Tiden er inne for landbruksforhandlingene igjen. I går la Staten fram et tilbud som ikke engang vil dekke kostnadsveksten. Tilbudet var på 1 milliard. Kravet fra bøndene var på 2,5 milliarder. Brutt ned betyr det 17.000 kr pr årsverk fra staten, mens kravet var på drøye 50.000 kr.
Antall bønder synker kraftig, mens produksjons volumet opprettholdes eller øker. Mao så rasjonaliseres driften kraftig, men den økonomiske gevinsten uteblir. En endring man har sett de siste åra er at gjeldsbyrden øker og flere konkurser (før var konkurser på gårdbruk knapt nok hørt om) skjer.
Dette på tross av at staten pumper inn 12 milliarder i næringa hvert år.
Bør rett og slett landbruket i Norge legges ned?
Det er ikke på noen måte økonomisk bærekraftig, og helt uten konkuranseevte ifht landbruksvarer produsert i land med et mer landbruks vennlig klima.
Trenger vi mange små bygder rundt om?
Trenger vi å holde dyrket jord i hevd?
Trenger vi å hindre skog og mark i å vokse igjen?
Er det ok at et land er fullstendig uforsynt med all volum matproduksjon?
Blir maten i Norge billigere om vi legger ned det norske landbruket?
Har vi i såfall et moralskt ansvar for at den maten som importeres er bærekraftig og rettferdig?
Kort sagt: Ja, vi trenger landbruk i Norge. Selvfølgelig. Men hva som må gjøres for å gjøre landbruket økononomisk bærekraftig har jeg ikke noe godt svar på.
JA til norsk landbruk! Jeg mener regnestykket er stort og komplekst, og at alle positive sider med landbruket ikke kommer fram i form av tall. Her snakker vi om mange "ikke prissatte konsekvenser" hvis man skal gjøre en konsekvensutredning av nedlagt norsk landbruk.
Min personlige meninge er at det er nettopp den holdningen som er i ferd med å kvele det norske landbruket. Vi lever i et kapitalistisk samfunn der stort sett alt har en satt pengeverdi. Men fordi landbruket gjør så mye mer enn å produsere mat, går regnestykket helt i ball.
Fakta er at i dag har vi et subsidierings system som i stor grad belønner ekstensiv og dårlig drift. Man kan faktisk tjene er grei årslønn på å ha ku, uten å produsere hverken melk eller kjøtt. Eller på å så vekster man vet aldri vil kunne modne og kunne høstes. Det er en galskap som jeg mener er fullstendig uten sidestykke. Norske bønder er i stor grad uansvarlig gjort i forhold til matproduksjons delen fordi "alle de andre" verdiene har fått ekstremt stort fokus. Vi er i ferd med å subsidiere fram et liksom landbruk, som er pent å se på, lukter lite og som er basert i stor grad på at noen har det som "hobby" (dvs at de henter hovedinntekt et annet sted).
Ja takk! Vi får de meierivarene og det kjøttet vi er vokst opp med, og vi bruker en liten andel av lønna vår på dagligvarer. Selv om både melk og kjøtt er billigere i Sverige og Danmark.
Samtidig ser jeg at subsidieringen av landbruket ikke er for folk flest å forstå, det får andre ta seg av. Men jeg skulle gjerne sett at bøndene ble oppfordret til å drive med noe som lønner seg i best mulig grad. Og at det bør være et høyere minimum av produksjon, omsettning, resultat for at subsidier skal inntreffe.
Vi har også et importvern som til tider ikke ganger forbruker, synd for Danone sin Danoninio at Kvargen deres ble ost "over natta" og straffet med 246% toll. Det er også uheldig at bøndene signaliserer 300% toll på import av all ost, de får ikke tilhengere eller symatisører på den måten.
Ellers er det hyggelig, og bra for turistnæringen at det bor mennesker spredt i landet.
Det er et viktig poeng. Men prisen for det er jo nettopp at mange av fordelene med det norske landbruket forsvinner. Små enheter og marginal drift er det som gir "alt det andre".
Imortvernet er IKKE til for forbruker, men for å verne om næringa.
Og her er det vanskelig å få i både pose og sekk. Enten har vi et sterkt importvern og et aktivt norsk landbruk, eller så svekker vi importvernet og sitter igjen med et fullstendig nisjebasert landbruk.
Med mindre du bor i fattige land som ikke har råd til mat fordi de rike landene kjøper opp all maten, eller bruker den til "miljøvennlig" "bio"-diesel.
Hvis argumentet ditt for subsidiert matproduksjon i Norge er av hensyn til ressursfordeling og omtanke for verdens fattige vil jeg påstå det er betydelig mer effektivt å anvende de pengene på matproduksjon andre steder i verden.
Norge bruker i dag mer på bistand enn å landbruk.....
Og ja, om man skal ha en innenlands matproduksjon er golfbaner et STORT problem. Norge har svært lav andel daa dyrket mark pr person. Om man mener hele landbruket bør legges ned, så er selvfølgelig det argumentet helt uten verdi.
Matprisene rundt omkring i verden henger nok mye mer sammen med drivstoffpriser enn hvorvidt vi i lille Norge dyrker tomatene våre selv, men av prinsipp syns jeg Norge bør klare å være hvertfall delvis selvforsynt med mat. Det er mange land som f.eks. har nasjonale kornlagre, men i Norge ble de avviklet en gang på 90-tallet fordi det ble sett på som ulønnsomt. Hva skjer da hvis forsyningskjeden blir helt eller delvis brutt?
Jeg synes også man trenger landbruk, og lurer på om det hadde blitt mer bærekrafti uten den voldsomme statlige styringen? Jeg har begrenset kunnskap om hvordan der fungerer, men iom at man forhandler med staten så er staten arbeidsgiver? Kunne man tjent bedre som selvstendig næringsdrivende som selv forhandler prisen på sine varer? Jeg begriper ikke hvordan man kan ha et system der grosister og dagligvarebransjen sitter igjen med gevinsten for salget av matvarene, for det må jo være sånn at noen tjener på de stive matvareprisene vi har i Norge??
Vi trenger mer landbruk og vi har råd til å betale prisen for popen. Mat er som det meste ellers, man får det man betaler for. Norge er fremdeles på bunnen av statistikken over andel av reallønn som går med til mat og øverst på papp-pizza lista.
Et innenlands marked med høye tollmurer ville fungert, i allefall til en viss grad. Men noe av problemet med å la merkede styre er at stordrifts fordelen vil bli veldig mye større og gårdbrukene ville nok blitt matfabrikker i langt større grad. Det ser man på de områdene som kun har tollmurer, og med lite eller ingen statlig styring (tomat/agurk, kylling/svinekjøtt)
Tallene for verpehøner er tydelige der. Av 1953 bruk har 1246 mindre enn 99 høner (mao små hobby baserte besettninger) og 113 har fra 2000-4999 og 456 har over 5000 høner. 138 produsenter ligger i mellomsjiktet.
STordriftsfordelen er veldig tydelig og gir selvfølgelig utslag i hvor store enhetene blir. Økologisk ammeku av gammel verneverdig rase er motstykket. Der er det mordyret og jorda der fôret dyrkes som har verdi, gjennom tilskudd. Mens produktet, kjøtt, er dårlig betalt.
Ja, jeg tror vi skal ha landbruk, men ikke for en hver pris. Hvis det er sånn at en kan tjene penger på å ha ei ku - satt på spissen - så må jo mye av problemet ligge her. Gi skikkelig støtte til de som driver skikkelig og effektivt, så kan de som ønsker å ha det som hobby gjøre det for egen regning.
Ville ikke det ende med at vi ikke fikk solgt en eneste fisk? Eller har ikke dette noe med hverandre å gjøre. Hvis det får konsekvenser for norsk eksport, så synes jeg ikke vi kan gjøre det.
Nei, vi trenger ikke norsk landbruk. Hvor gir ressursene oss mest velferd - i dag og i morgen - velferd som i nytte? Ønskene er mange: gratis helsetjeneste, barnehageplasser, eldreomsorg som ikke bare er oppbevaring, nye veier (eller veier som i det hele tatt virker), kollektivtransport som kan brukes til annet enn tipping. Alt dette koster penger. Hvorfor skal man da ta å bruke masse penger pr. hode på pøntelandbruk? Ja, alle liker å titte på en vakker storgård med blått vann foran og norsk flagg på stangen utenfor - når vi suser forbi på ferie. Men den kulissen koster en del, altså. Og SÅ sjelden er den ikke akkurat - når vi tenker oss om, er det verdt det?
I 2004 var total landbruksstøtte (statsstøtte og skjemingsstøtte) 20 mrd kr. Pr familie på fire er det mellom 15000 og 20000 kr i ren cash ut - til landbruket. Jeg er ganske sikker på at om alle hadde fått valget mellom å få utbetalt disse pengene cash - og så frivillig betale dem tilbake til støtte til bønder for at de kan levere mat med norsk flagg - så hadde nok de fleste synes at maten vi kan importere fra naboland med komparative fortrinn er helt OK altså. Og at de fleste heller ville bruke denne ekstra cashen til noe helt annet. For husk, dette er ikke det maten koster, den kostnaden kommer utenom. Dette er penger som vi sponser landbruket med. For å produsere mat som vi kunne fått like bra (og billigere) fra en produsent som har bedre naturlige forutsetninger til å gjøre det.
Og nisjemat - mat med noe ekstra, feks Stangekylling, lokale oster og den slags, det vil det alltid være et marked for uansett. Mange betaler gjerne dyrt for å få noe spesielt bra.
Nei, vi har svært høye tollmurer på landbruks varer i dag, uten at det påvirker fisk. Den er ikke inne i det toll systemet.
Nå skal det sies at tollen har vært 0% ved en del tilfeller de siste årene.
Import av hvete har tidvis ikke akkurat vært noe alternativ på grunn av underskudd i verdens markedet og ved underskudd på feks småfekjøtt vil tollen forsvinne for at imort kan dekke opp behovet i markedet.
Tollsatser på fra 100 til 700% på landbruksvarer regulerer importen. Det selges også tollfrie importkvoter til handlesnæringa hvert år. Dette er en del av WTO og EØS.
Målprisen (målprisen settes under landbruksforhandlingene hvert år og er det prisen bonden får av TINE for melka si) på melk er nå helt maks av hva den kan være før det vil bli lønnsomt å importere ost. Derfor ble det underskrevet en jordbruksavtale i fjor. Ved å underskrive den fikk man gjort om tollen på ost fra kroner til%. Dette var svært viktig og grunnen til at man aksepterte en dårlig avtale i fjor. I år ligger det ingen slike trussler i potten.
Vi bør ha landbruk i Norge - ikke bare fordi endel varer faktisk blir bedre ved å modne langsomt over tid ( ref jordbær fra Trøndelag), fordi vi pga klimaet har færre skadedyr og kan klare oss med mindre bruk av gift enn i varmere land ( med større - og mer giftig - matproduksjon), ikke bare fordi mat er kortreist, miljøvennlig og fordi vi har god kontroll på sykdommer og dyrehelse - men også fordi de siste åra har vist at naturkatastrofer kan inntreffe hvor og når du minst aner, og da kan det være vedig nyttig å ha arealer hvor vi selv kan produsere mat....
Og golfbaner egner seg ikke til å dyrke mat på, fordi de bruker så store mengder kjemikalier for å pleie green'en.
Hva tenker du på da av naturkatastrofer? Og dyrke hva da? Om Sellafield går i luften vil jeg i hvert fall ikke gå i gang med å dyrke i bakhagen... Vi har enorme matvarelager i Norge, folk flest spiser frossenmat og halvfabrikata og importmulighetene vil vanligvis bare midlertidig forstyrres ved naturkatastrofer. Det er det som er så fint med globalisering; markedet kan tilpasse seg også de store svigninger, og man er ikke så sårbare for lokale endringer.
Jeg tror jammen jeg kan lære mye av denne tråden, og basert på Floksa sitt svar på mitt spørsmål om "selvstendig næringsdrivende bønder" så tenker jeg at missa sier mye tankevekkende.
Både ja og nei. I valget mellom penga i hånden og til bonden tror jeg nok de fleste ville beholdt penga ja. Samme med bistand, som utgjør noe mer.
Men samtidig har har landbruket en bred støtte i det norske folk, sist jeg så tall var det 78% som ønsket å opprettholde et landbruk på dagens nivå.
Samtidig forutsetter du at det finnes mat å importere. På verdensbasis er Norge så lite og uanseelig at de fleste store eksportnasjoner vil gi fullstendig beng i oss og prioritere egene innbyggere. Vi har en viss underdekning på korn allerede i dag. I 2010 var det flere store netto eksportører som stengte for eksport, fordi de ikke hadde noe overskudd å eksportere. Staten i disse landene valgte da å stenge grensene for at produsentene ikke skulle selge korn ut av landet. Dette var avgjørelser tatt helt uten WTO og viser godt at WTO ikke fungerer når det røyner på.
Et utbrudd fra Katla på island vil gjøre enorme ting med matsituasjonen i Norge og Nord Europa. Det er ikke lenger sånn at vi har tilgang å enorme mengder mat fra alle verdens hjørner. Mat er i ferd med å bli en knapphets ressurs og kilde til store konflikter.
Nå skal det vel også nevnes at norsk landbruk genererer 100 milliarder gjennom næringsmiddelindustrien. Den sysselsetter 100.000 mennesker. Så at vi bare "phift" kan legge ned landbruket uten at det påvirker noe er å overdrive litt (mye).
Dette er jeg hjertens enig i, men si det for alle det ikke til Småbrukar laget.
Omsettningskravet for å søke tilskudd er i dag 30.000 kr. Det er latterlig.
Det burde vært på 2-3-400.000 kr!
Beklager, men det vil ikke være en internasjonal leverandør som vil levere i hele Norge. Vi subsidierer ikke bare produksjon, men distribusjon. Norske skolebarn får fersk melk i hele Norge. Til nå har ikke Q Meieriene levert i butikker nord for Trondheim engang, noe i Trondheim. Vi snakker varer med kort holdbarhet og som blir distribuert daglig. Danskene har fersk, klokkeslett stemplet ettermiddagsmelk. Her er vi heldig om den er i butikk tre dager etter produksjon.
Og internasjonale leverandører jobber med en annen priskalkyle. I Norge regner vi 26 ti 30 prosent sosiale kostnader, altså salg av ferske varer skal bidra til overskudd i siste ledd. Det vil være umulig med dagens utsalgspriser. Men tørre varer med lang holdbarhet går bra. Og som Floksa sier, skal du kjøpe Norges kvanta på verdensmarkedet, blir det dyrt, om en får kjøpt da. Det er internasjonale leverandører som ikke vil levere til Norsk industri.
Og på Østlandet og i de store byene betales det gladelig for kortreist mat og økologisk, men det gjelder ikke i hele landet. Og småskala bedriftene har ikke råd til distribusjon, prøving og feiling.
Importvern ser jeg nødvendig for de varene vi produserer, men skulle gjerne sett billigere Parmasan, Manchego, Bøffel Mozzarella, Kvarg produkter og Spanske spekeskinker.
Og vi har en veldig sær avtale med EU, som får eksportere Jarlsberg til Danmark uten å importere deres små griser, som de har overskudd av. Dårlig eksempel for sosialøkonomi.
Og om å få statlige tilskudd cash, ja takk, men da undergraver vi det demokratiske systemet bak skatt. Det er mye jeg er uenig i.
Jeg blir litt småkvalm når beløpet til landbrukssubsidier sammenlignes med størrelsen på bistandsbudsjettet.
Men. Jeg tror ikke vi trenger et landbruk i Norge, men jeg tror det er en fordel å ha det. Etter min mening er det imidlertid alt for mye støtte for å opprettholde landbruk nærmest for kosens skyld, man skal liksom ha småbruk liggende spredd rundtomkring, småbruk som egentlig ikke produserer mye til fellesskapet annet enn hygge av å ha kuer beitende i nabolaget og gratis stallplass for bøndenes døtre. (Jada, satt på spissen). Det er et eller annet med disse subsidiene som ikke fremmer et effektivt landbruk. Hvorfor skal vi opprettholde så mange små som ikke greier å lage seg et nisjeprodukt å leve av? Selvfølgelig bør vi ha en viss kornproduksjon etc på egen jord, men det finnes grenser for hvor mange små enheter man trenger. Tenker jeg.
Det var ikke det jeg gjorde!
Deromot så antydet jeg at de fleste nordmenn ville beholdt de 20 lappene om de kom fra bistand også.
Når det kommer til nisjer så er det like dumt å si som at jeg skulle sagt at du skulle tatt deg jobb i kassa på Rema om du ikke var fornøyd med lønna.
Det er ikke sånn at et bærekraftig landbruk skapes gjennom små nisjeprodukter. Ei heller er slike produkter spesielt lønnsomme.
Når det kommer til strukturrasjonalisering så er tallene ganske klare:
Jeg tror du feiltolker meg. Jeg feiltolket deg nok også med tanke på de bistandskronene, selv om jeg ikke skjønner hva de har å gjøre. Poenget mitt er at jeg forsåvidt er tilhenger av et landbruk, men jeg er tilhenger av at dette må være mest mulig effektivt. Nå har det blitt mer effektivt siden jeg brukte å erte på meg bøndene på skolen for noen år siden, men jeg tror ennå det er endel å hente. Jeg tenker at hvis man skal drive landbruk i dette landet er det viktig at man legger det opp på en måte som gjør at det er mulig å leve av det, og det fordrer en viss størrelse på brukene. Jeg mener at man burde styrt subsidiene til de bøndene som betyr noe i mengde mhp matproduksjon.
Her var det mange tror :knegg:
For tross at jeg svartmaler en del i mine innlegg så er dette fakta:
Bønder er i liten grad sirompa, men WTO har tvunget er system på oss der effektivitet og god drift ikke belønnes. Det er feil, det er galt, det er uetisk! Jeg mener at et hvert land er pliktig til å produsere den maten de kan, med de forutsettingene landet har. Vi produserer i underkant av 50% i Norge og har potenisale for en god del mer, men da man tørre å ta grep om landbrukspolitikken. Jeg mener at en del av disse små brukene med hell kan flyttes over å et annet budsjett. Kultur og natur feks.
Jeg vil mene at det er lite sannsynlig at all eksport til Norge vil stanse i en krise all den tid vi har såpass med energi å bytte med som vi tross alt har. Resten av verden trenger også noe vi har. Dermed ligger vi ikke så halvgæli an om det blir en krise heller tror jeg.
Uansett så mener jeg at det å opprettholde massiv støtte for å holde kunstig liv i et landbruk som ikke drives effektivt er tull. Det å få tilskudd er ikke noen grunn til å ikke optimalisere driften sånn at det er liv laga så langt det i det minste går. Jeg er ikke interessert i å betale ekstrem toll på varer fra andre land fordi en eller annen bonde skal klore seg fast i en gård som ikke er mulig å drive fornuftig. Også fordi en del av de varene jeg kjøper fra andre land gir innbyggere i disse landene muligheten til å klare seg.
Jeg tror jeg er for å opprettholde landbruk i Norge, men jeg ser ikke noen grunn til at det trenger å ha den formen det har i dag.
Jeg trenger å sette meg mer inn i saken, før jeg kan diskutere den skikkelig, kjenner jeg. Men jeg syns vi trenger landbruk. Ikke bare som pynt, men fordi jeg syns det er greit at vi forsyner oss selv med en del ting.
Vi vil jo selfølgelig aldri bli selvforsynte med appelsiner og kiwi :D
men det er jo heller ikke hensikten. Hensikten er å ha en stabil, moderne og effektiv matproduksjon av de matvarene vi har forrutsettninger for produsere. Man kan ikke skru på en bryter for å starte oppigjen et nedlagt landbruk i en krise situasjon. Og foregående åår har visst at store eksportnasjoner ikke tar fem fate øre for å stenge sine grenser for eksport om situasjonen tilsier det. Hjelper ikke med mange penger om det ikke er noe å få kjøpt.
Nja. Men sålenge man har feks olje å bytte med så er sjansene for å åpne grenser langt større. Du må ikke glemme at vi har noen ressurser vi også som i en mangelsituasjon åpner dører på en ekstrem måte vil jeg tro.
Joda, men oljen er jo ingen evigvarender ressurs. Et nedlagt landbruk tar det år å bygge opp igjen.
Også har man det etiske biten. Er det ok at vi legger ned et oppgående matproduksjonsapparat og importerer mat i et presset verdensmarked bare fordi vi ikke gidder å ta oss råd til å pridusere den maten vi har forrutsettninger for å produsere?
Vi snakker om ei næring som får 20 milliarder i støtte og genererer 100 milliarder. Det er et overskudd på 80 milliarder.
1 % av statsbudsjettet..... Bør man ikke ta seg råd til det?
Jeg har landet på at vi bør ha et landbruk i Norge. Men ikke i dagens form der gårder som ikke har livets rett i det hele tatt holdes kunstig i live. Men i forhold til om andre land gidder å deale med oss i en krisesituasjon så tror jeg uansett svaret er ja all den tid vi har såpass greie ting å bytte med som vi har. Med dagens utvikling på kraft så er det vi har sett av oljeeventyr hittil uansett bare starten for Norges del. Og om oljen så skulle forsvinne så er det enda viktigere at vi har organisert landbruket vårt slik at det er liv laga for det. Har vi ikke 20 mrd å slenge i potten så hjelper det ikke at det er pent kulturlandskap med bondegårder.
Nå er jeg usikker på hva du mener med liv laga?
Konkuransedyktige i forhold til utlandet vil vi aldri bli. Til det er klima for ugunstig, drifstkostnadene for høye og kravene til dyrevelferd for høye.
Og det er jo ikke sånn at andre land har landbruk som går så det suser. Det pumpes inn subsidier i EU og USA så det holder. Ta hvilket som helst land og du vil finne matprodusenten på bunnen av lønnslista.
Jeg mener liv laga i forhold til å være selvforsynte i en krise i den grad det går. I en krise så vil det være enda viktigere enn ellers at de gårdene vi faktisk har er store nok til at de kan drives noenlunde fornuftig siden vi da ikke lenger vil kunne subsidiere driften.
Jeg er for å opprettholde landbruk i Norge. Også med en del subsidier. Men jeg er ikke for at disse subsidiene skal være en hvilepute som holder liv i en rekke bedrifter som ikke egentlig er drivverdige. Helt konkret: Om det kan produseres korn på et jorde og det trengs 5000 kroner for å få dette til så er dette et bedre valg enn om det samme jordet produserer den samme mengden korn, men til et subsidiebehov på 50000 kroner. (Tall tatt rett ut av luften.)
Så om det kan opprettholdes en matproduksjon til en lavere kostnad enn i dag så er jeg for å gjennomføre denne kostnadsreduksjonen. Jeg ser ingen grunn til å ikke legge ned bondegårder som ikke drives optimalt.
Da er vi nok på linje ja. De siste 10-15 åra er tilskuddet blitt produksjonsuavhengig ( altså belønner det IKKE en resultatorientert drift) fordi dette kreves av WTO ( kan ingen opplyse WTO om at vi ikke lenger har overflod av mat i verden :gal:).
Nå ser man en økning i arealer som drives ekstensivt, både som resultat av at man ikke belønnes for å drive intensivt og som et resultat av at mange leier jord, på dårlige kontrakter. Man investerer ikke penger i grøfting og vedikehold i noe man ikke vet hvor lenge man får beholde.
Internt er dette en HATET utvikling, bønder som høster tilskudd framfor korn blir uglesett og snakket om. Men hva hjelper det når det er slik politikken legges opp. Dette er ikke landbruket sin "feil" men politikere som er mer opptatt av hvordan landbruket ser ut, enn av hva det produserer og en foreldet WTO avtale. De (få, heldigvis) som kun melker tilskudd er egentlig de som er mest økonomisk fornuftige......
Et godt innlegg i Dagens Næringsliv i dag, s 28-29. Om at Norge er nettoeksportør av mat, og at store deler av maten vi importerer er "sukkermat" som vi fint klarer oss uten i tilfelle noe så usannsynlig som en avstegning av Norge skulle skje. Mange gode poeng.
Nå har jeg ikke lest artikkelen, men at vi pr dd importerer sukkermat er vel ikke akkurat revlosjonerende informasjon...
Og det er vel ikke avstening av Norge som er et scenario man er redd? Det er vel heller sviktende avlinger på verdensbasis. En verden som ikke er selvforsynt. Men for all del, vi har oljepenger og kan få kjøpt mat. Hvem som sulter på grunn av det er en annen ting....
Men da er argumentasjonen en helt annen, Floksa. Det er når vi tenker på verdens befolkning at det er aktuelt å dra inn dette med komparative fortrinn, og at pengene vi gir til dyrking i Norge er bedre anvendt i andre land hvor man klarer å produsere mer mat for pengene. Å subsidiere landbruk i Norge kan bare være gyldig dersom det er for at VI skal få maten i tilfelle Norges grenser blir stengt. Og det hevdes da også å ikke være et problem, ettersom vi faktisk eksporterer mer mat enn vi importerer, og dermed er selvforsynt.
Helt enig. Å subsidiere landbruk i Norge ut fra et globalt perspektiv virker veldig lite smart. De pengene er vesentlig bedre brukt på å gjenvinne ørken eller stanse erosjon andre steder.
Nå er dere faktisk helt på jordet!
Vi har gode muligheter til å produsere en god del matvarer, også uten subsidier, dersom det ikke finnes billigere alternativer å importere. Det hjelper lite om landbruket er nedlagt...
Dernest så er det ikke sånn at vi "svosj" legger ned landbruket å sparer 20 miliarder vi kan bruke på ørken... Da taper vi 80 milliarder, for landbruket i norge går tross alt med dundrende overskudd også uten subsidier, det er bare slik at overskuddet ikke havner i lomma på produsenten.
Det er tull å si at vi har klimatiske forhold som gjør landet uegnet til å produsere mat. Virkelig!
Derimot har vi et klima som er svært godt egnet for grasbasert husdyrproduksjon.
Det er mulig du kan, men jeg kan ikke leve på fisk alene.....
Jeg skal innrømme at jeg ikke helt skjønner hva du skriver. Så jeg lurer på om vi diskuterer to ulike ting.
Jeg mener at vi ikke skal tviholde på landbruket hvis det er ineffektivt å bruke pengene på den måten. Hvis det er som du sier, at man fint kan produsere mat uten subsidier - fint! Da er det jo ikke noe problem?
Du har også skrevet at Norge ikke er selvforsynt med mat. Det hevder da denne professoren er bare tull, for vi er nettoeksportører. I en krisesituasjon vil vi da ha nok av fisk og sjømat til å klare oss bra uten import. Fint! Da er det ikke nødvendig å subsidiere tungt for å være selvforsynt - vi er det allerede. Og jo, såklart vi kan leve på fisk og sjømat. For i virkeligheten så kan vi importere, og det er vanskelig å se for seg en situasjon over tid hvor vi ikke kan det. Ergo skal det ikke være nødvendig å holde egen produksjon oppe som ikke er effektiv.
Jeg er tilhenger av "pøntebønder", og hippiebønder.
De holder vedlike stammer av grønnsaker, og frukttyper, samt dyreraser som har andre verdier enn de mest økonomiske effektive (Foreksempel er belgisk blå, den ekstreme varianten av kjøttrasene. NRF er også en kjøtt/melkerase. som regnes som økonomiske, mens norkse raser som sidet trønder sliter med genpolet selv om de er mye bedret egnet til klimaet). Hippiebønder (hobbybønder), arvet gjerne ikke gården, jobber ved sidenav og lærer seg sakte triksene. Holder kjærlekyr av mindre utbredte raser, driver vekselsbruk, og eksperimenterer med det økologiske. De vedlikeholder gammle teknikker, og eksperimenterer med nye, de vedlikeholder genpolet. Hobbybøndene lager mat ca til seg og noen til.
Så er det pøntebønder:
Vi har helt klart muligheten til å dyrke jorden i norge, men ikke på de samme premissene som danmark. Vi (som i store deler av landet, med unntak av noen flate området til øst og tr.lag) har kupert terreng, kjipt klima, ustabilt vær, og rovdyr, og lange avstander( litt som alpene har det. ). Danmark er paddeflatt, lengre og varmere sommere, mindre rovdyr, og i areal et lite land.
Det betyr at det vi kan produsere må tilpasses det. Tradisjonell norsk mat bærer preg av de premissene vi har. Tradisjonsmat i norge er langtidsholdbar (eple, kål, kjøtt), prossesert (tørket, saltet) og av sorter og dyr som er mer hardføre.
Det betyr at vi ikke kan sende ferske tomater fra alta til halden hver uke. og regionene må sørge mer for sine egene varer, som gir ganske ujevn fordeling av kostnader med produksjonen, og fordeling av hva som kan bli noe av. alta dyrker lite korn, kan stå for mer kjøttproduksjon. Vestlandet er ganske solid på gress, dårligere på raps, Østlandet rekker å modne kornet, men det vil konkurere med gresset.
I strøk hvor det er lengre mellom slakteriene (salten foreksempel) er det mindre kroner ut pr kilo fordi transporten koster. Å ta konsekvensen av det er foreksempel å la slakteriet være på hjul, eller ha mer gårdslakt. Å legge ned fordi det er ueffektivt å kjøre langt er ikke å ta innover seg utfordringene, det er å gi opp.
Det er vanskelig for lokale bønder å skaffe seg avtaler med lokale forettninger, særlig om de driver vekselsbruk. Og det er sprøtt at det må matfestivaler til for at lokale skal få solgt varene sine til regionen sin. Det burde vært en selvfølge.
Jeg bare signerer det her jeg.
Enten kan man produsere mat her uten subsidier - supert, da gjør vi det. Eller så må man ha subsidier. Da må man vurdere hvorfor vi trenger subsidier - er det lønnsomt å bruke disse subsidiene her ut fra et globalt perspektiv eller er det mer lønnsomt å bruke dem andre steder? Skal man ha et lokalt perspektiv så må man holde perspektivet lokalt og si at det er dette landet vi skal forsyne med mat - da kan man ikke samtidig trekke inn det globale perspektivet.
Man kan faktisk ikke leve av fisk og sjømat alene, ærlig talt!
Om du tar med fisk og sjømat er vi helt klart selvforsynt med kalorier, men vi har ingen industri som kan foredle dette.
Og hva mener du med et ineffektivt jordbruk?
Landbruket i Norge genererer et overskudd på 80 miliarder, pr i dag.
Er det ineffektivt?
Jeg vet ikke hvilken virkelighet du er i, men i min virkelighet så stengte Russland, en av de STORE hvete eksportørene grensene sine i fjor, for eksport....
Selvfølgelig skal man ha perspektivet både lokalt og globalt.
Det er ingen motsettningsforhold i det.
Fakta er at rike vestlige land nå driver å kjøper opp matjord på det Afrikanske kontinentet (Norge også). Så kan man etterspørre etiken i det?
Er det rett av vi skal eie matjord i uland for at den norske forbruker skal være mett? Blir verdens sultende befolkning noe mettere av det?
Er det ikke riktigere at vi da bruker pengene våre på å faktisk dyrke og lage den maten vi har forutsettninger for å dyrke selv? Og importerer matvarer vi ikke kan dyrke, til en rettferdig pris og i et system der overskuddet pløyes tilbake til produsent i landet og bidrar til velferdsøkning lokalt? Hos selveiende matprodusenter, ikke en fortjeneste som pløyes inn i store multinastionale matfabrikkselskap....
Det er vel i all hovedsak kylling og reinskjøtt det er snakk om. Det har hopa seg opp og man fryser ned for å unngå priskollaps. Er jo absurd fra forbrukerståsted, men logisk for bondesamvirket.
Det er jo relativt vanlig å ikke dumpe prisene på eget produkt for å ikke ødelegge eget markedet..... Neppe særeget for samvirket det altså :knegg:
Dessuten har samvirket som markedsregulator noen plikter i forholdt til mottak som gjør det vanskelig å bare avvise produktene.
Jada, det er opplagt at det blir slik. Men for reindriftsnæringa er det et paradoks at kjøttberget bare øker for hvert år samtidig som vidda overbelastes opp mot grensa for erosjon. Og det er stadige konflikter om knapphet på beite. Så for den næringa tror jeg man må få inn noen myndige reguleringer snart.
Mener mye av beitereguleringen er på Sametingets bord, ikke helt sikker. Men det er en ond sirkel med stadig flere dyr som snauspiser vidda og et voksende kjøttberg som man diskuterer hva man skal gjøre med. Ender vel opp som snacks til grisen etterhvert. Så slipper de noen dager med det vanlige industriavfallet.
Det finnes en egen teori for det der. "allmenningens tragedie". Hver eier tjener på å ha flere dyr enn det som er bærekraftig. Og fortjenesten går til den eieren som har flere dyr. Tapet, nemlig tapet av inntekter når beitet er ødelagt, fordeles på alle. Så hver eier blir litt bedre av å overbeskatte en resurss, og når kolapset kommer, så er hver eier ikke dårligere enn de andre eierne.
spennende som teori, skrekkelig som næringsfilosofi. Reinbeitet er ikke bare et norskt annliggende, det er hele nordkalotten, og det er SÆRS vanskelig å få til et sammarbeide der. Dessuten er i verksetting av titak enda vanskeligere, eneste måten å gjøre det på en rettferdig måte er å sammle inn ALL rein og slakte. Men så er det: skal man slakte like prosenter hos alle? eller likt antall dyr? Uansett vil den grådigste reineieren vinne. Og det finnes ingen måte å gjøre, eller ikke gjøre dette på som det ikke blir politisk katastrofe ut av.
Men nå gikk jeg LANGT uteover det tråden skulle handle om.
Nei, reindrift sorterer under landbruk i min bok. Men det mest tragiske oppi det hele er jo at det er førsteklasses kjøtt som bare ligger på kjølelager og ender alle andre steder enn på min tallerken. Det burde være en politisk kampsak å få rydda opp i for de fleste som er opptatt av matkultur, samekultur, kortreist og ren mat osv. Hele vitsen med å avle fram reinsdyr må jo være at er noen som får mulighet til å handle kjøttet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
