-Mødre holder jentene unna teknologi, er tittelen på en artikkel hos Teknisk Ukeblad: www.tu.no/jobb/article284668.ece. Det presenteres ikke forskningsresultater, kun personlig synsing.
Hva synes dere? Har artikkelen et poeng eller er det bare tull?
Jeg klarer virkelig ikke kjenne meg igjen i påstandene i artikkelen og har grublet lenge for å komme på noen jeg kjenner som behandler jentene sine som beskrevet i artikkelen, men klarer det ikke. Jeg synes heller påstandene i artikkelen var en smule nedlatende. "De andre dumme mødrene, liksom, de som gir døtrene sine prinsesseting og betakaroten og påmelding til Paradise, fordi de ikke vet bedre."
Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv her, selvsagt, men jeg synes det er viktig at alle barn får tilgang til digitale verktøy fra de er små. Samfunnet blir mer og mer "datafisert", og det å komme på ungdomsskolen og ikke vite hvordan en pc fungerer, eller ikke klare å f.eks sette på en dvd selv holder ikke i 2011. Begge mine barn, både gutten og jenta, har fått tilgang til pc og diverse andre tekniske duppeditter fra de har vært små. Malin var ikke to år engang da hun hadde full kontroll på å styre en datamus, og Leo er en racer på iphone/ipad og playstation move. Her spilles det både data, playstation 3, nintendo ds, og diverse spill på iphone osv. For meg er det viktig at de blir kjent (og fortroelige) med å bruke tekniske greier, og at disse verktøyene blir en naturlig del av både skolegang og lek. Selvsagt balansert med fysisk lek ute osv. Det har heller aldri falt meg inn at Malin skal verken nektes å prøve noe, eller oppfordres til andre ting.
Samme her. Nå er jo både jeg og mannen (som dere) veldig opptatt av tekniske duppeditter selv, så da er det jo "enklere" for oss å videreføre dette til ungene, men jeg synes det er viktig at de får kjennskap til det området fra tidlig av. Jeg og mannen min likestiller ungene 100 % når det kommer til sånt, jeg synes det høres helt merkelig ut at jenter blir holdt tilbake på det området?
Mitt inntrykk fra min datter og hennes venner er at de er oppegående på teknologi, men at de finner større glede i å surfe på nett, ordne med mobiltelefon, DS og iPod og sånt fremfor å drive mye med dataspill/TV-spill som krever konsoll etc. JEg syns de har en god balanse mellom teknologiaktiviteter og annen lek
Jeg har bare døtre og kan derfor ikke forskjellsbehandle gutter og jenter hjemme. ;) Det jeg ser er at det er faren deres som i størst grad hjelper jentene med teknologiske ting, spiller Wii med dem ogsåvidere. Det vil si at jeg kjenner meg ikke igjen i at jentene ikke får tilgang til eller opplæring i teknologiske ting, for det får de og de er interessert og bruker det. Men, som mor, så er det ikke det jeg er mest aktiv på. Fordi det er en annen i huset som er flinkere og mer interessert. :sparke: På den måten kan jeg nok anklages for å ikke gi dem et rollemønster. Men jeg holder dem definitivt ikke unna teknologi.
Sånn "sett utenfra" siden jeg bare har gutt, er det jo mer rosa og stæsj og klin i butikkene å kjøpe til jentene enn det er å kjøpe til guttene. Bare se på forskjellen i "jentelego" og "guttelego". Der gutta sitter med teknolego og lager kompliserte ting, skal jentene sitte med rosa dukkehus og dille med små rosa og gule biter, ikke bygge noe. Guttesykler har ørti gir mens jentesykler har 3, kanskje 5 hvis man er heldig. Hvor stort er ikke markedet i såkalt "guttevennlige" dataspill kontra det jentene evt sitter med osv.
Nå avhenger jo det selvsagt av hva man kjøper til dem, men jeg har jo en mistanke om at det rosa dillet er der fordi det blir kjøpt.
Og vi her inne er jo litt sånn "preaching to the choir" når det gjelder gjennomsnittlig geekdom og teknointeresse da. Jeg tror ikke vi akkurat er snittet av befolkningens mødre, for å si det sånn.
Jeg tror nok fortsatt tendensen er at det er guttene som driver med sånne ting som gjør at de etter hvert begynner å mekke på datamaskinene sine. Det synes jeg er synd. :går hjem og lærer døtrene unix-kommandoer:
Artikkelen er tendensiøs og vanskelig å ta seriøst. Men hvis man ser bort fra det og ser på hva folk sier om jenter og gutter, tror jeg det er noe i det. Ikke at jenter nektes dataspill, det blir for dumt. Men jeg hører ganske ofte at "du vet, hun er jo jente så hun er jo mer interressert i . Vi forventer at ungene ter seg forskjellig ut fra kjønn og lekebutikker er veldig kjønnsdelte. Det er også teknologiverdenen for barn. Jeg tror helt sikkert at denne kulturforskjellen fra tidlige barneår motvirker at jenter blir ingeniører og gutter sykepleiere, men å si at dette er fordi mødre ikke kjøper dataspill til jentene blir for enkelt. Det kan imidlertid være et element av at mødre holder igjen og fedre er for tekniske leker, og at fedrene i større grad vinner frem når barnet er en gutt. Men det er også synsing:knegg:
Mitt inntrykk er at gutter leker mer med teknologileker enn jenter når de begynner på skolen. Jeg fikk skikkelig "kaller du meg en god mor? :stolt: " vibber av den artikkelen. Jeg er nok en av de unike som lærer barna mine å bruke teknologi (les: De er spillavhengige begge to ...)
Jeg får ikke helt tak i hvorfor det er spesielt mødrene artikkelen mener at forskjellsbehandler, jeg er rimelig sikker på at det i så fall gjelder fedrene også. (Har jeg kjøpt bilbane til jentene mine enda? Nei. Hadde jeg gjort det for lengst om de var gutter? Det skal du jammen meg ikke se bort i fra. :datapunkt: (Men de får leke masse med iPaden og Wii da, det må da telle for noe.))
Er greia at det ligger en holdning bak om at det er først og fremst er mødre som oppdrar barn, eller leser jeg inn litt mye i artikkelen da?
Nå har nå jeg bare gutter, så litt vanskelig å uttale seg.
Men jeg må jo innrømme at jeg selv ikke er så fryktelig aktiv på feks spillfronten med storebror. Han får lære seg selv eller få pappa til å hjelpe, jeg kjenner at jeg har svært lite interesse av det egentlig. (Feks bilspill på ps3 etc)
Angry birds på ipoden kan jeg til nød være behjelpelig med.. :knegg:
Du sa omtrent det samme som jeg hadde tenkt. Faktisk ganske irriterende at om noe går på skakke, så er det mødrenes feil (mødre som "gruppe" altså) - mens en far som tar ansvar og bruker tid med egne unger; åguddameg så utroooolig omsorgsfull han er, wow, fantastisk, osv..
Jeg er veldig enig i det artikkelen sier men synes det blir altfor enkelt å legge skylden på mødre. Det er et sammensatt og komplekst problem som handler om kjønnsroller og mye annet.
Men det er ikke så vanskelig å se at dette problemet er stort og omfattende. Det er bare å gå inn i en leketøysbutikk og se på hva som lages og selges til "gutter" kontra "jenter". Man kan jo starte i hjemmet først med å ha samme forventninger til gutter og jenter. Og ikke minst samfunnet forøvrig. Jeg ser og hører HELE TIDEN at jenter behandles annerledes en gutter, folk går ut i fra og antar at "fordi hun er jente så liker hun kanskje a, b eller c. Slik blir det jo ofte for gutter også men poenget er vel at det ikke finnes like mange "rosa Ponny hest" type leker til gutter for de har også alle byggesettene osv.
Det er veldig interessant å gå inn i lekebutikken på Norsk Tekninsk Museum på Kjelsås. Den er ikke som noen andre lekebutikker. Den er ikke "rosa" og "blå". Mange sier det er en fin gavebutikk for det er så "riktige" leker der, mange sier også at "de har så få jenteleker der", inkludert mange små jenter selv. Akkurat dette forteller oss hva denne artikkelen handler om.
:nemlig:
Jeg kjøper alle bursdagsgaver der, herlige butikken :hjerter:
Men som du ser i artikkelen, får til og med de inn jenteleker nå. Men med den kvaliteten de ellers har på utvalget vil jeg tro de har gode utvelgelsprosedyrer på hva de selger :jupp:
Tja, min mann (og jeg) har kjøpt bilbane (Scalectrix - skikkelige greier), radiostyrt byggesettbil (fra norwegian modellers), elektrisk gitar med forsterker og mye annet til datteren vår som kanskje er mer tradisjonelle gutteleker. Hun syns jo det er gøy, men det er ikke så gøy som for eksempel Top Model.
Ikke at jeg har svaret på om det er fordi jeg påvirker henne til å like Top Model, jeg liker jo klær og smykker, men det er jo mye som påvirker barnas interesser utover hva foreldrene presenterer dem for.
Nei da, men jeg kjenner ganske mange damer fra forskjellige miljøer, ikke bare teknologifrelste studievenninner, og kan virkelig ikke komme på noen som "holder jentene unna teknologi" fordi de mener døtrene ikke har noen interesse av det. (Jeg kan derimot komme på et par fedre, uten at jeg skal trekke noen konklusjoner på det grunnlaget :knegg: )
Jeg tror egentlig at det er få mødre som bevisst holder jentene sine unna tekniske duppe-ditter og lar gutta få lov. Kanskje det har med interesse å gjøre? Hos mor/far?
Jeg synes det er nokså ulikt FP å reagere på denne artikkelen, egentlig. :knegg: Det er da klart som vann at lekebutikkene er sterkt kjønnsdelte, og at gutter og jenter sosialiseres forskjellig. Jeg tror ingen bevisst prøver å sinke jentene sine i teknologitilegning, men jeg synes det er vanskelig å tro noe annet enn at polariseringen av lekebutikkene kombinert med tradisjonelle kjønnsrollemønstre virker sammen sånn at jentene fortsatt kommer i bakleksa i forhold til guttene, sånn i det store og hele.
Jeg tror veldig få gjør dette bevisst altså. Jeg tror det er mer et spørsmål om å stå med en Barbie i den ene hånden og et Ein-O-eksperiment i den andre og tenke "Hva vil hun helst ha? Hun vil sikkert leke mer med Barbie-dukken". Et slags ubevisst bortvalg av teknologileker til jenter altså, heller enn en bevisst utelatelse.
Jeg tror jeg er mer opptatt enn snittet av holdninger til jenter og teknologi, og selv jeg (!) har gått i fella å velge vekk tekniske leker til jentene mine fordi jeg ubevisst antar at de ikke vil ha interesse for det. (Og jeg blir like forbannet på meg selv hver gang jeg oppdager at jeg har gjort det.-)
Det er jeg helt enig med deg i, men spørsmålet er om det er kun mødrene sin feil at dette skjer? Jeg tror at skylden kan legges like mye på fedrene som mødrene.
Jeg tror at det er de samme foreldrene som ikke kjøper dukker til guttene sine, som heller ikke kjøper teknoting til jentene sine. De er uopplyste og tanketomme og ensporet og ute å kjøre likestillingsmessig.
Faktisk. :filer:
Og hvor mange fedre er det som har satt foten ned for rosa støvler og dukker til guttepjokken, hæh? Det er mannfolket sin skyld, alt sammen. :går i tog:
Jeg tror at det nok også har en del med foreldrenes interesser å gjøre, jeg.
Både mannen og jeg er over snittet interessert i dippedutter; altså får ungene tilgang til dippedutter. Knotten fikk f.eks. Nintendo DS ikke fordi han trengte eller ønsket seg en, men fordi mammaen hans egentlig hadde hatt lyst på en sånn lenge. :filer:
Knøttliten ligger allerede og slår løs på sitt eget tastatur, og skal så klart få tilgang til pc og dippedutter når hun slutter å spise på det.
Derimot er det interessant å merke seg at de jentene som velger en teknologisk utdannelse og/eller karrierevei, langt oftere oppgir far som motivator for valget enn mor. Det er langt sjeldnere mor som har oppfordret dem eller motivert dem til å jobbe med teknologi eller realfag. I den grad foreldre har påvirket dem (og det er ofte tilfelle), er det som oftest far.
Om dette skyldes at det er langt flere fedre som selv driver med teknologi, vites ikke, men det er jo ikke utenkelig.
Hmm..
Driver også med sånn derre data. Ingen av mine foreldre har overhodet beveget seg inn på noe teknisk område. Med mindre man regner matlaging/fisking som teknisk område ..
Dette har jeg også lest flere steder. At det er fars utdanningsnivå og fars interesse for døtrenes lekser og utdanning som har størst påvirkning av foreldrenens.
Det er mulig jeg er en smule naiv altså, jeg også ser jo at jenter og gutter sosialiseres ulikt, men artikkelens vinkling på at mødrene holder døtrene unna teknologi høres veldig overdrevet ut for meg. At flere foreldre kunne være aktive med å introdusere, forklare og bruke teknologi sammen med døtrene sine ville vært en bedre vinkling, synes jeg.
Det er veldig interessant det du sier der Teo.
Men gjør mødre bevisste valg tror dere? Om å ikke innlemme jentene sine i den tekniske verden? Eller kan det ha med egne interesser/kunnskaper å gjøre?
Eller kanskje like mye utvalget som finnes i lekebutikken å gjøre?
Det var pappaen min som flettet håret mitt og bakte boller. Men jeg tror ikke noen måpte akkurat. :eek: Det var også han som oppmuntret til bruk av teknologi, men moren min har også vært ivrig på at døtrene skulle ta utdannelse, gjerne realfaglig.
Det mangler noe i denne diskusjonen. De som argumentere for at ja, det er kjønnsforskjeller, men de må jo få velge selv. Er det noe mål i seg selv at jenter skal studere realfag når de (delvis fra naturens side) ønsker noe annet? Dette er argumenter jeg møter når tilsvarende tema diskuteres i rl.
Jeg møter en del som mener at fordi det er rosa og lyseblå klær i butikken, så har ikke jentene et reelt valg. De blir puffet inn i en retning og så fortsetter de den veien. (Sånn satt på spissen)
Jeg tror det sikkert er begge deler. De som har interesse, men som ikke blir fulgt opp og da dabber det av, og de som faktisk har null interesse.
Min søster har 3 døtre. Hos de to eldste er det en stor forskjell i interesse, minste er for liten til at vi vet så mye om interessene. Hun ene(eldste) får fullstendig spader av prinsesseting, tyllskjørt og denslags, og foretrekker å sitte ved foreldrenes pc. Mens hun andre (mellomste) eeeeeelsker alt som er av rosa og har null interesse av hva søsteren driver med på pcen.
Det kan man jo lure på. Men det er ikke helt uvanlig å tenke at forskjellene man ser på gutters og jenters interresser skyldes medfødte egenskaper. Det var dog ikke poenget med det innlegget mitt. Poenget var at jeg ikke tror det er allment akseptert at det er et problem i seg selv at jenter ikke velger realfag.
Det hadde vært en stor fordel for fagmiljøet og bransjen at det ikke var så skjev kjønnsbalanse som det er i dag. Jenter og gutter interesserer seg for ulike ting, og det er fornuftig å ha begge kjønn representert. Eksempelvis ble det langt mer fart på forskningen på brystkreft når jentene kom på banen innen medisin.
For jentenes del er det et poeng at teknologi- og realfagsbransjen byr på en masse spennende jobber, som mange jenter ville likt hvis å jobbe med hadde de bare kjent til muligheten av dem, og til omtrent tre ganger lønna av de tradisjonelle kvinneyrkene.
Ja. Men ellers? Jeg er veldig enig med deg i det innlegget over forresten. Dette er kjempeviktig og kanskje spesielt innen forskning, men også ellers. Det er nok som sf sier at man ikke alltid ser problemet på befolkningsnivå og går i forsvar på individnivå istedenfor.
Jeg er redd jeg er litt enig med deg i det, og at dessverre er altfor mange som mener at jenter ikke egner seg til å studere realfag eller jobbe "med tekniske ting". Fysikklæreren min på videregående mente helt oppriktig at jenter ikke trengte kunne fysikk, og gjorde sitt ytterste for å skremme meg bort fra å ta faget. Det hindret meg ikke, og trangen til å stikke vitnemålet mitt fra NTH, med 80 % fysikkrelaterte fag på, ned i halsen på fyren var sterk.
Jeg skulle ønske det fantes en måte å vise jenter at man ikke trenger å være ekstremt opptatt av unix for å jobbe med IT, eller at man trenger å vite frem og tilbake på en skiftenøkkel for å bli maskiningeniør. :sukk:
Selv på medisin var det gubber som lirte av seg at de hadde erfaring med at jenter slet med fag som krevde forståelse av mekanikk og rom. Det hjelper ikke for såne hvor bra vitnemål men kan stikke ned i halsen på dem, i deres øyne sliter man med mekanikken uansett. (og om jeg høres litt irritert ut fremdeles, så er det helt riktig).
Veldig interessant tema! Og absolutt noe å være bevisst på for egen del også, tenker jeg. Nå jobber både jeg og mannen med "sånn derre data", om enn på ulike vis (og han på et helt annet nivå enn meg), så vårt kommende barn vil nok få mye teknologi inn tidlig, enten hun vil eller ikke. :humre: Men jeg ser jo rundt meg blant venner og familie at det nok er en viss forskjell i hva en antar at jenter og gutter vil ha, og jeg "synder" nok selv når jeg kjøper gaver. Det er pokker så lett å havne i de samme fellene selv om en vet bedre. :(
:knegg: Du høres bare bittelitt irritert ut. Og du har rett nok rett. Det ironiske er at da jeg kom opp i fysikk muntlig tredje året på videregående og fikk sekser, så gikk fyren rundt og var dritstolt over hvor flink lærer han var som hadde så flinke elever. Det han ikke nevnte var at jentene gikk opp to karakterer fra standpunkt, gutta gikk ned to karakterer. :snill:
Det høres jo ikke helt usannsynlig ut. Men pusher i utgangspunktet ikke-teknologi-interesserte mødre (og fedre, for den del) teknologi-leker på sønnene sine, mens de ikke gjør de på døtrene? Vil de ikke være like uengasjerte i teknologirelaterte leker til både sønnene og døtrene?
Jeg ser den at man lett kjøper kjønnsstereotypiske leker til barna, men blir man mer teknologiinteressert av å leke med biler enn med barbie, altså?
Dersom man ønsker en jevnere rekruttering til teknologi og realfag er det kanskje synliggjøring av at man kan jobbe med disse tingene også som jente, at det er spennende og jobbe med det og at man kan jobbe med det selv om man har lekt mest med Barbie og My little pony og syntes det var gøy. Og man kan bli flink også. :nemlig: Med et såpass kjønnsdelt arbeidsmarked er det jo mange jenter som ikke har noen voksne kvinnelige rollemodeller so jobber med teknologi/realfag.
Det er nok dessverre sånn. Det er nok ikke noe de fleste er klar over eller ønsker, men et resultat av at vi er sosialisert sånn og derfor er blinde for det.
Akkurat som guttungen jeg så før i dag med frisbee rett ved en p-plass. Pass deg så den ikke går under bilene, sa faren. Hadde han hatt ei jente hadde han nok sagt noe annet.....
Den skjønte jeg ikke, Charlie? Hva skulle han sagt til en jente i stedet?
Det er ganske interessant å gå rundt i lekebutikker i Berlin, de er faktisk ikke kjønnsdelte. Jeg har vært i rundt 100 stykker føles det som nå, så jeg har et ganske godt vurderingsgrunnlag. :knegg: De er delt inn etter tema, og lekene i seg selv er veldig sjelden i forpakninger som lyser "jente" eller "gutt". Faktisk er det innmari mye løsvektleker.
Et annet interessant case, er zhuzhu-petsene. De var tydeligvis opprinnelig ment som en jenteleke, men sønnen min ønsket seg en slik veldig, og jeg vet om mange andre gutter som gjorde det også. Så da ble det lansert kamphamstre. :himle: Elektroniske lekedyr er da virkelig ikke noe man trenger å kjønnsdele!
Jeg er hun som pleier å sprikres til veggen i slike diskusjoner på FP. Min erfaring er n=2; en gutt og en jente.
Mannen er svært opptatt av tekniske duppedingser. Jeg har vært middels interessert. Vi har alltid gjort det meste tilgjengelig for dem begge. Vi ser at knerten viser langt mer interesse enn søsteren sin. Begge bruker ds, internett og playstation, men knerten fasineres i langt større grad enn søsteren. Jeg mener helt oppriktig at vi ikke gjør forskjell på dem, men vi ser allikevel at det trer inn i de tradisjonelle kjønnsrollene.
Eller kanskje ikke. Snuppa liker å bygge store og avanserte ting i lego. Hun bare irriterer seg fælt over at de er så guttete. Hun har ben i nesa; selv om hun ville valgt Barbie fremfor kjemisett hvis hun fikk velge.
Vel, jeg har akkurat samme erfaring som deg: en storesøster som er mildt sagt uinteressert, og en yngre, som elsker alt som lukter av teknologi. Jeg sliter dog med å dra noen entydige konklusjoner av tallmaterialet mitt.
Når du mange nok ganger får høre at "sos-øk er ikke for jenter, jenter kan bare to rette og to vrange. Kanskje en rett og en vrang!"
Kan det bli at du tror det er sant!
Jeg synes guttelekene er mer teknisk stimulerende enn jentelekene er. Når en jentegreie skal lages i gutteutgave, flyttes fokuset fra utseende til funksjon. Men jeg tror ikke at dette med leker egentlig er årsaken til at jenter ikke velger realfag, det er et symptom på det samme. En kjønnsdelt kultur som forventer ulike handlingsmønster fra gutter og jenter. Og jeg er ikke så sikker på at det er jentene som taper mest på dette. Riktignok velger de feil fag, men de fullfører i det minste skolen.
Det høres veldig riktig ut det du sier om at leker ikke nødvendigvis er årsaken til at jenter ikke velger realfag, men at det er et symptom på at det forventes ulike ting av jenter og gutter.
Jeg synes det selges mye rosa fjas til jenter, (det selges vel mye ræl til unger generelt), men er litt redd for en tankegang som indirekte sier at jenter burde leke med biler og stereoetypiske gutteleker for å bli gode ingeniører. Det kommer definitivt ikke til å gi flere kvinnelige studenter inn på lab'en her om femten-tjue år. Det er holdningene bak de stereotypiske lekene man må til livs.
Ja? Mine har feks barbi med vinger med glittervann. Glittervannet er drevet rundt av en liten motor. De har også Barbier som synger, og da er det selvfølgelig noe stuff inne i dem også.
Jeg tenker at teknologi dypest sett dreier seg om hvordan ting virker. Hva får bilen til å kjøre? Hvorfor spontanbooter serveren? Hvis hekling ikke er like stretchy som strikking, hvordan skal man da få en tight look? Hvordan lager man softis? Hvorfor smaker stekt mat bedre enn kokt? Hvorfor blir ikke håret hvitt når man bleker det med gult (og hvordan kan man unngå det!) Hvordan skal jeg kommunisere med kaninene mine når de kommuniserer ved å skille ut lukter? Hva er egentlig et spøkelse? Hvordan smaker maten i et mørkt rom?
Det siste der er kult. Jeg hører rykter (leste det i Nemi) om at det finnes en restaurant i London hvor man får maten servert i mørket av blinde servitører. Og opplevelsen av mat endrer seg når man ikke ser den. Jeg vil dit!!
Kan godt tenke meg det stemmer at jenter ikke i like stor grad spiller dataspill. Men å gi bare mødrene skylden, bør ha gått ut på dato. Hvorfor ikke vinkle det som at far burde ta litt ansvar?
Lages det dataspill i noen særlig grad som jenter vil like da? Jeg synes dataspill er lite estetiske og trolig actionfokuserte med stygge figurer i altfor stor grad og de tiltaler meg overhodet ikke. Dataspill med alver og relasjonsbygging på litt avansert nivå hadde vært fint. Et slags fp-spill eller noe.
Mine jenter var tidligere en del på et nettsted som heter GoSuperModel. Og det hørtes ikke noe særlig ut i mine ører. Men dette nettstedet er ikke så ille som det kan høres ut. Det har forum, noen få enkle spill, men det har f.eks. også en journalistavdeling. Brukerne kan lage egne magasiner, som de så publiserer på nettstedet, og andre brukere kan "kjøpe". Dette lærer dem å søke på nettet etter informasjon, legge inn bilder, lage et helhetlig dokument, osv. Ikke så voldsomt avansert, men det er bedre enn ingen ting. Det motiverte i alle fall min 5-6 åring til å fatte mer interesse for pc-bruk. Hun lærte bl.a. kjapt å google når hun først var i gang.
Det finnes jenteleker med motor, men så vidt jeg vet, ingen som man må bygge motoren selv. I lego finnes det programbare roboter man kan bygge, og mye av den tekniske legoen har mekanikk som man må bygge sammen, og dermed får godt innblikk i ulike former for mekanikk, vektstangprinsippet osv.
Angående dataspill for jenter, så har undersøkelser vist at jenter heller spiller spill hvor man må løse gåter, ofte typ interactive movie-games, ikke de man må gjøre ting på tid. Disse gikk desverre av moten, men er i ferd med å komme tilbake. Jeg spilte f.eks. mye spill som Under a Killing Moon, Phantasmagoria, Grim Fandango og Monkey Island. Av disse var det bare Phantasmagoria som hadde kvinnelig hovedperson.
Mine jenter har lenge vært hekta på Lego Star Wars, Lego Indiana Jones og Lego Harry Potter for PS3 og SuperMario-spillene på DS. Jeg tror ikke de kommer på tanken om at dette skal være guttespill. (Og det er det da heller ikke.) Josefinespillene er også veldig populære.
Ellers er det ingen mangel på veldig jentete dataspill: Littlest Pet Shop, Barbie, Top Model og Disney prinsesser, for å nevne noen veldig få.
Jeg har spilt alle disse (og føyer meg dermed pent inn i statistikken), og av dem var Phantasmagoria det eneste jeg ikke likte. (Det var definitivt ikke laget av en kvinne for en kvinne.)
Denne spillgenren begynner å komme tilbake, blant annet som apps på iPod/iPhone nå. I første omgang som remakes, men forhåpentligvis også etter hvert i form av nye spill.
For øvrig tror jeg man får lyst til å bli dataingeniør av å spille dataspill i like stor grad som man får lyst til å bli elektroingeniør av å se på TV.
Lara Croft er vel den mest kjente kvinnelige spillkarakteren. (Ingen annen grunn til å fortelle denn enn å poste bilde. :knegg: )
Nei, men hysj, da. (Jeg er jo enig, men jeg har bare ikke lyst til å høre det. :humre: )
Jeg elsket Phantasmagoria! Jeg hadde mange guttevenner som spilte det også. Det skremte vannet av meg riktignok. :knegg: Men de andre var mer kompliserte og sammensatte. Monkey Island er det jeg har likt minst, egentlig, men det hadde mest med karakterene å gjøre. Myst spilte jeg også litt, men det ble for komplisert.
Jeg prøvde meg på ett som kom for noen år tilbake som kunne blitt veldig kult, jeg hadde bare ikke tid til å følge det opp. Jeg husker ikke hva det heter, men det var delvis online, og man fikk mailer fra karakterende. Det var en eller annen detektivhistorie.
Jeg har for øvrig aldri hatt det fnugg interesse av dataspill, (untatt helt enkle spill av typen tetris og liknende). Jeg er nå ingeniør okke som, pg bakgrunnen for det er min interesse for matte/fysikk og en generell nyssgjerrighet.
En studiekamerat av meg sa noe en gang på bakgrunn av en kommentar jeg hadde. Han viste med noe (av typen et lite fysikkeksperiment), og min umiddelbare respons på dette var: Hmm, hva skjer her, hvorfor blir det slik? Det han da sa var at dette var den typiske reaksjonen til en ingeniør/realist, som skilte dem fra andre grupper: Man nøyer seg ikke bare med å observere at noe skjer, man vil vite hvorfor det skjer. Og jeg tror det kan være noe i det. Man må ha en nyssgjerrighet og lyst til å forstå det som skjer rundt en i naturen og livet ellers.
Tja, det stemmer kanskje for de som vokser opp nå, men jeg tror ikke jeg hadde fattet interesse for IT og blitt programmerer om jeg ikke hadde hatt fri tilgang til datamaskinen hjemme fra jeg var 10 år.
Nå har alle datamaskin, men den gangen hadde jeg nok et fortrinn. Vi hadde datamaskin med DOS og de tidligste versjonene av Windows lenge før noen andre jeg kjente. Jeg ble veldig oppmuntret til å bruke utstyret og hadde relativt fri tilgang.
Hiawata vil bli spilldesigner fordi han liker å spille. Som barn ville jeg bli klesdesigner på grunn av Prinsesse Dianas brudekjole. Nå ble jeg riktignok ikke klesdesigner, men det var egentlig ganske tilfeldig. Jeg har fremdeles enorm interesse for design.
Oj, dette var virkelig oppløftende å lese da det er det nettstedet min 7 åring velger når hun får bruke PC. Slik jeg har fortsatt det handler det kun om å se "kul" og pen ut og dermed få poeng av andre spillere. Jeg gråter stille inne i meg når jeg ser et spill som "lærer" jenter hvordan de skal se ut, hvordan de skal kombinere rette plagg og hele tiden "se bra ut". (De får jo kommentarer hvis de ikke setter sammen plagg "riktig", hvis en topp er for casual for et skjørt de har valgt eller liknende). Er det noe rart jenter alle ser og ønsker å se helt like ut tenker jeg når jeg ser et spill som lærer de nettopp det.
Men denne journalistavd på spillet høres jo ikke så verst ut, det må sjekkes ut .
Jeg tenkte helt likedan jeg også, til jeg satte meg ned for å se litt nærmere på hva dette var for noe. Klær- og sminkefokuset er der jo så klart, og det kan jeg styre meg for, men samtidig kan dette være med og lokke jenter til litt andre ting også selv om interessen deres i utgangspunktet var den "modellgreia".
Stor forskjell på nå og da. Du vokste opp i en tid der man måtte skjønne hvordan en datamaskin fungerer for å klare å bruke den. Det kan absolutt trigge en nysgjerrighet for videre arbeid med teknologi.
Vi måtte avinstallere WP 5.1 hver kveld for å få plass til Indiana Jones and the fate of Atlatis på min første PC. Også måtte vi fjerne Indiana Jones (men gjemme save-filene) og legge inn WP om morgenen, for å få gjort skolearbeid. Slikt kan trigge en interesse for å jobbe videre med data. Å spille Lego Indiana Jones på PS3, not so much.
Dette ser man forresten tydelig på datastudiene også: dagens studenter er rett og slett langt dårligere i data når de starter studiene enn sine forgjengere for 20–30 år siden.
Du mener for at ting skal egne seg for jenter må de være fine? og at action, eller handling ikke egner seg for jenter?
Forøvrig er det mange veldig solide spill, særlig onlinespillene som er relasjonsbygging på avansert nivå. kan anbefale EVE online. Forøvrig The Sims som regnes som jentespill, oppfyller ikke akkurat det kriteriet...
Det er mange jenter som får fikle med DS, eller Wii. Det er ikke så enkelt som å finne ut av om både gutter og jenter får lov å bruke det, men hvor mye og når.
Signerer! Det å jobbe med IT, er like mye å jobbe med mennesker, synes nå jeg da. Jeg digger duppedingser og jobber med IT, uten at jeg er noen programmerer av den grunn. Men i hvilke fora kan man presentere seg for unge jenter og fortelle om hva jeg gjør? Utenom mine egne døtre, deres søskenbarn og venner?
Jada, jeg vet det. Jeg mener bare at fritidsinteresser kan trigge karrierevalg, selv om man trenger en ekstrainteresse (som kan trigges av den opprinnelige fritidsinteressen) for å fordype seg i hvordan ting funker. Du har helt rett i at dataspilling på åttitallet ofte krevde en helt annen teknsik innsikt og/eller interesse enn det trenger i dag.
Næ. Jeg har sett på når gutta spiller. Det er sånn gå-rundt-og-kjempe det der også. Også må man spille i ti tusen år og sånn for å komme dit det kanskje er noen andre som er over fem år. :skuffet:
Nei, altså - jeg har jo bare sønner og spiller ikke selv så jeg har rett og slett ikke peiling på hva som er der ute.
Ja. Jeg er veldig stereotypisk når det kommer til kjønnsroller. Jeg mener at action er for gutter, relasjonsbygging og glitter på vingene er for jenter.
(Det er mulig jeg ikke har uttrykket meg helt dypt og godt i denne tråden, eller? :gruble:)
Jeg kjenner nok flere "spillskeptiske" jenteforeldre enn gutteforeldre. Det er kanskje noe ubevisst der.
[LEFT]
Mazungen spiller påde på Wii, og DS så vel som PC, men er ikke så ivrig at jeg har hatt for å begrense. Vi har en god del tekniske leker og eksperimentsett, men det krever ofte deltagelse.
Jeg ser ingen konflikt mellom gutte og jenteinteresser. Tror ikke Mazungens elsk for råsa og glitter har gjort henne til noen prinsesse eller dukke.
Hun spiller fotball med gutta med gullfargede leggbeskyttere (drit i strømper da vises ikke gullet) og stiller i sjakkturneringer og banker gutta iført gullthights og rosa topp.
[/LEFT]
Jepp, jeg har gjort mine valg ut i fra mine interesser.
Mener du at det kan hende at jeg hadde valgt mer utradisjonelt hvis jeg hadde møtt et bredere spekter av muligheter som barn, hatt en mer inspirerende og dyktig mattelærer, osv. så er jeg enig.
Jeg leser artikkelen og diskusjonen med interesse. Med en gutt og en jente ser jeg at begge får samme muligheter for teknologi, jenta har til og med fått en liten mini-PC, noe gutten aldri har hatt. Om det hadde vært annerledes med to jenter, hm, det håper jeg da ikke.
Fedrene har jo et like stort ansvar til å påvirke her, skjønte ikke helt at det kun var mødrene som holdt igjen. Og lærerne, de har også stor påvirkningskraft. En god mattelærer som vet hva h*n snakker om kan bety mye for fremtidige teknologivalg.
Cille - jeg er helt enig med deg - en god mattelærer har alt å si. Matte er jo faktisk utrolig kult. Men jeg skjønner godt at en tenåring med hodet fullt av planer for sin seksuelle debut ikke greier å konsentrere seg om integrasjon hvis læreren ikke engang greier å fortelle hva man kan bruke det til. :sukk:
En mattelærer må gløde litt for faget sitt. Akkurat som jeg ville vært en elendig formingslærer så er en mattelærer som ikke liker matte helt dødfødt. Da skjer det verste som overhodet kan skje - ungene mister interessen de også. Og det er katastrofe.
Når det gjelder leker og kjønn så har jeg inntrykk av at jenter får typisk en bærbar dvd-spiller der gutta får en laptop.
Midtveis i året da jeg gikk i 8. eller 9. klasse (gamle trinn) på ungdomsskolen ble mattelæreren vår sykemeldt i flere uker. Det var et salig kaos med vikarer, vi hadde 3 stk som byttet på. I løpet av de ukene gikk jeg én karakter opp i matte! Særlig den ene læreren var flink til å lære fra seg og i noen uker var faktisk matte gøy!
Men så ble læreren vår frisk og det var tilbake til det samme gamle. Da jeg kom på videregående var jeg så nedfor at ingenting gikk inn, enda hvor mye mattelæreren prøvde.
Selv ikke den ene jeg kjenner som er et skrekkeksempel forskjellsbehandler med bevissthet rundt konsekvensene. Hun gir bare datteren rosa dilldall og fjås fordi hun mener at "jeg vil ikke at hun skal måtte bekymre seg for alt mulig rart og drive med sånne tunge greier. Jeg vil at hun skal ha et enkelt liv slik jeg har".
(Neida - jeg ble ikke voldelig da heller. Men jeg fikk skrubbsår på haka da den traff bakken under meg fra stående høyde.)
Moren følte at sånne ingeniør- og mannegreier med verktøy ble så slitsomt og ville ikke at datteren (som hun overførte sine følelser til) skulle plages med dette. Datteren hennes skulle få kose seg, være jentete og ikke bekymre seg så mye. Moren mente jo at dette var et deilig liv og ønsket kun det beste.
Hadde moren vært bevisst så ville hun jo tenkt mer som meg (synes jo selvsagt jeg - i mitt hode er det jo jeg som har rett... :knegg:), og tenkt at datteren skal ha størst mulig valgmulighet når hun blir større og finner ut selv hva hun liker.
Det rare er at moren er svært bevisst på dette overfor sønnen, mens datteren skal få kose seg. Alt i oppriktig beste mening.
Nja, det er heller få som får anledning til å presantere seg helt uten videre for andre sine barn. Det er gjerne et resultat av generelt sammfunsengasjemang.
ellers finnes det minst en organisasjon jeg vet du kanskje kan ha hatt glede av å deltatt i. - For din del.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
Nei, men hysj, da. (Jeg er jo enig, men jeg har bare ikke lyst til å høre det. :humre: )
