Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Å bruke Wikipedia som kilde

#1

Albertine sa for siden:

Jeg har i den senere tid sett at flere og flere journalister oppgir Wikipedia som kilde. På skoler og universitet får studentene klar beskjed om ikke å bruke Wikipedia, men de undres naturlig nok over praksisen der ute i den virkelige verden. Et kjapt søk på internett viser at det er delte meninger om saken, og derfor vil jeg gjerne undersøke hva den jevne FP-bruker sier om dette.

Er det stuerent å bruke Wikipedia som kilde?


#2

Pasta sa for siden:

Jeg bruker Wikipedia, men ikke utelukkende. Det jeg ser etter aktiv bruk er at den svært ofte stemmer med andre kilder.


#3

Mrs. Longbottom sa for siden:

jeg dobbeltsjekker gjerne med andre kilder, spesielt om jeg undersøker noe "uvanlig". Syns wikipedia veldig sjelden avviker fra andre kilder, og ofte er utstyrt med masse varsler dersom stoffet i artikkelen ikke er tilstrekkelig dokumentert.


#4

Teofelia sa for siden:

Du skal ha en god grunn hvis du skal oppgi W som kilde i et vitenskapelig arbeid eller i studiesammenheng. Dels fordi det nesten alltid finnes bedre og grundigere kilder tilgjengelig. Dels fordi den ikke alltid er etterettelig. Av og til er W den beste kilden (Dette kan blant annet være tilfelle for en del populærkulturelle, veldig nye fenomen.) og da kan man forsvare å bruke W som kilde, selv i tyngre akademiske publikasjoner.

Jeg synes krav til akademisk grundighet er (og skal være), mye lavere for journalister enn for forskere. Ergo reagerer jeg ikke så sterkt på at disse viser til W. Veldig mye av det som står der, stemmer jo faktisk. Hell, jeg er overlykkelig hver gang jeg ser en journalyst som har giddet å ta seg tid til å faktisk sjekke en kilde overhode.


#5

Mrs. Longbottom sa for siden:

:knegg:


#6

Toffskij sa for siden:

Jeg synes Wikipedia kan være uovertruffen til å finne videre til ordentlige kilder, men jeg ville aldri henvist til Wikipedia i noe arbeid, selv om artiklene f.eks. på mitt eget fagfelt er veldig gode, og ikke kunne vært skrevet i det hele tatt om personen ikke hadde hatt god snøring. Hvis det er en tung featureartikkel, synes jeg nok journalisten burde vise til bedre kilder.


#7

Tallulah sa for siden:

Jeg syns det er greit å bruke Wikipedia som kilde noen ganger, og har også fått godkjent dette av studiested. Men dette har selvsagt sammenheng med selve studiet innen kultur og medier, samt at man må bruke samme kildekritikk her som alle andre steder. I tillegg er det et godt sted å begynne for å finne andre kilder.


#8

emin sa for siden:

Enig. Og ja, jeg fikk påpakning på studiene da jeg brukte Wikipedia som kilde på en oppgave.


#9

Joika sa for siden:

I studiesammenheng brukte jeg aldri Wikipedia som kilde, i alle fall så skrev jeg det ikke opp. Men ellers så er det ok så lenge man ikke tar det helt for gitt at det som står der stemmer. Jeg vet at de er ganske kjappe og strenge når de modererer der, så har helt ok tiltro til dem.


#10

Slettet bruker sa for siden:

Jeg prøver å lære åttendeklassingen min at han ikke får lov til å bruke wiki - ihvertfall ikke bare wiki - som kilder når han skriver oppgaver. Såpass nivå burde jo journalister kunne holde også. Der wiki er den mest sannsynlige kilden så bør man få bekreftet de grøvste faktaene flere steder, synes jeg.


#11

Tangina sa for siden:

Et av problemene med å bruke Wikipedia som eneste kilde, er jo nettopp at de er gode på mye, men ikke på andre ting. Dermed kan man ikke stole på at akkurat den artikkelen man henviser til er god før man har dobbeltsjekket med andre kilder, og dermed må man henvise til det man har dobbeltsjekket med også. Jeg bruker Wikipedia mye for å nøste opp tråden til andre kilder og for å finne ut hvordan jeg skal søke opp informasjon, men jeg råder studentene "mine" til å bruke Wikipedia som kilde bare hvis de ikke har andre alternativer.

At journalister bruker Wikipedia er jo en annen sak, men jeg hadde stolt mer på det som blir presentert om de har giddet å lete andre steder også.


#12

Toffskij sa for siden:

Det hender forresten rett som det er at jeg gir studentene mine Wikipedia-lenker om de trenger utdypende informasjon om noe, men igjen, det er mitt eget felt det er snakk om, sånn at jeg kan gå god for innholdet.


#13

Darth sa for siden:

Jeg ville nok ikke ha brukt wikipedia som kilde i en oppgave på høyskolenivå uten at det var veldig nøye gjennomtenkt. Ellers så syns jeg ikke det gjør så mye om en åttendeklassing bruker wikipedia. Man skal begynne et sted når det gjelder kilder, og wikipedia er veldig tilgjengelig.

Jeg var innom en 3. klasse vgs som vikar i historie - og da ble jeg veldig overrasket over at de hadde lært så lite om kilder. F.eks. om wikipedia. Man ser jo relativt kjapt om det er en artikkel som har mange kildehenvisninger f.eks. Det er stor forskjell på artikler på wikipedia - noen er riktig gode :ja: .


#14

Pebbles sa for siden:

I en av lyttetekstene til muntlig eksamen i engelsk i vgs for et par år siden, ble en britisk foreleser intervjuet om bruk av internett, og han kunne fortelle at det aller meste av det som er å finne på Wikipedia stemmer og at det er en utbredt misforståelse at det er en dårlig kilde.

Jeg sier til elevene mine at de gjerne må bruke Wikipedia, men at de også må sjekke det opp mot andre kilder. Det er forresten en genrell regel - å kun forholde seg til én kilde er uansett ingen god idé.


#15

jolie sa for siden:

I studiesammenheng bruker jeg ikke Wikipedia som kilde, men det hender jeg leser det som står der for å få en ide eller få forklart noe også leter jeg heller opp mer seriøse kilder om jeg trenger en kildehenvisning.

Men i det private bruker jeg Wiki hele tida.


#16

Albertine sa for siden:

Jeg gjør det samme - Wikipedia er oftest et godt utgangspunkt, og så ber jeg dem sjekke det opp mot andre kilder etterpå. Og da bruker man den andre kilden i kildehenvisningen.

#17

Strå sa for siden:

Blir ikke det litt teit å konsekvent kun oppgi andre kilder enn Wikipedia, når Wikipedia er dn første man ser på og den faktisk stemmer? For meg blir det litt snobbete på en måte.


#18

Fibi sa for siden:

Det har hendt, men sjelden. De gangene jeg har brukt wiki i oppgaver har det vært en referanse til hvor jeg har funnet ut f.eks hvor Piaget ble født, og når osv.


#19

Albertine sa for siden:

Hvordan finner du ut om den stemmer eller ikke, da? Du må sjekke kildene uansett. Og når man vet at hvemsomhelst kan endre artikler nårsomhelst så synes jeg det blir riktigere å oppgi andre kilder. Snobberi er det siste jeg tenker på.


#20

Pebbles sa for siden:

Hvem som helst kan ikke endre når som helst - det er endret.


#21

Albertine sa for siden:

Åh? Se det var nytt for meg. Hvordan fungerer det nå?


#22

Ru sa for siden:

Man kan fortsatt redigere wikipedia over en lav sko, men de følger litt bedre med.
:værsågod:


#23

mrc sa for siden:

Wikipedia må brukes med varsomhet av journalister. I en del tilfeller er det pekere videre til "enkle" artikler, i den grad at det er "vedtatt fakta" og ikke temaer som er mye omdiskutert. Bemerk også at en del artikler på Wikipedia er låst for redigering av "hvem som helst".

Det man evt. også kan gjøre er å se videre på kildene som oppgis på Wikipedia....

Samtidig i journalistisk arbeide er det vanlig å snakke med en "ekspert". Med godt journalistisk arbeid på et tema kan man finne ut om det er motstridende meninger, og ha en representant for begge leire. Slik er det ofte ikke.


#24

Toffskij sa for siden:

Wikipedia vil nesten alltid være en sekundærkilde, i den forstand at den rapporterer og oppsummerer førstehåndsresearch som kan leses bedre og i større detalj andre steder (med mulig unntak for en del felt av typen brennfersk populærkultur, hvor Wikipedia-artikkelen fort kan være det mest inngående som er skrevet samlet om et bestemt fenomen). Det er alltid bedre å sitere førstehåndskildene. Det er ikke snobberi, det er god kildebruk.


#25

Karamell sa for siden:

Jupp, jeg også.


#26

Strå sa for siden:

Ja, jo, jeg ser den. Primærkilder er alltid best. Det er vel en god regel uansett å gå til primærkildene. Alle (internett)kilder skal vel brukes med varsomhet og vurderes i forold til hvem som skriver og hvilken dagsorden de har? Jeg bruker ofte Wikipedia som et utgangspunkt, siden de er ganske gode på å vise til flere kilder man kan gå til for å få mer presis informasjon. Men derfra til å ikke oppgi Wikipediai det hele tatt... Det var det jeg reagerte på i innlegget jeg kommenterte.


#27

Teofelia sa for siden:

I studie- og forskningssammenheng er det et poeng å bruke kilder som noen har hatt ansvaret for å kontrollere innholdet på. Denne "noen" vil som oftest være en redaktør eller forlegger. Det sikrer et minimum av kvalitetskontroll og gir kilden kredibilitet. Hvem som har kvalitetssikret innholdet er selvsagt viktig for hvor god kredibilitet kilden har. (En artikkel i Dagbladet har adskillig mindre tyngde enn en artikkel i et velrenommert tidsskrift, naturlig nok.)

Siden Wikipedia ikke er utgitt av en ansvarlig redaktør eller forlegger, blir det å bruke den som kilde litt som å skrive "noen på internett har sagt at …". Og det kan man for så vidt gjøre, men da skal man ha en veldig god grunn for å gjøre det, og man må kunne begrunne valget man tar.

Et annet poeng er at kilder helst skal være etterprøvbare og gjenfinnbare. Når man referer til en trykt kilde, vil det være mulig å gå til kilden og finne igjen innholdet. Enten fordi man som sensor vil kontrollere, eller fordi man som student eller forsker vil studere kilden selv for å finne ny informasjon. Hvis kilden er en nettside, ligger det i kildens natur at man ikke nødvendigvis vil finne igjen den infoen som det blir referert til. Enten fordi kilden er endret eller fordi den er slettet eller har fått ny adresse.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.