse om jeg ikke hadde mulighet til å være med.

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg har vært i bryllup i Polen, det var kjempemorsomt. :hyper:

Miss Norway sa for 13år siden:

Helt greitt.

Men jeg tror jeg hadde strukket meg langt for å bidra øknomisk til at forloverne skulle være til stede. Jeg synes det hadde vært stusselig å ikke ha dem der, det er for meg litt av poenget med å velge en nær person.

Olive Oyl sa for 13år siden:

Jeg synes det er helt i orden. Mye hyggeligere å bli bedt og måtte takke nei (med forbehold om at det er full forståelse for at man ikke har mulighet, som du skriver) enn at det antas at man ikke kan. Absolutt.

Pebbles sa for 13år siden:

Jeg og min venninne var forlover for hverandre uten å være tilstede - vi giftet oss begge i utlandet uten gjester. Ikke ønsket vi oss noe utdrikningslag heller, så forloveropgaven besto i å signere et papir.

Superfornøyde begge to (needless to say, ingen av oss har særlig til bridezilla-potensiale :humre: ). Det er hyggelig å vite at man er forloveren til sin aller beste venn.

Serafin sa for 13år siden:

Nå har tråden litt sporet av, men ja, synes det er OK å invitere til noe man tror folk sannsynligvis ikke kan komme i.

For å ta oss da. Jeg har en farmor som er godt over 80 år, og i dårlig form. Men jeg sender alltid invitasjon til henne også. Bryllupet vårt tok vi på hjemstedet mitt pga at det var lettere for de i Oslo å reise dit, enn det var for mine besteforeldre å reise ned til Oslo. (Pga alder etc)
I Storebrors navnefest så visste jeg på forhånd at mine besteforeldre (begge sider) ikke kom til å reise ned til Oslo, og også at min grandtante som alltid blir bedt ikke kom til å komme, men de fikk invitasjon. For å vise at vi gjerne ville ha de der.
I Lillesøster sin navnefest hadde vi det i trøndelag, for da bodde vi her. Da kom både farmor, morfar og grandtante. Hadde det vært i Oslo det også hadde ingen av de kommet, men invitasjon hadde de fått.

nolo sa for 13år siden:

Vi giftet oss i utlandet, og inviterte de vi ville skulle komme, og noen av dem kom og det ble vi kjempeglade for.

Joika sa for 13år siden:

Jeg tror jeg hadde blitt snurt om jeg ikke ble invitert fordi noen trodde jeg ikke hadde råd. Hadde jeg villet nok og fått beskjed i god tid i forveien, så hadde jeg nok klart å skrape sammen nok om dette var noen som var viktig for meg. Med mindre man er kandidat til luksusfellen, så hadde nok de fleste klart å skaffe penger om dette var noe som ble prioritert skyhøyt. Tror jeg. Men det er nok ikke mange jeg ville gjort dette for. :niks:

IOA sa for 13år siden:

Min mormor og morfar (hhv 85 og 91 år) fikk invitasjon til et bryllup i Israel for noen uker siden. Det syns de var så hyggelig, selv om det var helt opplagt at de ikke kom til å komme. Jeg tenker at man inviterer de man vil invitere, og heller utvider gjestelista litt. Og så kommer de som vil og kan. Jeg hadde i hvert fall satt pris på å få sjansen til å vurdere om jeg kunne, heller enn at brudeparet antok at jeg ikke kunne, og dermed ikke inviterte meg heller.

Katta sa for 13år siden:

Det er uansett hyggelig å bli invitert. Men hadde det vært meg, hadde jeg tatt utgiftene til å få med forlovere med i bryllupsbudsjettet. Dette er vel ikke påkrevd, men for meg hadde det vært såpass viktig å ha forlover der at det hadde vært en logisk ting å gjøre. Man kan ikke forvente av noen at de stiller opp og betaler svære summer for å komme i bryllup, men man kan invitere.

Jeg ville forøvrig satt pris på invitasjon i svært god tid. :nikker:

Sonar sa for 13år siden:

Vi giftet oss i utlandet uten forlovere og gjester. Ukjente personer bevitnet at vi var ved våre fulle fem når vi sa ja :ja:

Vi valgte å reise bort uten å fortelle det til noen. Min forlover var aktiv med i planleggingen. Synes det var veldig koselig. Det var uaktuelt for oss å invitere dem med av ulike årsaker.

Alltid hyggelig å bli invitert synes jeg. En invitasjon uttryker i mine øyne at brudeparet ønsker å meg/oss med på feiringen.

Tjorven sa for 13år siden:

Men dere må ikke invitere en helt bønsj uten å faktisk være klar til å ha et så stort bryllup. Hvis dere har bryllupet på et attraktivt sted, så vil nok mange "finne anledningen".

Miss Norway sa for 13år siden:

Spesielt om det er et attraktivt tidspunkt også. Høstferien på Grand Canaria lissom; da tenker jeg folk finner både tid og råd.

Tallulah sa for 13år siden:

Nei, brudeparet sørger nok for å kunne håndtere antall inviterte gjester på et vis.

gullet sa for 13år siden:

Som vi!?
Vi inviterte til enkelt sommerbryllup, med veldig kort varsel. Regnet med at det var mange som ikke kom fordi det var midt i ferien, 64 av 69 inviterte gjester kom!
Det ble en fantastisk fest, men litt mange mennesker for far som misliker den type andledninger stort. Vi andre derimot :jippi:

Pelen sa for 13år siden:

Så hypotetisk spennende!

Jeg har av tilfeldigheter vært til stede når det har vært flere vielser på Sjømannskirken (jeg har vært der på grunn av andre årsaker da det er et møtested). De som jeg har sett der har ikke hatt forlovere eller vittner med, uten det har bare vært de to. Nå har vi vikarprester her for tiden og den siste var litt usikker på om vittne trengtes, men en assistent skrev på.