Hvorfor skrev du da at du bøyer deg i støvet for Sitron, som er helt tydelig og klar på at hun synes abort er drap:confused:
Signerer! Jeg leste også det intervjuet med den kvinnen, og jeg signerer det du skriver, men jeg tror faktisk hun var aldri så litt naiv - syntes jeg fikk den anelsen da jeg leste hvorfor hun mente som hun mente.
Jeg skrev at jeg bøyer meg i støvet for sitron fordi hun har valgt å få barn som overhode ikke var planlagt. Jeg synes det er kjempeflott at man tar konsekvensene av at man har sex og blir gravid.
Jeg har ikke vært lenge nok her inne til å få med meg at Sitron mener at abort er drap. Jeg mener ikke at abort er drap, men jeg mener fremdeles at man bør ha færrest mulig av dem, og at det er feil å ta abort bare fordi det ikke passer å få barn. Men at det er situasjoner hvor abort er det eneste rette, er for meg et faktum, og derfor er jeg for fri abort.
Men abort bør aldri være en lettvint løsning for dem som driter prevensjon. Det går ann å være for abort og samtidig være mot at det brukes som prevensjon. Jeg klarer det i alle fall helt fint :D
Jeg hadde muligens ikke formulert meg som jeg gjorde om jeg visste at Sitron var på linje med Nessa.... Men jeg ville nok fremdeles ha berømmet henne for å velge å få barna, og ikke ta abort. Hvis du forstår hvor jeg vil henn?
Abort ER drap. Det er å fjerne noe som lever, slik at det ikke lever lenger. På lik linje med å fiske, å skyte elg osv. Alt er drap. Og alle nevnte er lovlige. Det er ikke mitt problem at folk trenger å pakke det inn for å føle seg bedre. Det fjerner uansett ikke hva det er.
Jeg er ikke i nærheten av å være på linje med Nessa. At folk tolker det slik fordi jeg er mot dagens abortlov i den formen den har pr i dag, er deres problem og ikke mitt. At de ikke takler å innse at abort er fjerning av liv, så er det heller ikke mitt problem. At de er nødt til å ilegge meg egenskaper jeg ikke har fordi jeg kaller abort ved dets rette navn, så er det heller ikke mitt problem og sier mer om dem enn det gjør om meg.
Jeg har nok ikke lest absolutt alle innleggene, men i hvertfall de fleste.
Generelt syns jeg mange burde tenke seg om før de setter barn til verden. Det er litt for tynn "unnskyldning" å komme i ettertid å klage over "drittsekken", når man aldri tok seg tid til å bli kjent. Det er klart det forekommer at noen blir gravide til tross for alskens prevensjon, og det er selvsagt synd. Men mitt inntrykk er at flertallet av de som har barn med mange forskjellige (mer enn 2) nok kan skylde på sin egen livsførsel snarere enn prevensjon som sviktet. Unntak finnes, selvsagt.
Det at kvinner har barn med to fedre - eller for den del at menn har barn med to kvinner - det anser jeg som helt normalt, og har oftest en god forklaring.
Inntrykket mitt er at flertallet av de som har barn med flere enn 2 ulike ikke er så nøye på det. De er ofte ressurssvake og mangler struktur på livet sitt. Det syns jeg er synd både for dem og for barna.
Men som sagt, unntak finnes. Når man blir kjent med folk får man ofte vite ting man ikke kan se i utgangspunktet, og det finnes mange som har barn med flere enn 2 også som har gode grunner for at det har blitt sånn, dvs ikke bare "oisannn... ble gravid, jeg.... huff han var jo en drittsekk... oisann..."
Jeg dåner over noen innlegg i denne tråden, men gidder ikke trekke frem enkeltinnlegg.
Jeg lurer på hvor så mange har fått det fra at man får barn med noen uten å kjenne personen ordentlig hvis man har barn med flere menn?
Jeg har 3 barn med 2 forskjellige menn. Pappan til eldstejenta var jeg sammen med i 3 år før jenta kom. Vi var unge og det er nok mye av skylda for at ting gikk galt, men hvor galt kunne ikke jeg vite. Pappan til de to andre var jeg sammen med i 4 år før mellomste kom. Først da jeg var gravid med henne viste han meg sitt sanne ansikt. Den dårligste dømmekraften viste jeg nok da jeg ble gravid med nr 3 med den samme mannen, å frivillig få enda et barn med en sånn mann er virkelig helt idiotisk. Grunnen var vel at jeg ikke ville ha barn med flere enn 2 forskjellige menn.
Nå er jeg på nytt samboer og det med en mann som ikke har barn. Han ønsker seg barn veldig sterkt og jeg kommer nok til å gi han det en dag. Da får jeg altså 4 barn med 3 forskjellige menn, men trenger bare forholde meg til 2 av de da faren til eldste ikke er i livet vårt. Faren til de to andre har henne på lik linje med de andre (så noe bra er det i han og).
Jeg er ikke ressurssvak i det hele tatt. Jeg holder på med mitt 8 år på skole etter vgs, jeg er i full jobb og eier mitt eget hjem. Hva folk mener om meg får de selv stå for, det er de det er mest synd på.
Jeg har fått et par kommentarer etter at jeg ble sammen med min samboer og kommentarene er helt like: " du trenger ikke få barn med alle du er sammen med".
Min venninne har tre barn med tre forskjellige. Hennes samboer nå har ett barn fra før. De har fire barn med fire forskjellige foreldre til sammen.Det er styr uten like, og jeg er fryktelig glad for at jeg slipper å leve som dem.
Hun er like fullt min venninne, og jeg dømmer ikke. Hvorfor skulle jeg det?
Men å ønske en slik situasjon selv, det kan jeg få lov å la være. Og hun skjønner meg godt.
Nå har jeg nettopp giftet meg med en mann som ikke har egne barn, noe jeg synes er nydelig. Egoistisk? Nei, han har ikke noe ønske om egne barn, og er glad for at jeg ikke vil ha fler enn de to jeg fikk.
Han er lke glad i mine barn selv om de ikke er hans. Han har også vært stefar før, og for han er det ikke et must med biologiske barn.
Jeg er heldig...
Men jeg innrømmer at jeg av og til mistenker noen for å måtte "bekrefte" et forhold gjennom å få barn samme. At forholdet ikke er fullverdig om man ikke blir foreldre sammen.
Da skal jeg gjøre det litt klarere for deg. :barmhjertig:
Sitron mener abort er drap, det mener jeg også, for det er jo det det er! Drap = avslutning av et liv, ergo er abort drap, samme om det er lovlig eller ikke. Dreper du en veps, er det drap. Dreper du et dyr er det drap, dreper du et foster er det drap. Det er lovlig, men like fullt drap. Jeg skjønner ikke hvorfor man må pakke det inn, enten man er imot abort eller ei??
Nessa er en mann som liker å vise frem 25 uker gamle aborterte forstre og kaste blod på abortleger. Tviler på at det er hobbyen til Sitron.
Her er det samme far til alle 4 barna, men jeg ville aldri dømme noen som hadde 4 forskjellige fedre til sine 4 barn.
Jeg har aldri tatt abort frivillig. men har mistet 5 ganger, men jeg ville aldri dømme noen fordi de tar abort, selv om jeg synes at det ikke skal være et prevansjonsmiddel, så ville jeg ikke dømme noen,
Jeg gjør det som er rett for meg, andre gjør det som er rett for seg.
Jeg synes foresten å kalle abort for drap er et sterkt ord, så lenge det ikke er levedykig utenfor livmoren så er det ikke et ord jeg vil bruke på det,
Jeg har tidligere vært veldig i mot abort, og synes det er trist å høre at noen tar abort, men jeg vet at mange har sine grunner. jeg er i dag for fri abort i følge loven her i landet, Men et så sterkt ord som drap hadde jeg ikke klart å bruke på det.
Jeg synes ikke det er et for sterkt ord, jeg mener det rett og slett er definisjonen på det man gjør ved å utføre en abort. Det hadde jeg ment enten jeg var for eller imot abort.
Bare de kan ta vare på barna og far og mor stiller opp - er det ikke rart.
MEN en person i vår familie har fire barn med tre fedre der hverken mor eller far stiller opp, og jeg kunne halshugge den dama for det hun gjør mot ungene.
Men som sagt: Bare de har kjærlighet og omsorg så skal man ikke dømme for at noen har trådd feil i forhold. MEN det beste er jo at barna har samme far som bor i hjemmet.
Jeg er helt med på at man bør bære frem barna istedetfor abort. Og er graviditeten en utslag av et virkelig UHELL er jo også det en annen sak.
Men hvis det er skjødesløshet, og feks kortsiktig tenkning som jeg må ha barnestønad for nå har jeg ikke penger igjen og gidder ikke jobbe tenkning (og ja dama som jeg vet om er slik) så får jeg kramper.
Men jeg mener fullt og fast at man må ikke dømmes for at man har begått noen feiltrinn i forhold, og man skal ikke unnlate å få et mirakel med mannen man elsker på grunn av historie, SÅ LENGE DE KAN TA HÅND OM BARNET PÅ EN SKIKKELIG MÅTE!!!!
Her (og i ditt forrige innlegg) legger du noen mildt sagt forunderlige premisser for menneskers valg og livsførsel. Innleggene dine formelig oser av fordommer og uvitenhet. :rolleyes:
Vi lever heldigvis i en tid der skam for å ha "mislykkes" ikke er til hinder for at kvinner som lever i dårlige forhold kan gjøre de grep som er nødvendige for å bedre situasjonen. Om det så er å bryte ut av et forhold.
Jeg synes vi skal være ekstremt forsiktige med å bygge oppunder evt. skamfølelser og bruke "tenk på barna" som emosjonell utpressing/argument. Bl.a. ved å betrakte og omtale slike valg som mindreverdige i forhold til modenhet, omsorgsevne osv.
At kvinner som lever i dårlige forhold velger å bryte når det er nødvendig uten å bry seg for mye med hva naboene sier, synes jeg er flott. Jeg synes det vitner om at de faktisk tar ansvar.
At kvinner som har dårlige erfaringer finner lykken igjen og skaper en ny fremtid og får flere barn uten å skamme seg synes jeg også er flott og vitner om fremskritt.
Man kan rett og slett ikke vurdere verken omsorgsevne, stabilitet eller modenhet utifra antall barn/antall fedre.
Selv har jeg vokst opp med en mor som i praksis har vært et strålende eksempel på at kvinner kan stå på egne ben. At det ikke er noen skam å snu. Omsorg, stabilitet og trygghet har vi fått i massevis og jeg er sjeleglad for at hun ikke valgte bort mine søsken av frykt for hva naboene måtte tenke. Selv om det er både p-pille-barn, spiral-barn osv. i søskenflokken.
Hun har levd mye mindre utsvevende enn mange av sine kritikere. Alle barna er resultat av langvarige forhold. Men hun har båret frem de barna som har kommet ut av det. Og hun har vist at man ikke trenger å akseptere utroskap etc. selv om man er gravid.
Dette har gitt meg og mine søstre en god ballast og gjort oss trygge på at vi ikke er stuck og må tåle hva som helst fra de vi velger å dele livet vårt med.
Søsteren min har 2 barn fra to forskjellige forhold. Det er 10 år mellom barna.
Jeg har 5 barn med samme far og vi lever sammen enda. Jeg vil si at jeg har vært veldig heldig. Jeg vil ikke være så snørrhoven at jeg påberoper meg noen slags moralsk overlegenhet i forhold til de som ikke er i min situasjon.
Og det eksempelet min mor satte ved å stå på egne ben og ikke godta hva som helst gir meg en trygg visshet om at selv ikke jeg trenger å finne meg i hva som helst dersom min mann noensinne skulle gjøre noe som ikke var forenelig med fortsatt ekteskap. Jeg har en trygghet som forteller at det er mulig med trygghet, stabilitet og god omsorg selv om livssituasjonen skulle endres. Dette gjør meg godt rustet til å takle også andre endringer i livet.
En mor kan være en trygg, stabil og god omsorgsperson selv når andre ting ikke blir som planlagt. Enten det er familieforhold, økonomi eller sykdom.
Stabile omsorgspersoner er mye viktigere enn stabile/tradisjonelle omstendigheter. Det er fullt mulig for en stabil og god omsorgsperson å være i en slik situasjon at omstendighetene er skiftende i perioder. En ustabil person vil nødvendigvis ofte skape ustabilitet rundt seg, men ved å bedømme personens stabilitet kun utifra situasjon så feilbedømmer man veldig mange oppegående kvinner som fortjener ros istedet.
Det ser forøvrig også ofte ut som om mange tror at mennesker er statiske. De som har en ektefelle de fortsatt kan leve med tror kanskje at de er så gode og fornuftige menneskekjennere på grunn av det. Men i virkelighetens verden kan mye skje. Det kan være snakk om at partneren forlater en, at partneren etter flere år som monogam utvikler et langvarig forhold på si, partneren kan bli psykisk syk, få et spilleproblem, rusproblem osv. osv.
En ting er å gå inn i et forhold med noen som allerede viser tegn på slike ting, noe helt annet er det som skjer underveis. Der har vi sørgelig få garantier. Å da være en stabil voksenperson som tar et voksent valg om å ta seg selv og barna ut av en slik situasjon fortjener noe helt annet enn andres fordommer.
Det er kun et eksempel jeg tar utgangspunkt i - kun et. Det er innen nærmeste familie der jeg vet at det faktisk er tilfelle.
Jeg synes da ikke det kan være underlig at jeg ikke synes at mennesker som ikke er istand til å ta vare på sine barn, ikke burde få barn?
Hvilke kriterier dette er, tar jeg ikke opp da det selvfølgelig er veldig individuelt.
Men jeg er ikke mot alenemødre. Jeg er ikke imot folk som får barn med flere. Og jeg synes man IKKE skal bli fordømt om man har fått barn før og ønsker det igjen med en mann man elsker, men ikke er far til nr.1, eller nr. 2 eller for den saks skyld nr. 3.
Så hvor oser jeg av fordommer?
Jeg støtter jo hovedinnlegger?
Jeg er litt i villrede her jeg.
DU vil vel ikke at psysisk syke folk som faktisk ikke kan ta vare på sine barn i RL og hiver de på besteforeldre som er nesten 80 år og forsvinner til stadighet, er det beste for barna? Det var et tilfelle her, jeg skjærer ikke alle under en kam.
Get a grip woman.
Nei det er ikke alltid det beste. For mine barn er absolutt ikke det beste at pappa bor sammen med oss. Hadde ikke jeg kasta ut gubben så hadde det vært store sjanser for at noen andre måtte tatt seg av barna.
Tar det til etterretning.
Jeg står faktisk ikke i ytterkant av noen meninger, men støtter alenemødre og deres valg. Støtter alenefedre og for den saks skyld.
Det beste er jo en a4 familie der alle er glade og snille med hverandre, men av og til og ganske ofte i dette samfunnet er det desverre ikke mulig.
Så jeg skal tenke meg mer om før jeg skriver innlegg, så det blir minst mulig mistolkning.
Nabojenta mi da jeg var lita hadde 7 søsken. Alle hadde forskjellig pappa. Etter å ha vokst opp med henne hever jeg ikke på et øyenbryn av at noen har barn med tre forskjellige menn.
Jeg skjønner godt hva du mener. Det vil alltid være situasjoner man kan vri og vrenge på, det er jo strengt tatt ikke alltid sånn at det er best for barna å bo hos mor heller, og slett ikke alle barn har det godt i familier med søsken, osv. Men i prinsippet er jeg enig med deg, i blant "normale" mennesker mener jeg at barna stort sett har det best med å ha to foreldre som lever sammen, er glade i hverandre og barna, og deler på omsorgen.
Det kommer helt an på definisjonen av liv. Dine motstandere vil kunne hevde at et foster som ikke kan leve utenfor livmoren ikke lever, men har potensielt liv. Følgelig blir det ikke "drap" men snarere avslutning av en prosess som kan ende opp med liv. De samme menneskene vil gjerne hevde at en avslutning av et svangerskap kan rettferdiggjøres av samme grunner som man kan rettferdiggjøre bruk av prevensjon, og at det kun er et spørsmål om når i prosessen man velger å stanse opp. Mange abortmotstandere vil for eksempel likevel benytte seg av spiral, selv om denne prevensjonsemetoden dreper befruktede egg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.