Nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ventet på overgangsstønad, barnetilsyn og utvidet barnetrygd siden januar, og jeg er etter hvert i store økonomiske problemer. Jeg hadde opprinnelig fristen 17.mai å forholde meg til, men de godkjente ikke samværsavtalen vår (som vi leverte inn da de heller ikke godtok den første som ble levert inn), og har bedt meg sende inn en ny. Det står at fra den er mottatt regnes det 8 ukers behandlingstid. Dvs. 8 uker til uten penger til regninger, mat, osv. Jeg kontaktet sosialen for 3 uker siden for hjelp til å betale noen regninger som virkelig hastet, men har ikke hørt noe siden den gang, verken vedtak eller penger har jeg sett noe til. Jeg trodde det nærmet seg med vedtakene, så jeg har ikke purret på, bare satset på å holde ut. Om ca 10 dager mister jeg barnehageplassen og SFO-plassene, jeg har maxet kredittkortet, lånt penger av eksen og pappa, jeg er tom for ideer.
De kan ikke en gang si om de vil godta denne tredje samværsavtalen som vi leverte inn nå nettopp, da vi ringte og ville lese denne opp så de kunne fortelle hva som evt. måtte utbedres. Jeg har eksamensperiode, jeg har 3 barn som trenger at jeg har energi, men nå er jeg langt forbi det jeg klarer når det kommer til bekymringer og jeg har ingenting å gi.
Jeg hadde aldri trodd at det var mulig å få så mye problemer med NAV, jeg har bitt tennene sammen og prøvd å holde ut, tenke på fristen som var 17.mai og bare klare det på et vis, men 8 uker til, da er jeg uten barnehageplass, uten strøm, uten lån og stipend som betales ut siste gang nå i mai, og jeg fatter ikke hva jeg skal gjøre. Det er noe med det at man må ha energi for å klare å møte opp, nok en gang, hos NAV og be om hjelp. Jeg har aldri hatt noe med dem å gjøre før dette overgangstønadhelvetet begynte, og jeg håper jeg aldri får med dem å gjøre igjen.
Men kan man klage på NAV? Altså ikke på et vedtak, men på selve instansen? Kan man kontakte advokat, aviser, hva? Jeg er helt fullstendig desperat nå. Dette er bare et endeløst mareritt som ikke vil ta slutt..
Vil bare klemme på deg jeg, hvis du på ett eller annet vis klarer å få sendt en mail til lederen på ditt navkontor så kan det hende det hjelper saken din. Det var i alle fall det som måtte til da jeg var i en lignende klemme sist.
Orker du mediakjøret er det jo greit å kontakte en avis sikkert, men det er ikke alltid de syns det er bryet verdt de heller. Men nå har det jo vært stille rundt nav en stund, så en ny sak er sikkert velkommen.
Ja, det var det da, egentlig så orker jeg ikke det, orker så vidt å snakke om det til de jeg stoler på. Men akkurat nå er jeg så desperat at jeg vil vurdere alle muligheter :leppe:
Huff, dette høres ille ut. Kanskje avis kan få fortgang på ting ja. Man ser jo slike historeier der de løser slike ting etter noen få dager om man går til media. En gang jeg "truet" med det fikk jeg møte dagen etter, gitt.
Først var den ikke utførlig nok (vi har vært fra hverandre før og leverte inn lik samværsavtale som de godtok den gangen), på avtalen sto det at far hadde barna 40%, jeg 60%. Så leverte vi inn en avtale, som vi når vi leverte inn fikk klarsignal på av to NAV-ansatte, der det sto nøyaktig hvilke dager vi skulle ha barna over en 12-ukers periode. Dagene jeg hadde dem var skravert med rødt, hans dager skravert med blått, med utførlig forklaring under.
Denne ble ikke godkjent, og nå har vi levert inn på nytt, hvor det står at far har barna 2 dager 1 uke, og 3 dager 2. uke, og så alternerer dette, vi har skrevet ned hvem som har hva i ferier osv. Vi ringte dem for å få dem til å godkjenne denne, men ingen ville svare på det og neeeei, deeeet gikk ikke nei, hm, kanskje hvis vi skrev over en måneds periode hvilke dager jeg hadde og han hadde osv osv. Forskjellig person, forskjellig svar, hver eneste blodige gang siden jeg startet denne karusellen i februar.
Hva i all verden? Hva er det ved samværsavtalen som de ikke godtar, da? Den jeg slenger rundt meg er langt fra fullstendig (mangler samværsfordeling ved jul, påske, 17. mai etc), men jeg har aldri fått høre et ord om hvor mangelfull den er.
Og snakk med barnehage og SFO. Jeg er sikker på at de kan gjøre noe slik at du ikke mister plassene.
Dette høres jo helt håpløst urimelig ut, det går da ikke an å behandle folk på den måten! Enten må du be om å få snakke med lederen for NAV-avd. du sliter med, eller så får du vurdere å ta saken til media. Det er helt uhørt at en bruker 8 uker på nytt hver gang en opplysning ikke er tilfredsstillende, det må da kunne tas raskere enn som så. Har man barn, trenger man penger til å forsørge dem.
En klem skal du i alle fall få! :klemme: Håper det ordner seg snart.
Selvsagt er den avhengig av samværsavtalen all den tid den er knyttet opp mot fordelingen av barna. Har man 40/60 så er man balansert på millimeteren der grensen går for å ikke få, så da må den være veldig nøyaktig. Har man en avtale der far har barna i jula og en uke om sommeren og det er det hele så er det lettere for da har man god margin. (Jeg vil anta det er lettere da.)
Men at de ikke skal kunne ta seg tid hverken til å gi deg nødhjelp (som du har krav på) eller å gidde å svare deg på om avtalen er riktig er jo skandaløst. Du har helt sikkert krav på fri rettshjelp - finn deg en advokat.
:klemme: til deg. Det må være fortvilende situasjon å komme oppi.
Da jeg ble alene og kjøpte eks-mannen ut, så tok det 9 måneder før jeg fikk utbetalt os. Heldigvis hadde jeg oppsparte midler og jeg fikk større stilling samtidig som jeg fikk pengene. Takk lov for at jeg var 40 år og ikke 20. Da snuppa begynnte på skolen søkte jeg om bidrag og støad til sfo, noe jeg ikke fikk invilget. Jeg fikk minstebidrag, men eks har o samvær med de håpefulle.
Hørte aldri noe om barnetilsynsstønad, men har nå fått fradrag på skatten for betalingen, og jeg orker ikke styre med det. Jeg har tenkt at jeg måtte vente så lenge pga. at jeg tross alt tente penger og os utgjorde ikke så mange kronene. Er det inntektsgrense på stønad til barnetilsyn, om jeg kan spørre om det i tråden din?
Jeg så for en tid tilbake en annonse i en avis om en advokat som var ekspert på NAV-saker, og til og med pro bono, tror jeg. Mener mannen tok bilde av annonsen (jeg krangler også med NAV). 2 sek, så skal jeg sjekke.
Jeg ville iallefall ha tatt en purretelefon til sosialtjenesten ifht. de regningene det haster med. :nemlig: Står du uten penger på kontoene kan du også søke nødhjelp (forholdsvis lav dagsats) en slik søknad skal behandles innen tre dager. Søker man om sosialhjelp (vanlig supplering ut i fra den inntekten du har, evt. lån / forskudd på overgangsstønad) samtidig som nødhjelp så vil man ofte like gjerne behandle hele saken framfor kun nødhjelpsdelen. Når det har gått over tre uker skal uansett saken være behandlet, eller man skal ha fått et varsel om at man har gått over tiden ifht. forvaltningsloven. Dette er det viktig at du informerer om dersom du ringer og purrer.
Mitt (veldig generaliserende) inntrykk, fra en jobb hvor vi ofte har med NAV å gjøre, er at de som får Noen Med Autoritet til å mase for seg tidvis får både kjappere og bedre saksbehandling. Det være seg advokat, lege, barneverntjeneste, barnehagestyrer eller hva-har-du.
Erfaring fra venninne i dag:
Treg saksgang på overgangssøknad. Hun tok kontakt med sosialkontoret i går for å få nødhjelp, i dag fikk hun tlf fra NAV om at de skulle kjappe på saken, og hun fikk penger senest om 1 uke.
Lykke til, Lilith, håper virkelig det ordner seg snart.
Og takk til Salt for link til advokat, den skal jeg videresende til en som sliter med mye av det samme.
Huff, for en fortvilende situasjon. Håper du får hjelp til å komme gjennom hos NAV. Det virker jo alldeles merkelig at de ikke har kontaktet deg om søknad om sosialstøndad? Det kan jo ikke være lagt opp til at det skal vøre lang behandlingstid på slike henvendelser?
Tusen takk for advokat-tipset, Salt, skal ta kontakt med vedkommende om ikke jeg når gjennom når jeg tropper opp på kontoret på mandag.:riktig:
Har besøk av en venninne nå så jeg får luftet meg litt, men stikker innom i blant og ser om det er kommet annet nyttig i tråden. Tusen takk for engasjementet!:o
Duste Nav. Må innrømme at jeg det siste året har mistet tilliten til hele Nav systemet , basert på flere utrolige historier jeg har kjennskap til. Deler av etaten er desverre overarbeidet, og det preger endel vedtak synes jeg... har også hørt om mye tilfeldig lovanvendelse og regelrett feil-informasjon :nemlig:
Men; når jeg ble separert kan jeg overhode ikke huske at jeg leverte inn noen detaljert samværsavtale. Tror vi skrev annen hver helg og en ukedag. Bidrag ordnet vi privat :jupp:
Har kommunen din kanskje et visst antall timer fri advokathjelp? Det har flere kommuner. Advokat via husforsikring etc? Jussstudenter har en egen advokathjelptjeneste...
Håper det ordner seg... :klemmer:
Strømselskaper er stort sett greie å ha med å gjøre, de trenger en bekreftelse fra Nav om at penger kommer så stenger de ikke(helst sosialkontoret da).
Jeg vill stått på døra hos nav og sosialkontoret mandags morgen.
Ring de forskjellige kreditorene og be om utsettelse.
Og ikke gi deg med NAV, de er håpløse men du må få vite hva som er galt med samværsordningen. Eksen og jeg har forøvrig 60/40 og har aldri fått noe spørsmål ang dette.
Nødhjelpssøknader skal handsamast utan ugrunna opphald, og oftast same dag, iflg Fylkesmannen/forvaltningslova, så har du ein søknad inne, er tre veker langt over kva som er greit! Slik din situasjon er no. Ein vaken rettleiar burde fanga opp at din sitasjon byrjar å bli meget akutt no, og då skal det vurderast som ein akutt situasjon, og ikkje ordinær sosialhjelp.
Kjenner godt i magen at jeg skal inn der og snakke med NAV i morgen. Det hadde vært så mye bedre om jeg kunne frest inn der på fredag når jeg nettopp hadde fått brevet og var helt i harnisk. Nå er jeg bare sliten og oppgitt og vet ikke helt hvordan jeg skal få frem tydelig nok hvor desperat jeg faktisk er.
Jeg gikk opp dit, og var for sliten og høflig til å lage noe oppstyr. Ble ganske raskt avfeid, kjente tårene presse på og kom meg nesten til døren før jeg begynte å gråte. Gikk hjem og ringte Forvaltningskontoret direkte og ba om alle sakspapirene mine fordi jeg hadde tenkt å kontakte advokat og avisene. Da ba dama på tlf om å få sjanse til å sjekke opp i saken og skulle ringe meg tilbake i løpet av dagen. Mot slutten av dagen fikk jeg en sms om at systemet var nede så de ikke kunne sjekke om dokumentasjonen var skannet og at hun skulle kontakte meg i morgen. Har eksamen i morgen, så har vært opptatt resten av dagen med å øve til den og ta meg av barna. Hun som hadde med søknaden om nødhjelp ringte meg og sa at hun satt med saken foran seg og at hvis den gikk igjennom skulle pengene være klar til onsdag. Altså ikke pengene jeg venter på, men pengene som skulle dekke de mest desperate regningene.
Jeg er helt utslitt. Klarte så vidt å kjøre til skolen, husket ikke veien ordentlig, og har måttet jobbe hardt for å ikke begynne å grine/brøle ukontrollert for den minste ting. Hadde ikke råd til mat, så spiste ikke før i 17-tiden, det hjalp jo ikke på humøret. Er spent på om hun ringer meg i morgen, men har i grunnen mistet all tro på NAV og at pengene noensinne kommer.
Lykke til med eksamen i morgen. :klemme:
Håper at det snart blir en løsning på dette. For de kan jo ikke behandle noen på denne måten. Jeg syns at du er veldig tøff!
Jeg har tre jenter i nær familie, 5, 11 og 13 år, de pleier levere mye pent tøy til uff. Hvis du trenger noe til dine jenter kan jeg godt sjekke om de har noe. Det er fine klær, ikke slitte.
Å kjære vene :klemme:
Håper virkelig de får ut finger'n snart slik at du får penger.
Du har jo ikke penger til mat og du har to barn.
Hvordan mener de at du sakl klare deg da?
Nå ble jeg skikkelig fortvilet på dine vegne. Håper virkelig det løser seg i løpet av dagen (både gjennomføring av eksamen og penger på bok).
Orker du, så ta kontakt med størmleverandøren. Om man har dialog med dem, så stenger de som oftes ikke strømmen. De har veldig høy terskel for å gå til det skrittet.
Det burde også gå ann å snakke med kommunen ang. barnehagen og sfo, sånn at dere ikke mister plassen? De også burde være velvillige når de hører hvordan saken ligger ann ville jeg tro. Det aller viktigste er å ringe til de som du har fått regninger fra som du ikke får betalt i tide. Da unngår du masse ekstra gebyrer.
Gå til avisene om du ikke får hjelp! Sånn bør det virkelig ikke være i Norge!
Jeg trodde at vi hadde ordninger som fanget opp mennesker som var i en krisesituasjon.
Endelig har jeg en gladnyhet å komme med:
I dag ringte damen meg tilbake og sa at hun var nesten ferdig å behandle søknadene mine, hun måtte bare vite om jeg hadde fått noen sosialytelser mens jeg ventet. Jeg fortalte om samtalen med sosialdama i går (hun behandlet søknaden min i går), og hun skulle ringe og høre med henne. Dermed er pengene snart på vei, skal si det gjorde susen å true med advokat og avis!! Jeg føler meg et tonn lettere, og i og med at jeg hadde eksamen i dag og også har det overstått, så kan jeg endelig trekke et lettelsens sukk!
Tusen takk for all støtte, jeg er så glad at jeg endelig hadde noe positivt å fortelle om :)
Så bra at det endelig ser ut til å ordne seg. Helt utrolig at det skal være så vanskelig:( Håper du klarer å konsentrere deg noe om eksamensforberedelser også oppe i alt dette.
Jeg kjenner at jeg blir skikkelig provosert av at man skulle måtte true med aviser og advokat for å få det man har krav på altså. Det er så patetisk at jeg kan ikke få sagt det.
Pass på å få de du har lånt penger privat av til å bekrefte lånene riktig sånn at de ikke plutselig sier at de pengene får du ikke dekket likevel eller noe sånt. (Jeg blir helt paranoid på dine vegne her jeg altså.)
Jeg får lønning i morgen. Så om det ikke kommer på noen dager kan du alltids få låne litt av meg. Men vil tro det går litt fort nå siden de har lovet det. Men man vet jo aldri med Nav. Men veldig godt at det endelig har ordnet seg. Sånn at du kan bruke energien din på helt andre ting.
Er 06-modellen jente eller gutt ? Om det er jente, har jeg litt sommerklær/og noe til, (116 og 122) du kan få mot porto om du ønsker.....så har du litt å begynne med til økonomien har stabilisert seg :nikker:.
Så godt at det endelig ser ut til å ordne seg :klemme:
Burde kanskje oppdatert denne, men har vært litt busy med å prøve å rydde opp i økonomien de siste dagene. Pengene er kommet på konto, men beløpet endte opp på under halvparten av det jeg hadde regnet med. Jeg hadde vært dum og glemt å tenke på at siden familievernkontoret ikke sendte inn meklingsattest til Fylkesmannen, så gikk ikke separasjonen i orden før i mars/april, og dermed har jeg bare krav på penger fra april, ikke fra februar som jeg hadde regnet ut. Akkurat det var en kjempeskuffelse, men i det minste har jeg fast inntekt igjen hver måned, får bare gjøre det beste ut av det. Fikk betalt en stor andel av regningene, i hvert fall de mest prekære, men kredittkortet som jeg makset ut og pengene jeg lånte av eksen får bare tilbakebetales litt etter litt.
I det minste er barnehageplassene og SFO reddet, jeg kjøpte litt klær til ungene før jeg i det hele tatt sjekket hva som var på konto, for jeg synes det var så viktig at det kunne ikke droppes. Skal også søke bostøtte hos Husbanken, for det hadde kommet godt med, må bare vente til 17.mai er over.
Tusen takk til dere som har tilbudt dere å sende ting etc, men jeg satser på at det jeg fikk kjøpt inn denne mnd får oss et stykke på vei. Det varmer likevel utrolig mye, ikke minst støtten som jeg fikk når jeg skulle snakke med NAV, da er det trygt å ha en rekke FP-homies i bakhodet som kommer med gode råd!:riktig:
Jeg foreslår at xen sitt lån kan slettes siden han var økonomisk ansvarlig for deg frem til seprasjonen var i orden i mars. Synes det var en god ide jeg.
Når man er i et ekteskap hvor den ene er uten inntekt for eksempel på grunn at utdannelse så sier jo skattereglene at den andre parten er økonomisk ansvarlig og derfor får skatteklasse 2.
Jeg tenker og at man i et ekteskap har ansvar for at den andre parten har råd til mat, og hus, og at barna får klær. Også siden NAV ikke ser henne som aleneforsørger før papirene går i orden. Hva skal hun gjøre i mellomtiden, når hun forsatt regnes som hans kone, er under utdanning så er ikke bare å hive seg rundt å få en jobb som dekker alt. Da faller man nedi et hull hvor ting kan gå til helvete.
Ikke økonomisk ansvarlig vel, i den forstand at man er forpliktet til det? Jeg tenker som så at man er økonomisk ansvarlig for seg selv uansett ekteskap eller ikke og velger man utdannelse uten inntekt så er det eget valg. Jeg kunne jo f.eks ikke bare sluttet i min jobb, begynt på utdannelse og forventet at min mann skulle ta alle økonomiske forpliktelser som lån etc og utgifter på sin lønn. En ting er jo om man er enige om det, men et brudd vil jo endre på en slik overenkomst. Jeg synes ikke han står ansvarlig for å forsørge henne etter et brudd er et faktum (moralsk sett) og da er vel alternativene å slutte utdannelse, deltidsjobb ved siden av eller at man har krav på så mye støtte fra NAV at man klarer seg.
Tror Isolde er ganske på rett spor her altså. Står midt oppi noe lignende i familien, og der er han forpliktet til å forsørge henne frem til ting er avklart ja.
Okay, men hva er liksom rimelig utstrekning? Jeg synes jo det er rart om jeg bare skulle kunne slutte å jobbe og deretter kreve at han bærer alle økonomiske forpliktelser alene. Er det rimelig?
Plikten er jo gjensidig, så man må bidra med noe. Hvor grensen ligger blir vel en vurderingssak, men jeg vil tro at hvis man har en ordning i ekteskapet som er avtalt, at en jobber og den andre passer barn/studerer/whatever, så vil plikten til å forsørge forbli til separasjon foreligger. Det er jo også derfor man ikke får støtte før da.
Ektefeller har gjensidig forsørgelsesplikt inntil separasjon, ja. Men det betyr jo ikke at man må velge å følge dette. Men om man feks har en eks som idet man sier "jeg vil skilles" lager et økonomisk helvete (dette skjer normalt gjennom å nekte å signere papirer som utløser stønader og gjennom dette økonomisk selvstendighet) så er det veldig greit at han sålenge dette pågår har forsørgelsesplikt etter loven.
Dette er ca det eneste vernet som finnes for den parten uten inntekt når familier som har valgt å ha en med inntekt&eiendom og den andre uten skal skille seg.
For ordens skyld - har HI en avtale med sin eks om at dette er lånte penger som skal tilbakebetales så mener jeg at dette bør følges opp. Det hadde vært noe annet om de fremdeles feks bodde sammen mens gjelden ble dannet og at eksen ensidig hadde krevd at dette skulle tilbakebetales. Dersom HI klart har fått pengene som et lån så bør det behandles som et lån.
Derimot kan det kanskje hende eksen godtar å vente med å få pengene til etter utdanning?
Det er i hvert fall loven, inntil han da eventuelt velger å ta ut separasjon. NAV gir ikke en krone til folk som er gift om ektefellen har økonomi til å forsørge dem, uavhengig av om de krangler så fillene fyker og bor hver for seg (med unntak av nødhjelp til kvinner på krisesenter e.l. som ikke har fått separasjonspapirene i orden, og selv det sitter langt inne).
Loven er slik, og det må den være. For det er håpløst for utenforstående å vurdere grensene. Men dersom det ble avtalt som lån, bør man vurdere husfreden og det kommende perioden som sammarbeidspartnere for barna og følge det som ble avtalt ikke loven. Tillit til hverandre er viktig , også etter et brudd, så lange de har barn sammen, og dermed kommer til å ha en praktisk relasjon i fremtiden.
Det er forøvrig også etisk sett forskjell på penger som gikk til henne, og penger som gikk til barna.
Uansett er en tlbakebetalingsplan, med avdrag hver mnd en god ide. fordi det vitner om vilje til å sammarbeide og følge opp avtaler dem imellom.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
