Jeg og jenta vår kom inn på temaet klær og konfirmasjon i dag, og hun kunne si at hun ønsker seg bunad til konfirmasjonen om to år. Jeg har vært på tanken på dette, og skulle ta det opp med mannen nå når han kommer hjem, for evt å sette i gang en sparekampanje til dette. De koster jo "endel" disse bunadene.
Men, mens vi snakker om dette, så kommer jeg på noe jeg sikkert har fortrengt... Jeg har jo bunad. En bunad som betyr svært mye for meg, da jeg har arvet den etter mamma, og det er hun som har sydd den selv.. Dette gjorde hun da hun var 17 år eller deromkring, og hun er nå 70, så den er jo noen år, og i en fantastisk bra stand. Selv linskjorta er nærmest som ny.
Nå har jeg, helt siden jeg tok over denne bunaden, sagt at den skal datteren min overta etter meg, om jeg får en datter da. Og nå har jeg jo en datter, og det som slår meg er hva pokker gjør jeg med bunaden min da, om hun får ny til konfirmasjonen?? Og en annen ting som jeg helst ikke hverken snakker om eller tenker...passer min til meg om to år??? Bunader krymper jo i skapet hvert år, så mye kan skje på to år...
Så det jeg nå sitter og tenker på, er at hun skal få konfirmere seg i min bunad, med et løfte om at den skal bli hennes. Om den ikke har krympet så mye at jeg ikke kan bruke den etter konfirmasjonen, så bruker vi den begge, og sloss om den om vi begge vil bruke den samtidig. den skal fortsatt være min inntil jeg ikke kan bruke den mer, men den er hennes på en måte lell.
Det var i grunn slik jeg overtok den også, men ikke i konfirmasjonen. Den var trang til mamma, så jeg fikk låne den ved et par anledninger. Hun ga den ikke fra seg, for hun håpet jo på at den ville vokse i skapet hennes, men etterhvert som hun måtte innse at det gjorde den ikke, så gikk den sakte men sikkert over til mitt eie.
Er dette en grei måte å gjøre det på? Det avhenger jo selvfølgelig litt på at hun faktisk vil ha denne da. Vi er jo trøndere, men jeg har Nordlandsbunaden.
Jeg synes det må være vel så moro å få bunaden som bestemoren har sydd selv enn en ny. I tillegg er jo Nordlandsbunaden den aller fineste bunaden :love:
God plan. Kjekt for henne å overta bunaden bestemoren har laget selv som ung. Du kan heller spare til en ny bunad til deg selv og som da også vil passe deg i mange år framover.
Snakket med mannen her nå, og jeg sa til han at jeg nesten er der at hun overtar min, og jeg kjøper ny, for da kan hun dra arvestykket videre.
Får se hva jeg gjør. Kjenner at jeg ikke er helt klar for å gi opp bunadbruken ennå, men så lenge jeg går i denne, så regner jeg med at jeg kan bruke den når jeg vil. Er stort sett 17 mai jeg bruker den, og jeg tviler vel sterkt på at hun er helt der på noen år ennå. 17. mai er fest for ungdommen, og man går ikke på fest i bunad liksom.
Si ikke det. Jeg brukte bunaden min på dagen på 17 mai, i noen timer, før det ble et "sprekere" antrekk senere på dagen og kvelden. Det gjorde alle venninnene mine også. Jeg ville vel ha sjekket ut hva hun mener om saken.
Ellers synes jeg planen din høres god ut.
Å joda her går ungdommen i bunad også på 17 mai og når en vandrer rundt i byen 17 mai så ser det ut til å¨være mange andre som bruker den på denne dagen.
Ellers må det være stas å få arve en bunad mormor har sydd.
Selv fikk jeg lagt i ekstra stoff i min bunad og den kunne derfor syes ekstra ut til min datters konfirmasjon og hun fikk ny.
Jeg arvet mammas bunad til konfirmajsonen min (Nordlandsbunad) og så fikk jeg cape i tillegg. Syns det var kjempefint. Mamma fikk sydd seg ny, da den var for liten til henne og ikke kunne legges ut.
Jeg har brukt bunaden min på 17. Mai siden det året jeg ble konfirmert, med to unntak. Det året jeg var russ, og ti år senere, når jeg hadde termin i august. Absolutt alle jeg kjente gikk også i bunad på 17. Mai. I alle fall på dagtid, byttet evt til noe lettere på ettermiddagen. Så jeg ville ikke vært for sikker på at du fikk ha den på nasjons dagene i årene fremover om du går for den løsningen.
Men sånn ellers så synes jeg jo at tanken om arv av bunaden er en finfin tanke. Så lenge den faktisk passer henne da, evt kan dere jo få noen som kan det til å tilpasse den, sy inn/ut så den sitter fint?
I praksis synes jeg det er lettere med arv av bunad om man hopper over en generasjon, for når datterdatteren er i konfalder er gjerne bestemoren kanskje mer klar for å oppgi bunaden sin enn hva mor er. Dog, mormor brukte sin bunad til... Antakelig ti år etter jeg var konfirmert, og jeg er slett ikke hennes eldste barnebarn, for å si det sånn, jeg er vel rundt nummer femten i rekka...
God plan! Jeg fikk tilbud om å få en nordlandsbunad sydd av tanta til pappa til konfirmasjonen, men jeg var ufordragelig tenåring og takket nei. Jeg har angret siden, og nå er hun for gammel til å sy. Jeg har en bunad jeg har arvet av noen i familien til mamma, men den er langt fra like fin, så den bruker jeg aldri.
Jeg fikk låne mammas bunad til konfirmasjonen (eneste alternativ for oss) og senere har den blitt min. (fordi den ikke passer mamma) Jeg synes det har blitt litt vanskelig, mye fordi jeg faktisk har to andre søstre og det faktum at jeg ikke egentlig kommer fra området den er fra. Det er jo hyggelig og alt det der (mamma sydde den når hun gikk gravid med meg), men det har skapt litt krøll og splid også. Vi hadde en liten periode hvor vi skulle bruke den samtidig, men det ble det jo bare diskusjoner av. Som regel var vi jo bedt i samme konfirmasjon/dåp/bryllup.. Vi har bestemt oss for å spare opp til bunader til jentene hvis de vil ha, så slipper de å havne i "hvem-arvet-hva"-pinen som jeg gjorde.
Jeg arvet mamma sin bunad da jeg var 16 år (jeg er ikke konfirmert, da), og nå har eldsta arvet den videre da hun ble 16. Jeg arvet ikke sølvet, for mamma ville lage seg ny bunad, men på 18-årsdagen min arvet jeg sølvet også, for hun innså at det var et håpløst prosjekt.
Eldsta synes det er stas å arve bunad, og nå skal vi i konfirmasjon i slutten av mai, og da er det klart hun skal ha på den.
Bunad er KULT, og på 17. mai er det kjempegreit med bunad hvis det er litt kaldt! ;) Også kler man seg i finklær etter toget, liksom. Uansett alder.
Jeg syns det høres ut som en god ide å la din datter få/låne din bunad til konfirmasjonen. Egentlig er det ikke den beste løsningen å sy bunad til konfirmantene, de er sjelden utvokste, og dermed risikerer man at bunaden blir for liten etter noen år. Eller motsatt, at man ender opp med en for stor bunad fordi bunaden ble sydd i største laget og så vokser man ikke så mye som antatt etter konfirmasjonen. Det er dermed langt bedre at du får sydd deg ny bunad hvis den gamle ikke passer lengre, og så tar din datter over din gamle bunad som kanskje passer henne fint til konfiramsjonen og noen år framover.
I tillegg er det stas å få bruke/arve en gammel bunad som bestemor har sydd.
Jeg syns det høres ut som en god ide. Mamma hadde tenkt å la barnebarnet sitt arve sin bunad til konfirmasjonen, men etter å ha tenkt litt så fant hun ut at hun kunne tenke seg å fortsette å bruke bunaden en stund til, så hun skal heller sy bunad til barnebarnet. Det betyr at jeg vel får muligheten til å arve mammas bunad etterhvert, men jeg vet ikke jeg, mulig jeg bare lar den gå videre til tanteskatten min :)
Som født inn i en bunadsfamilie hadde jeg fortsatt en stor jentebunad ved konfirmasjonen. Min egen nye fikk jeg til lillesøsters konfirmasjon, da hun trengte bunad og jeg selv var ferdig utvokst. Den passer fortsatt. :blafre:
Arve eller kjøpe? Jeg synes det er lurt at man får BUNADEN i 18-20-årsalderen når man er ferdig utvokst. Samtidig er det litt synd å dele på en bunad i familien, ettersom man gjerne bruker den til de samme anledningene.
Jeg er også født inn i en bunadsfamilie, men på en tid da bunader kunne fås med godt sømmon. Min mor broderte den, min tante monterte den, og ja, hun satte av så mye stoff i bredden og høyden at der er mye å gå på for å sy den ut, siden jeg jo var en spinkel fjortenåring da jeg fikk den.
Nå er jeg 31 og ferdig utvokst for lenge siden. Mamma har sydd ut bunaden min litt, men jeg har altså fortsatt myyyyye å gå på. Jeg har brukt den i dåpen til begge mine barn, med lagt inn rom for ammepupper og en mage som ikke er helt tilbake til slik den var, uten problem. Men tante sier at nå kommer stoffet fra husfliden med så lite å gå på i størrelser at det rett og slett er vanskelig å få noe særlig å legge ut på (jeg skjønner ikke, kan man ikke bare kjøpe en større størrelse men sy den mindre, tro? Krever vel litt kunnskap i forhold til hvor mye det skal tas inn, men en erfaren bunadssyerske kan denslags. Problemet er at de som kjøper stoffet på husfliden før de kommer til syersken får med seg stoffpakke i størrelse til konformanten...)
Jeg lurer derfor på hvordan det blir når mine barn blir store. Enda har de bare festdrakter, det finnes jentebunad, men ikke guttebunad i slekta. Lillejenta mi er så lita at hun har ikke noe som helst, men Knerten har fått sin andre festdrakt nå. Jeg klarer ikke helt å forsvare å kjøpe en barnebunad til ham enda i alle fall. Men jeg anser det som en selvfølge at min datter skal ha bunad til konfirmasjonen. Jeg skulle egentlig ønske min sønn ville ha også, men å få sydd en herrebunad til konformasjonen er jo ganske håpløst, den vokses jo fra på et år eller to.
Min bror fikk seg bunad nå til 30-årsdagen, ti år tidligere hadde nok størrelsesmessig gjort nytten, men til konfirmasjonen hadde det ikke vært mulig. Vi får se hva vi gjør i årene som kommer. Men jeg regner med at min datter skal ha bunad, og håper min sønn med tiden også vil, jeg jobber enda med hans far...
Vedlig bra plan - mye morsommere med en arvet bunad enn en ny! :) Jeg "ønsket meg" bunad til konfirmasjonen (les: mamma mente jeg burde ha) og fikk sydd en ny. Min 10 måneder yngre kusine ville ikke ha til konfirmasjonen og arvet i steden vår mormor sin da hun ble voksen. Disse to bunadene er egentlig like, men jeg er litt misunnelig likevel... ;) Dere kan jo kjøpe sølv til eller f.eks. et par skikkelig lekre bunadsstøvler som de selger nå.
Akkurat slik holder jeg på å gjøre det. Storesøster fikk bunad som 9-åring, og planen er at bunaden skal "vokse" med henne slik at hun kan bruke den til konfirmasjonen og forhåpentligvis enda et par år. Og i disse dager holder min mor på å sy bunad til Neststørstesøster. Så får de heller få voksenbunad noe senere enn konfirmasjonsalder. De har forskjellige bunader, og jeg ser at det nok er lettere å la enkelte bunader "vokse" med barnet enn andre bunader.
Min mor sydde bunad til meg til konfirmasjonen. Hun lagde den litt vid og med godt søm-mon, og litt sid. Dette førte til at bunaden ikke satt spesielt godt på meg da jeg var yngre, men den passer derimot nå selv om jeg ikke har sydd den ut. Jeg vokste aldri mer i høyden så bunaden har alltid vært for sid.
Jeg burde ideelt sett ha fått arvet min mors bunad til konfirmasjonen, den hadde passet meg perfekt den gang, og så kunne jeg fått meg egen bunad senere. Hennes bunad har nesten ikke vært brukt etter min konfirmasjon, jeg har brukt den noen få ganger da jeg var betydelig slankere enn nå og hennes bunad satt mye penere på meg enn min egen. Min mors bunad kommer til å sitte som et skudd på Storesøster om et år eller to, tenker jeg, og hun kan sannsynligvis velge mellom sin egen barnebunad og min mors bunad når hun konfirmeres.
Dersom man syr en barnebunad selv trenger det ikke å komme på mer enn 4-5 tusen (dropper dyr skjorte/dyre løsninger, begrenser sølvet), dog er nok dette avhengig av hvilken bunad man velger. Hvis man har denne i mange år blir det ikke så dyrt pr. år.
Jeg har alltid vært av den sentimentale typen. Jeg ville blitt veldig glad for en arvet bunad sydd av min egen bestemor også da jeg stod til konfirmasjon.
Dog synes jeg ikke du skal være for sikker på at du kan få låne den så mye etter at den er gitt bort. Jeg har i hvert fall brukt min bunad svært jevnlig hele tiden fra jeg fikk den til den "ikke passet lenger". Tanken er at jeg skal sy den ut, men jeg har jo stadig planer om å gå ned i vekt. :sukk:
Tanken er god syns jeg, men jeg er litt skeptisk til hvordan det vil løses i praksis den perioden dere begge skal bruke bunaden om hverandre.
For bunaden blir ikke brukt veldig ofte, og dere vil sikkert veldig ofte ha bruk for den i de samme anledningene. Og da er dere like langt, med en bunad for lite.
Her og blir bunaden brukt av ungjentene 17. mai forresten.
Personlig ville jeg nok latt den gå i arv til datteren din og kjøpt en ny selv som passet meg og kunne sys ut nok til at den vil passe i mange år fremover.
Jeg ville også latt datteren arve bunaden, men ikke med noen klausul om at du skal ha bruksrett. Arver hun den, er det hennes bunad som hun får bruke når hun vil.
Veldig god ide. Selv har jeg overlatt min bunad til min niese som skal konfirmeres i år. Den var delvis brodert av min mor og min tante som er død (og jeg har brodert litt på den selv og), og det er min tantes datter som skal sy den om. Jeg kommer aldri til å få den på meg igjen, og jeg synes det er en mye finere skjebne for bunaden min enn om den hadde blitt hengende i skapet. Og det blir jo også mye historie knyttet til den med alle disse mor/datter/søster/tante-hendene som har jobbet med den opp gjennom åra. Men hun får nytt sølv, slik at jeg kan beholde noe av det jeg fikk til konfirmasjonen selv. Jeg skal få meg ny bunad.
Min eldste fikk oldemoren sin bunad til konfirmasjonen, og hun er så stolt over den atte. Det er noe spesielt å arve en bunad, så vi er veldig glad for at hun arvet den. Og det er ikke fordi vi da sparte 40 000 kr, men fordi det er veldig hyggelig å se jenta i min bestemors bunad.
MAmma maste på meg om at hun ville sy bunad til meg i alle år. Hun sydde sin da jeg var 12 år og ville gjerne at jeg også skulle ha, men det ville jeg aldeles ikke.
Da jeg fikk lillebror så sa hun at jeg skulle få bunaden når jeg var ferdig med å amme... hurra, lissom. Jeg var ikke spesielt interessert i å gå med den, men nå har jeg hatt den på hver 17.mai siden 2006 og jeg får masse skryt så det er vel greit nå, men det har tatt sine år å føle meg komfortabel med den.
Det hjelper jo på nettopp at den er arvet og er straks 30 år gammel og like fin. :ja:
Det var hennes forslag at vi kan dele på den, om det blir så hun skal ha den i konfirmasjonen, så vi får se. Akkurat den biten tar vi som det kommer. Jeg mistenker vel sterkt at jeg ikke får den på meg i så mange år fremover.
Tanken på at jeg kanskje kjøper meg en ny etterhvert er absolutt til stede. Må vurdere det når det blir aktuelt.
Å arve bunad må da være fantastisk. Jeg kommer fra en familie der foreldregenerasjonen brukte klærne til de raknet i sømmene, og da ble de klippet opp og sydd barneklær av, så det er skrekkelig lite arveklær å snakke om. :sukk:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
