Ja, gjør det det? Alle vet jo at det finnes en særegen nordnorsk humor (les: rorbua :giggle: ), men er det noe eget ved Vestlandet også? Hva kjennetegner i såfall denne humoren, og hvem er typiske representanter for den? Har alle landsdeler egne former for humor?
I Stavanger har komikerne en del fellestrekk og spiller ofte på samme humor, men om det er fordi det er samme gruppen som skriver alle sketsjene, eller om det er fordi humoren her er sånn; nei, det vet jeg ikke.
Hihi jeg skal snakke med mannen min i morgen om dette, han har mye å si om østlandshumor jeg husker bare ikke hva. Han holder en del kurs i Oslo. :knegg:
Valen stiller i egen klasse, syns jeg. Han er inspirert av utenlandske komikere, tror jeg. Han er ikke representativ for resten av Stavangerhumoristene. Men jeg liker ham altså. :nikker:
Pål Magnor Kvammen
Hans Morten Hansen
Dozerne
Vegar Hoel
Han Innante (som jeg ikke husker navnet på i farten)
Lærer Gundersen (husker ikke navnet, er det også Innante forresten?)
Olaug Nilssen er nok ikke representativ humormessig. Vi kommer fra samme kommune, og jeg forstår henne ikke helt :o
Men noen vil hevde at jeg ikke eier sans for humor, så ingen behøver vel egentlig å vektlegge det jeg mener uansett.
Dette er iallehøve eit godt døme på humor om Sandnes, eller mest om Stavangerfolk sitt syn på Sandnes som i mange år hadde status som eit litt irriterande vegkryss på veg sørover mot Jæren:
Jeg syns ofte at man i vestlandshumoren gjør mye narr av seg selv, ofte på en litt sånn, eh, finner ikke riktig ord, ikke understated, men humrende og selvsarkastisk eller noe sånt, måte.
På østlandet er komikerne mer opptatt av å le av andre enn seg selv, syns jeg.
Dette er helt motsatt av min oppfatning. Jeg har bodd to lengre perioder på vestlandet og begge ganger har jeg hatt problemer med at folk ikke forstår humoren min (:o), spesielt når det kommer til ironi.
Jeg syns også at østlendingene er mer ironiske, til det kjedsommelige, egentlig. Hvor morsomt er det å om og om igjen si det motsatte av hva man mener, egentlig?
Sarkasme, derimot, der er vi djevelsk gode. :glis:
Jepp, vestlandshumoren er både underfundig, selvironisk og brautende, alt på en gang. :hjerter: Jeg ler av Dafinn Lyngbø, Ylvis, Herborg Kråkevik (og alle som "gjør" henne) Kvinner på randen og Hildegunn og Leif Per. Østlandshumor er for meg sommerrevyer i Tønsberg, Moooot normalt og "Den spanske flue." Hvordan noen kan betale penger for sånt, langt mindre få seg til å le av det, er meg en gåte. :gruble:
Joda, Anne Kath er morsom, men hun er omtrent den eneste østlendingen jeg ler av. Likevel klarer hun ikke å være morsom uten å rakke ned på andre. Det klarer f.eks Lyngbø, og det er vanskeligere. :nemlig:
Ylvis-brødrene er fra Bergen, er de ikke? Jeg så dem på Gullruten i går, og både mannen og jeg lo så vi grein og var nær ved å miste pusten. Fy fader, de var bra!! Det er noe av det morsomste jeg har sett på lenge!
Jeg prøvde ikke å være morsom. Det var ramme alvor. Selvsagt. Ironi var det i hvert fall ikke. :hehehe: Sarkasme? Kanskje. Jeg trodde dere sa at dere skjønte dere på det? :fnise:
Noe av det morsomste jeg vet er Raske Menn. Og av trioen er jo 1/3 østlending og 2/3 bergensere. Kanskje det er en miks av begge deler som er det ideelle? :veldig diplomatisk en lørdag morgen: