Nå må jeg høre litt hva dere mener altså, for jeg blir litt lettere oppgitt (var kanskje litt å ta i) over konklusjoner som taes når man ser mitt barn med langt hår.
Yngste har alltid hatt langt hår. I starten fordi jeg nektet å klippe av de nydelige krøllene han hadde, nå vil han ikkke selv. Han ble altså 4 år i januar og er seg meget bevisst når det gjelder håret. Men alle og envher tror han er jente. Hadde jeg f.eks satt håret i hestehale og kledd på han en kjole så kunne jeg nok lurt alle. Men han er jo gutt så det holder liksom selv om han ikke er kledd i mørkeblått.
I dag hørte jeg opp til flere kommentarer om "jenta" jeg hadde med f.eks og til og med legen min stussa når han var med på en legetime enda han vet jeg bare har gutter.
Tenker dere automatisk jente når dere ser barn med lenger hår en vanlig guttesveis? Vanlig i den forstand at det er guttekort altså
Ja, det tror jeg faktisk. Barn kan jo fort ha litt androgyne trekk og kjønnsløse klær, så et barn med lange krøller hadde jeg nok trodd var ei jente. Jeg kan huske jeg ble tatt for å være gutt en gang jeg hadde kort hår og det var siste gang mamma fikk klippe meg i en sånn praktisk etasjeklipp, for å si det sånn...
Han har altså ikke krøller lenger for håret har blitt for tungt tror jeg og han er nok litt androgyn kanskje. Men klesstilen er absolutt ikke jentete, ei heller i dag med nikkers.
Ja.
Det har ingenting med at ikke gutter kan ha langt hår å gjøre, men jeg ville nok automatisk tenkt at et barn med langt hår var jente. Jeg synes heller ikke det er så selvsagt for andre enn de som kjenner barnet at "han ser jo så typisk gutt ut i ansiktet" eller sånt. Små barn kategoriseres vel ganske ofte etter klær og hårstil. Sånn er det bare.
Her i hippieland er det mange gutter med langt hår, fra tre til søtti år. Jeg bomma stygt på en gutt i gruppa til Plutten, han er fem år og veldig spinkel og gikk med rosa hello-kitty-tights, rosa pusete strikkegenser med kattunge på, og håret i flette med tre rosa hårstrikker.
"Jøss, jeg trodde Noah var et guttenavn!"
"Ja, det er det." :stygt blikk:
:flau:
Kuleste gutten i gruppa til Storesøster har langt, mørkt hår.
Plutten sjøl har halvlangt hår, tidvis i hestehale fordi det er praktisk. En sjelden gang blir han tatt for å være jente, men vanligvis ikke fordi han har forholdsvis guttete trekk og kroppsbygning og klær. Så nei, jeg tenker ikke automatisk "jente" om jeg ser langt hår.
Nei, altså, et barn med langt hår, iført typisk guttetøy tar jeg for å være gutt. Om klærne er nøytrale blir det verre. Mannen var forøvrig overbevist om at han hadde sett en liten gutt med kjole i barnehagen her om dagen, det var en korthåret jente. Jeg hadde bolleklipp og ikke særlig jentete klær da jeg var barn, og ble ofte tatt for å være gutt.
Men altså, nikkers på en dag som dette?? Ikke akkurat jentete vil jeg påstå selv om sveisen da skulle tilsi det. Ikke mye man så til sveisen heller i dag da han hadde tilhørende lue på, men det tøt jo ut her og der.
Han er ikke akkurat jentekledd til vanlig heller og ikke noe i rosa eller lilla heller.
Foreldrene skal ha for at Noah fikk gå litt kontroversielt kledd til å være gutt :nemlig: Dog, jeg tror jeg trygt kan si at du nok ikke er alene om å anta at det du beskriver er ei jente.
Jeg hopper iallefall ikke på slike konklusjoner om jeg ser barn i guttetøy med langt hår. Men det er jo selvsagt fordi jeg er mora til en gutt med "langt" hår. Vi går for surfekidstilen :humre:
Jeg har fått kommentarer på det, og av og til tar folk feil. Da sier jeg bare at "han er en gutt, og heter *****", smiler søtt også er det overstått :knegg:
Jeg er mye mer irritert på familiemedlemmer som alltid må kommentere sveisen og at det er jentete. Særlig foran/til ham nå når han er blitt så stor at han forstår veldig godt hva de sier og på alle måter skal ha seg frabedt å bli kalt jente. Det er rimelige utidig i mine øyne. Vanvittig unødvendig er det også all den tid han selv synes han er fin og kul på håret. Og det er han skrytepave
Poden hadde forholdsvis langt hår en periode, og gikk i lite typiske gutteklær. Han gikk ikke i kjoler altså, men vi unngikk spiderman og den slags, og han gikk mye i sterke farger, hovedsaklig rødt. Jeg tror faktisk aldri at vi har hørt at noen har bommet på kjønn, merkelig nok. :gruble:
Jeg synes som oftest det er lett å se forskjell på kjønn til småbarn, det være seg langt eller kort hår. Babyer derimot kan jeg stusse litt på noen ganger.
Jeg husker jeg ble oppgitt over slike antakelser da snuppa var liten. Hun var nesten hårløs frem til hun var 2 år, og selv ikledd kjole ble hun tatt for å være gutt. Jeg tror folk henger seg sånn opp i ansiktet og håret at de glemmer å se på resten av ungen i farten.
Man gjør som man vil og om gutten selv liker å ha håret langt og om det går bra med hårbørsting (lugging) så kan han vel ha langt hår.
Krøller er jo kjempesøtt.
Selv synes jeg gutta mine er fine med kort hår og at den er klipt i en sveis.
Ingen av de har krøller heller og vi går til frisør 2 ganger i året og de får fin sveis. Storebror liker ikke å ha håret ned i øynene så han sier selv ifra når det begynner å plage han og da er det på tide med en tur til frisøren.
Jeg tror folk rett og slett ikke ser ordentlig etter. Jeg hadde kort hår som tidlig tenåring, og selv om jeg hadde pupper ble jeg tatt for å være gutt. Jeg er ikke spesielt androgyn sånn ellers; verken i klesveien eller ansiktstrekk.
Men det er forunderlig folk i så stor grad bruker hår som kjønnsindikator. Gutter med langt hår og jenter med kort hår er da ganske vanlig?
Langt hår er veldig "mykt", og myker/feminiserer opp et utseende, både for voksne og barn. Kort hår gir tilsvarende et "røffere" uttrykk.
Jeg har også flere ganger tatt feil på gutter med langt hår. Om de ellers har "pene" trekk, som ikke er utpregede maskuline, så gjør det lange håret sitt til at totalintrykket blir feminint.
Altså, det er jo ikke sånt at folk TENKER "ah, langt hår - da MÅ det være en jente!". Å bedømme kjønn er jo å gjøre en totalvurdering av utseende, og ikke noe det er så lett å si at "derfor er det en gutt/jente". Og langt hår kan bikke vektskålen mot "jente".
I storebrors store venneflokk er det bare en gutt som har langt hår. Det er nok fordi det er en god del med livssyn som ikke oppmuntrer til utradisjonelle kjønnsroller her. :sparke:
Men -det er han med langt hår lillesøster er forelsket i. Og til de grader. Igår spurte hun om han kunne bli pappa til barna hennes når de blir voksne! Hun er 3 år. :lalala:
Jeg bor på Oslo Vest. Her er det flere gutter med mer eller mindre langt hår, enn uten. :gal: (Og tilogmed min eldste, verdens minst jålete gutt, har begynt å spare. Han ser ikke ut, men han får nå ta seg ut)
Enig. Hvis jeg er i tvil om kjønn, tenker jeg det antakelig er jente hvis han har langt hår. Vi er veldig glad i blått i vår familie, så for meg er ikke det noe som signaliserer gutt, nei. Jeg ser det i sammenheng med helheten, og blått + langt hår er antakelig jente. I stil med Pollyannas utmerkede bemerkninger.
På den annen side - gitt at man ser på gutt og jente som like mye verdt, er det jo ikke noe stort problem.:)
Det er nok lett å anta at det er en jente når man ser noen med langt hår, fordi barn ikke har de typiske kjønnsforskjellene i ansiktet og kroppen som voksne har. Jeg har to jenter som ikke ville ha langt hår (ehmm.. hun ene ble klippet kort, men hun andre ville ha kort hår). Til tross for at vi klippet håret 'jentete' ble de begge tatt for å være gutter. Hun eldste ble tatt for å være gutt da hun hadde kjole på en gang også! :knegg:
Så lenge ungene ikke blir mobbet eller føler det ubehagelig, så synes jeg nok at det ikke gjør noe om voksne kommenterer sånt.
Personlig ville jeg aldri hatt langt hår på en gutt, men det er en personlig mening. :D
Har det noe å si om noen tar feil?
Jeg tror ikke det hadde gjort meg noe om noen trodde poden var jente. Da hadde jeg bare rettet opp misforståelsen.
Selv tror jeg ikke automatisk at barn med langt hår er jente, og ihvertfall ikke at alle med "guttete" klær er gutt. Jeg tror det er helhetsinntrykket som avgjør hva jeg tror.
Hvis ikke ansiktet er utpreget jente eller gutt. Så har en ingen andre preferanser enn hår og klær (og evt navn) å gå utifra for å vurdere kjønn. Så jeg synes ikke man har grunn til å bli fornermet om noen tar feil av kjønnene. Hadde de gått naken, hatt langt hår og guttetiss, og man tror de er jente. DA har man grunn til å bli fornærmet. ;)
Hvis det er snakk om små barn, så kan jeg nok ta feil, men jeg bruker ikke håret som eneste kjønnsindikator. jeg ser for øvrig ikke noe poeng i å bli irritert på at noen tar feil.
Det har jeg opplevd. En liten gutt med skjorte, vest og dongeribukse løpte rundt i butikken. Han var aldeles nydelig, men krøller i håret og store blå øyne. Jeg og moren sto i kø begge to, så vi begynte å snakke litt. Helt til jeg spurte henne hvor gammel sønnen hennes var, og hun svarte "HUN er 15 måneder!". Da ville hun ikke snakke med meg mer, gitt, så en annen vei resten av tiden vi var der. :knegg:
Det kommer an på håret og ungen for å si det sånn. Det er en gutt som går sammen med mine barn på en fritidsaktivitet jeg bomma stygt på, men da snakker vi langt hår til livet som er satt opp i hestehale eller flette og ganske nøytrale klær. Og relativt feminine trekk. Men halvlangt hår er nærmest mer guttefrisyre enn jentefrisyre for tiden, så det tar jeg på ingen måte for gitt at er ei jente, heller motsatt. Men har de i tillegg arvet rosa klær fra søsteren, er det fare for at jeg bommer. :knegg:
Jeg har en 8 åring med krøllete langt hår. Han er gutt som bare det, men det har hendt folk har tatt feil. Han bare ler av det, håret er varemerket hans og han nekter å klippe det.
Gutter med langt hår er absolutt ikke min smak, men jeg velger mine kamper og om langt hår er så viktig for han så helt greit.
Jeg syns det er så vanskelig, for folk har så såre tær på barnas kjønn. det er ikke mange dagene jeg fikk "blikket" av en annen mor for å ta feil. Barnet hadde blå-og gråstripet genser, jeans og sorte sko, og langt hår. Jeg sa han, og moren var oppgitt fordi jeg ikke hadde sett på håret. Så det kan slå andre veien også. jeg forsøker å se på helheten, men noen ganger er det vanskelig, og jeg syns ikke man skal ta det ille opp om noen bommer på kjønnet, det er ikke så lett å se. Jeg kan derimot tenke mitt når noen kaller rusket en søt liten gutt når hun sitter med blondekyse og rosa jakke i rosa vognpose, da...
I minstens barnehage har alle guttene hår til skuldrene. Dvs nå har jeg kuttet håret på min litt, me resten har ennå. Jentene har (tilfeldigvis pga litt tregere hårvekst), kort hår. Og vi handler åpenbart klær samme steder og ikke mest kjønnstypisk. Det skal ikke være enkelt nei.
Litjtausa hadde en periode der hun insisterte på at hun var gutt. Det var fullstendig krise hvis noen påsto at hun var jente. Hun forlangte at vi klipte håret hennes kort, men brukte gjerne kjoler og skjørt.
Mulig min har litt androgyne trekk da, for det tar aldri feil omtrent at han blir tatt for å være jente.
Og å bli irritert var vel litt å ta i egentlig, for jeg fortsetter å snakke selv med vedkommende selv om de tar feil altså. Og ja, jeg påpeker at det er gutt han er når noen sier jente/hun.
Vår gutt har blitt tatt for å være jente flere ganger oppigjennom. Jeg har dog aldri giddet å bli irritert over det. Her er gammelt bilde fra en sommerferie der han ble tatt for å være jente daglig, men kanskje de er enda mer fastsatt i hårnormer i Danmark enn i Norge? :vetikke:
For en skjønn gutt Fluke! Men jeg innrømmer helt ærlig at jeg hadde fint latt meg lure av håret om jeg møtte han ute. Jeg synes han var veldig myk i trekkene, og med litt androgyne klær (olabukse, hvit t-skjorte) hadde jeg nok trodd det var ei jente.
Jeg synes dog ikke at det er noe å bli irritert over.
:nemlig: Vi fikk faktisk høre det omvendte når lillebror var ca. 1-2 år gammel, at han så så veldig "guttete" ut. Det var overhodet ikke til å ta feil av at han var en gutt, selv om han hadde gått med rosa kjole og hatt. Det virket som det var like uvanlig hos små barn som når de har androgyne trekk.
Vestkant-trenden med langt hår har (heldigvis) ikke kommet hit enda, så langt hår på gutter er overhode ikke vanlig her.
Som flere har nevnt er det helhetsinntrykket som avgjør, og jeg har selv bommet totalt en gang. Det var et barn i 3-4 års alderen med langt, krøllete, lyst hår og de vakreste blå øynene. Antrekket var olabukse og genser. Jeg var bombesikker på at det var jente helt til pappa'n ropte på 'Anders' (husker ikke navnet, men det var et veldig typisk guttenavn). Vi var flere på tribunen som skvatt litt, ja. :knegg: (Var på idrettsarrangement.)
Om dere opplever at det blir tatt feil gang på gang må du nok bare anta at sønnen din har et veldig androgynt eller til og med feminint utseende hvor det lange håret tipper vektskålen over på jente.
Men spiller det egentlig noen rolle?
Fluke: Han er bare nydelig, men jeg kunne nok glatt gjettet feil kjønn ja. Den smale haken og de store øynene sammen med det lange håret gir for meg et veldig feminint uttrykk. Men vakker er han. :hjerter:
Jeg skal tilstå at jeg innimellom grubler på om det er en gutt eller jente jeg møter, om barnet har langt hår, kjønnsøytrale klær, og ennå har såpass småbarnstrekk i ansiktet at det like gjerne kunne vært jente som gutt.
Men jeg passer meg for å spørre: "Hva heter du da, vesla?" - etter at ene fetteren min gjorde den tabba. Det åpenbarte seg et aldeles vakkert barn, med store krøller om hodet, en sommerdag på kaia. Og fetter'n spurte altså, "hva heter du da, vesla?" - og fikk et meget grinete "ASLAK!" tilbake. :humre:
Jeg har en jente med kort hår. Hun blir stadig tatt for å være gutt men hun blir ikke lei seg for det. Nå vil hun helst gå i lilla klær eller i utprega gutteklær. Så kanskje ikke så rart at hun blir tatt for å være gutt. :humre:
Nei, for her har vi samme problemet, uansett hva han har på seg, noe som stort sett er "guttefarger". For ei søt jente hører vi hver gang vi er på butikken. Gidder ikke rette på de lenger...
Heldigvis har familien gitt opp å kommentere, etter at storebror hadde langt hår i flere år...
Nei, tenker ikke det selv, men har også følelsen over at folk dømmer veldig lett over klær(farger) og hårsveis.. Selvfølgelig kan det være vanskelig å se kjønn, men jeg har en gutt som kler sterke farger som rød f.eks og ofte sier folk vi ikke kjenner henne til han eller kaller han jente.
Han har f.eks en parkdress i mørk rødrosa og mørkeblå og da er det ofte mange som tar feil.. selv om dressen er unisex.
han har også en svart og hvit stripete lue fra pierre robert, med ørlite rosa i enden og da blir han tydligvis en henne for folk på bussstoppet. :himle: Da han hadde lengre hår ble han ofte kalt jente.. Jeg liker at smågutter har litt lengde på håret jeg da..
Fluke, jeg ser det er gutt, når jeg vet. Men kunne nok tatt feil. Flott gutt og vakkert hår.
Propella, fin jente du har. På bilde der må jeg innrømme at jeg forstår at folk tror det er en gutt.
Selv har jeg opplevd dette både selv og med barna.
Det er folk som har spurt med snuppa feks, da sitter hun i knall rosa vogn, kanskje rosa klær OG strikk i håret. "Oj, det var en søt og blid gutt." Er det mulig??? :knegg:
Selv har jeg vært korthåret og flatbrystet i ungdommen. Hadde ikke den korte frisyren så lenge, for å si det sånn.
Jeg tar ofte feil av langhåra gutter (og korthåra jenter).
Må skjerpe meg, for jeg er egentlig helt imot kjønnstypiske ting. Som liten var jeg selv guttekort på håret og ble ofte tatt for å være gutt. Det var litt kjipt.
Unger med langt og oppsatt hår, vil jeg nok normalt automatisk anta er jenter. Men unger med halvlangt, løst hår vil jeg nok sett an ansiktet og klærne og trukket mine konklusjoner ut fra det. Poden min har rimelig kort hår i nakken, men hel lengde oppå - en slags bollesveis. Han har aldri blitt tatt for noe annet enn gutt. Men vi har en knert som er året eldre enn Lillemann i gata og han har også pleid å ha relativt langt hår i nakken. JEG synes ikke han ser ut som noe annet enn gutt, men jeg husker at Lillemann hadde store problemer med å forstå at han ikke var jente i fjor sommer :knegg: Han kom bla. og klagde "Hun sier at..." flere ganger. Jeg gjentok gang å gang at det var HAN, men det tok jammen sin tid før det gikk inn :humre:
Ja, jeg gjør nok det hvis ikke ansiktstrekkene gjør det tydelig for meg at det er en gutt. Men så har jeg også bommet kraftig på en jente, og omtalt henne ovenfor moren med guttevarianten av navnet hennes. Om vinteren, når barna har alt tildekket av hjelm og lue, er det ikke lett å se hvem som er hva.
Begge mine har i forbifarten blitt omtalt som det annet kjønn. Eldstemann ikke nå lenger, men da han var yngre hendte det ofte at han i forbifarten ble omtalt som "hun" eller "jenta". Han har veldig kort hår, så i hans tilfelle var det tilfeldigheter - evt. klesfargen (brukte mye rødt). Ansiktstrekk har aldri vært til å ta feil av, synes jeg. Yngstemann blir også jevnlig omtalt som gutt. Hun har også kort hår og foretrekker blått, så i hennes tilfelle tror jeg det er kanskje en kombinasjon. Bortsett fra den gangen hun lå i sjalet og var fullstendig ikognito.
Jeg korrigerer aldri da - det er bare mennesker vi møter i forbifarten som henter frem første og beste pronomen og som vi ikke møter igjen, så det betyr ingenting. De få gangene det har vært nødvendig å korrigere så er det bare i form av at f.eks. sier: "Ja, dette er Anne."
Jeg bruker støtt feil pronomen selv. Jeg husker spesielt godt da jeg omtalte en tidligere kollegas tantebarn som "han" til tross for hårspenne og rosa påkledning. Jeg registrerte ingen av disse mindre subtile hintene om kjønn, informasjonen langt nede i min hjernebark tilsa at min kollega hadde to tantebarn på samme alder og minst en av dem var gutt.
Min yngste er en sann transvestitt, med gylne krøller, en forkjærlighet for lilla og andre gilde farger, og elsker store, blomstretr solbriller og glitterhårspenner. Men han er så innmari maskulin i skapnad at kontrasten bare blir komisk. Brei over ryggen, digre hender og føtter og skikkelig stampende gange. Selv i full rosa-briller og sommerfuglstøvel-mundur sier folk "å, så tøff du ble nå!". :knegg:
Nja, det spørs hvordan det er klippet. Er det lyst, langt (neden for skulderbladene) gjerne med lokker så synes jeg ofte det er veldig jentete. Ellers så er det mange tøffe lange guttesveiser.
Jeg for min del liker litt lengde på håret på guttene, men ville nok passet på med tanke på mobbing. Barn er slemme med hverandre. 2 små 4åringer jeg kjenner kom nylig hjem til mor og ba om å få klippe av seg det lange håret siden det ble sagt i barnehagen at det var jentehår. Veldig sårt for guttene som absolutt ikke ter seg som jenter.
Jeg kjenner igjen det med at det kan være trist for en gutt å få klær, stæsj og annet klassifisert som "jentete" av andre barn, så jeg mener ikke å føyse vekk selve problemet. Men unnskyld meg: Hva betyr det å "absolutt ikke te seg som jenter"? :gruble:
Min erfaring er at veldig mange antar kjønn ut fra hårsveisen. Dersom en gutt av en eller annen grunn har store problemer med å bli tatt for å være jente, så kan det kanskje være greit å styre unna langt hår.
Knerten blir stadig vekk tatt for å være jente, selv når han er kledd i det jeg vil kalle "typiske gutteklær". Heldigvis enser han det ikke selv, for han er veldig glad i det lange håret sitt og vil gjerne beholde det. Og for meg er Knerten en gutt med halvlangt hår, så jeg skal innrømme at jeg er lettet over at han bryr seg katta om det der.
Jeg har aldri tatt feil faktisk, selv om gutter har hatt langt hår og jenter kort hår.
Poden har kort hår siden jeg ikke liker langt hår på gutter, ingn protester på det heldigvis.
Star: Så søt han er da.
Jeg synes ikke han ser typisk gutt ut, så jeg kunne gjerne trodd det var jente.
Jeg traff nettopp en dame med en herlig gutt på ca 4 i butikken. Han hadde langt hår, og med dongeri, joggesko og rød genser var jeg sikker på det var jente, helt til moren sa: "Ola, ikke stå oppi damas handlekurv da". Så ja, jeg tror ofte gutter med langt hår er jenter, innrømmer det.
Eldste her har hatt langt hår i to år nå, og nekter å klippe seg. Han blir ganske ofte tatt for å være jente, men bryr seg ikke noe om det. Jeg synes han ser ganske guttete ut i ansiktet etter hvert som han har blitt større, men han går ofte kledd i lilla og rødt og det er vel kanskje kombinasjonen av hår og klær som gjør at folk tar feil.
Jeg ser nå at det ser feil ut, men det jeg mener er at dette er skikkelig "GutteGutter" De leker typiske gutteleker, snakker som gutter, kler seg som gutter osv. Jeg hadde nok ikke sett på disse guttene som jenter. Kanskje fordi jeg kjenner de så godt?
Om de i tilegg til å ha langt hår også hadde kledd seg i utkledningskjoler, trillet dukkevogner, lekt med barbie, og tegnet hjerter overalt, og andre "typiske jenteting" så hadde jeg kanskje gjort det
Du må ikke misforstå meg for jeg er veldig lite opptatt av hva som er typisk gutt og jente, men samfunnet generellt har jo sine tanker og meninger om hva som er typisk gutt og jente.
Star, jeg undrer meg litt over at du blir oppgitt over at gutten din blir tatt for å være jente? Han har et mykt småbarnsansikt og jeg ville uten tvil tatt han for å være jente med ansiktet omkranset av de lange, flotte krøllene.
Om du blir oppgitt av at han blir tatt for å være jente, hvorfor ikke klippe han? Om det er et problem?
Det skjønner jeg. :) Jeg tolket setningen din som at det var ekstra sårt for guttene å bli tatt for å være jenter, siden de var så typiske gutter - at det altså ville vært mindre sårt for en "sart" eller "forsiktig" gutt å bli tatt for å være jente. Nå antar jeg at du bare mente at det var mer rart at disse ble antatt å være jenter.
En niåring jeg kjenner har forresten ordentlig langt, glatt hår, sånn til nedenfor skuldrene, og da han begynte i førsteklasse hadde han rett avklippet pannelugg også - det ble en veldig "jentete" frisyre, mye mer enn den lange luggen strøket bakover som han har nå. Han har et ganske uvant navn som ingen av klassekameratene hadde hørt før, og det tok flere måneder før alle var helt sikre på om han var gutt eller jente, tror jeg. Enda han er veldig guttete, både i oppførsel og klær og høyrøstethet og sånt. Jeg tror aldri han har brydd seg om hva folk tror om ham, da. (Og lillebroren har 3 mm langt hår, så dersom det er foreldrene som bestemmer hårsveisen deres, så har de i alle fall bestemt for hver sin. :knegg: )
Nei, var vel egentlig feil ordlagt av meg fra starten av.
Spørsmålet er vel heller om man helt automatisk tar barn for å være jente/gutt ut fra hårlengden.
Og nei, klipper ikke en gutt som ikke vil klippe seg.
Star, på julebildet hadde jeg helt klart tippet feilt kjønn (men som sagt, i småbarnsalder er det ofte vanskelig å se) Han har "myke" trekk på det bildet. Barbarella, her synes jeg gutten har veldig klare guttetrekk Acsa, på toppen av klatrestativet gutt, på bakken hadde jeg sett etter påkledning. fordi da hadde jeg vært litt mer usikker.
Fordi jenter er ikke på toppen av klatrestativet? Oi, jeg tror ikke jeg viser den kommentaren til storesøsteren hans! :humre: Jeg la til et bilde til, jeg, siden aktiviteten tydeligvis signaliserer kjønn.
Jeg hadde glatt trodd både gutten til star og Acsa var jenter. :nikker: Og jeg har full forståelse for at noen tror min gutt er jente. Så lenge ungen selv ønsker å ha håret sånn og ikke plages av at andre tar feil, kan han bare ha det sånn syns jeg. Vi har satt ned foten for lang lugg, for vi vil se øynene hans.
Hittil så kan jeg melde om at pøbel-latter og piratmotiver på t-skjorta trumfer halvlangt englehår med krøll og femifjes.
Jeg har støtt og stadig en "skjønn liten fyr". Jeg pleier bare å svare "ja, hun er fantastisk" med hjerter i blikket og tenker ikke så mye mer over det.
Oppgitt blir jeg ikke. Det er ikke alltid like lett å se.
Acsa: jeg hadde tenkt gutt på det øverste og vært litt i tvil på det nederste. Men ikke pga klatrestativet, men fordi hakepartiet ser vevrere ut på det nederste bildet slik at ansiktet kan virke mer feminint. Jeg hadde gjettet gutt der også, men spurt etter navn eller noe før jeg hadde sjansar på å si han. Klok av skade, jeg har bommet ofte nok på småbarn til at jeg er forsiktig.
Acsa: femåringen her har fasiten. I toppen av lekestativet er det et veldig pent menneske :nemlig: (nei, jeg spurte henne ikke - hun spurte selv hva det pene mennesket holdt på med. jage i seng )
Plutten ER veldig pen. Og søt. Og alt for langt borte. :mumle:
Jeg tenker definitivt ikke langt hår = jente, til det kjenner jeg for mange langhårete gutter i alle aldre. :) Ser på klær og ansiktstrekk, og tror ikke jeg har tatt feil så langt. :)
He, he. Klart de er på toppen av klatrestativ, men ikke så ofte som gutter har jeg registrert. Er ofte på skoleplassen, og da er det som regel 80% av dem som er på toppen av klatrestativet gutter. Men det er jo min preferanse.
Flott gutt har du, uavhengig om han er høyt eller lavt!
Tja. En gutt på fotballen til poden kunne fint gått for å være jente. Så om man ikke kler gutten typisk guttete, så tror jeg at jeg kunne trodd det var en jente, ja.
Acsa: der lander jeg på gutt, uten at jeg kan forklare hvorfor. Men det er et veldig gutteaktig smil. Klatrestativet har ingenting med saken å gjøre. :hehehe: (har en nett, liten femijente som praktisk talt BOR der oppe)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
