Pastill sa for 17år siden:

Hva mener dere om det?

Jeg har en venninne som har to barn med to fedre. Nå har hun truffet en ny og det kommer sikkert et barn til. Hun opplever at mange himler med øynene når hun forteller det.

Hvor mange er det ok å ha barn med egentlig?

Divine sa for 17år siden:

For et merkelig spørsmål. Det går da vel ikke an å tallfeste noe slikt?

Gaia sa for 17år siden:

Man bør vel i alle fall ikke ha mer enn en biologisk far per barn. Det virker en smule upraktisk, liksom. :flåser: :glis:

Pastill sa for 17år siden:

Er det et merkelig spørsmål?
Min venninne opplever mye rart pga dette, så er derfor jeg spør. Er ikke rart i det heletatt. Kanskje du ikke syntes det er vitner om ren idioti å få et barn med "den rette" for tredje gang, men mange syntes det.

Røverdatter sa for 17år siden:

Det helt ideelle må etter mitt syn være å få alle barna sine med samme mann. Absolutt mest praktisk for de involverte syns jeg.

Men nå er det ikke så lett å leve livet etter idealer, så da mener jeg at det ikke finnes noe bestemt antall menn det er OK å ha barn med. Livet blir til mens man lever det for alle sammen, og personlige valg som antall barn og antall menn får være opp til hver enkelt.

Filifjonka sa for 17år siden:

Helt enig.

MissS sa for 17år siden:

Jeg synes ikke man kan sette et tall på det. Livet er uforutsigbart og man vet ikke hva som venter rundt neste sving. Det blir ikke alltid som planlagt. Det viktigste er vel at man får de barna man ønsker enn at det er med samme mann.

Observatøren sa for 17år siden:

Vel, jeg tror det er mindre akseptert å ha barn med flere menn enn barn med flere kvinner.

Jeg vil ikke tallfeste det, men jeg innrømmer at jeg også tenker at det å få barn med flere menn (mer enn 2), unektelig er komplisert, uten at jeg skal si noe om årsakene til at man velger det.

Pastill sa for 17år siden:

Det er nettopp det.
Venninnen min fikk barn tidlig og er av typen som er veldig glad i barn. Men mennene hun har valgt har vist seg å være noen drittsekker rett og slett, og hvordan skal man kunne forutse dette? Nå har hun faktisk truffet en skikkelig bra en, og skal man ikke ta sjangsen da?
Jeg får virkelig vondt i meg av å se hvordan folk snakker om henne.
Mange ser på henne som en med dårlig bedømmingskraft. :(

Pastill sa for 17år siden:

Jeg er enig. JEG tror ikke jeg ville det. Det er ikke noe man ønsker seg.
Men man vet jo aldri... Hva om man har to, er alene med de... så dukker HAN opp og er barnløs.... Man kan ikke bare bli hos mann nummer to fordi man føler man må, eller bestemme seg for å IKKE like fler menn. :fnise:

cilen sa for 17år siden:

Jeg har 2 barn, med to forskjellige. Pappa'n til eldstemann bor og jobber i USA, så han er sjelden hjemme. Ste-pappa fungerer på alle måter som pappa, og nesten alle tror han er det også. Hadde nok kviet meg med å få enda et barn hvis det hadde blitt slutt mellom meg og mannen. Det må da være frykteligt tungvint med "6 foreldre eller fler" som skal bli enige om ting og tang. Vi må jo samarbeide med moren og stefaren til min manns barn, og flette det til med ferier ol. Sønnen min og datteren til min mann er jo like gamle også, så det kræsjer stadig vekk med skoleturer/ avslutninger/ foreldremøter / 17-mai osv. (De går på hver sin skole). Vet ikke hvordan vi skal gjøre det når de skal konfirmeres. Håper ikke det blir samme dagen. Da får vi jo bare ha det samlet da! Med sikkert over 100 gjester.. hihi

Observatøren sa for 17år siden:

Nei, men man kan kanskje vente litt før man kaster seg ut i det å få barn (igjen)?

Pastill sa for 17år siden:

Ja det bør man jo.

Lucifer sa for 17år siden:

Jeg har barn med to fedre. Vet godt at ting kan skje, så jeg blunker ikke uansett hvor mange fedre man har til barna sine, men det er nå meg. Etter tiende barn med forskjellige bør man kanksje tenke etter om man går for fort frem, men synes ikke man skal høre på "alle andre".

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Det skal samarbeides. Vanskelig nok med en far utenom, ja.

Claire sa for 17år siden:

:meelopers:

Tallulah sa for 17år siden:

Hvis man ikke hopper på og får barn med en gang er sjansen større for at man finner ut at mennene man har valgt er drittsekker. Jeg tror jeg ville reagert litt på barn med mer enn tre forskjellige menn. Eller damer for den saks skyld. Jeg ville nok tenkt at det var dårlig planlegging, naivitet og liten impulskontroll. Jeg ville selvsagt ikke baksnakket vedkommende eller vært frekk, men første tanke ville nok vært litt negativ i retning det jeg har nevnt over. I prinsippet er jeg enig med Kasia.

*HH* sa for 17år siden:

Jeg kan vel bare føye meg inn i rekken av de som signerer innlegget til Kasia :nikker:

Rug sa for 17år siden:

Det kan nok hende at jeg ville tenkt slik...

Ikke fordi jeg har noe med hvor mange barn man får og hvor mange menn som er inni bildet, men livet har forløpig vært enkelt for meg og dermed er det lett å overføre sine valg som automatisk gode for alle andre. Ble det forståelig? Jeg ville nemlig ikke klart å fri meg fra tanken om at hun kanskje har hatt det litt travelt...

Sitron sa for 17år siden:

Hei, jeg heter Sitron og jeg har barn med tre ulike menn. Jeg valgte å sette barna til verden, fremfor å drepe dem, som ville vært den "lette" utveien. De to siste er prevensjonsbarn, et fra p-pillen og et fra kondom/angrepille.Etter den siste har jeg heller ikke hatt sex, fordi jeg er livredd for å bli gravid igjen. For jeg tar ikke abort, det kunne ikke falle meg inn å drepe mine barn fordi jeg ikke tar forhåndsregler. Og siden den eneste forhåndsregelen som ser ut til å hjelpe er å ikke ha sex, så er det den forhåndsregelen jeg tar.

Og klart jeg dømmes for disse valgene, langt mer enn jeg ville blitt dømt om jeg hadde tatt to aborter. Logikken der klarer jeg ikke helt å se.

Skilpadda sa for 17år siden:

Det er litt som å spørre hva man synes om at folk har vært gift mange ganger, synes jeg. Selvsagt er det enklest og best og greiest om man har alle barna sine med samme mann, og det er best og finest om det første ekteskapet er lykkelig og vellykket og man aldri blir skilt. Har man barn med flere menn, så betyr jo det enten at man har gått gjennom flere samlivsbrudd etter at forholdet var blitt etablert nok til at man fikk barn, eller at man fikk barn veldig tidlig i forholdet, eller at man fikk barn uten at det egentlig var noe forhold. Og det er jo synd når såpass viktige ting ikke går slik man hadde håpet og ønsket. Og hvis dette skjer gang på gang, ville jeg nok tenke at man kanskje ikke var så flink til å planlegge og/eller vurdere, og så ville jeg tenke at noen er mer uheldig enn andre, og at det virker både slitsomt og tungvint på meg å f.eks. ha barn med tre eksmenn.

Men jeg ville jo ikke se ned på noen for å oppleve disse tingene, langt mindre baksnakke eller kritisere dem. Umulig for utenforstående å vite hva som egentlig skjedde og lå bak, og uansett er det ikke noe jeg har noe med.

Skilpadda sa for 17år siden:

Logikken er vel at barna dine er synlige for alle, mens hadde du tatt abort, ville svært få ha visst om det. Folk legger seg alltid opp i ting de kan se, og om man velger annerledes enn det "folk" ville valgt, blir man nesten alltid kritisert eller i det minste avkrevd en begrunnelse for det. Ideen om at "du har ikke alle fakta og dessuten er ikke dette noe du har noe med " er fremmed for ganske mange.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg er ikke helt enig. Mens jeg gjerne dømmer dem som tar mange aborter, fordi det avviker veldig med min standard, så ser jeg ikke at andre dømmes for dette. Har hvertfall ikke opplevd andre som dømmende når folk har fortalt om flere aborter.

Observatøren sa for 17år siden:

Men Sitron, du brukte jo tross alt prevensjon? Du gikk ikke inn i et forhold med en mann og tenkte "Jippi, vi er så lykkelige, vi må få et barn!".

Skilpadda sa for 17år siden:

Nei, det kan nok være. Da er det vel heller fordi "folk" synes at det greieste i en slik situasjon ville være å ta abort (siden de mener det er upraktisk for deg med tre ulike fedre og kanskje også regner med at dette er vanskelig for barna), og siden du ikke gjorde det, så blir du kritisert og mistenkeliggjort. Som man gjerne blir når man velger annerledes.

Skilpadda sa for 17år siden:

Men slikt vet jo sjelden omgivelsene. De aller fleste vil aldri få vite omstendighetene rundt barna man har, men vil trekke konklusjoner og evt. dømme ut fra bare ganske få fakta ("Sitron har barn med tre ulike menn").

Sitron sa for 17år siden:

Det bryr folk seg lite om. De hører "nei, de har ikke samme far" og så hører de ikke mer.

Sitron sa for 17år siden:

Men jeg tror neppe jeg deler at jeg har barn med ulike fedre mer enn folk gjør at de tar abort. La oss tenke forumsammenheng et lite øyeblikk.

Skilpadda sa for 17år siden:

OK, gjerne det. Men i forumsammenheng velger man selv hva man vil fortelle. På et foreldreforum er det naturlig å nevne barna sine, og innimellom også å nevne hvem man har dem med. Men ganske mange av dem som har tatt abort vil aldri finne det naturlig (langt mindre påkrevd) å fortelle om det. Hvis noen fortalte at de hadde tatt abort tre ganger, tror jeg ganske mange ville dømme dem for det, enten bare ved å "tenke sitt" eller ved å si noe.

Jeg forstår veldig godt at man (f.eks. du) velger å få et uplanlagt barn fremfor å ta abort, selv om omstendighetene ikke er de beste. Men abort er en enklere løsning i forhold til omgivelsene, for da trenger man ikke fortelle noen om det, og omgivelsene trenger følgelig heller ikke bry seg om det som skjedde.

Dragen sa for 17år siden:

Jeg syns Kasia sier det så fint. Jeg har blitt mer nyansert med årene, hadde nok mer bastante meninger om akkurat dette før.

Jeg har dessuten vært så heldig å erfare at ikke alt kan planlegges, og at man ikke har et eneste barn til overs selv om man ender opp med flere enn man hadde tenkt seg.

Pastill sa for 17år siden:

Jo men selv om man har det, så er det faktisk rent statistisk bare 50% sjangse for at det holder.
Man vet faktisk aldri.

Skilpadda sa for 17år siden:

Nei, man vet aldri. Men det er jo likevel sant som Glitter sier, at man vet litt mer hvis man bruker litt mer tid til å bli kjent. Selv om 50% av alle forhold ryker, så betyr jo ikke dette at det er helt bingo hvilke forhold det er snakk om.

Sitron sa for 17år siden:

Kanskje jeg bare har møtt åpne mennesker opp gjennom, jeg har hvertfall opplevd flere ganger at folk har fortalt om hvor mange aborter de har tatt. Egentlig oftere enn jeg reklamerer med å ha pult på meg ørti unger med ørti menn.

Det er dessuten mye man dømmes for. Å være alenemor med et barn ble jeg dømt for. For ikke å snakke om å være alenemor fra Vadmyra, der jeg bodde en tid. Da ble jeg skikkelig dømt. (men jeg ble brått udømt da jeg flyttet til et bedre strøk) Jeg blir dømt for å være feit, for å ikke være ferdig utdannet osv. Jeg følte meg faktisk litt dømt over å være "ung" mor da Emma begynte i første klasse og "alle" de andre foreldrene var over førr og rike nok til at mor var hjemmeværende. Jeg kan ikke si at det er verre å bli dømt for å ha tre barn med tre ulike fedre, da dette ikke er den situasjonen som jeg oftest forteller om. De andre er mye mer synlige/naturlige å fortelle om.

Pastill sa for 17år siden:

Jeg syntes nesten det jeg. Jeg feks har vært i et forhold jeg var villig til å kjempe med nedd og klør for. Visste sikkert at DETTE ville jeg. Det sa han og.
Men så var det ikke sånn da. Mennesker sviker, ting skjer, folk utvikler seg, treffer andre osv. Hvordan kan man vite at sitt eget bunnsolide forhold ikke blir rammet?

HELT bingo er det ikke, men i høy grad. Min mening.

(Shit så svart jeg ser på det :sjokk: )

Tallulah sa for 17år siden:

Nei, det gjør man ikke. Men men kan allikevel legge til rette for at det skal gå bra. Uten at jeg skal belage meg ut på en voldsom statistisk analyse, så kan det jo være at flesteparten av de 50% som ryker er dem som har hoppet uti det? Ikke dem som har tatt det gradvis?

Jeg vil også understreke at jeg respekterer folks valg, slik som f. eks. Sitron har gjort. Jeg har verken mindre eller mer respekt for noen som velger abort eller beholder barnet, jeg syns det er valg som må være opp til hver enkelt å ta. Jeg har heller ingen problemer med å tenke "OK, jeg tok feil" når det gjelder mine første tanker om en sak. Men helt ærlig, jeg ville nok et øyeblikk stusset hvis jeg hørte at noen hadde flere barn med forskjellige fedre/mødre og lurt på hva årsaken var. På samme måte som jeg ville stusse hvis jeg fikk høre at noen hadde tatt mange aborter.

Skilpadda sa for 17år siden:

Det er mye man ikke kan vite på forhånd, og mye som påvirker forholdet som man ikke kan påvirke eller styre. Men det er også ganske mye man kan vite (eller i alle fall vite mer om) og mye man kan påvirke selv. Noen har dårligere dømmekraft enn andre, noen kjenner seg selv dårligere enn andre, noen er flinkere til å se og jobbe med konflikter enn andre - og noen er bare rett og slett mer uheldige enn andre. Flaks/"bingo" er helt klart en faktor, men det er ikke den eneste.

(Jeg ser sikkert i overkant naivt på dette - jeg har vært i det samme gode forholdet i seksten år, foreldrene mine har vært lykkelig gift i førtifem år og svigerforeldrene mine i førti, så jeg vet på en måte veldig godt at det kan gå bra. Men selv med en 50% feilrate så betyr jo det at 50% av alle forhold faktisk varer livet ut. Det er ikke så aller verst odds, det?)

Pastill sa for 17år siden:

Neida. Faktisk litt oppmuntrende når du sier det sånn.

Hvis jeg noen gang treffer noen igjen så skal jeg i allefall forsikre meg om at vedkomne har såpass med ryggrad at han ikke bøyer av for miste motstand. Jeg syntes mange forventer for mye av et forhold (i form av at man skal omtrent være sjelelig i ett, man skal tilbringe masssssse tid sammen hele tiden og man skal være lykkelig og sveve 95% av tiden).
Tror mange kan trenge en virkelighetssjekk.

carolin sa for 17år siden:

Svigerinnen min hadde tre barn med tre forskjellige fedre. Jeg dømte henne nok litt til å begynne med, men livet er uforutsigbart, og ting går ikke alltid slik man ønsker det. Slik dagens samfunn er i dag så er det like "unormalt" å ha samme far til alle barna som det er å ha forskjellige fedre. Så for meg betyr det ikke noe hvor mange fedre en person har fått barn med, det som betyr noe er personlighet, og ikke minst at barna har det godt.

Svigerinnen min døde dessverre for litt over et år siden og barna bor nå på tre forskjellige adresser. Det synes jeg er utrolig trist. De to eldste møtes ofte, men minsten treffer de så sjeldent at han har glemt navnene på søsknene sine.

Nabbe sa for 17år siden:

Jeg har tre barn med to menn, alle barna født i stabile forhold. Khadilusken ble nok til litt kjappere enn vi hadde trodd, men det gikk da så bra så.

Om jeg, Gud forby, blir alene igjen, og finner en ny senere i livet, håper jeg at jeg er over overgansalderen :knegg:

Neida, folk må jo bare gjøre det de føler er praktisk. En av mine nærmeste venner har tre flotte barn med tre ikke fult så flotte menn, om jeg kan si det slik, og det går da fint det. Hvorfor skulle jeg dømme det, når jeg selv kan sitte i den situasjon om noen år? Ingen vet hvor høna sparker, eller hva det nå heter.

Esme sa for 17år siden:

Dette er jammen sant. Det finnes de som veldig lett blir gravide (har en venninne som har tre barn uplanlagt på p-pille og senere hormonspiral) og det finnes folk som har veldig dårlig dømmekraft, det finnes de med veldig uflaks og alt mulig av grunner til at man kan ende opp med å ha barn med forskjellige fedre.

Jeg tror jeg er rett og slett for lite interessert i andre mennesker til å bry meg om hva de gjør jeg, det eneste jeg tenker når jeg møter de som har flere barn med flere fedre er at det høres enda mer slitsomt ut enn å ha de med samme mann. Og så håper jeg at fedrene til barna er nogenlunde like i oppmerksomhetsnivå. Kjenner en dame som sliter med dette, den ene faren er veldig oppmerksom mot det ene barnet, mens det andre barnets far er ikke noe særlig. Og det må jo være litt vanskelig.

annemede sa for 17år siden:

Her var det mange interresante innlegg. Og jeg tenker nå annerledes. lettpåvirkelig

Heiko sa for 17år siden:

Nei, livet blir ikke alltid som man ønsker seg. Ting skjer, og livet tar vendinger man ikke alltid har kunnet forutsi. Jeg velger ikke å dømme mennesker ut fra hvor mange partnere de har barn med, men er nok mer opptatt av hvor god omsorg de klarer å gi barna sine.

Når det er sagt er jeg glad for at jeg har fått de to barna jeg skal ha med samme mann, og at han ikke har barn med noen andre fra tidligere forhold. Grunnen til det er at det rent praktisk er enklest (men absolutt ikke nødvendigvis enkelt) å ha færrest mulig familiemedlemmer/familier å forholde seg til.

Chanett sa for 17år siden:

Jeg er nok av den fordomsfulle sorten og tenker at man trenger jo ikke å få barn med alle man liker. Konservativ er jeg også. Akk, ja.

amo sa for 17år siden:

Det er nok ingen fasitsvar på dette, mange ulike skjebner.
Vi har to døtre og en sønn, og vet ikke hvilken skjebner livet har på lur for dem.

Men litt konservativ er jeg også (om ikke så bastant som Bergljot :knegg: ).
Synes det er forskjell på en ung jente med tre barn med tre ulike fedre, enn mødre godt opp i årene, som etter samlivsbrudd treffer ny mann og får et barn og to til.
Hvorfor jeg tenker slik, vet jeg egentlig ikke. Kanskje litt som en skrev, man trenger ikke få barn med alle man liker og man må kanskje ta tiden litt til hjelp. Reflektere over hvorfor man får barn, og at man har ressurser til å veilede dem gjennom oppveksten.
Jeg er glad våre barn har en far og forholde seg, og håper mine barn også finner sin partner gjennom livet.

Nenne sa for 17år siden:

Jeg er i grunnen enig med Kasia, men jeg skal være ærlig nok til å si at jeg dømmer dem som tar den ene aborten etter den andre. Vil man ikke ha barn/flere barn og prevensjon aldri virker burde man virkelig steriliseres. Abort burde virkelig ikke være den foretrukne formen for prevensjon og ja, jeg har møtt på noen som synes det var helt OK.

Sitron sa for 17år siden:

Det KAN være flere ubehageligheter som følge av å sterilisere seg. For min del er det bedre å unnlate å innlede et seksuelt forhold med noen.

Azi sa for 17år siden:

Jeg har truffet på ei som hadde 5 barn med 5 forskjellige menn! Jeg må si at jeg hadde virkelig store problemer med holde øyene mine på plass. Var redd dem skulle rett og slett sprette ut!
Hun sa at hun viste hun kom til å ha mange barn, uten å ha en mann rundt seg.

Jeg bare smilte til henne. Men må si at inni meg tenkte jeg. Jøss trenger man virkelig så mange små barn nærmest samtidig! De barna trenger jo klær og mat og oppføling også.

Min vennine som var da hennes nabo mente at hun gjorde det for pengene!

Men som jeg har forstått det så får man vel ikke så mye peng når man er alenemor!

Beckett sa for 17år siden:

I denne diskusjonen signerer jeg rett og slett alle Glitterchick´s innlegg.

MiaPia sa for 17år siden:

:knegg:
Da jeg gikk på gymnaset var det ei som fikk unge nr 2 med samme mannen, men de hadde aldri vært sammen, 17 år som jeg var kunne jeg nesten ikke fatte det var mulig.

Nå har jeg selv, tre unger med to forskellige menn. Selv om man på mange måter ikke kan kalle det ideelt, synes jeg faktisk ikke det er det verste som kunne ha skjedd. Mitt særkullsbarn, har en stor familie som elsker henne. Vi omgåes fint ste, hel og halv uten noe problemer. Drar på turer sammen, og passer barna til hverandre.

Hva andre måtte tenke bryr jeg meg ikke så mye om. Eller prøver å la vær iallefall. For jeg har også følt litt på det Sitron beskriver, om det å dømmes...

turi sa for 17år siden:

Om noen har flere barn med flere fedre plager det ikke meg, kanskje fordi jeg har 2 barn med 2 fedre selv. Med faren til første bodde vi sammen i 2 år før vi fikk eldste, med faren til minste bodde vi sammen i 2,5 år før vi fikk minste.

Har ett fint forholdt til faren til eldste, og det har sambo også(de 2 var ute på byen sammen for noen helger siden).

Begge barna mine er p-pillebarn, men var hjertens velkomne begge 2!! Abort hadde ikke vært noe alternativ,

Dixie Diner sa for 17år siden:

Helt enig, jeg har også truffet på endel jenter som har ment at abort er helt greit, ikke noe big deal. Det er jo bare en celleklump. :snill:
Jeg blir skikkelig provosert av folk som er så naive at de tror INGEN tar lett på abort. Jo, MANGE gjør nettopp det!

Jeg har den dypeste respekt for Sitron som har valgt å beholde barna fremfor å ta "den lette utveien", og at hun tar en stor forhåndsregel nå, en forhåndsregel mange desverre ikke er villige til å ta, da de synes det er bedre å ta abort enn å ikke ha sex. :råll:

Sitron sa for 17år siden:

Jeg skal ærlig innrømme at jeg vurderte adopsjon da jeg ventet Iben. Men da hadde jeg vel blitt dømt som "hu der med to unger som pulte på seg en til og bare ga henne vekk".

amor sa for 17år siden:

Jeg registerer at det oppfattes som veldig mye å ha fem barn :fnise:

Vel. Jeg dømmer ikke. Livet blir ikke alltid som man ser for seg og det kan være mange ulike grunner til at man blir aleneforsørger til flere barn som faktisk også har forskjellige fedre. Dette er et alternativ. Variasjonene er jo mange.

Jeg, som mor til nettopp fem barn, får ofte spørsmålet om hvorvidt mine unger har samme far. Hva i alle dager vedrører det andre egentlig? Mine barn har samme far ja, men skal jeg gå med plakat på ryggen med denne opplysningen når jeg ferdes ute med dem alene alle sammen? ;)

Av og til har jeg tatt meg selv i å si; jeg har fem barn. Og ja. De har samme far altså!

Jøss! Hvorfor i alle dager føler jeg at jeg må slenge på en slik opplysning?

Jeg tror at det hersker mange fordommer "der ute". Akkurat som hovedinnlegger sier. Det er nok mange som kjenner på dette fra tid til annen.

Trist.

Maverick sa for 17år siden:

Uansett problemstilling er det ikke spesielt smart å "dømme" uten å kjenne alle fakta.

Rent generelt vil jeg si at det nok er mer komplisert å ha barn med forskjellige menn, enn med samme.

All ære til Sitron som ikke har tatt den "enkle" utveien!

Hvis man gjentatte ganger blir gravid med forskjellige menn MED VILJE uten å være i et solid forhold, synes jeg det vitner om dårlig dømmekraft.

Pia sa for 17år siden:

Det var for litt siden en tråd på sm om hvor lenge man hadde vært sammen barnefaren før 1 ble unnfanget. Det var overraskende mange som kun hadde vært sammen 1-2 år. Da går det for fort mener jeg. Du vet som oftest ikke at dette er mannen for livet så tidlig. Selvfølgelig er det noen som var et uhell, og andre som kommer til å være sammen for resten av livet.

Skal se om jeg finner tråden om det er lov å linke til det her?

Tussa sa for 17år siden:

Sitron, du slutte aldri å overraske meg. Og imponere meg. Valga dine er respektfulle!

Eg var i kjerringslabberas her en dag og det var snakk om ei som var gravid med det tredje barnet sitt med den tredje pappaen. Ho var sjølsagt ikkje tilstades. :rolleyes: Så seie et nek i forsamlinga; Jaja, tre barn med tre menn. :himle med auene, la svaret ligge i lufta: Då bestemte eg meg for at eg aldri skal uttale meg om slike ting, for det høyres så snevert og nekete ut. En kan virkelig ikkje sette seg til doms over andre sine valg.

Claire sa for 17år siden:

:riktig:

allium sa for 17år siden:

Jeg har vært tilstede også. Riktignok var det ikke meg de snakket om, men en annen som også var blitt skilt to ganger.

Lurer på hva som er galt med ham, siden han er blitt skilt igjen, var det en av dem som sa. Rett opp i ansiktet mitt.

Sladrekjerring!

Tussa sa for 17år siden:

Nesten så en skulle tru vi kjente samme neket. :humre:

allium sa for 17år siden:

Det er nok dessverre bare altfor mange av dem.

Claire sa for 17år siden:

Det er nok det. :nemlig:

Sitron sa for 17år siden:

Når vi først snakker om å bli dømt, så har vel de verste vært trygdekontoret. Jeg har aldri møtt så mye åpenlys motstand av noe offentlig kontor i hele mitt liv som jeg har via dem. Mapper som forsvinner, penger som ikke blir utbetalt, nye saksbehandlere som aldri engang har hørt om meg. Jeg var til og med på møte med en når jeg ventet Iben og hun gadd ikke engang legge papirene mine i mappen. Så den som måtte styre med alt dobbelt, det var meg. For ikke å snakke om barnetrygden, det var jo et kapittel for seg selv. Gamlenaboen min, som jeg leide av, ble til slutt helt enig med meg i at jeg hadde all rett til å føle meg forfulgt av de folka. :knegg:

carolin sa for 17år siden:

Jeg kom på en kommentar jeg fikk fra jordmor etter at lillesøster ble født.

Vi har to barn og det er 8 år mellom dem. Dagen etter at lillesøster ble født så hadde jeg en samtale med jordmor, og hun spurte om det var samme far på begge barna. Jeg svarte ja, og fikk tilbake noe sånt som " Det er jo helt fantastisk! ikke ofte vi opplever slikt lenger". Jeg så vel litt sånn ut :sjokk:

Skremmern sa for 17år siden:

:dakars:

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg legger meg ikke opp i hvor mange fedre barna har, det kunne ikke falle meg inn. Livet gir deg kanskje andre spillekort enn det du hadde sett for deg i starten.

tiril sa for 17år siden:

Eg har 2 barn med 2 ulike fedre. Eg anbefaler det ikkje og skulle gjerne hatt begge mine to med mannen eg er gift med i dag(som er pappaen til minsten). eg tenker at å ha alle med 1 mann må vere fantastisk fint,skulle ønskt av heile mitt hjerte at det var tillfellet her. Men,men sånn er det ikkje, og eg elsker mine 2 skjønne over alt på jord,like mykje,uansett far.

Då eg møtte første mann må eg berre ta på meg diagnosen "utruleg dårlig dømmekraft". Det er eg den første til å innrømme, og har sidan den gang forbant meg på at eg aldri skulle få den diagnosen i igjen. Sidan eg sjølv har hatt dignosen dårlig dømmekraft er det nok lett at eg tenker at fleire har/lider av sykja...(Skulle kanskje tru det motsatte?).Men men eg er den første til å innrømme at eg var totalt blåst då eg la meg ned med mann nr 1...

Så eg anbafaler en og samme pappa, ihvertfall for ungane sin del. Det er ikkje noko moro når den eine reiser bort og den andre er igjen helg etter helg,ferie etter ferie. Dei ville nok gjerne vore ilag heile tida.

Og no meiner eg ikkje at ALLE so ikkje har samme far lider og har det vondt. For det er ikkje tilfelle.

og forresten mannen er har no er fantastisk, men skulle det mot alle odds gå dunken her så blir det ingen fleire barn nei. Seier som en før her, håper eg er i overgangsalderen om så skulle skje..hehe

Canisa sa for 17år siden:

Veien blir til mens man går ...:nemlig:
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være upraktisk og utfordrende å ha flere fedre å forholde seg til, men sånn utover det blir det opp til hver enkelt.

Vi var forresten på venners-venner-fest for en tid tilbake, og da var det en :blånn: som lurte på om vi virkelig hadde tre FELLES barn. Da følte vi oss håpløst gammeldagse. :knegg:

Pastill sa for 17år siden:

Stusser litt over at du deler ut anbefalinger. Det er vel virkelig ikke sånn at man legger opp til dette løpet. Jo fler fedre jo bedre liksom :himle:

Jeg må innrømme at jeg ENDA tar meg i å tenke mye på om det kanskje kunne vært en bitteliten sjangse for at jeg kunne vært sammen med faren til poden igjen. Rett og slett fordi det er praktisk mer enkelt. Tror de fleste har det sånn og de færreste som tar lett på dette.

tiril sa for 17år siden:

ikkje berre anbefale eg, men eg faktisk anbAfaler(en liten skriveleif,hehe).

Neida litt dårlig formulert kanskje, er ikkje sånn at eg pikke folk på skuldra med en gang dei møter en ny mann med setningen" Hey, eg anbefaler deg ikkje å få endå fleire barn med endå en ny mann".
Meiner vel berre at personlig synes eg det hadde vore veldig greit å hatt alle med samme mann:ja:

Elin sa for 17år siden:

Signerer!

SpetakkelRandi sa for 17år siden:

Her kommer jo horestemplingskjerringa!!! :knegg: neida..
Helt ærlig? Det kommer jo litt ann på da. Går jo ikke ann å sette noe tall på hva som er ok og ikke ok.
Det kommer jo også ann på hvor gammel man er.
Jeg kommer jo mest sannsynlig til å ha barn med minst to forskjellige. Jeg er jo singel nå og vil fryktelig gjerne ha flere barn. helst med EN fyr da.. :humre:
Jeg syns liksom at er man 40 år og har 5 barn med f.eks 4 forskjellige fedre, så tyder dette på at barna kanskje kommer litt for fort?
Jeg har liksom lært litt fra mitt første forhold og neste gang vil jeg prøve å vente så mye som mulig med evt flere barn hvis jeg snart kommer i et lengre forhold. Vil kjenne mannen mest mulig før vi tenker på å bli foreldre eller gifte oss osv.
Man kan gjøre en feil EN gang. kanskje to, men skjer det 4-5 ganger så begynner jo folk å lure litt..

Ikke at jeg ser på snuppa som en feil altså, eller barn i det hele tatt, men det er jo i noen tilfeller det egentlig ville vært best å ikke fått barn. Jeg vet om endel tilfeller fra bekjente ja.

SpetakkelRandi sa for 17år siden:

Signerer bare Kate her. Kjenner meg godt igjen.

Polyanna sa for 17år siden:

Det første jeg tenker er "upraktisk"!. :knegg:

Ellers har jeg vel aldri møtt noen med mer enn to fedre til sine barn, så det blir temmelig hypotetisk. Kanskje jeg ville gjort meg noen tanker (inni meg) rundt noe som virker som et "ustrukturert liv". Og kanskje dårlig dømmekraft angående menn? Eller kanskje bare "uflaks". Jeg vet ikke. Det kommer nok an på personen. Livet er sjelden 100% etter "boka" for noen av oss. Noen ganger får feilskjærene mer varige konsekvenser enn andre.

Polyanna sa for 17år siden:

Noe så tøysete! over 80% av norske barn under 16 år bor sammen med begge sine biologiske foreldre, så SÅ sjeldne er ikke vi A4-erne, akkurat... :o

Michelle sa for 17år siden:

Selv jeg med "kun" to barn og med hele 10 års mellomrom får av og til det spm om barna har samme far. Og om de er prøverør.

LilleRosin sa for 17år siden:

Det var veldig fint sagt Kasia.

lil'c sa for 17år siden:

Jeg heter lil'c og har to barn med to fedre.
Grunnen til at jeg ikke blir så veldig dømt for det, er at eldstejenta mi døde så altfor tidlig, nesten 6 uker gammel.
Derav ser ikke folk at jeg har to, de ser at jeg har et barn alene, og er ung, og det holder, det blir jeg derimot dømt for.
Jeg skulle gjerne hatt faren til førstemann som far til andremann, han er fantastisk og vi er fortsatt beste venner, men vi gled fra hverandre og hadde ikke de rette følelsene for hverandre lenger, så det ble slutt et halvårs tid etter at jenta vår døde. Hun var ikke helt planlagt, jeg var veldig ung.

Andremann var planlagt hun, og vi hadde det forsåvidt bra sammen, men så viste det seg, når hun var født, at faren hennes sletts ikke var snill.
Så vi dro, jentungen og jeg. Det var vi helt nødt til for å overleve.
Og vi har det veldig bra, hun og jeg, enn om det er bare oss to. (og jeg gjerne skulle hatt henne helt frisk)

Jeg er enda ung, og jeg vet ikke hva livet bringer videre.
Hvis jeg noen gang skulle tørre å få barn igjen er det godt mulig det blir kunstig inseminasjon. Men, jeg skal aldri si aldri, det kan jo hende jeg møter en snill og god mann også, og da blir det evnt. et tredje barn med en tredje far.

Hva andre tenker om det prøver jeg å ikke bry meg stort om.
De fleste vil tro jeg kunn har to barn med to forskjellige.
Og uansett, får jeg barn ved hjelp av kunstig inseminasjon, vil jeg nok bli grundig dømt for det og.
Så sånn er det.
Man må nok være ganske A4 her i verden for ikke å bli dømt.

Line* sa for 17år siden:

Vel, jeg dømmer ingen. Hverken de som har tatt flere aborter eller som får flere barn med flere menn. Dog har jeg tatt mine egne valg utfra hva jeg synes har har vært greit for meg.

Jeg har to barn med samme drittsekk. Som resultat av at jeg fant ut av det, steriliserte jeg meg som 25 åring. Nettopp for å unngå at jeg skulle havne i en situasjon der jeg fikk flere barn med flere menn. JEG ville ikke det.

Jeg har ikke angret, men dette var MITT valg. Hva andre gjør, legger jeg meg ikke opp i.

him sa for 17år siden:

Jeg tenker selvfølgelig "mitt" når jeg får opplysninger om folk. Om opplysningene er at de har ett barn med hver far, at de tjener 800.000,- i året, at de er dypt religiøse eller at de ble mobbet på skolen. Alt dette er ting som gjør at jeg danner meg et bilde av personen. I denne tråden feks så forsterker Sitron bildet jeg har dannet meg av henne som abortmotstander. Så jeg tenker mitt om barn om det å ha barn med mange forskjellige, men ikke nødvendigvis negative ting eller de samme tingene.

Gaia sa for 17år siden:

Hm. Nå ser jeg at denne er flyttet, så da er kanskje ikke fllåsingen min like på sin plass lenger... Jaja. Personlig så ser jeg ingen grunn til å dømme noen som har flere fedre (eller mødre) til barna sine. De fleste har sannsynligvis sine grunner til å ha valgt som de har gjort. Men jeg innbiller meg at det kan være ganske slitsomt å ha mange ekser å forholde seg til. Og at det i en del tilfeller medfører mye savn.

Jeg håper at jeg får de barna jeg vil ha med samme mann og at vi klarer å holde sammen og ikke minst fortsetter å ha det bra sammen. For oss har det å få barn fungert som (ekstra) lim i forholdet. Men slik er det dessverre ikke for alle. Og det har jeg full respekt for.

At hormonell prevensjon ikke fungerer for alle, og at kondom ikke er sikkert, er noe flere jeg kjenner har opplevd. Og hvis man da er mot abort (og for ung til å sterilisere seg), så blir det nødvendigvis barn av det. Hvis man så ikke klarer å holde sammen med barnefaren eller -moren, så skal jo ikke det være til hinder for at man får barn med en senere partner.

Storm sa for 17år siden:

Jeg tror hun mente at det var uvanlig med samme far om det er 8 år mellom barna. ;)

Milfrid sa for 17år siden:

Jeg skulle svært gjerne sagt at jeg var et menneske uten fordommer, men jeg er jo ikke det :o. For jeg vet om to konkrete tilfeller der jeg har "tenkt mitt" når det var snakk om barn med flere fedre, nå ganske nylig. Det første var en artikkel i Kamille, om ei som hadde tre barn med tre fedre, "fordi hun orket ikke å være i et dårlig forhold". Og da husker jeg at jeg tenkte i mitt stille sinn at hun kanskje burde ha funnet ut om forholdene var gode før hun fikk barn.

Det andre var ei jeg møtte "live", som satt der med en 1-åring mellom beina og en diiiger kul på magen, mens hun fortalte at det var nr fire som var på vei, og alle hadde forskjellige fedre. Men nå skulle hun ikke ha flere, for hun orket ikke å forholde seg til flere fedre. Og jeg må innrømme at jeg synes det var en rimelig rar holdning til det å sette barn til verden.

Men når jeg har innrømmet mine fordommer, så må jeg også innrømme at jeg synes det er utrolig flott at folk velger å sette barn til verden, og ikke tar abort fordi "det ikke passer". Og akkurat den holdningen passer jo dårlig til de fordommene jeg tydeligvis har til dem som får barn "i hytt og p-vær".... Jeg får lyst til å bøye meg i støvet for sitron, feks, i denne tråden :tilber: .

Så da er det bare å jobbe med fordommene sine, og denne tråden har i grunnen vært tankevekkende i så måte. Man lærer så lenge man lever, er det ikke så?

Selv har jeg forøvrig barn som har både to ulike fedre og to ulike mødre, så jeg burde vel strengt tatt gå stille i dørene selv :glis:.

Pippilotta sa for 17år siden:

Jeg legger meg ikke så mye opp i hvordan andre gjør ting. Men jeg tror nok en del, både barn og mødre, ville fått det litt bedre om de tok seg tid til å bli godt nok kjent med hverandre før de fikk barn sammen.
Når det er sagt, så er jeg fullstendig klar over at livet ikke alltid blir som man tror eller ønsker. Men enkelte kunne kanskje gjort litt mer?:rolleyes:

Garbella sa for 17år siden:

Jeg har to barn med 7 års mellomrom og får alltid tilleggsspørsmålet om de har samme far.. Det har de, men har strengt tatt gud og hvermann noe med det å gjøre? :lol:

Folk får seg til å spørre om mye rart, har og fått spørsmål om jeg har tenkt igjennom hvor egoistisk det er å få to enebarn....

Kirsebær sa for 17år siden:

Enig med him. Vi dømmer jo alle folk ut ifra opplysningene vi har om dem. Det i seg selv er det ikke noe galt i.

Om jeg reagerer negativt på noen som har flere barn med flere menn/damer kommer mer an på hvordan personen er enn hvor mange barn som er inn i bildet.

Vi har jo valgt å få bare ett barn, og selv om Poden har ei stesøster så er det flere som sukker trist og minner oss på hvor egoistiske vi er også.

Sambo har barn med 2 damer, og jeg kjenner at av praktiske årsaker så bør verken han eller jeg få barn med noen andre. Det blir det mye rot utav.
Men siden begge to er sikre på at vi ikke vil ha flere barn (uansett hva som skjer med oss og barna og slikt) så tror jeg ikke vi kommer til å komme opp i den situasjonen heller.

Line* sa for 17år siden:

Tja, fordommer...Jeg kommer aldri til å bøye meg i støvet for noen som kaller de som har tatt abort for drapsmenn/kvinner. Aldri. Det er å gå alt for langt med sine synspunkter.

Nå kommer sikkert: " Jammen det er jo drap", etc...like fullt synes jeg det er helt på trynet å tråkke på mennesker som faktisk følger norsk lov og tar abort. Uansett grunn.

Jeg ser ikke på det som noe bedre å tråkke på slike du nevner i innlegget ditt heller. Det er som regel en grunn til det meste. Høyst personlige, grunner som vi ikke vet en dritt om.

Sitron sa for 17år siden:

drepedrepe v2 (norr drepa 'slå, skade, drepe', opph sm o s treffe) 1 ta livet av d- noen med kniv / bli drept i trafikken / subst i pf pt: den drepte er i 20-årsalderen 2 ødelegge, tilintetgjøre stadig kritikk d-r enhver tiltakslyst / ulykken drepte alle følelsene i henne / i oljeindustri: d- en brønn (etter eng.) kvele

Señora sa for 17år siden:

Jeg bryr meg katten om de har flere fedre til barna sine, men jeg irriterer meg grønn over folk som antar at mine har forskjellige fedre. Vi har litt over 6 års forskjell på barna våre, og de har samme far og mor :knegg:.

cilen sa for 17år siden:

Til de som er fordomsfulle her: Det er mange fordeler også da. Våre ste-barn har tross alt 4 foreldre som er glad i dem, og som vil det aller beste for dem. Ikke alle "skilsmisse-barn" har en far eller for den slags skyld, en mor som gir blaffen, eller ikke stiller opp. Det er klart det må legges puslespill når det blir dine, mine og våre. Men får man dette til uten at barna trenger å involveres i selve planleggingen, får jo barna masse ekstra goder. -mener jeg.

Line* sa for 17år siden:

Tja...

Dixie Diner sa for 17år siden:

Det er faktisk forskjell på å være abortmotstander og mene abort er drap, og på å sprute blod på kvinner ala Nessa eller si direkte til dem at de er mordere.
Abort ER jo drap, jeg skjønner ikke hvorfor man prøver å unngå denne definisjonen når det ER det det er? Selv om det er lovlig så er det jo drap? Drap = avslutning av et liv. Ergo er abort drap, selv om det er lovlig.

Mandarin sa for 17år siden:

Jeg orker ikke lese hele tråden :lat: men svarer på hovedinnlegg:

Dette kommer helt an på situasjonen. Alder spiller en stor rolle.
Tror ikke jeg har store problemer med dette med mindre man klarer å få f.eks 3 barn med 3 forskjellige fedre over kort periode (feks. i 20 årene).

Polyanna sa for 17år siden:

Ah. :blond:

Pastill sa for 17år siden:

Jeg tror ikke det er BARE negativt jeg heller. Kommer jo litt ann på selvfølgelig.
Her er det i allefall to foreldre som er 100% tilstede når han er der. Det er ikke gitt at det er slik fordi at foreldrene bor sammen :niks:
Tror det å samarbeide godt er alfa og omega når det kommer til "skilsmissebarn". Poden har fått med seg at de andre har pappan sin boende hjemme hos seg, men han har ikke reagert noe negativt på det. Kan jo hende det skjer, men jeg tror faktisk ikke det.

Jeg er skilsmissebarn selv. Var jo ikke å forakte at det ble dobbelt opp med morsomme ferier og sånt :knegg:

carolin sa for 17år siden:

Det var det hun mente. :jupp:

amo sa for 17år siden:

Den kan jeg signere.
Er nok derfor jeg har fått en mening om dette,for jeg tenkte ikke over det før jeg fikk barn nr.3.

"Alle" mener de har rett til å mene noe om at vi fikk sistemann. At dere gidder, at dere orker starte på nytt ol. Mens andre igjen er veldig positiv, og mener vi er heldige og tøffe som gjorde det.

I 90 % av tilfellene tror folk vi ikke kjente fra før av, at eldste datteren er min fra tidligere forhold, og :eek: når de får høre det er samme far til alle tre.
Jeg er ikke verre enn at jeg kan innrømme at jeg er stolt over det, men hadde nok sikkert vært like stolt om det ikke var det også.;)

Azi sa for 17år siden:

Merker også at folk spør om mannen min er far til alle 3. Mulig det er pga min "unge" alder dem spør. Men ser ikke ut som dem blir sjokket over når jeg sier han er far til alle 3. Tror det har blitt så vanlig nå at folk har barn med flere fedre. Derfor folk spør om akurrat dette.

Men helt ærlig så synes jeg det er privatsak. Ikke alle som vil brette ut hele livshistorien til alle!

kie sa for 17år siden:

Som datter av en kvinne som fikk flere barn med forskjellige menn over en periode på over 20 år vet jeg at dette ikke behøver å si så mye om kvinnen som får barna. Jeg vet også hvor idiotiske enkelte kjerringer kan være der de hvisker og tisker bak gardinene sine mens den det hviskes og tiskes om går med hevet hode. Om noen skulle ha forringet min barndom, så var det disse slarvekjerringene. Heldigvis har jeg en oppegående mor som veide opp for slike småligheter. Og hun sørget for stabilitet i massevis.

På den annen side:
Som voksen ser jeg jo også at selv om det finnes mange sterke og omsorgsfulle kvinner som har flere barn med forskjellige menn, så ser jeg også at det i noen tilfeller blir slik fordi kvinnen har et problem og lever et nokså kaotisk liv generelt sett. At hun på grunn av dårlige barndomsopplevelser sliter med forhold, valg av menn og urealistiske forventninger til livet. Jeg hører om unge tenåringsjenter med store atferdsproblemer som bor i barnevernsinstitusjon og nesten ikke kan vente på å få noe som høres ut som en liten levende dukke. Lenge, lenge før de er modne for det.

Det er rett og slett noen som tar de utfordringene livet har gitt dem og står støtt i det, mens det med flere barn og forskjellige fedre bare er nok et symptom på et underliggende problem hos andre. Man kan rett og slett ikke bedømme slikt sånn helt uten videre utifra antall barn og fedre.

Milfrid sa for 17år siden:

Jeg kommer heller aldri til å bøye meg i støvet for dem som sier det :( Jeg er mot abort, men likevel for fri abort. Synes man bør ha rett til å velge selv, men synes at det burde være så få som mulig.

Og nei, man skal ikke tråkke på noe, men jeg må si meg enig i det Kirsebær sa i et tidligere innlegg - jeg reagerer negativt på noen. Hun i Kamille reagerte jeg negativt på fordi hun virket fryktelig egoistisk, og fordi jeg faktisk er av den oppfatning at forhold må jobbes med. Men for alt i verden, hun kan jo ha blitt framstilt på en helt annen måte enn hun egentlig var, jeg kjenner jo ikke dama. Og hun som satt med 1-åringen mellom beina og barn nr fire i magen.... Vel, jeg kjenner ikke henne heller, men hun ga ikke akkurat et flaterende førsteinntrykk, og da var det vel hele pakka og ikke bare det at hun ventet barn nr fire med mann nr fire.

Men bevares, jeg er langt fra feilfri selv. Og det er kanskje derfor jeg ikke er større enn at jeg må innrøme at jeg ikke er så lite fordomsfull som jeg skulle likt å være :o . All ære til dem som virkelig ikke har en eneste fordom, jeg har dessverre en del. Men jeg er klar over dem, og det er jo en start ;)

Milfrid sa for 17år siden:

Du er bare hårsår! :p Det er i alle fall det jeg har fått høre når jeg irriterer meg over at folk spør - og gjerne over hode på ungen - om de er søsken. Jeg svarer ja, det er de, og får oppfølgingspørsmålet - "ordentlige søsken?". JA!! Selv om jeg vet at de lurer på om de er biologiske søsken.... Man er liksom ikke ordenlige søsken om man ikke deler dna, tydeligvis...

tutta sa for 17år siden:

Mange av oss lever i dag i serie monogami. Vi bytter partenere oftere. Det er lettere å gå ut av et forhold enn tidligere. Samfunnet har endret seg.
En naturlig konsikvens av dette blir flere barn med forskjellige menn.
Om man liker det eller ikke er en faktor. Det blir opp til hver å en å bestemme.