Tenker du på at andre skal syns du er fin og sexy når du kler deg? Jeg vet jo at mange her inne er opptatt av klær og stil, men er det bare for deres egen del at dere legger ned innsats i dette?
Jeg skjønner i grunnen at mye av det som nevnes i artikkelen ikke oppfattes som særlig sexy. Men jeg syns mye av det er kult og fint likevel, og bryr meg egentlig ikke om å være så veldig sexy. Samtidig er det ingenting som er så smigrende som komplimenter om at man er fin.
Jeg tenker på hva jeg har på meg fordi jeg selv vil føle meg fin. Sexy er ikke en look jeg er ute etter å oppnå, men det er selvsagt hyggelig med komplimenter.
Jeg kler meg først og fremst for meg selv. Jeg velger klær som i mine øyne er vakre, og som jeg syns at jeg kler. Jeg syns allikevel det er hyggelig med komplimenter, og hadde blitt lei meg om noen sa direkte til meg at det jeg hadde på var stygt. Det hender at mannen ikke syns alt jeg har på er like fint, noen ganger hører jeg på ham, andre ganger ikke. Han har veldig god estetisk sans.
Neida. Eller jo, definitivt, i de settingene hvor jeg på ingen måte er komfortabel, men det skal pokkern ikke synes! :mumle: / :sparke: Men da er det mer å kle meg ut, ikke å kle meg.
Ellers er det stort sett meg selv, egentlig. Selv om jeg nok ofte har i tankene hva han mener om forskjellige ting. (Jeg har for eksempel mye oftere håret løst nå enn før, og sminker meg mindre. Hm. Kanskje det bare er tidspresset som påvirker meg. :knegg: )
For det meste for meg selv. Når jeg kler meg i kjoler er det ofte for mannen. Jeg vet at han liker det godt og har ventet i mange år på at jeg skulle kle meg i kjole. Når liker jeg det god, og mannne liker det.
Jeg pynter meg for vertskap og gjester ifm større anledniner som f.eks. dåp, konfirmasjon, runde dager m.m. Og pynter meg bittelitt på julaften og 17. mai. Jeg kan ikke fordra hele pyntinga, men gjør det for å vise respekt og for ikke å ødelegge opplevelsen av høytid og fest for de jeg er sammen med.
Nå er jeg en skikkelig gamlis, men jeg kler meg for meg selv og for folk jeg omgås. Jeg er ofte mest nøye med antrekket når jeg skal på jentefest. Men det er fordi jeg vet jeg kommer til å treffe andre som er opptatt av klær og sånn.
Og siden jeg er gæmlis, bryr jeg meg pokker om noen menn synes at jeg ikke er sexy nok. Oppgaven min er ikke å svinse forbi enhver mann og se sexy ut. :militant feminist:
Jeg liker å tro at jeg pynter meg for meg selv, slik at jeg skal bli i bedre humør og sånn, men samtidig pynter jeg meg jo sjelden hvis jeg er alene hjemme. :gruble:
Hva mener dere forresten med at man pynter seg for andre kvinner? Jeg tror ikke jeg skiller mellom menn og kvinner når jeg pynter meg for å gå ut blant folk.
Jeg tenker at man pynter seg for andre kvinner fordi menn flest ikke er så veldig opptatt av damemoter. Mulig jeg fordomsfull, men jeg vil påstå at kvinner oftere vet å sette pris på et kult antrekk.
Jeg bør definitivt begynne å pynte meg.
Men jeg kler meg for å føe meg komfortabel og i forhold til hva jeg skal, så hvis det er andre involvert i det jeg skal tenker jeg litt mer gjennom hva jeg har på meg.
Men man kan ofte treffe meg ved postkassa med raggsokker i tøflene, håret i totalt kaos eller halvtemmet av en strikk, og jeg tror ingen har dødd av sjokk enda.
Jeg kler meg vel først og fremst for å føle meg fin og komfortabel selv, alt etter anledning. Men jeg vil jo gjerne at mannen skal syns jeg er fin også. :) Og så er det hyggelig å pynte seg litt når en skal treffe venninner også.
Jeg har ikke verken snekkerbukser, leopardtrykk, Doc Martens eller jumpsuit, og var heller ikke fristet av noe av det andre på lista.
Jeg pynter meg først og fremst for meg selv. Jeg føler meg utrolig vel dersom jeg har klær på som ser bra ut på meg, håret er nyvasket og og sminken sitter.
Jeg skal slutte å pynte meg. Jeg har nemlig oppdaget at alle unge menn ser på min langbente og blonde tenåringsdatter, så nå kan jeg like godt understreke at jeg er ei gammel kjerring.
Mest for meg selv. Jeg kan fint pynte meg når jeg er hjemme alene. Dvs ta på noe pent, sminke meg og ordne håret. Jeg liker å se fin ut for andre også. Kvinner og menn.
Altså: det er jo klart at jeg pynter meg for meg selv, for å føle seg fin og vel. Men jeg føler meg vel når andre synes jeg er fin. Er jeg alene hjemme, kan jeg gjerne dasse rundt i pysj.
Jeg kler meg i klær som jeg synes er fine, og som fremhever det som er fint ved meg. Samtidig vil jeg jo gjerne at mannen skal synes at jeg er fin, søt eller tiltrekkende (alt etter som), og selv om han nok ikke synes alt i klesskapet mitt er like fint, så får jeg mange komplimenter fra ham.
Det er heller ikke galt å få komplimenter fra arbeidskollegaer (menn og kvinner) og venner for hvordan man tar seg ut. :D
På den lista er det kun Dr Martens som bor i mitt skap, så jeg er kanskje mann jeg også?
For meg selv. Jeg tar på meg det jeg liker og føler meg komfortabel i. Jeg blir selvfølgelig veldig glad for komplimenter, men jeg kler meg ikke for andre.
Og Dr.Martens skoene kvitter jeg meg aldri med. De andre tingene på lista synes heller ikke jeg er spesielt fint.
Dere som ikke pynter dere for dere selv: Føler dere dere komfortable med å gå rundt udusjet/ usminket/ i dasseklær etc når dere er alene hjemme og ikke skal treffe noen?
Jeg må pynte meg litt for å føle meg opplagt og vel.
Jeg kler meg, ordner hår og sminker meg hver dag, selv om jeg ikke skal ut av huset. Jeg våkner aldri skikkelig om jeg subber i pysj/joggebukse, jeg må i dusjen, ta på linser og litt sminke og stelle håret. Kun for meg selv, for at jeg skal føle meg vel, våken og opplagt.
Yess :D Jeg føler meg helt lekkersmekker nok i dasseklær og med håret til alle kanter, så lenge jeg ikke trenger å møte folk :humre: Det er deilig å slippe å gjøre en ting innimellom.
Jeg kan finne på å gå på jobb for så å oppdage at jeg har sovehestehalen i håret fortsatt. Jeg har sjelden tid til å se meg to ganger i speilet når jeg skal på jobb.
Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg pynter meg for meg selv.
For å gjenta en episode i heimen for kun noen timer siden. Jeg har på meg min relativt nye, mellomblå chinosbukse, som er superbehagelig, og litt tøff, i mine øyne. Mannen er tydeligvis ikke enig:
Han: "Den buksa ser ut som noe overvektige amerikanske damer på 70 går med!"
Jeg: mumle :mumle:
Han: "Jeg er i hvertfall ærlig!"
Jeg dasser gjerne rundt hjemme alene sånn. Gjør meg ingenting. Jeg kan gjerne dra i butikken i den tilstanden også.
Men jeg pynter meg for meg selv også, når jeg skal noe. Jeg pynter meg ekstra om jeg våkner og er i riktig dårlig humør en dag også. Det hjelper betraktlig på humøret med litt ekstra pent tøy, litt ekstra sminke og litt ekstra høyde på helene.
For meg er for øvrig ikke vanlige klær (bukse eller kjole), sminke og hårfiksing pynting. Det er en del av min daglige hverdagspleie, og jeg føler ikke at jeg pynter meg når jeg kler meg, sminker meg og ordner håret.
Ah, siden jeg ikke dasser rundt i pysj ever eller har kozeklær så konstaterer jeg gledelig at jeg pynter meg for meg selv. :overlegen: Jeg går ikke en gang ned i første etasje uten å være ferdig påkledd.
Jepp- jeg kan gjerne gå usminket rundt i joggebukse og t-skjorte hvis jeg bare er hjemme med familien. Går gjerne i samme antrekk på nærbutikken også. :slubbert:
Huh? Jeg går da ikke rundt udusjet og i dassklær. Går på jobb om morgenen i jeans, t-skjorte, fleece- eller ulljakke om vinteren, og tar jo ikke av meg de klærne når jeg kommer hjem. Ok, så sminker jeg meg ikke, og lar vifta i bilen tørke håret, men jeg føler meg full av energi og er veldig klar for en ny dag. Hadde jeg følt meg ukomfortabel med mitt plaine ytre hadde jeg selvfølgelig både sminket og pyntet meg. Det jeg ikke liker er å bruke tid på er ting som ikke betyr noe for meg.
Jeg pynter meg når jeg skal noe utenom hverdagslige sysler, og da er det for at jeg skal føle meg "riktig" antrukket sammen med andre. Sminke er det opp og ned med, og det er fordi at jeg ofte ikke har tid, og fordi jeg synes det er viktig for egen del at jeg også kan være komfortabel au naturel.
Når jeg pynter meg er kontrastene ofte store til hverdags-Billa, og det kan avstedkomme hyggelige kommentarer og komplementer. DET sliter jeg mer med egentlig, da jeg er ubrukelig på å ta i mot positiv feedback og ender med å bli veldig selvbevisst og kanskje rett og slett ubekvem.
Jeg dusjer ikke alltid om jeg bare skal være hjemme og daffe nei. Det er en velkjent sak at vi dusjer nok og vel så det i 2011, så at huden får litt fri en dag eller to i ny og ne, er bare bra.
.jpg)
