Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tok i avisa i dag opp at en ganske stor andel unge sa at de ikke skulle ta seg sommerjobb i år, at de likevel hadde penger sponset av foreldrene og at dette ikke er bra for ungdommene selv eller samfunnet vårt - Norge trenger at folket er i arbeid, og vi kan ikke leve av å se hverandre på tv.
Hva tenker du om det? Er mange ungdommer late i dag? Har de for høye forventninger til hva slags arbeid og inntekt de kan få? Lar foreldre barna få for mye for lett?
Min 17-åring har jobbet i dagligvarebutikk siden han var 15 år, han jobber i gjennomsnitt 10 timer pr uke, samt alle ferier. (Han skal ha 3 uker sommerferie.) Det er ikke mange av kompisene han som jobber, de gidder ikke og de får penger av foreldrene. Så ja: Jeg synes mange ungdommer er late og jeg synes foreldre syr puter under armene på ungene sine.
Eldstegutten min har ikke sommerjobb, noe som klundrer det til litt er at han (og brødrene) skal være 4 uker hos faren sin i sommer som bor i Oslo (3 mil unna)
Han bruker dog minimalt med penger da.
(kan nevne at han under TG som varte i 5 dager brukte den nette sum av 200,-)
Det han ønsker å bruke penger på bruker han egen penger på.
Klær, mat o.l får han av meg da, men på klesfronten er han utrolig billig i drift.
Jeg valgte å ikke ha sommerjobb da jeg var tenåring. Jeg brukte veldig lite penger, følte jeg hadde mer bruk for tid. Og så er det ikke så lett å få sommerjobb heller, og jeg var selvfølgelig sikker på at jeg ikke kom til å få meg noe jobb heller. Derfor overbeviste jeg meg om at jeg ikke ville. Jeg gikk med avisen og sånn, og skrev endel for lokalavisa, så jeg hadde lommepenger så jeg greide meg. Og jeg brukte som sagt ikke mye.
Jeg synes egentlig det er helt greit at tenåringer prioriterer å ha fri istedenfor å få penger. Men jeg synes det er litt problematisk slik jeg har hørt om endel som ikke vil jobbe fordi de ikke kan få en jobb som fører dem videre i livet og ikke får kremlønn. De er med andre ord vant til å ha såpass mye penger mellom hendene at det de tjener på jordbærplukking fortoner seg som småpenger for blodslit. (Noe som faktisk er tilfelle, men det skal liksom likevel være greit når man er ung og pengelens).
Det er 20 år siden sommeren jeg var 16 år, og jeg har samme erfaring.
Ei venninne hadde alltid sommerjobb, men hun fikk virkelig INGENTING hjemmefra så hun var helt nødt.
Jeg fikk på ingen måte penger kastet etter meg, når jeg ikke jobbet måtte jeg klare meg med ukepengene.
Eldste her i huset har heller ikke sommerjobb. Jeg og faren er ikke sammen så han er litt frem og tilbake i ferien. I tillegg spiller han fotball og skal på et par cuper i sommerferien. Om han absolutt ville hatt en sommerjobb skulle han nok fått lov til det, men enn så lenge ser jeg at det ville bydd på en del praktiske problemer all den tid han ikke får lov til å være hjemme alene når vi andre er borte.
Og han bruker veldig lite penger og er generelt lite bortskjemt.
Jeg er lærer i vgs og kjenner meg ikke igjen i dette. Tvert imot er det ofte et problem at elevene våre jobber så mye at de ikke har tid til å prioritere skolearbeidet. Det gjelder særlig de som er fylt 18. Jeg har vanskelig for å tro at det vi ser år etter år etter år ikke er rimelig på linje med resten av landet. :vetikke:
Jeg er snart 30, og det var bare en på mitt trinn på VGS som hadde sommerjobb.
Og det var fordi faren hans "tvang" han. Ingen av oss fikk penger kastet etter oss.
Nå vet jeg om en hel haug med 15-16 åringer som har sommerjobb / jobb.
..bare fordi det er et godt eksempel det du tar opp:
Er ikke dette en del av det i så fall, at de får penger/ ting hjemme uansett?
Får man lommepenger? Vi fikk lønn fra jeg var ca 12 år, vi barna vasket huset 1 gg uke for pengene, og for de pengene skulle vi selv kjøpe dagligklær ( ikke pentøy, yttertøy o.l., det fikk vi utenom). Da vi fikk sykkel hadde vi spart halvparten selv - over laaaaaang tid.
De fleste i min klasse på vgs hadde jobb, ved siden av skolen og/ eller i sommerferien . Vi vasket, passet barn, jobbet på gatekjøkken, lukte på kirkegården og jeg vet ikke hva. Skulle vi selge lodd for fotballen var det å gå fra dør til dør, ingen foreldre baila deg ut, spite vi i korps var det å ta sykkelen fatt og prise deg lykkelig over at du ikke spilte tuba :glis:
Nå får de jo data, tv, ipod, mobiltelefon uten videre mange ( og det siste innebærer for mange en månedlig utgift på flere hundre, så det er jo ikke snakk om en engangsutgift heller).
Her har vi jo dette "alt var så mye bedre før" igjen, da. Foreldre har større kjøpekraft i dag. Jeg tenker at sånn er det bare. Mamma kunne fortelle meg om boliglån på 14-15 prosent på 80-tallet. Det sier seg jo selv at jeg ikke kunne få det jeg pekte på. Men jeg hadde aldri sommerjobb. Det var ikke vanlig i den lille småbyen der jeg vokste opp. Litt barnevakt og sånn var jeg jo.
De late, storforlangende ungdommene tenker jeg vi hadde for tjue år siden også. De kommer gjerne av foreldrenes inkonsekvenshet. Jeg kjenner en slik en. Hans foreldre surmuler over hvor lite ansvarsfull har er. Og over alt annet de synes er galt med ham. Men når spørsmålet om penger kommer tar det ca fem minutter før han sitter der med noen hundrelapper på kontoen. Også freser de litt seg imellom, sukker og lurer på om han ikke skal vokse opp snart.
Det var helt klart lat ungdom før i tiden også. Jeg tror desverre man kan se en del av det igjen på dagens høye tall i NAV-systemet. Og nei, jeg sier ikke at det gjelder alle, men en del. Jeg tror ikke man har vondt av å lære å jobbe tidlig, at man selv må betale det man ønsker seg og at man må slite litt for godene.
Mitt inntrykk er at det varierer hvor mye ungdom jobber etter hvilket miljø de vanker i.
Jeg klarer ikke helt å se problemet med at ungdom har fri i skoleferien. De må tidsnok jobbe.
Selv hadde jeg jobb fra jeg var 14 - på et vertshus med å re senger, jobbe i oppvasken osv. men det var fordi jeg fikk veldig lite penger hjemme. Moren min var i tillegg så kjip, at jeg fikk ikke lov til å bruke lønna mi til hva jeg ville en gang :knegg: Jeg ønsket det selv altså, bare så det er sagt. Det var ingen som presset på at jeg skulle jobbe. Jeg fikk jo mat og klær. I hvert fall det tøyet mamma mente jeg skulle ha.
Ville jeg ha spesielle ting fikk jeg kjøpe det selv. Da la hun i det hun ville gitt for en bukse, så måtte jeg betale resten selv. Fair enough.
Jeg kan ikke si jeg har et bedre forhold til penger enn jeg ville hatt om jeg hadde fått plenty, det tror jeg faktisk ikke. Jeg er generelt sett veldig dårlig på å spare, bare for å gjøre det, for å si det sånn. MEN jeg har jo lært at penger ikke kommer dalende ned fra himmelen. De må man jobbe for. Og at man ikke må bruke opp alt på en gang :rolleyes:
Jeg tror jo, at når disse ungdommene kommer så langt at de skal inn på høyskoler og universitet, må jobbe for å overleve. I hvert fall de som ikke bor hjemme hos foreldrene sine, og har boutgifter som må dekkes. Studielånet er jo ikke nok lenger. Eller er jeg naiv nå?
Jeg jobbet med å vaske fra jeg var 13-14, men en skikkelig sommerjobb fikk jeg ikke før jeg var 17. Det var veldig vanskelig å få sommerjobb noe tidligere enn det i min by. Jeg jobbet med å vaske i ferien også da, og hadde plenklipping hos min farmor i tillegg. Fra jeg var 17 til jeg var ferdig utdannet brukte jeg som regel hele sommerferien til å jobbe, bare med to-tre fridager, og det var i grunnen litt i meste laget. Jeg jobbet helger og andre ferier også og syns det var herlig å få helgene og feriene ordentlig fri da jeg begynte å jobbe etter endt utdannelse.
Jeg tror vel at dette utspillet er et klassisk "allting var så mye bedre under krigen"/"Ungdommen nu tildags" utslag, og at ungdommer på generell basis ikke er mer late enn jeg var. At foreldrene har mer penger er det kanskje noe i, men folk hadde penger for 15-16 år siden da jeg var ungdom også.
Vel, jeg har en 18-åring i hus. Vi har i to-tre år nå oppmuntret han til å ta sommerjobb/helgejobb. Vi har hjulpet han med søknader, prøvd å få han i gang liksom. Men det har vært veldig vanskelig for han, av diverse årsaker. En årsak er nok at han har vært lat. Rett og slett. Men også andre ting som jeg ikke vil legge ut om her.
Men nå endelig er han ute i jobb da. Jobber i helgene, og han skal jobbe i sommer. Det er godt for både han og oss foreldrene. Jeg har faktisk vært veldig bekymret for han, så det er godt han nå endelig har tatt litt grep.
Jeg har forøvrig sett at de aller fleste av hans venner faktisk har hatt jobb i flere år allerede. Flere av dem jobber jo ikke bare i helger og om sommeren, men også etter skoletid. Jeg synes nesten at det blir litt for mye jobbing, når det går ut over skolearbeidet.
Jeg har i grunn aldri hatt noe inntrykk av at ungdommer flest er late når det gjelder det å tjene sine egne penger.
Jeg tror det varierer veldig. Også tror jeg det ikke alltid er like enkelt å skaffe seg en sommerjobb, jeg leste om en bedrift i lokalavisen som hadde fått nesten 1000 søknader til to stillinger. Jeg har inntrykk av at de som jobber deltid gjennom hele året ofte jobber om sommeren, mens de som ikke jobber ellers heller ikke jobber om sommeren.
Jeg hadde sommerjobb fra jeg var rundt 15 år, først som jordbærselger, så solgte jeg aviser på stranda et år, og så jobbet jeg heltid på cafeen jeg jobbet deltid til vanlig hver sommer fra jeg var 17. Pengene ble stort sett brukt på fjas, jeg fikk det jeg trengte av mat/klær/månedskort hjemme.
Jeg tror ikke ungdommer er så mye latere enn de var da jeg var ungdom, egentlig. Det var alltid sånn at noen av oss jobbet utenom skolen og om sommeren, mens andre ikke gjorde det. Ikke er det så lett å få sommerjobber når en er under 18 heller, har jeg inntrykk av. Jeg "måtte" vel aldri jobbe, men ble oppmuntret til det og tenker at jeg fikk noen erfaringer gjennom det som jeg har hatt godt av. Det er greit å ha vasket gulv i noen år, redd senger og ha levert noen aviser, synes jeg. Det gikk ikke ut over skolen heller (det var det heller ungdomspolitisk arbeid som gjorde, men det lærte jeg også mye av!). Så hvis jeg hadde hatt tenåringer nå, hadde jeg oppmuntret jobbing, men selvsagt ikke i en grad som gikk ut over skolegangen. Vi får se om en 16 års tid hva jeg gjør i praksis. :)
Da jeg var ungdom var det helt vanlig å ha både ekstrajobb og sommerjobb.
Jeg synes det er helt greit at ungdommen jobber litt og at det er foreldrenes ansvar at det ikke blir for mye slik at det går utover skolearbeidet.
Jentungen på 13, ønsker seg en liten jobb nå og hvis hun/vi finner en som hun kan gjøre skal hun få lov til det.
Sålenge sønnen min jobber så mye med skolearbeidet sitt at han har mindre fritid enn meg så ser jeg det som fullstendig uproblematisk å sponse ham med det aller aller meste. Om skolen går så lett at han bare sløver og fester så vil han måtte ta ansvar for eget forbruk. Eller om forbruket blir så høyt at jeg ikke gidder såklart.
Jeg hadde ekstrajobb/sommerjobb fra jeg var 13 år. Jobbet tre dager (15 timer pluss) i uka. Jeg kjenner at mine barn skal slippe det. Jeg ønsker at de skal fokusere på skolearbeidet og ikke bruke tida på ekstrajobb. Jeg unner dem også å ha fri. De blir tidsnok voksne. Jeg kjenner nemlig at det ikke var så hyggelig å alltid måtte jobbe når venner hadde fri (det var nemlig få av mine venner som jobbet den gang da i forrige årtusen).
Dog er jeg lite ettergivende, de får ikke det de peker på og må bidra sin skjerv hjemme.
Jeg hadde forresten ikke sommerjobb før sommeren jeg var 19, da jeg hadde vært russ og skulle begynne å studere. Før det jobbet jeg litt som barnevakt og vasket litt hos naboer, men ikke store greiene. Jeg hadde lavt forbruk, og ble sponset med meget moderate summer hjemmefra. De syntes jeg var fornuftig både i bruk av tid og penger, og syntes ikke jeg skulle jobbe. Jeg gjorde helt enorme mengder skolearbeid, og følte ikke akkurat jeg var lat :knegg: - jeg har aldri hatt noen problemer med det senere heller.
Jeg ønsket meg sommerjobb mer enn noe annet, og var overlykkelig da jeg fikk jobbe på samme sted tre somre på rad. Men da jeg ikke kunne jobbe der lenger, var det vanskelig å få sommerjobb. Jeg husker jeg trålet HELE Trondheim rundt to somre på rad, men fikk aldri napp noe sted. Og da fantes jeg ikke kresen. Den tredje sommeren kidnappet mamma nærmest sjåføren som kjørte isbilen som leverte til butikken mamma jobbet, og nærmest tvang han til å gi henne nummeret til sjefen på isfabrikken. Og sjefen ble så paff av at jeg ringte direkte at jeg omsider fikk jobb der. Men da hadde jeg altså gått to somre uten jobb, og hadde noen kalt meg "lat ungdom" da, så hadde jeg banket dem opp, tror jeg. Det er ikke alltid lett å få sommerjobb. Har man ikke kontakter, er det ofte kul umulig.
Sønnen min på 17, hadde sommerjobb i fjor. Det er ikke sikkert han får jobbe der i år pga. nedskjæringer, men vi håper. Her i området er det veldig vanskelig å få jobbe før man er 18. Ikke engang dagligvarebutikkene vil ta inn folk under 18, for de synes det er så slitsomt at de under 18 ikke har lov til å utføre alle oppgavene.
Så det er mulig at sønnen min ikke skal jobbe i sommer. Det betyr ikke at han får penger av meg. Jeg tror heller ikke han forventer det.
Jeg hadde sommer og lørdagsjobb fra da jeg gikk på videregående. Var avisbud og postbud. Jeg hadde vel egentlig ikke så lyst, men det var faren min som mente jeg burde ha en jobb. Det var mange på min alder som hadde sommerjobb, husker jeg, men ikke fullt så mange som hadde lørdagsjobb. Det var den lørdagsjobbingen som var slitsom, og ha sommerjobb var helt greit og jeg husker jeg likte å tjene penger. Jeg kunne bruke dem på hva jeg ville, mat og nødvendige klær fikk jeg fremdeles av foreldrene mine.
Jeg synes forresten det er stor forskjell på en 15-åring og en 18-åring, både når det gjelder jobbing og forbruk. En 18-åring trenger mer penger (alt fra turer, bil/bensin, klær, byturer, PC osv) og når man er myndig mener jeg at man godt kan jobbe litt i skoleferien. Det er slitsomt å gå på skole, men 7 uker sommerferie er veldig lenge.
Storebror er 16 år, og flere av kompisene hans skal jobbe til sommeren. Vi har ikke hørt noe ønske fra Storebror om sommerjobb, og vi har ikke foreslått det heller. Vi har mange spennende ferieplaner i sommerferien og vil gjerne ha ham med oss ut på eventyr så lenge han gidder det. Resten av året ser vi helst at han prioriterer skole foran alt annet, noe han også gjør.
Jeg håper og tror at han vil få seg jobb i feriene når han blir eldre, rundt 18 kanskje?
Drømmemannen er forresten oppgitt over studentene sine på universitetet som, ifølge ham, bruker altfor mye tid på inntektsgivende arbeid slik at det går ut over studiene.
Sånn rent forøvrig, for et par år siden satt jeg på en buss og overhørte en gjeng med unge gutter (15-17ish) diskutere sommer- og deltidsjobb, de var veldig engasjerte og veldig enige alle sammen om at de MÅTTE ha jobb. Han ene hadde åpenbart ikke klart å skaffe en enda, og han fikk høre det.
Hvorfor MÅTTE de ha jobb? Fordi de måtte jo ha spenn til festing! F'åkke kjøpt sprit for lommepenger, gitt. :knegg:
Jeg hadde sommerjobb hvert år etter at jeg var ferdig med vgs og begynte å studere. Jeg var studentassisten et par semestre, men ellers jobbet jeg kun med utenomfaglige ting i sommerferiene. Mens jeg gikk på vgs gikk jeg litt med aviser om sommeren og litt annet småtteri, men ikke noe større greier. Jeg var aldri særlig dyr i drift som ungdom (og jeg er vel egentlig ikke spesielt dyr i drift den dag i dag, når jeg tenker meg om). Jeg brukte mellom 15-20 timer i uke på trening på videregående og brukte ellers tida svært effektivt på skolearbeid.
Jeg synes det er greit om mine unger vil jobbe litt i sommerferien på videregående. Jeg håper at det vil ha et moderat pengeforbruk, slik at de ikke MÅ jobbe for å finansiere dette. Når de (forhåpentligvis) blir studenter, synes jeg det er naturlig at de jobber deler av sommerferien for å spe på studielånet (men alle trenger noen uker med helt fri). Heller sommerjobb en bijobb i semesteret - min erfaring er at det som regel forsinker studiene.
Jeg har jobbet hele livet. Besteforeldrene mine hadde butikk, og jeg jobbet der fast fra jeg var 8 år. De la ned butikken da jeg var 16 år, men da hadde jeg et godt kontaktnett i den lille byen jeg bodde og hadde alltid jobb ved siden av skolen og i ferier. Veldig mange av medelevene mine hadde også jobber, for en del av dem sin del gikk det utover studiene.
Vi har veldig mye bedre råd enn moren min hadde. Så jeg tror ikke at jeg ønsker at ungene mine skal jobbe så mye ved siden av skolen. Men i feriene synes jeg det er fint om de gjør noe annet enn å "henge rundt", og i tillegg lære seg at pengene ikke kommer av seg selv.
Jeg har sett litt på "Gullungene" på TVNorge, og skal i hvert fall gjøre en solid jobb for å unngå at ungene mine blir sånn.
At ungdommer jobber noen uker i løpet av en lang sommerferie er finfint, men ellers skulle jeg ønske at tenåringer ville jobbe mindre i løpet av skoleåret.
Jeg føler ikke at det er noe særlig sammenheng mellom å jobbe i feriene på videregående / ved siden av skolen og å tro at pengene kommer av seg selv og å være en sånn som i Gullungene.
Det avhenger jo helt av hvordan foreldrene sponser gildet?
Jeg har egentlig inntrykk av at de som jobber venner seg til et voldsomt overforbruk. Man lærer tidsnok å disponere egne midler når man skal studere. Jeg er mye mer skeptisk til at man får penger av mor og far for å sponse studielånet, enn at man får litt støtte så man slipper jobbe så mye når man går på videregående.
Jeg husker forøvrig at jeg gjerne ville ha jobb noen få uker hver sommer også da jeg var 17, men at det var håpløst. Enten hele sommeren eller ikke. Jeg var fremdeles på ferie med mine foreldre da jeg var så gammel, og håper igrunnen mine barn også vil det.
Jeg hadde ikke sommerjobb før jeg var 18 år. Men det betydde ikke at jeg fikk haugevis av penger kastet etter meg fordet. Sommerferiene ble tilbrakt på hytta og ellers i året var det skole og aktiviteter.
Jeg jobbet ikke ved siden av studiene før jeg begynte på høgskolen. Jeg klarte meg på studielån og sommerjobbpenger. (Lav husleie.) Og jeg skjønte helt av meg selv at det var smart å ha en konto til forbruk og en til husleie og regninger.
Jeg fikk ikke noe sponsing hjemmefra som student. Jeg prøvde en gang å klage min nød til pappa at jeg ikke hadde penger til øl, men høstet ingen sympati. :mumle:
Når jeg tenker på de jeg kjenner som jobbet mye i løpet av videregående og studiene, ønsker jeg egentlig ikke dette for mine barn. Det gikk enormt utover skolegangen. Jeg tror det kan være veldig vanskelig å finne balansegangen når man jobber og får endel penger mellom hendene, det blir høyere forbruk som igjen må finansieres. Og man kan fort få koblingen at tid=penger, og den er litt skummel når man har ubetalt skolearbeid som bør prioriteres. Det er dessuten greit å ha noe sommerferie så man ikke begynner utslitt på skolen om høsten.
Det jeg tror er viktig er at man ikke ordner og styrer og finansierer alt for dem.
Men altså, selv om en tjener penger får en ikke nødvendigvis så mye høyere forbruk? Jeg hadde i hvert fall ikke det da jeg bodde hjemme og jobbet ved siden av, det jeg tjente gikk stort sett til kino / ut og spise / etc. med venner, sånt som jeg ikke kunne regne med at foreldrene mine betalte. Sikkert litt klær også, husker ikke så nøye nå.
For meg handler det mye om å få litt erfaring fra arbeidslivet også, som sagt. Hvis det blir mange timer mange ganger i uken og det går ut over skolen, er det selvsagt problematisk. Men jobb av typen jeg hadde, vasking som vel tok maks 5-6 timer i løpet av en uke, det synes jeg ikke noen har noe vondt av. Hvis de altså får jobb overhodet, det virker som om det er ganske vanskelig.
Jeg hadde studievenner som hadde et veldig nøkternt forhold til det å jobbe også, de jobbet en gitt liten stillingsbrøk som ikke gikk utover noe som helst. Og da fikk de lagt seg opp litt ekstra penger samtidig som de fikk erfaring fra arbeidslivet. Problemet er når koblingen tid=penger kommer inn.
Jeg har "alltid" jobbet (fra jeg var 15), men bare i feriene. Jeg synes (som flere andre ser det ut som :p ) at min løsning er den beste for mine barn.
Om folk er latere nå enn før? Vanskelig å si synes jeg, mye er blitt billigere (= lettere tilgjengelig), men samtidig blir det forventet at man har mer (= må ha penger alikevel). Jeg føler meg jo innimellom som syvende far i huset som knirker om at da jeg var barn hadde jeg ikke reist utenfor Norge i feriene i det hele tatt. (OK, unntaket var som fleskebarn til Karusuando, da) Men mine barn har en helt annet liv enn meg, for meg er det vanskelig å skille om dette er fordi de vokser opp i en annen tid, en annen landsdel en annen bebyggelse (bygd versus by) eller om det er fordi jeg og mannen har andre typer jobber enn mine foreldre. Vi har blant annet hatt barna i barnehage og sfo, noe som var helt uaktuelt for min del med hjemmeværede mor. :vetikke: Og om det er vanskelig å skille på hvorfor, er det enda vanskeligere å skille på om dette er et gode eller et onde. Litt av begge deler hvis jeg skal tippe?
Jeg hadde sommerjobb fra jeg var 15 år og første året på vidregående hadde jeg også jobb i uka.
Jeg måtte pent ta buss og tog o.l, spesielt jobb i ukedagene førte til at det ble lite tid til lekser når en var ferdig på jobb.
Så det ble det ene året med jobb i uka, men sommerjobb hadde jeg fram til jeg begynte i fast jobb.
Jeg jobbet stårt sett hele sommeren, men unntak av en uke eller 2 hvor jeg var på ferie (ikke sammen med foreldre)
Jeg var heldig og de første sommerjobbene fikk jeg der min søster jobber, det var først når jeg ble 18 år jeg fikk jobb andre steder.
Der jeg jobber er det ikke sjangs for at ungene kan få sommrjobb før de er 18, det samme gjelder der eksen jobber. På jobben min er det OSL som stopper det hele da.
I fjor var Snuppa 15.5 år og hun jobbet i dyreparken 6 uker. Hun bodde alene (sammen med min fetter som var mer borte enn hjemme), og det var helt pyton for familien å ikke ha henne sammen med oss!!
I år er det mulig at hun får sommerjobb der hun har vært utplassert i løpet av skoleåret. Hun er innstilt på å jobbe noe, men hun skal ha ferie sammen med oss i år også. Også skal hun være litt 'dagmamma'.
Hun får ikke ting gratis her i huset. Hun må bidra med ting her hjemme for å få lommepenger hver måned, og hun får ikke så hun kan shoppe seg blå.
Synes ikke det spiller noe rolle om hvordan ting var før, så lenge man får ting til å fungere.
Selv jobbet jeg MASSE fra jeg var 13 år gammel. Både etter skolen, i helger og i ferier. Jeg sitter nå her og har en kropp som ikke fungerer en dritt, så hvor mye har jeg hatt igjen for å jobbe rævva av meg som tenåring?! Ikke en liten skvatt engang. :D
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
