Et av de beste minnene fra min barndom var vaflene som mormor hadde stekt klar til vi kom kjørende inn på tunet hos henne etter noen timer i bil. Varme, gode vafler med smør og sukker på. Stekt i vaffeljern over gammeldags vedfyrt komfyr. Ååååh! :nam:
Ikke sant. Jeg for min del er litt lei meg for at jeg ikke har hatt tid til å steke vafler til ungene så ofte som jeg vil denne våren og sommeren. Jeg synes det er kjempefint å sette vaffeljernet ute, også kan ungene komme løpende når hver plate er klar og dele den mellom seg. Da føler jeg meg virkelig som GodMor.
Firkanta vafler er av en eller annen grunn litt ekstra gode ja. :nikker: Og besteforeldrevafler er de beste. Selv om bestemor har så mye sukker i sine at de egentlig er altfor søte.
Firkanta vafler er enklere å brette sammen. :nemlig: Men jeg foretrekker nå fem-hjerter-jern jeg, da. Jeg har av en eller annen grunn fått det for meg at da blir vaflene mer sprø? :vetikke:
Er det helt sprøtt å ta med seg vaffeljern på campingtur? Vurderer etter denne tråden seriøst å ta med. Jeg har plass til det, og ungene kommer til å bli ville av begeistring (og kommer til å synes mamma er "god-sprø". :knegg:)
Fyll vaffelrøre på melkekartonger hvor du har åpnet toppen, og stift deretter sammen toppen. Sett i en plastpose for sikkerhets skyld. Så er det bare å helle rett fra melkekartongen og opp i jernet. Nam!
Det er så forunderlig at en så liten, ubetydelig handling som å lage vafler en feriedag kan utløse slik misnøye. Jeg har faktisk ikke reagert på kostholdet til noen av hiawatas venner. Det har aldri falt meg inn å fundere på om kyllingnuggetsene er hjemmelaget eller ikke, eller om andre lurer på om de jeg lager egentlig er innkjøpt fra frysedisken i Svinesund. Jeg syns til og med det var hyggelig at den ene moren tok med sønnen min på McDonalds, selv om jeg ikke er begeistret for maten derfra selv.
Det hadde ikke falt meg inn at noen skulle syte over meg på nett og Tenkt Sitt hvis jeg tilbød vafler til lunsj en varm sommerdag.
Innser at det ikke bare er bra vi ikke får besøk av barn av kjernesunne foreldre, men antakelig bra vi ikke får besøk, vi spiste frokost etter klokka 11.
Men Knerten hadde spist joghurt med havregryn tidligere da altså. Og det ER ferie.
Bestemor pleide å "selge" vafler ut av vinduet når vi kom på besøk, sånn som i mormor og de åtte ungene. :hjerter:
Vi spiser vaffel hver gang pappa er på besøk, han nekter å komme hvis det ikke serveres vafler. Har vi ikke egg f.eks kjøper han med seg på veien. Hvis noen av vennene til ungene er på besøk når han kommer er det klart de får en vaffel, selv hvis det bare er en helt vanlig tirsdag.
Og mine unger får skillingsboller hos bestefar hver gang de er der (3-5 ganger i året). Så ferske at de er for varme enda.:hjerter: Han er døpt om til bolle-bestefar (så er det lettere å skille bestefedre fra hverandre). :nemlig:
Jeg syns faktisk de er ganske gode. Bedre enn posevaflene til Toro. (Eller, posene er gode hvis man har i en dæsj rømme)
Og etter en kjapp tur på butikken (måtte ha bleier) står det nå også en boks med NÅ vaffelrøre i kjøleskapet. Synd at dette møkkaværet måtte komme da, kanskje jeg sparer boksen til i morgen og satser på sol og sommer.
Fy, for noen folk. Vafler? Om sommeren? :eek: Sikkert med nyrørt jordbærsyltetøy og seterrømme eller kanskje brunost? Eller smør og sukker? Eller det beste jeg vet: jordbær og tiramisukrem. Dæven døtte, de er jo helt spinnville. Hadde det enda vært til dessert. :fiskedask: (se for deg en vaffel her, ikke en fisk)
6 hjerter? Blir de ikke veldig smale og rare da? skeptisk Jeg savner mitt gamle med fire hjerter. Nå har jeg et dobbelt som har fem hjerter og som egentlig er helt håpløst - det er ikke dypt nok til å få tykke og gode vafler. Og så må det smøres mellom hver plate for at de ikke skal henge seg opp.
Tja, ikke tenkt så mye på det. Ønsker den positiv og føler jo jeg kjører en sunn linje på bloggen min, men deler minst mulig frustrasjon - sånn jevnt over. Jeg liker best å være positiv.
Klart jeg tenker på det. Med de forfordommene og spekulasjonene du utviser her synes jeg du fremstår temmelig "prektig" på bloggen, og det forundrer meg litt all den tid du har temmlig bastante meninger om andres kosthold.
Nå har ikke jeg lest bloggen, men dersom det er en oppskriftsblogg, så trenger man vel ikke flagge alle fordommer man har? Om jeg leser oppskrifter så bryr det meg jo ikke hvilke holdninger vedkommende som legger disse ut har.
Tja, det ser vel ut som en alt-mulig-blogg, med både oppskrifter, foto og livsstilsinnhold.
Klart Nip selv må bestemme innholdet selv, men jeg synes det blir litt happyaktig å bare skulle dra fram egne positive holdninger og ikke flagge at man faktisk opplever veldig mange andre menneskers kosthold som problematisk.
Men altså, det er ikke som om det plager meg på noen måte, jeg bare stiller meg litt undrende.
Liker best å være positiv i bloggen sin, og klage på forum, er vel en bedre beskrivelse enn bare "liker best å være positiv". For det meste jeg ser på forumet er i alle fall ikke positivt. Her er det syting over andres kosthold. At bloggen bare er "vårt liv er så fint", mens forumet blir "alle andres er så dumt, og det er plagsomt" blir da et motstykke som gjør at bloggen ser... "prektig" ut.
Nå skal jeg forresten straks spise de frokostvaflene det ikke ble i går!
Hørtes rart ut for meg å skulle gjøre det. Jeg bruker bloggen til mest foto og oppskrifter, i tillegg til at jeg skriver "treningslogg" for min egen skyld som motivasjon og i tillegg endel dagbok fordi det er koselig å ha synes jeg.
Jeg liker jo ikke å være negativ, og er det vel heller ikke så mye i hverdagen egentlig. Selvom jeg synes det er trist og ganske slitsomt å forholde seg til andres kosthold - men kun da det går utover sønnen min, derfor dette innlegget.
Diskutere gjør jeg på forum, ikke så veldig mye i RL eller på bloggen.
Jeg er forsåvidt mye positiv på forum også, ikke så mye i diskusjoner kanskje - men jeg legger ut oppskrifter, kommenterer og gir endel hyggelige tilbakemeldinger, trening og kosthold. Mulig du er mest opptatt av å se det negative men...
Forum er for meg en veldig liten del av hverdagen, så at det er litt negativitet i form av diskusjoner betyr svært lite for hverdagen - selvom det er godt å få ut litt frustrasjon som det faktisk blir litt av når man må forholde seg til andre som man føler drar seg nedover. De som gjør motsatt får masse skryt og ros for det :)
Jeg er enig i at denne tråden og en lignende en har vært tildels veldig negative og fordomsfulle (i grunnen ikke bare fra HIs side), men jeg leser også andre tråder fra Nip med oppskrifter etc. som jeg har god nytte av. Dessverre ser det ut til at tråder som denne farger svarene også i en del av de trådene som ikke har negativt utgangspunkt, om en kan si det sånn. Det er synd, synes jeg.
Tja, hvis det å synes det er "trist og slitsomt å forholde seg til andres kosthold" er en ringvirkning av din kostholdsfilosofi, så hadde det nok vært greit om det kom frem i bloggen din. Så får folk vurdert om det er verdt rynkene.
Det spiller vel ingen rolle hvordan og hva jeg spiser, hvorfor jeg spiser det når folk er på jakt etter oppskrifter? :)
Jeg har lagt ut oppskrifter på mat jeg ikke spiser selv også forsåvidt, fordi det faller i smak hos andre - som er rundt meg blandt annet. Folk trenger ikke ha samme kostholdsfilosofi som meg, derfor trenger jeg heller ikke å skrive så veldig mye om det på bloggen min, så lenge jeg ikke har noe lyst eller behov. Dukker det opp - vil det sikkert synes på bloggen min. Det er veldig mye jeg ikke skriver om der :)
Sånn rent forøvrig så ble jeg sendt bort på lunsj i går, og jeg fikk salat med avokado, tomat og mozzarella, grovt urtebrød og kyllig og chorizo.
Heldige meg. :nam:
Jeg planlegger å bli sendt bort på mat oftere.
Jeg forstår frustrasjonen til HI faktisk. Vi har store familier på begge sider, og dermed mange vi må besøke med (ujevne) mellomrom. I og med at det er såpass mange blir det gjerne ikke så ofte vi er hvert sted, og da blir det veldig mange gamle tanter som tenker at "jeg ser barna bare annenhver mnd, og må få lov til å skjemme dem bort med is og kaker." Hvis det er mange nok med den innstillingen blir det fort altfor mye. Og det er vanskelig, for de mener det godt. (Hva er det med den eldre generasjon og søtt??)
Det er veldig enkelt å forstå den eldre garde. De har en helt annen innlæring og forståelse for kosthold enn vi. De hadde ikke den tilgangen til de råvarene, hjelpemidlene og kunnskapen vi har, og har dette som utgangspunkt. Før i tiden var sukker fest, og det er det de forholder seg til ennå.
Vi kan være så uenig vi bare vil, men til syvende og sist er vårt eget ansvar å sørge for at ungene våre har et kosthold vi synes er greit. Dette ansvaret kan vi ikke legge på noen andre.
Det er klart man kan oppleve det frustrerende å sette grenser, og kanskje oppleve surmuling og at folk ikke forstår, men den får man bare ta all den tid man vil at ungene skal ha sunn mat.
Ikke enkelt dette. Minste vår fikk diabetes i vår, og vi har vært på første langbesøk hos besteforeldre nå. Det er vanligvis altfor stor tilgang til kaker og is til kaffen, det settes frem etter middag og står fremme hele kvelden. Med det resultat at vi stapper innpå altfor mye alle mann alle. I år har vi sagt fra at det kan ikke være sånn, ingen av oss har godt av det, og vi blir satt i en umulig situasjon i forhold til minsten og sykdommen hans med å enten måtte si nei til han hele tiden, eller ha et blodsukker på ville veier, og etterhvert syk gutt.
Det var tydelig at dette var vanskelig for dem, de er nok alt for vant til noe (eller rettere sagt mye) søtt etter middagen.
Dette handler nok om tradisjoner som har alt for dype røtter i deler av den eldre generasjoner i dette landet til at man kan slutte med det sånn uten videre (selv om diabetes hos en liten gutt burde være grunn nok). Det handler om å være gjestfri og generøs og alltid ha noe å by på, og har man ikke det, så kan man ikke ha folk på besøk. Og har man besøk, kan man ikke by på hverdagskost. Slik er i hvert fall min mor skrudd sammen i hodet.
Jeg er vokst opp med sukker som pålegg (på rømme eller på smør), vi hadde alltid saft som drikke til middag, vi hadde søt dessert hver eneste dag, og vi spiste corn flakes/havrenøtter/puffet ris med sukker og melk til frokost. Å forklare min mor (hun nærmer seg 80) at selv om det gikk bra med oss, så er ikke dette et kosthold jeg vil at mine barn skal ha er nærmest umulig og blir alltid tatt som en kritikk av henne. Og når hun så begrenser alt dette til å bare by på søt dessert og kaker til kaffen, så er det en kraftig reduksjon i hvordan det pleide å være, og kan hun ikke servere dette, vet hun rett og slett ikke hva hun kan gjøre. Vi prøvde å være strengere på dette da eldstemann var liten, men har gitt opp for lengst.
På sambos side er det helt motsatt. Min familie kommer fra en østnorsk bondefamilie, mens svigermor er fra en skrint og fattig strøk. Der er det måtehold og begrensningens kunst som gjelder, og man spiser i grunnen minst mulig av det meste, gjerne bare frokost og middag. Der har opplagt sukker aldri vært et problem.
:knegg: Jeg og min mann har vokst opp i veldig forskjellige familier sånn sett. Hos oss var det hverdagsmat på hverdager (varierende hvor sunn "hverdagsmat" er, men dog ikke noe man har lyst til å spise enorme mengder av). Brødmat til frokost, middag og kvelds, ikke brus, ikke søtt pålegg. Jeg var jo månebedotten da jeg fikk hapå på vanlige hverdager hos dagmamma, der var det både nugatti, hapå og sjokade fremme. Frukt fikk vi da. Og lørdagsgodt, 5 kr til smågodt hver lørdag. Og så hadde vi pølser på lørdag.
Mannens familie er stikk motsatt. Der er måltidene viktige. Veldig viktige. Det dekkes finere til alle måltider. Og det er formiddagskaffe, dessert og ettermiddagskaffe hver dag hvis man er sammen flere enn kjernefamilien, gjerne hvis man er bare kjernefamilien også. Og gjerne noe "godt" til tv-kvelden uansett ukedag. Jeg skjønner med andre ord frustrasjonen over å miste kontrollen over eget kosthold, jeg holdt på å eksplodere for åpen scene da svigerfar sa at "vi skal nok gi dem litt når dere ikke ser". Da var det like før jeg bestilte flybillett hjem. :knegg: Greit at de får skjemme bort litt, men det finnes grenser for hvor mange måltider om dagen som bør erstattes med søtsaker. Det hjelper ikke så mye at det et godt ment.
Ja, utevafler har vært en favoritt hos oss også. Jeg føler meg som GodMor, GodKone og GodHedonist når jeg står på plattingen med vaffeljernet. :humre:
Men gutta skal jo ikke ha egg og melk, og jeg har ikke hjerte til å steke vafler til oss andre mens småkarene og matvrakene mine lengselsfullt ser på. Er det mulig å lage vafler uten egg og melk? :blafre:
Nja, blandingsforholdet kan jeg alltids finne ut av, men jeg har bare ikke dristet meg til å prøve egge-erstatning før. Blir det bra i vafler altså? Det hadde jo vært genialt.
Hva er best av rismelk og havremelk i vaffelrøre da? Ungene tåler soya dårligere enn kumelk, ser det ut som.
Jeg syns de vaflene blir helt fine, og jeg er en sånn en som bruker ekstra egg og ekstra melk (og ekstra smør) i alt mulig rart, ting som ikke har det til å begynne med en gang. :knegg:
Jeg foretrekker alltid havremelk fremfor rismelk. Hvis du liker kokossmaken så tror jeg det kunne blitt artig med kokosmelk. Eller kanskje en form for nøttemelk, det var en knallidé når jeg tenker meg om. :gruble:
Ei jeg jobbet med før laget regelmessig vafler uten egg, melk og gluten. Og de var gode. :nikker: Hun brukte vel enten eggeerstatning eller vaktelegg som hennes barn tålte.
Jeg er egentlig også en ekstra melk, ekstra egg, ekstra meierismør, ekstra fløte og ekstra rømme-type (Gjett hvem som gikk flere kilo ned i vekt da hun fikk melkeallergiske sønner :sparke: ), men har jo etterhvert vent meg av med det. :humre:
Jeg foretrekker også havremelk fremfor rismelk i matlaginga, så da går jeg for det.
Nabovarsel: Jeg kommer til å servere vafler i hagen på mandag. Jeg kan finne på å servere de til både besøkende og passerende nabobarn. Voksne også, om de ser trengende ut. Vaflene vil ikke inneholde melk og egg, men en ikke ubetydelig mengde hvitt, raffinert sukker.
Cuyahooga: jeg lager vafler med havremelk, speltmel, NoEgg og litt bakepulver, og blått smør. Og så søter jeg med vanilje og kardemomme da, men du kan jo bruke sukker. Funker som en kule! Går helt fint uten NoEgg, bare ta litt mer bakepulver. Mål har jeg ikke, her går det på slump. Synes også havremelk funker mye bedre enn f.eks. soya, det blir fort litt tungt.
Litt gelekoking kan da alle flette inn i hverdagen, sånn innimellom klesstrykingen og hårleggingen. Det er bare et spørsmål om prioriteringer. Noen av oss velger å ha det fint. :nemlig:
Jeg er gift med Kongen av vafler og er mor til en sønn han ikke kan lure seg fra, så vi tar gjerne en tur, Cuyahoga. Det er lenge siden vi har vært på den kanten av landet. :blafre:
(Pjotten ville ikke ha middag/kveldsmat da han kom hjem fra bestemor i dag - for han hadde jo spist vafler. Fint å servere rett før legging. Jeg følte meg litt som Nip i kveld, for vi sliter sånn med å få i den kresne ungen middag om dagen, og jeg synes mannen kunne takket nei og bare hentet ungen hjem, slik han skulle. Men nei, det går ikke an å si nei til vafler.)
I alle fall - jeg liker mine litt søte, med kardemomme i, og med bringebær og rømme på. Ok da, det lille kakemonsteret slekter muligens litt på meg også …
Jeg skulle aldri åpnet denne tråden. :mumle:
Etter pannekaketråden ble det pannekakesteking (noe jeg HATER siden det tar så lang tid) dagen etterpå, og etter denne tråden ligger nå handlelisten med alt til vaflene klar på kjøkkenbordet.
Jaja, så blir småtrollene glade imorgen. (Hvis vi ikke får pannekaker hos venninna mi på dagen imorgen da. :blafre: :hehehe: )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.