SpetakkelRandi sa for 13år siden:

Left sa for 13år siden:

Nå tror jeg ikke du klarer å danne deg noe inntrykk i løpet av en helg, i hvor mye jobb det faktisk er. Det er alltid du som må gå tur. I regn, sol, storm, eller når det snør vannrett, natt og dag. Det hender du må opp om natta for å gå ut med den. Du kan ikke være borte for mange timer hver dag, uten å ha noen til å se etter den. Vi måtte omplassere pelsdotten pga. at han hatet å være hjemme alene.
Det nytter ikke å utsette lufteturen fordi du ikke har lyst akkurat der og da, og fra 4 til mange flere ganger må den luftes hver dag. Du får utgifter til mat og utstyr, veterinær osv. Du må lufte den om morgenen f ø r du skal avgårde med unger hit og dit, og selv på skolen. Da må du opp enda før enn du må nå :knegg:
Hvis du er forberedt på at det kan bli slitsomt, og fortsatt ønsker deg hund? Go for it. De gir mye mer glede enn de krever synes nå jeg, og vi hadde aldri gitt fra oss pelsdotten hvis ikke det hadde vært fordi h a n ikke hadde det bra med å være alene.

gnuri sa for 13år siden:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg forklart oppdretteren situasjonen, og spurt om å få låne han litt lenger enn bare helgen for å se hvordan det går med astmaen, og hvordan det er å ha hund i hverdagen- ikke bare i helgen....Oppdretter bør vel sikkert være glad for at dere ønsker å sjekke ordentlig før evnt fast overtakelse.
Lykke til :klemme:

Left sa for 13år siden:

Det var lurt. Prøv å ha han minst ei uke i hverdagen. Da får du et inntrykk av hvordan det går :)

kokosbolle sa for 13år siden:

Enig med de over angående at dere må låne lenger for å se hvordan det fungerer.

Og ellers er mitt umiddelbare inntrykk; Nei, det passer ikke med vovv for dere nå. Det er mer jobb enn du kan forestille deg. Og skal barna være alene når du lufter hunden på morgenen og kvelden? Det hadde jeg ikke turt.

GydaG sa for 13år siden:

Dette er nettopp et poeng her. Mannen har bedrevet pendling i ukedagene siden nyttår (heldigvis slutt på at det er hver uke, men fremdeles reiser han endel), og jeg måtte låne bort bikkjene etter å ha prøvd å få kabalen til å gå opp her.
Luftingen på kveldstid med en ettåring og en syvåring sovende alene turte jeg rett og slett ikke. Og hundene måtte ut en gang til etter leggetid, uansett hvordan jeg prøvde å finne nye løsninger. Spesielt i vinter med snø og kaos var det klønete å ta minsten med ut i vogna etter at han hadde lagt seg.
Jeg tror jeg hadde drøya tanken til begge to klarer seg fint om det skulle skje noe, i min verden bør yngste være rundt 5-6 år før jeg tør.

Mex sa for 13år siden:

Jeg vil anbefale deg å vente. Selv om jeg elsker vår ulldott over alt på jord, så må jeg innrømme at han den siste tiden har blitt ett irristasjonsmoment. Greit nok å gå på tur når solen skinner og ungene er blide. En på sykkel og en i vogn.. Men jeg har nok av ganger måtte putte eldstemann skrikende opp i vogna i øs-pøs regnvær for å få gått en tur med den firbeinte. Nå bor vi sånn til at vi kan slippe han ut morgen og kveld, og går bare en lengre tur på dagen. Men hadde vi bodd anderledes, og jeg måtte ha gått tur morgen og kveld også, og til tider vært alene med ungene.. nei, det vet jeg virkelig ikke hvordan jeg skulle fått til.

Charlie sa for 13år siden:

Jeg e veldig glad i hunder, og vi har mange i familien. Men vi har også endel astma. Hadde det vært astma i min kjernefamilie, hadde jeg droppet det. For endel allergikere/ astmatikere er det ofte snakk om mengde. Dvs at han kan tåle å være sammen med hunder endel. Flytter en hund inn til dere, er det en mulighet for at han utvikler VIRKELIG intoleranse mot hunder. Det er veldig synd, tenker jeg, fordi det er jo hyggelig tåle hunder et stykke på vei, så man kan være litt sammen med dem, gå på besøk i hundehjem osv. får han skikkelig utslag etterhvert, kan det begrense hvem han kan besøke av kamerater o.l.

så alt i alt - jeg er glad i hunder, men hadde det vært en avgjørelse jeg måtte ta, hadde jeg latt være. For å unngå risiko for at det blir verre. Men nå har dere allerede katt, og katt er et mye mer aggressivt allergen enn hund, så mellom de to hadde jeg jo absolutt ikke hatt katt, da.. :knegg:

Left sa for 13år siden:

Et viktig poeng det som blir sagt her om å la ungene være alene når du lufter. Du kan ikke akkurat drasse dem ut midt på natta for å lufte dyret?

Lhi-My sa for 13år siden:

Jeg har hatt mange omplasseringshunder og har hatt hund hele mitt liv. Generelt vil jeg si at det er mye mer jobb enn du tror og en helg er absolutt ikke nok til at du kan få en følelse av hvor mye arbeid det egentlig er. Da snakker vi om minst et par måneder med bikkja på heltid.

I tillegg kan man - også nokså generelt - si at det er noe å ta tak i med de fleste omplasseringsbikkjer. Jeg tenker at det ofte er en grunn til at noen skal omplassere hunden og det er ofte noe som ny eier må ta tak i og jobbe med. Jeg synes det kan høres ut som din potensielle hund har et problem i forhold til å være hjemme alene og det kan bli forferdelig slitsomt og krevende. I verste fall pådrar du deg en hund du må ha med deg på jobb og over alt ellers. Det trenger jo absolutt ikke være så ille, men jeg ville snakket med eieren og virkelig fått høre hvordan hunden oppfører seg. Still kritiske spørsmål og forsøk å lytte litt mellom setningene også. Eller be om å få ha hunden på prøve noen uker slik at du virkelig får forsøkt hvordan livet med hund generelt er og hvordan livet med akkurat denne hunden spesielt er. Da får også hunden tid til å roe seg hjemme hos dere slik at dere får et korrekt inntrykk av ham.

Når det først fungerer, er det helt fabelaktig å ha hund! Jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten (har Rottweiler-tispe - også en omplasseringsdame), men jeg ser også at det krever mye. Jeg bruker nok minst en time bare på bikkja daglig, og mer i helgene. Husk også at det ikke er bare tiden du bruker på bikkja i seg selv, men også alt ekstra husarbeid den fører med seg. I perioder må vi f.eks. støvsuge daglig pga hundehår og skitt bikkja drar inn. Det er mye positivt med å ha hund, men også mye negativt. Det kan forøvrig ikke sammenlignes med å ha katt (som vi også har to av). En hund er mange ganger mer arbeidskrevende enn en katt.

Tenk også gjennom hvordan kombinasjonen barn og hund blir for deg. Jeg har store barn (yngste er 6), men tør likevel ikke la hunden være alene med barna. Jeg kan derimot la ungene være hjemme mens jeg går tur med bikkja. Mens barna var små, var dette et stort problem. Da måtte hunden pent vente til det enten passet å ta ungene med ut på tur (og bikkje, tvillingvogn og en storesøster ved siden av var ikke alltid en lett kombinasjon) eller jeg måtte vente med turen til jeg hadde barnevakt. Nå bor jeg heldigvis slik til at hunden kan slippes løs i hagen, men uten den muligheten hadde jeg hatt et gedigent problem. Det er ikke alltid en hund kan vente på tur (må man drite, så må man gjerne med en gang når man er hund), så du må enten ha mulighet til å slippe den løs i inngjerdet hage eller anledning til å gå tur når bikkja finner det for godt.

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

Ja det er sikkert lurt å høre om jeg kan ha den lenger.. f.eks 1-2 uker for å se, men tenker også litt på hunden.. at det er fælt for han å måtte knytte seg til oss, for å så bli kastet på dør hvis jeg føler det ikke går.
:(

skal teste han litt på å være alene i dag.... gå ut og stå utenfor og lytte og gå inn etter noen minutter osv.. Har allerede testet at han klarer fint å sitte utenfor barnehage/butikk uten et pip og vente.
Oppdretteren har oppdrettet han men solgte den til en, som leverte den i retur nå 2,5 år etter pga hun har fått ny jobb og hunden lå alene 11 timer hver dag.. :niks: Ikke noe hundeliv det.. men er også redd at dette skal ha fått konsekvenser for at han er redd for å være alene.. skal teste det..

Jeg merker at jeg syns dette er mye arbeid, og derfor vegrer jeg meg.. jeg syns også det at når jeg først går inn for å få hund, så skal jeg ikke vegre meg.. da skal det være 100% riktig.. ikke sant? Men gud så jeg koser meg med han da.. vips så ble det kos med hjemmeeksamen. :knegg:
Vi har nå vært på deilig 1,5 times tur i skogen, via barnehagen, og nå sover han her i sofaen(hysj)... :knegg:

Takk for mange råd og tankevekkere.. jeg tar i mot flere.

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

akkurat dette er ikke noe problem da vi bor så landlig til at en runde rundt huset kveld og morgen er helt ok.. lang tur tar vi på dagtid/ettermiddag...

United sa for 13år siden:

Han hører om du går langt bort eller ikke. Det er ikke lov å binde hund utenfor butikker og barnehager. Hva gjør du når han får diare og må ut på natten?

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

er det ikke lov å binde utenfor butikker/barnehage???

Får hunder ofte diaré?

United sa for 13år siden:

"I følge loven er det forbudt å gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten (f.eks. en butikk), ved lekeplasser eller på et annet sted der allmennheten naturlig må passere tett ved hunden. "

www.snl.no/hundeloven

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

Ah ja jeg har ikke satt han rett ved inngangen. så da er vi safe. :nikker:

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

lagrer hundeloven som bokmerker

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg ville tenkt meg om både to og tre ganger.
Det er vanskelig nok å få leid en leilighet om man er alenemor. Alenemor med to unger, katt og hund vil være bortimot umulig.

Embriksmamma sa for 13år siden:

Hund ville jeg ventet noen år med, SR.
Det er fantastisk å ha hund, men hjelpes så mye arbeid det er!

United sa for 13år siden:

Klart det er forskjell, men at du må ut noen netter i året, må du regne med. De er ukritiske til hva de spiser og magen fungerer ved at de gjerne kaster opp det som ikke går. Går det nesten bra, ender det med diare. :knegg: Min, f.eks, er kresen hjemme. Ute glefser han i seg diverse dritt før jeg får sukk for meg. Jeg syns poenget med hvor vanskelig det vlir å få leid leilighet med hund var bra også. :jupp: Blir ikke lett. Også er det dyrt med hund. Mat, vaksiner og andre dyrlegeutgifter. Hvem skal klippe (penger) og gre den?

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

:sukk: ja dere har sikkert rett. :(

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

oppdretteren klipper han gratis... men ellers ja... dyrt er det.. og jeg bør jo kanskje få kjøpt meg bolig før jeg får hund... :/

Bomull sa for 13år siden:

Jeg stemmer nei, SR. Jeg skjønner godt at du svever på et vis og ønsker deg en liten pelsdott, det er mye lykke i det. Men jeg har nettopp prøvd med en omplasseringshund i et års tid selv, og til tross for at jeg har mann og foreldre/svigermor som tidvis stilte opp, så ble det for mye for oss. Det gjorde hverdagen for komplisert rett og slett, og når hunden i tillegg ikke klarte å roe seg helt ned, så ga vi til slutt opp. Nå føler jeg at jeg har fått et nytt liv med langt større frihet. Kunne godt tenke meg hund igjen, men da skal barna bli større bl.a og jeg ha bedre tid.

Beathe sa for 13år siden:

I tillegg til alle de andre argumentene vil jeg trekke fram akutt sykdom hos hunden. Jeg hadde en hund som dessverre fikk magedreining, indre blødninger, satte en leke i halsen osv. Disse hendelsene dukket gjerne opp på kvelden/natta, og krevde akutt kjøring til veterinær. Om noe sånt skulle skje - hva med barna da?

Malama sa for 13år siden:

Vi har en merkelig hund... Klokka er 10.30 og hun har enda ikke vært ute. Hun kunne nok tenkt seg det snart, for vi pleier egentlig gå på tur i titiden. Hun trenger slett ikke fire lufteturer for dagen, to eller tre holder mer enn nok, egentlig trenger hun bare en, men vi føler hun må bevege seg litt mer... Utsette om det regner? Prøv å la være, hunden snur på trappa, så det er ikke vits i å ta på regnjakkam kan likegjerne utsette turen ja.

Men jeg er ikke noe hundemennekse da, så for meg krever hunden mer jobb enn den gir glede. Noe som gjør meg vedmodig. Særlig hver gang jeg kommer på de gode grunnene til at hun burde vært avlivet. (denne kan neppe omplasseres grunnet en sykdom, som er kostbar... Hun får medisin for 30-40 kroner dagen, og har en forventet levetid på fire til seks år til....)
I forhold til ungen med astma bør du absolutt få sjekket bedre hvorvidt han reagerer på hunden, litt lenger enn ei helg, før dere påtar deres svaret for en hund i mange, mange år. Det er nettpp det allergi som gjør at vår hund ikke burde bo her, men det går jo fint og de kliniske utslagene er absolutt ikke store, dersom de finnes. Men det er noe å tenke på, absolutt. Jeg hadde nok ikke valg å skaffe dyr dersom jeg visste jeg hadde barn med slike plager, men vår hund kom vår vei, nettop omplassert grunnet allergi, før vi visste at Knerten slo ut på slik...

Og som alenemor hadde jeg nok ikke drømt om det, for ja, noe lufting må påberegnes, og i tillegg muligheten for akkutte greier. Jeg synes det er pes nok å få hunden til sine faste dyrlegeturer jeg da. Men det er fordi hun har en sånn der greie at hun skal dit, ta en blodprøve og få ei sprøyte, tilbake en time senere og ta en ny blodprøve, noe som altså gjør det til en tidkrevende greie som vi helst tar på lørdager siden det ellers går mye arbeidstid man må avspasserem og derved blir det en familieutflukt, for det er mannen som tar hunden til dyreelegen, men jeg som har sertifikatet... (heldigvis får han sitt eget innen neste kontrollm tror jeg!) og utgiftene dette medfører er jo et kapittel i seg selv...

Du burde som et minimum få prøve hvordan hverdagslogistikken er på ukerdager ikke bare i helga, før du tar et slikt valg.

Niobe sa for 13år siden:

Signeres.

kokosbolle sa for 13år siden:

Og så glemte jeg en viktig ting. Det er dyrt! Man bør helst ha forsikring på dyret for ikke å bli raka fant om noe skulle skje som krever dyr medisin eller operasjon. I tillegg kommer dyrlegekontroller, vaksiner, tannstein, ørebetennelser (cockere er utsatt for det med de lange ørene)+++

Wix sa for 13år siden:

Jeg ville også ventet til barna var større og du kan få dem til å gå tur med hunden innimellom og at du kan la dem være hjemme alene en 30-60 min mens du går med han på kveldstid når det trengs.

Vi har også hund, men ikke tid til den i hverdagen. :sukk: Det er stort sett min mann som går tur med den, men han reiser mye og i de periodene har vi han rett og slett på kennel. Det blir for mye for meg alene med to unger, jobb, og så hund i tillegg. Vi bor i blokk også så det er ikke bare å slippe han ut når han er trengt heller. Må ta med meg hele gjengen og gå, og av og til gå fra ungene når de sover for at han skal få en kveldstissetur. Det liker jeg ikke, så derfor kennel altså.

Jeg har en vennninne som hadde mann, to barn og så skaffet seg hund (det var hennes store drøm). Men det gikk ikke i det hele tatt i deres hverdag, så de måtte gi den tilbake etter noen måneder. :(

Neket sa for 13år siden:

Jeg har også lyst på hund - veldig. Men siden jeg er mer eller mindre permanent gressenke har vi lagt det på is (eller jeg da, mannen vil vel egentlig ikke ha) til ungene blir litt større. Minste blir 5 i år, og jeg skal hvertfall vente til høsten eller til neste år før jeg prøver å overtale mannen. Til høsten slutter eldste på SFO så hunden slipper å være alene hjemme så lenge hver dag, men jeg tror jeg bør vente et år til før jeg lar minste være alene hver kveld mens jeg går tur. Jeg tror jeg ville ventet noen år hvis jeg var deg.

Og angående leie av bolig med hund, vi bor et sted hvor leiemarkedet ikke er så stort (bøgda), men når naboen satte inn annonse for en halvpart av en tomannsbolig, og skrev i annonsen at det var bare koselig med hund fikk de en helt utrolig respons, det var mange som hadde prøvd å finne et sted i evigheter, så det er nok ikke alltid lett å leie med dyr. Hun som endte med å flytte inn har 5 hunder, og hadde nok lett en stund..

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

update:
han er jo bare verdens beste.. men han har skikkelig seperasjons angst..klarer ikke være alene.. da er det utelukket dessverre.. han reiser hjem i morgen.. Føler jeg svikter han skikkelig.. godgutten.. :hjerter:

Tallulah sa for 13år siden:

Du kan ikke alliere deg med noen som har hund og trenger hjelp til pass i ny og ne i stedet?

safran sa for 13år siden:

Jeg ser du har kommet fram til at denne hunden må hjem, og det er jeg glad for. Min klare mening er at du bør vente en god stund med å skaffe hund, og det baserer jeg på ting du har skrevet tidligere om din situasjon. Ikke har du eid hund tidligere heller, og det er en ganske stor jobb å være hundeeier. Jeg syns Tallulah hadde et godt forslag her. :)

Joika sa for 13år siden:

Jeg ville aldri hatt hund om jeg var alene med et såpass lite barn. Mille kan jo klare seg litt selv, men han andre må jo være med deg på tur uansett vær. Husk at du må gå med hunden før du skal levere i barnehagen. Du har jo gitt utrykk for at du har ganske hektiske morgener selv uten hund, så jeg ville nok ventet.

Jeg tenker at jeg kanskje vil ha hund når poden er 10-12 år. Da kan han gå småturer også, og jeg slipper bekymre meg for hverdagslogistikken. En hund krever også vetrinær, pelsstell osv. Det er ganske mye jobb og potensielt mye kostnader knyttet til dette.... Jeg ville som sagt aldri vurdert dette mens jeg studerte med lite barn alene. :ærlig:

Magica sa for 13år siden:

Hvis du bodde her skulle du fått lånt bikkja mi i ukesvis. :knegg:

Jeg syns det er veldig kjekt med hund, men hadde IKKE orket hvis jeg var alene. Rett og slett.

Men ang. å lufte hunden utafor huset om kvelden og natta (ved sykdom) er vel ikke noe problem hvis ungene sover inne? Skjønte ikke den jeg. Altså ikke GÅ flere hundre meter vekk, men rundt huset og 20 meter, liksom?

Bikkja mi har akkurat stått opp.

Che sa for 13år siden:

Dette er et aldeles stråldende alternativ da!

Nå har du jo bestemt deg, men jeg nevner det likevel.

• Det er vanskeligere å få folk til å passe hunden enn barna
  -Om du skal flytte fra der du bor nå vil du kunne ha problemer med å få leid ny leilighet, da innmari mange ikke ønsker hund i hus.
• Syke hunder er dyre hunder - bikkja vår ble skadet under lek en 1. pinsedag for mange år siden - Den måtte sy og ble lagt i narkose og ende opp med krage. Dette medførte at jeg måtte ta fri fra jobb to dager (og man får jo ikke fri pga syk boff), operasjonen skjedde jo på helligdag, prislappen var på nesten 3000 kroner. (+ ca 1000 kroner pr dag i tapt lønn)

Vi hadde hund frem til vi fikk lillebror. Da ble hunden alltid sistepriorietet - og dermed ble det ikke greit.

Hund er definitivt flotte dyr. Jeg har nok ikke valgt en cocker så lenge jeg har hatt små barn heller, da de er temmlig egenrådige og kan bli ganske utrivelige om de ønsker å sette seg i respekt...(det kan vel alle hunder bli altså)

Avatar sa for 13år siden:

Det er mye ansvar og jobb med hun ja, men mest kos. :hjerter:
Jeg skjønner heller ikke dette som snakkes om over her med diaré og kvelds/natteturer. Ja, hunder kan få diaré, men det er vel ikke akkurat noe stort problem? Uansett, jeg lufter hundene ved huset når ungene sover. Og ser ikke helt problemet med det. Morgenen derimot, den er litt verre. Der ser jeg stresset. Vi er tross alt to.

Det er tid og sted for alt. Kanskje du kan få hund om noen år?

Magica sa for 13år siden:

Og hva med en King Charles Cavalier i stedet, for den størrelsen der kan jo jenta di lufte og gå turer med uten problemer? Men holder fast ved at de bør bli litt større først, slik at ungene er mye mer selvgående om morgenen etc.

Olympia sa for 13år siden:

Jeg ser at du har bestemt deg, og jeg tror du har tatt helt riktig avgjørelse, men dette innlegget var så viktig at det må gjentas. :jupp:

Hund koster, mye. Og nå mener jeg de vanlige utgiftene. Har du uflaks kan det koste deg mer enn bare mye også- de fleste forsikringer dekker inntil 15000 i veterinærutgifter (noen til og med 20000), men det skal ikke så veldig omfattende operasjon til at operasjonen kommer på mer enn det. Da står du foran et ganske tøft valg hvis du ikke har buffer i bakhånd.

Niobe sa for 13år siden:

Det er jo fryktelig mye sykdom på Cavalier...

Et vennepar som bor i samme gate venter på valp, og vi har sagt ja til å være "ekstrahjem" og medluftere. Vi gleder oss! Vi hadde aldri hatt anledning til å ha en hund på heltid, men vi er gjerne med å deler på en. :)

Avatar sa for 13år siden:

Du må også tenke astma/allergi og hva slags stimuli/aktivitet hunden trenger. Jeg er selv allergisk og har god erfaring med disse rasene: whippet, puddel og chinese crested (naken og powder puff). Disse er raser JEG ikke reagerer på og jeg kan kose med ansiktet i pelsen dems. Disse trenger heller ikke mye mosjon. Den roligiste av disse til nå (har relativt fersk erfaring med CCPP) er kineseren. Og den er den morsomste!

For å finne ut hva man reagerer på må man treffe mange raser og besøke mange oppdrettere.

Frost sa for 13år siden:

Jeg har alltid hatt hund. Jeg ville ikke hatt hund om jeg var alenemor med så små barn. Jeg ville iallefall ventet til barna var så store at de kunne hjelpe litt til med lufting av hunden. Det er mye arbeid med hund. Det hjelper på at man er flere som kan dele på arbeidet.

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

og klumpen har plutselig fått noe rare utslett i ansiktet.. ser ut som utslett/brennkopper... vet ikke hva det er.. om det er noe reaksjon eller bare tilfeldig..

Tøsa sa for 13år siden:

Ingen erfaring med hund, men ville si at som allergiker og astmatiker selv, så er cocker spaniel den jeg desidert reagerer mest på.

Matilda sa for 13år siden:

Det de andre sier. :jupp:

Jeg er på min tredje hund. Det blir den siste. Vi er inne i en litt tøff periode nå med småbarn, lite søvn og sykdom, og det går helt klart ut over hunden, selv om vi er to, og har masse familie som stiller opp. (En liten hund er det også, men det har i grunnen ingenting å si. Små hunder trenger det samme som store.) Han får maten sin, litt kos og tur tre ganger om dagen (mot minst fire før), men han trenger lengre turer og mye mer mental stimuli. De dagene noen er syke har jeg vondt av ham, til tross for at han har en stor hage å være i. Han har måttet venne seg til å holde seg lenge, stakkars, han bæsjer nemlig ikke i nærheten av huset. Nå må han vente til det passer for ungen.

En hund er dessuten bare de voksnes ansvar, og er man én voksen, så går det ikke rundt med mindre alt stemmer hele tida. Er du eller ungene syke, så må bikkja ut uansett. Det holder ikke å lufte litt på hushjørnet. Jeg synes heller ikke noe om at unger lufter hunder aleine, det ansvaret synes jeg ikke de skal ha. Jeg treffer ofte på et ti år gammelt barn med en bitteliten hund når jeg lufter min, og det er like styrete å gå forbi dem hver gang. Bikkja er snill nok, men ungen har ikke kontroll, lar den gå med lang line og løpe rett på andre hunder, og jeg må fortelle ham hver gang at jeg ikke vil at hundene skal hilse, at jeg ikke ønsker å stoppe fordi jeg prøver å trille et barn i søvn. For ikke å snakke om ungene på andre siden av feltet som lufter en stor, aggressiv schäfer aleine. Den har vært i strupen på min lille hund før, og ungene klarer ikke holde den. Jeg vil tro den eldste der er 13, det er fortsatt for mye for henne. (Heldigvis for meg er ikke de folka så nøye på å lufte bikkja hver uke, så den står mest i gården sin og gjør. :snill:) Jeg tør ikke tenke på hva som kan skje om disse barna møtes når de lufter hundene sine.

Jeg synes det er kjempekoselig å ha turkamerat og selskap når mannen er borte, men jeg kommer ikke til å ønske noen ny hund, selv når ungene blir større. Det er for mye jobb, og det er bikkja det går ut over når vi ikke rekker alt. Andre har sikkert større kapasitet enn hva vi har, men jeg synes nå nesten alle familiehunder jeg møter virker understimulerte, jeg da. Jeg tror det er litt for lett å undervurdere arbeidsmengden og litt for lett å overvurdere hva man kan greie, selv når man er to voksne med store barn.

SpetakkelRandi sa for 13år siden:

Jeg er kjempe deppa.. han dro hjem på søndag kveld og nå er alt bare trist.. :( at det er mulig å bli så glad i en hund altså..

Innser at jeg skal ha meg egen bolig og ungene skal være større og alt det der... Men han var virkelig den perfekte voff da.. :( tror godt han kunne vende seg til alenetid hvis jeg hadde fått mer tid.. fikk øvd litt på søndag formiddag og han viste stor bedring etter kort tid..

ute på lørdag lærte jeg han apport og han var jo bare så lettlært.. Lærte han å sitte pent før han fikk av og på båndet i entrén også..

:leppe:

han elsket å bære på den ene bamsen til snuppa. en mus fra ikea. helst skulle han ta den og "gjemme" seg for meg under bordet.. så skulle jeg komme og late som jeg skulle ta den og han løp rundt i stuen med den i munnen.. mens halen viftet så hardt at hele rumpen fulgte med..

savner han virkelig..

trodde ikke man kunne bli så glad i et dyr på 4 dager.

Avatar sa for 13år siden:

Man blir veldig glad i dyr ja, på kort tid også. :klemme:

Pelen sa for 13år siden:

Neste gang du låner en hund, lån den på vinteren. Det er mye tyngre å ha barn og være nødt å gå ut å lufte hunden etter barnehage etc på vinteren enn på sommerhalvåret. Jeg skulle også være veldig skeptisk med tanke på astmaen.

Sonja Sockersöt sa for 13år siden:

Jeg kan, slik vår situasjon er, ikke tenke meg et liv uten hund, men hadde jeg vært alene med ungene hadde jeg ikke vurdert det i det hele. Det er mye arbeid, den skal luftes både morgen og kveld og helst innimellom der også. Jeg hadde hvertfall ventet til ungene var så store at du kan gå fra dem en times tid om kvelden.

Nera sa for 13år siden:

Da vi fikk snuppa, hadde vi allerede en bortskjemt setter, og mannen jobbet i tillegg i 5-5 rotasjon, noe som medførte at jeg var alene i fem uker om gangen. Det gikk på et vis mens snuppa var baby og jeg i permisjon, men det var slitsomt å gå tre turer pr. dag med vogn og en vill hannhund, og turer etter leggetid ble det ikke noe av, annet enn to minutter rundt kvartalet med babycall i lomma.

Så kom høsten, jeg begynte i 100% jobb, og snuppa i barnehage, og mannen stadig vekk borte i fem uker om gangen. Hunden var med til og fra barnehagen, og ble bundet forsvarlig et stykke unna. Men her er det bratt, og tendenser til å bli glatt, så jeg gikk mange ganger med hjertet i halsen. Da mannen skiftet jobb i februar, var skulderen min såpass plaget på grunn av bukseringen med hund og vogn at jeg hadde vondt i lang tid etterpå.

Selvsagt er det glede med en hund, men dersom jeg hadde vært alene med to barn, og hund i tillegg hadde jeg aldri fått tilværelsen til å henge sammen. Det var tungt nok med 50% alenetid med ett barn, og en hund, som riktignok er av den viltre (og dominante) typen.