Sønnen til en god kollega konfirmeres. Jeg har selvsagt deltatt aktivt i planleggingen (vi sees/snakkes jo hver dag). Jeg har aldri møtt sønnen. Skal jeg gi en liten oppmerksomhet, eller? Mannen mener nei, jeg selv vet ikke hva jeg mener.
Tja, kanskje 200 kr i ein konvolutt og kort? Eg ville uansett prioritert ein blomster med kort til kollega/familien, der eg gratulerte med konfirmanten og event. gjeve pengegåve til konfirmanten i tillegg om eg følte det var naturleg.
Jeg er enig med mannen, og synes ikke det er nødvendig med gave.
(Synes forøvrig at dette med pengegaver har tatt helt av, og blitt helt vilt. Når ungdom velger å konfirmere seg for pengenes skyld, er det noe som har blitt riv ruske galt.)
Jeg synes heller ikke det er nødvendig. Jeg har mange gode kollegaer, og flere av dem jeg treffer privat, men ingen ga dattera mi konfirmasjonsgave da hun konfirmerte seg tidligere i år. Det synes jeg er helt ok.
Vi pleier å ha innsamling på jobb med kr. 20,- pr. person i slike tilfeller. Dersom det ikke var aktuelt og det var en kollega jeg omgikkes mye med hadde jeg gitt kort og kr. 200,-.
Jeg hadde nok også latt være å gi noe til konfirmanten. Jeg, i likhet med Snippa, har hatt konfirmant i år og det var ingen som ga han gave selvom vi har tett kontakt. Jeg synes også at dette er helt ok og er faktisk glad for det....
Jeg får tillegge at flere av kollegaene tilbød seg å bake kake og jeg fikk de flotteste kaker levert. Det anser jeg å være den flotteste gave til oss alle i anledning dagen.
Jeg har en opplevelse av dette med pengefokusering har tatt helt av og synes det er trist.
Jeg lurer på om det har blitt mindre vanlig å gi konfirmasjonsgaver.
Jeg er vant fra når jeg ble konfirmert at det kom en oppmerksomhet fra naboer, mamma og pappas venner, perifere slektninger og skolevenner.
Eldste ble konfirmert i helgen, og det kom omtrent kun gaver fra nærmeste familie. Og da mener jeg helt nærmeste, altså.
Vi la en peng i et kort til en nabo helgen før, konfirmanten har gått i klasse med eldste i mange år og det føltes helt naturlig for oss å gi.
Men eldste fikk ingenting fra de (men et takkekort fra dem kom dagen etter vår konfirmasjon) så jeg lurer virkelig på om vi har vært helt på jordet. :vetikke: (Og jada, de visste at det var konfirmasjon hos oss.)
Vi kommer nok ikke til å gi til annet enn familie heretter, nå har jo vi vært først ute og sånn sett er det veldig greit. Da gjør vi bare det samme som alle andre. :knegg:
Jeg har aldri gitt konfirmasjonsgave til kollegers barn, og mine barn har heller ikke fått fra mine kolleger. Ser for meg at gaver kunne vært aktuelt hvis det hadde vært kolleger som jeg hadde et nærere forhold til. Og først og fremst hvis jeg kjente konfirmanten.
Takk for mange svar. Jeg bestemte meg tidligere i dag om å ikke gi noe, nettopp fordi jeg ikke kjenner konfirmanten. Synes det var lurt å tilby seg å bake kake, men det ble dessverre litt for travelt til det denne gang.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.