Mine foreldre sliter. De har plutselig fått et barnebarn som skal konfirmeres. Hun ble ikke døpt som liten, og det er ikke slik at de har hatt 15 år på å spare til dette. Det er absolutt ingen tradisjon for konfirmasjon i familien, og de er ganske clueless på hvor mye de skal gi. De er uføre begge to, og økonomien er anstrengt allerede.
Mamma har brodert et litt stort konfirmasjonsbilde (verdi 5-600 kr før det ble brodert), samt at de vil gi en pengesum. Men de vet ikke hvor mye de skal gi (eller mamma vet ikke hvor mye de skal gi, og hun vil ikke virke kjip, liksom... ).
Nå vet ikke jeg hvor modne dagens konfirmanter er, men det at noen får 10 000 fra sine besteforeldre betyr ikke at alle kan få det. Jeg synes de skal gi etter lommeboka si, antar at barnebarnet vet at disse ikke er formuende.
Ellers så husker jeg at min bestemor ga bort gammelt sølvtøy i konfirmasjoner.
Den er litt tricky, ja. Dette er jo nesten flaut, men jeg husker godt hva jeg fikk i konfirmasjonsgave av mine besteforeldre (i 1988) - og at de ikke hadde indeksregulert beløpet siden min 13 år eldre kusine ble konfirmert. :flau:
Vi hadde konfirmasjon i går, og det kom hhv 4.000,- og 5.000,- fra besteforeldrene. I tillegg fikk han to kostbare myntsamlinger.
Men dette vil jo variere så inmari at du nok på ingen måte kommer til å få noe fasitsvar på det. I mine kretser gir vel aldri besteforeldre mindre enn 1000,- men det betyr jo ikke at det ikke går an.
MÅ de gi pengegave da? Nå får hun jo et broderi som er et håndfast minne fra dem på den store dagen, men hva med et anheng eller en ring som ikke trenger å koste all verdens? Jeg fikk en nydelig ring av min søster til konfirmasjonen, og den betyr langt mer for meg enn den nok kostet (hun er halvannet år eldre). Det kan kanskje være bedre å gi en gave som ikke kan måles direkte i verdi om de føler at de ikke har råd til å gi en sum som er vanlig i dag? (Jeg aner forøvrig ikke hva som er "vanlig" i dag, men vil anta at det varierer stort.)
Hvor mange barnebarn er det? Hvis de har flere, må de finne en sum som de kan leve med å måtte ut med flere ganger. Hvis ikke står de litt friere.
Mine svigerforeldre er også uføretrygdet med relativt anstrengt økonomi. De har lagt seg på ca 2000 kr til sine barnebarn som er konfirmert de siste årene, da gjerne som her i form av et minne og en pengesum på 1000-2000kr. Skal hun ha bunad? Tradisjonen på min side av familien (der det er min minstepensjonist-bestemor som kjøper alt for mye gaver alltid), er at hun gir en bunadssølje eller mansjettknapper.
vi var i konfirmasjoner i fjor - min mor gav 1000 - besteforeldrene på den andre siden gav 5000. Min nevø anså det som helt naturlig "siden farmor er alene og er pensjonist"
Jeg skjønte veldig godt at mine besteforeldre hadde ulik økonomi da jeg var barn i hvertfall. Jeg var heller himmelfallen over at min farmor ga så mye som hun gjorde. Mer imponert over det enn over hun andre med million på bok.
Folk får gi etter evne synes jeg, selv fikk jeg 1000 kroner fra besteforeldrene på ene siden og en gullring fra de på den andre siden. Når det blir snakk om tusenvis av kroner syns jeg det tar av litt og legger et kjipt press på andre som skal gi.
Jeg husker ikke hvor mye penger jeg fikk av bestemor, men jeg blir fremdeles nesten rørt til tårer når jeg ser på ringen jeg fikk av henne. Den ringen fikk hun nemlig av min bestefar til fjortenårsdagen.
De har ikke noe sånt å gi bort da? Penger kan man jo få av hvem som helst, men en sånn gave er noe helt spesielt.
Syns ikke de skal gi 1000 en gang hvis det betyr at de ikke har til det de selv trenger. Litt av en bismak gaven får da.
Syns broderiet får holde jeg. Hvis de gjerne vil gi mer, kanskje de har en ting fra før som konfirmanten kan få, kanskje med en historie bak som liksom er en del av slektens historie? Et smykke, kanskje en vase de selv fikk i bryllupsgave, et bilde el.l? Et bilde av deres egne foreldre som man kan kopiere og ramme inn, og skrive historien bak bildet og feste bak på rammen?
Det ville jeg syns var en verdifull gave, som blir mer satt pris på jo eldre konfirmanten blir.
Jeg syns ikke alternativene er ville. Jeg tenker at mellom 1000 og 2000 burde det vel gå an å gi hvis de absolutt vil gi penger. Men de må jo ikke gi penger i det hele tatt? De kan gi noe annet isteden.
Det er helt ville summer ute og går her og der. Men det er jo noen uker siden jeg ble konfirmert kremt, og det var heller ikke på den tiden uvanlig at man fikk 2-5000 kr av besteforeldre og 10-20000 av foreldre. Spesielt gutter.
Jeg syns man skal gi etter evne og lyst, og ikke fordi man må gi en viss sum. Barn skjønner sånt og tenker ikke dårlig om besteforeldrene sine når de vet settingen.
Jeg husker at jeg ble skremt av de summene som ble delt i presang da jeg selv ble konfirmert for 20 år siden, og jeg regner med at det ikke akkurat har stagnert.
Som tenåring bør man ha forståelse for at alle ikke kan gi like mye. Hvis ikke, så er det kanskje på tide å lære det? Selv om jeg skjønner at det er trist å være den som står for leksjonen.
Hvis man har dårlig råd, så synes jeg 1000 kroner er skrekkelig mye penger. Jeg ville heller gått for et pent smykke, og det trenger ikke å koste så mye.
Mamma og pappa har 9 barnebarn. De har da toppen 3 barnebarn som kommer til å konfirmere seg (tror bare egentlig det blir med det ene barnebarnet). Mamma har ikke lyst å gjøre forskjell på ungene, selvom de 8 andre ikke konfirmerer seg. Eldsta mi tok dåp som 15-16-åring, og da er det ingen tradisjon for å gi store pengegaver, men de valgte å gi en litt større gave i 16-årsgave. Det vil de også gjøre med de andre barnebarna.
Niesen min får bunad fra andre siden av familien. :jupp:
Årsaken til alternativene er at noen i nabolaget hos mamma og pappa hadde konfirmasjon i helgen, og mamma spurte diskret hva som var vanlig for besteforeldre å gi, og hun sa 5-10.000 kr uten å blunke. Mamma gråt hele nattan pga. det, og jeg får så vondt av henne. :'(
Kanskje besteforeldrene kan lage et gavekort på en bestemt mengde kjøretimer for bil. Da har de jo muligheten til å spare/legge av litt penger når det passer seg slik. Det er jo fortsatt ca 2 år til utgiftene blir reelle.
Ellers er det vanlig i våre kretser å gi mellom 1000 til 5000.
Jeg synes det egentlig er nok med bildet hun har brodert, det er en kjempe fin gave, som vare mye lenger enn penger.
Jeg må innrømme at jeg synes konfirmajoner har blitt rene "pengeinnsamlinger". Vi har vært i 3 konfirmsjoner dette året og besteforeldre har gitt alt fra en bibel (verdi ca 700,-) til 10.000,-
Her har besteforeldrene aldri gitt på langt nær så store summer som 5-10.000. Det er ikke fordi de ikke kunne klart det, men det er rett og slett ikke noen tradisjon i vår familie med store pengeoverføringer til konfirmanter, hverken fra foreldre eller besteforeldre.
Ikke hos oss heller. Det vil si, mine besteforeldre på morssiden ga mye, uten at jeg husker hvor mye. Men jeg husker det var så mye at jeg vekslet mellom å bli glad og flau. Og det var på ingen måte slik at jeg vurderte pengegaven fra den ene bestemoren min opp mot det jeg fikk fra de andre.
Jeg er generelt HELT uvant med at det gis sånne summer i gave ved slike anledninger, enda vel alle i vår storfamilie burde sitte rimelig greit i det. Det er bare ikke tradisjon for å gi gaver i den størrelsesordenen.
Jeg har konfirmant dette året og han ble ikke av de som fikk mest og faktisk synes jeg det er helt ok.
Jeg må bare innrømme at dette pengepratet til konfirmasjon får meg til å vemmes noe. Det virker å ha blitt reneste pengeinnsamlingen hvor fokuset ligger på pengene og ikke på så veldig mye annet. Det synes jeg er trist.
Jeg kan ikke håpe annet enn at jeg har mestret å oppdra barn som setter pris på selskapet og på gjestene og som kan leve greit med at de kanskje fikk minst av alle i klassen.
Det kjæreste minnet jeg har fra min bestemor idag er en perlering jeg fikk av besteforeldrene mine på konfirmasjonsdagen som har vært hennes. Penger er noe man har der og da. Jeg aner ikke hva ringen er verdt, men jeg mener man må gi etter lommeboken og ikke etter hva det forventes. Og ett livsvarig minne kan ikke måles i kroneverdi.
Jeg krysset btw på den høyeste summen før jeg hadde lest hele innlegget :beklager veldig: men det er den summen som gis her iform av sparingsfond, som ble opprettet ved fødselen. Dvs. De har spart i 15 år, de har 3 barnebarn.
Situasjonen hos dere er noe helt annet, og igjen, minner har ingen valør.
Jeg syns, nesten uavhengig av hva man har råd til, at pengesummene til konfirmasjoner tar helt overhånd enkelte steder. Det skal ikke være sånn at man gruer seg til konfirmasjoner i familien fordi presset om å gi så og så mye er så høyt.
Vi har dårlig råd og gir 200 kr i konfirmasjonsgave.
Lillebroren min fikk nå gave til 750 kr.
Om noen synes vi gir for lite, er det ikke vår skam, for å si det sånn.
Det er forferdelig leit at moren din ble så lei seg. Har du et så greit forhold til din bror/søster at du kan ta det direkte opp med konfirmantens foreldre? Slik at de kan snakke med din mor.
Gi etter evne, synes jeg er helt greit. Jeg sperret opp øynene litt da jeg så summene i undersøkelsen her. Jeg tenkte ca 500-1000,- før jeg så alternativene.
Jeg syns du bør berolige moren din med at det er helt vanlig å gi etter evne. Jeg syns i grunn ikke det er nødvendig med en pengegave heller. Jeg konfirmerte meg ikke, men arvet bunaden til farmor til femtenårsdagen i stedet. Det var virkelig gave nok.
Mamma har heldigvis snakket med min bror, og hun har slått seg til ro med at hun ikke skal gi over evne.
Nå skal det nevnes at hun sett over 100 kr til både konfirmanten og min datter hver uke, så de får over tid masse penger, noe de er kjempetakknemlige for, dah.
Skal nok ordne seg dette her. :D Tusen takk for innspill!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
