Noen uttrykk blir i perioder gjengangere på FP. Det har blitt klikket i vinkel og hva-har-du.
Jeg har blitt smittet av "virkelig". Virkelig. Det er så fint å henge på i en het diskusjon når man stiller spørsmål ved det andre har skrevet. ”Mener du det? Virkelig?!” Eller når man har skrevet noe veldig klokt selv. ”Veldigsantargument. Virkelig.” Da er det ekstra vanskelig å betvile det man har skrevet.
”Virkelig” er nesten som når ungene sier ”Uansett!” eller ”Faktisk!” Da slår man i bordet, lager to streker under svaret og klapper seg selv på skuldra samtidig.
Det andre uttrykket jeg har lagt merke til, som jeg ikke er smittet av – virkelig – er ”vondt i mammahjertet”. Jeg har tenkt litt på dette. Jeg tror mammahjertet er litt større enn et annet hjerte og har cupcakepynt på toppen. Det er ekstra følsomt fordi det sitter i en morskropp, og God Mor føler ekstra mye når barnet er skadet, ertet og hva-har-du. Hvordan er et pappahjerte? Det er så sjelden man hører om det, og aldri som at det er vondt i det. Lider det i taushet, eller blir det ikke så vondt? :gruble:
Og sånn kan man tenke på på en fredag da man egentlig burde jobbe. Virkelig.
Klikket i vinkel har jeg gjort ganske lenge før jeg begynte å henge på FP.
Jeg hadde en periode jeg klikket i vinkel titt og ofte. Nå klikker jeg litt mer kontrollert, i følge madammen er det mye skumlere enn når jeg klikker i vinkel.
Virkelig. er den norske utgaven av Really. Jeg kan si vondt i mammahjertet fordi jeg har et mammahjerte, ikke et pappahjerte. Men jeg vet at pappaen får like vondt i pappahjertet sitt innimellom. Jeg har opplevd at etter jeg ble forelder så sitter følelsene mye mer utenpå, og all verdens katastrofer og kriser går inn på meg i en helt annen grad enn tidligere. Spesielt de som rammer barn. Jeg tror ikke det er fordi jeg er mamma, men fordi jeg er forelder. Perspektivet er endret, rett og slett.
De gangene jeg vurderer å bruke "vondt i mammahjertet" er fordi det beskriver, tja, den litt ekstra såre følelsen når man synes noe er kjipt i forbindelse med egne barn. Dog prøver jeg å unngå ordet så godt som mulig. :knegg: Pøntehjertet? :haha:
Klikke i vinkel er velkjent fra barndomstiden. Min søster klikket i vinkel til stadighet. :glis:
Mammahjertet er den delen av hjertet mitt som bare berører foreldredelen. Der hvor jeg ikke makter å være objektiv, fornuftig og rasjonell, men ser for meg at jeg hadde hatt det mye bedre om barna var pakket inn i bomull og aldri ble utsatt for omverdenen i det hele tatt.
Når det gjør vondt der, så vet jeg, fornuftsmessig, at situasjonen hadde sett lysere ut om jeg ikke var mamma til akkurat dette barnet. Det tar jeg alltid til etteretning.
:knegg: Ja, noe sånt. Grunnen til at jeg begynte å tenke på dette, er at jeg aldri har hørt eller lest tror jeg "mammahjerte", "klikke i vinkel" eller "hva-har-du" før jeg begynte å henge på FP. Kanskje jeg hører og leser for lite? :gruble:
Haha, jeg måtte søke for å se om jeg faktisk brukte mammahjertet selv, eller om jeg bare syns det var greit at andre gjorde det, og det jeg fikk opp var en tråd hvor både du og jeg hadde brukt det. :humre:
Men det var kun den ene tråden da. Og den var eldgammel. :ro-ro:
Mammahjertet er for meg ikke noe mer Opphøiet enn andre hjerter, det bare beskriver den delen av følelsene mine hvor kjærligheten til barna sitter. Og som Niobe, så er jeg klar iver at det hjertet er ganske irrasjonelt. Og visst finnes det tilsvarende pappahjerter. Og bestemor- og bestefarhjerter. Da jeg jobbet som lærer, hadde jeg et ganske stort lærerhjerte for elevene mine også.
Men både "mammahjertet" og "klikke i vinkel" er universelle uttrykk, altså. Jeg forbinder ikke disse uttrykkene noe mer med FP enn med andre fora, hverken på nett eller i RL.
Jeg lurte litt på om det ble feil med punktum til slutt i overskriften. Det ble liksom (!) så rart uten, så jeg tok det med for syns skyld. Heldigvis hadde jeg ingen sterke følelser knyttet til det, så mammahjertet gjør ikke vondt nå som det er borte.
Uansett, jeg synes faktisk at det må være på sin plass at det blir sånn. Jeg får vondt i mammahjertet dersom det ikke finnes rom for at vi blir påvirket av hverandre på denne måten. Virkelig! Eller hva_har_du??
Klikke i vinkel har jeg gjort for lenge siden og mange ganger. Faktisk!
Jeg bruker «altså» og «virkelig» alt for ofte. Det er sant det. :selvinnsikt:
Men er det noen som tar etter det totale fraværet av bruk av ekkel-ordene "mammahjerte" og "løvemamma"? Neiida, da er jeg plusseli ikke non trendsetter nei. :snurt:
Pøntemamma istedet for løvemamma tror jeg også, må testes:
Barnet mitt er så interessert i botanikk og vi ønsker jo å støtte barnas interesser så jeg hadde kjørt ham til bondegården sånn at han kunne knabbe seg noen epler. Da kom bonden ut og sa "Hei, ikke stjæl epler din slyngel!"
Da må jeg si at pøntemamman i meg våknet og jeg sa til bonden "♫ ♥ Duh! ♪ Ikke kjeft på baaarnet mitt ♥♫♥"
Ja! Det funker! Vi bruker pøntemamma fra nå av. Det er altså så mye bedre enn løvemamma. Virkelig. :jupp:
Det klinger bra. Like bra som reklamesnutten for Politiet som gikk på tvnorge for kort tid siden. Hvor en politimann sier til sin firbeinte kollega: "Ta mannen. Stygge mannen"
Løvemammaer er jo uansett ganske kjipe.
"Oisann, der kommer den nye alfahannen for å kverke ungene mine. Jaja. Han befrukter meg jo uansett etterpå, så da får jeg noen nye. :filer: "
Jeg kan ikke med sånn søking på hva jeg har skrevet eller ikke skrevet, men hvis noen kan dokumentere at jeg har skrevet noe om mammahjertet mitt på FP, så skal de få en premie. Virkelig. (Det tror jeg gjelder virkelig også? :gruble: )
Det blir alltid noen sånne moteuttrykk på forum. Sånn som fiiiiine tingen, hva har du, for å nevne noen jeg kommer på i farta. Og så er det alle forkortelsene som ikke fins andre steder, som bhg og MME.
Jeg kom på et uttrykk til som jeg er sterkt infisert av (særlig muntlig): "Ikke sant?" Jeg bruker det altfor ofte, og blir litt satt ut hver ganger det ramler ut av meg, men jeg klarer ikke slutte! :gaah:
Har du ikke vært inne på den delen av forumet som har 10-på-topp-lister over hvem som bruker hvilke uttrykk?! Jeg prøver å nå toppen av "høyesterettsjustitiarius"-listen, men konkurransen er tøff. :nemlig:
Jeg tror ikke jeg har et mammahjerte. Stakkars ungene. Men jeg kan fint ha vondt i det helt vanlige hjertet da. Som minste sa her om dagen, da hun snakket om hvor mye hun savnet en av assistentene som har slutta i barnehagen "Jeg får så vondt i hjertet at jeg nesten dødde".
Ikke klikker jeg i vinkel heller tror jeg. :følger ikke med i tiden:
Jeg vil faktisk tro at jeg leder på høyesterettsjustitiarius.
Det trodde jeg nemlig i mange år at jeg hadde lyst til å bli når jeg ble stor. Jeg kunne knapt uttale ordet da jeg bestemte meg for at det var det jeg ville bli. Jeg ble ikke det.
... og jeg må da ha fortalt den historien en del ganger før, eller?
På 70-tallet var det norges lengste yrkestittel. Jeg vet ikke om det er det lenger. Ja, også er det Selveste Juristen uten at jeg helt vet hva det innebærer. :blond:
Det var det i denne tråden altså. Virkelig. Eller kanskje du synes det er best med engelsk ordeling? Vil du at jeg skal skrive "høyesterettsjustitiarius hjertet"? Virkelig?
:catfight:
Er "altså" en lege-greie? Jeg spør av oppriktig interesse siden veilederen min på ernæringsstudiet (lege) stort settavslutter hver eneste setning med "altså", gal.
Det skal understrekes at Esme sine "altså" passer inn, og ikke i det hele tatt kan sammenliknes med nevnte veileder. :knegg:
Ellers må jeg si at jeg synes noen har satt fingen på et fenomen her. :virkelig: (når kommer ikonet??).
Mammahjertet - nei, jeg tror ikke jeg har brukt det ordet. Men jeg bruker gjerne setninger som "når jeg kjenner etter// dypt inn i hjertet mitt eller //fra bunnen av hjertet" Faktisk er også ett ord jeg bruker i hytt og pine - og disse setningene/ord bruker jeg gjerne når jeg er ironisk. Som f.eks. at jeg er Fryktelig skuffet over at VIF er slått ut av cupen faktisk :ja:
Jeg kan finne på å si at jeg har vondt i mammahjertet, og hva har du liksom. All den tid jeg gjør det, så er jeg vel en typisk FP ér. Men, så lenger jeg ikke er en typisk FrP´er, så kjenner jeg at det er greit. Virkelig.