Når man får konfirmant i hus, eller om man har barn med sparepenger som begynner å romme noen tusen - er dette da penger barn eller konfirmant får bruke akkurat som de vil?
Mine unger får ikke lov til å vrenge sparekontoen sin for godteri. Og når eldste skal konfirmere seg etterhvert så kommer jeg til å snakke med ham på forhånd om hva han akter å gjøre med konfirmasjonspengene. Skal han sette dem til side til førerkort, kjøpe noe spesielt eller gi dem til et godt formål så vil det utløse en gave i en radikalt annen målestokk enn om han skal bruke dem som lommepenger eller kjøpe øl for dem.
Er dette helt urimelig? :gruble:
Jeg møter meg selv i døra her - jeg mener jo av hele mitt hjerte at en gave skal gis uten forbehold. Samtidig er jeg ikke villig til å gi så mye til en konfirmasjon at det virker inn på hele familiens pengesekk dersom personlig forbruk til "tull" er resultatet?
Jeg ville aldri gitt konfirmanten min penger. :enkel:
De skal trolig få bunad, hvis de ønsker seg det, og det skulle dekke gavebehovet og vel så det. Vil de ikke ha bunad, kan de få noe annet i stedet: stereoanlegg, laptop, iPad, whatever, men ikke penger. Med mindre jeg på den tiden har innsett at jeg har unger som er i stand til å disponere penger på vettugt vis. Det kan jo kanskje hende. :tror det når jeg ser det:
De store sparekontoene til barna mine står i mitt navn, selv for eldste.
Ellers tenker jeg vel omtrent som deg, og nå fikk jeg plutselig en idé til en gave som er både raus og trygg i forhold til at den ikke blir brukt til tull: Gavekort på penger til kjøretimer.
Konfirmasjonspenger, arv eller wathever - jeg kommer aldri til å bifalle at ungene mine bruker tusenvis av kroner på godteri og øl eller dilldall. Jeg kommer nok også til å bestemme hva konfirmasjonspengene skal gå til om de velger å konfirmere seg. Dvs. bestemme at de skal spares om jeg ikke er enig i barnas bruksønske.
Jeg kommer nok ikke til å legge meg borti hva han bruker pengene til, men jeg håper jo han ikke sløser de bort på tull.
Både jeg og mannen brukte pengene til fonuftige ting, ingen av våre foreldre la seg borti det.
Her ble pengene konfiskert og spart til kjøretimer og godt var det.
Ungene her har egene konti, som vi disponerer. Det er IKKE penger de skal få lov til å søle bort og evt konfirmasjonspenger vil havne samme stedet. Førerkort, innskudd i en bil med høy sikkerhetsklasse, evt egenandel ved kjøpt av eget hjem er fint. Øl og neonmaling på russebussen vil kun skje over mitt lik.
Da storebror ble konfirmert fikk han utrolig mye penger. Han fikk bestemme hva han ville bruke noe av pengene på selv. Han kjøpte seg bl.a. ny X-box, speilreflexkamera, lap-top og ett videokamera, og noen tusenlapper brukte han på tant og fjas. Og det var helt greit. Resten av pengene ble satt på konto, og han hadde ikke tilgang til de selv.
Endel av pengene ble øremerket førerkort, og en hel del av pengene står fremdeles på konto.
Så, nei. Han har ikke hatt full disposisjonsrett over pengene selv, og som umyndig mener jeg det var vår ansvar som foreldre å hjelpe han til å ikke "søle" bort pengene på tant og fjas.
Vår eldste disponerer kontoen selv, men det er en sparemus av dimensjoner, så det er ikke noe problem at hun gjør. Det er ingen fare for at hun bruker dem opp på tull, hun har kun kjøpt seg en koffert hittil av pengene hun fikk til konformasjonen.
Det er mulig vi må ha andre regler for de andre barna som er litt annerledes enn henne. Jeg ønsker ikke at de skal tulle bort pengene, de får kjøpe noe ordentlig, eller spare til de blir studenter og trenger masse ting.
Når ungene er gamle nok til å at de lovlig disponerer egne midler så har jeg ikke annet valg enn å håpe på det beste. Men jeg har bare spart småbeløp på kontoene deres, så de pengene mener jeg oppriktig at de skal bruke på noe som er moro når den tid kommer. Penger til førerkort og andre ting har jeg tenkt til å bla opp fra egne kontoer. Jeg gidder ikke å pumpe kontoene til ungene fulle av penger som de sutler bort - da gir jeg heller konkrete ting i gave når den tid kommer. Førerkort, ustyr til den første hybelen, etc. etc. etc.
I den situasjonen ville jeg da kanskje tenkt at han får en OK gave (en pengesum eller en fin ting han ønsker seg), og så setter du i tillegg av en forholdsvis stor sum på en konto som du disponerer, men som er øremerket ham, og forteller ham at de pengene får han når han ønsker/trenger dem til noe du synes det er OK å bruke dem på. Hvis han ikke har fått dem enda når han er ferdigutdannet (eller oppnår en bestemt alder), så får han dem uansett da. Da kan du gjøre det helt likt for begge guttene også, selv om de skulle ha helt ulik idé om hva de vil bruke gavepenger til.
Jeg kommer forresten ikke til å bestemme over konfirmasjonspengene. Nå har ikke vi tradisjoner i får familie for at det blir så mangfoldige tusen, så de tusenlappene det blir snakk om skal de få kose seg med og bruke på det de har lyst til. Det er jo tross alt deres penger, en gave som de har fått. Jeg var en sparemus selv, så jeg sparte det aller meste av konfirmasjonspengene mine, men jeg hadde definitivt ikke likt om mamma eller pappa hadde snappet pengene mine og satt dem inn på en konto jeg ikke disponerte, da hadde jeg blitt rimelig muggen.
Jeg ville neppe konfiskert konfirmasjonspengene - tror ikke det ville være snakk om enorme summer hos oss heller. Men det SF snakker om er jo å gi en større pengegave selv i forbindelse med konfirmasjonen, og det synes jeg er noe litt annet. Det blir som et tidlig forskudd på arv, liksom, og da står man jo som forelder helt fritt til å gi dem til barna på de betingelser man vil.
Nei, jeg syns ikke det. Jeg liker ikke så godt gaver med betingelser jeg. Har man gitt en gave så får man bare håpe at gaven blir godt brukt. Eller så får man vente med å gi forskudd på arv til ungene er så store at de ikke blir brukt til øl og russebuss rett og slett.
Men man vet jo ikke når de er så store. :) Og uansett synes jeg en øremerket konto med x tusen på er en utmerket gave - selv om det ikke er en gave på fritt disponible penger.
Jeg var alltid svært fornuftig med egne penger. De pengene jeg fikk til konfirmasjon og av besteforeldrene mine da jeg fylte 18 (noe det gjorde med alle barnebarna), ble hovedsakelig brukt på kjøretimer og annet som kunne forsvares som fornuftig.
Broren min brukte de samme pengene på hasj og alkohol, og svidd av på 3 måneder.
Etter den hendelsen har alle penger gitt til oss barna i arv (summer i størrelsesorden 10 000 - 75 000) har vært gitt beskjed om at ble gjort tilgjengelig for oss når det skulle brukes på bolig. Vi var på dette tidspunktet tidlig i 20-årene.
Jeg er ganske sikker på at jeg ser an ungene før jeg gir dem større summer penger i deres navn.
Saken hos oss er at vi ikke har slekt og det er mest sannsynlig bare meg og stefaren som vil komme til å gi noe som helst til noen konfirmasjon. Dermed blir det en relativt stor gave fra oss sånn at ikke ungen skal se helt rar ut i venneflokken. Men jeg er ikke villig til å strekke min egen økonomi så langt som jeg da må hvis resultatet skal bli brukt på pils og playstation.
Og for å være helt ærlig: Jeg hadde ikke gitt ungen min 10 000 i konfirmasjonsgave for at ungen skulle gi den bort til "Leger uten grenser" heller. Selv om "alle" i den andre tråden mener jeg skrekkelig egoistisk som sier noe sånt.
Jeg tenker jo ikke at jeg skal ta over pengene deres, men at de får restriksjoner på hva de kan brukes til. De yngre vet heller ikke hva slags samtaler og regler den eldste har fått.
Jeg er ikke vant til enrome summer når det kommer til konfirmasjon, og ikke sånn at foreldre/besteforeldre sparer i 15 år for å gi en gave heller. :niks:
Jeg synes det har tatt ganske av, og synes enkelte summer er helt :sjokk:
Jeg aner ikke hvordan ting er når jeg får barn i konfirmasjonsalder, men jeg ser for meg at vi kommer til å gi gave, eller penger til noe konkret. Utover det kommer jeg ikke til å blande meg i hva andre gir, men jeg håper at mine barn bruker fornuften når de skal ta i bruk pengene.
Hæh? Sammenligner de ikke regler for å spisse forhandlingsmonn for begge parter hos deg? :sjokk:
Mine gjør det. Det tariffsystemet den der yngste Hågensen-spira setter i stand for alt fra lønnsutvikling for ukelønn med indeksreguleringer og leggetider og hva har du er til å bli :gaah: av til tider.
Den mellomste har ikke tenkt videre over det tror jeg, så jeg tror ikke hun følger særlig med på det. Men det kan hende det er fordi det ikke er noe særlig prat om disse pengene, siden hun ikke bruker dem...
Den yngste er forøvrig altfor ung til å forstå noe som helst av dette. Han tror hundje kjoner er masse penger. :cool:
Jeg syns også det er mye penger som gis nå om dagen. Samtidig ser jeg at vi har ikke lagt oss på laveste nivå selv. Eldste fikk 37 000 kr til sin konfirmasjon, mesteparten fikk hun av oss foreldre og besteforeldrene. Men disse pengene gis ikke for å sløses bort på tant og fjas, det ligger jo forventniger til at mesteparten av de skal brukes til noe de trenger. Nå får de det meste av det de trenger av oss, så jeg ser det som naturlig at disse pengene kan benyttes når de skal flytte for seg selv og trenger mange ting. Den eldste har ikke behøvd slike "retningslinjer", for hun har tenkt ut dette selv uten at vi har behøvd å si noe. Vi får se an de to andre før vi ser om vi trenger å dirigere de litt.
Men at det er dyrt å ha konfirmant er sikkert. Vi har i tillegg til penger også gitt bunad (den første var arv, den andre må vi kjøpe)
Når min blir konfirmant, så kommer jeg til å la konfirmanten få noen av pengen til fri benyttelse (hadde det vært i dag, ville jeg sagt ca 3000,-, hvis ikke det ikke skal gå til noe veldig fornuftig som de trenger) Resten hadde jeg krevd ble satt inn på konto til de blir eldre. De er ikke myndig/voksen selv om de er konfirmant!
Jeg er kjempeglad for at min mor gjorde dette for meg (iallefall i ettertid). Da jeg ble eldre å skulle kjøpe hus, så hadde jeg en viss egenkapital. Det var mye lettere å spare videre på den kontoen som inneholdt penger enn å måtte starte på "scratch"
Som Nessie, sier, de beløpene jeg hører i disse trådene er helt hinsides av hva vi er vant til. Ikke pga egen økonomi - vi hadde sikkert greid det greit, men fordi det er rett og slett ikke sånn vi gjør det.
Hadde ikke gitt mye penger til en kofirmant til fri avbenyttelse. Enten skulle det være fordi de sparte til noe "skikkelig" selv, eller penger satt inn på sperret konto (og antakelig sperret til lenger enn 18 år i så fall, for å hindre at hele dritten gikk til russefeiring :hehehe: )
Ellers ville jeg foretrekke en skikkelig ting (bunad, smykker, kunst, sølv) eller noe til en opplevelse - for livet (f.eks. om de skal være utenlands et år, typ).
Jeg satser på å få fornuftige unger. :nemlig:
Nei, alvorlig talt, jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Gaver er gaver, tross alt. Samtidig så får tanken på øl og neonmaling til 20.000 det til å knyte seg i meg, og jeg kjenner at "over mitt lik!" tvinger seg på.
Litt avklaring først, og hvis det ser ut til at de har tenkt til å være komplette idioter, så må jeg svelge hele greia og være slem mamma?
Jaja, jeg har da gjort langt verre ting.
Jeg fikk bare ræl til konfirmasjonen siden store deler av slekta er av typen som "vil gi orntli' gave :trasser:", så jeg hadde ingen penger å dille rundt med uansett. :bitter:
Jeg hadde planlagt å kjøpe meg et skikkelig kamera og utstyr ettersom jeg på den tiden hadde, etter å ha hatt tilgang på utstyr og mørkerom i et års tid, veldig lyst til å bli fotograf. Så fikk jeg ingen penger, og da ble det ikke noe kamera.
Men jeg har mye upussa og ubrukt sølv, da. Det er jo fint på sitt vis.
Mine barn har kontoer de ikke disponerer selv før de blir 18. Jeg kommer til å si til dem at konfirmasjonspenger i utgangspunktet skal inn på den kontoen, kanskje med unntak av et fribeløp de kan bestemme over selv. Hvis de kommer med noe stort og nyttig de ønsker å bruke pengene til, blir det annerledes, men jeg vil ikke at en 15-åring plutselig skal sitte der med 20000 som potensielt kan brukes på tull og tøys. Jeg håper dog at de blir så fornuftige at jeg ikke trenger å si dette høyt, men jeg tviler spesielt på en av dem.
Vi kommer nok til å være strenge. Foreløpig har barna en konto hver, der står det kun et par tusen. Øvrige sparepenger har vi i vårt navn, fordi man ikke er garantert fornuftig tenkning selv om man er 18. Givere gjøres oppmerksom på dette og velger selv hvilken konto de vil sette inn penger på hvis de skal gi noen større summer. De fleste velger kontoene i vårt navn.
Har på nært hold sett to søsken få en større sum hver i et arveoppgjør. Ene valgte å ikke ta opp studielån. Andre sløste vekk alt på et halvt år i tillegg til fullt studielån (som han også får hjelp til avdrag på).
Men ser dere ikke at det ikke er samsvar mellom hva som svares i denne tråden og det som har blitt svart i "Jenta som ga bort konfirmasjonspresangen"-tråden? Hvorfor er det i denne tråden helt lov til å legge føringer for pengegaver, mens det er smålig i den andre?
Det er vel ikke nødvendigvis de samme som har svart, da. Dessuten synes jeg det ser ut til at de fleste som sier at de vil "tvangsspare" pengene vil gjøre unntak dersom det er store/dyre ting som de synes det er greit at konfirmanten bruker penger på, og det er jo mulig "stor gave til veldedig formål" vil kunne komme inn under den.
Jeg reagerer ikke på å legge føringer for store pengegaver. Det er i mine øyne enormt stor forskjell på å gi bort pengene til Leger uten grenser og å kjøpe øl for dem. Jeg synes ikke det er problematisk å skille på det.
Jeg tenker at det er helt greit å legge føringer for pengegaver til ungdom og av og til er konfirmasjonspengene så store summer at det på ingen som helst måte er lurt å la dem disponere det egenhendig. Men når det først er gitt gaver som ikke er øremerket førerkort og som foreldrene ikke har lagt føringer på bruken av, tenker jeg at det står respekt av å gi til et veldedig formål fremfor å prioritere ny garderobe til seg selv. Og jeg hadde nok godkjent at min tenåring ville gi 10000 kr til Leger uten grenser, men ikke samme sum til øl og dataspill.
Og selv om giverne ikke har lagt føringer på bruken av pengene, må man kunne gå inn som foreldreoverformynderi når det er snakk om store summer. Hva de velger å bruke de pengene de har fått disponere selv til, må vi evt bare rive oss i håret over.
Jeg tenker det er helt naturlig at man legger føringer på større beløp som en ungdom får i gave. Enkelt og greit. Mine barn ville aldri fått bruke større beløp slik de ville, og jeg fikk heller ikke det da jeg var yngre.
Jeg er helt enig i at det på store summer bør være en viss grad av foreldreoverformynderi. Det er derfor jeg også har uttalt meg som jeg har gjort i den andre tråden, men der synes alle bare at jeg (og Pelle) er stusselige mennesker.
Det bryr meg ingenting hva nabojenta bruker de 200 kronene hun fikk i konfirmasjonsgave på. Hvis jeg skal gi 10 000 (som jeg med sjokk innser er en vanlig sum) til mine egne barn, så vil jeg ikke at dette sendes rett til Amnesty selv om dette er en organisasjon jeg også jevnlig støtter.
Men nå skriver jeg kanskje dette innlegget i feil tråd?
Det hadde vært helt greit at mine barn ga 10.000 (også de som var gitt av meg) til Amnesty. Hva skulle isåfall motargumentet være? Nei, lille venn, ikke gi pengene til noen som trenger dem, kjøp deg heller en ny I-pad i steden. :himle: Det hadde derimot ikke vært greit å bruke 10.000 på øl.
Helt ærlig så hadde jeg blitt stressa hvis mellombror ville gi bort alle konfirmasjonspengene sine.
Alle 15 åringer skjønner ikke hvor nyttig de vil bli senere og holdningene at jeg har hva jeg trenger er fin den, så lenge man bor hjemme.
Sertifikat, utdanning, reiser, frihet osv.Da kan man heller oppmuntre om å gi en sum til veldedighet og spare resten.
Her ble det meste spart. Det kan være godt å kunne fylle BSU'en uten å måtte jobbe sent og tidlig, mens man tar utdanning. Hun jobbet i tilegg fra den alderen, levde greitt og var uendelig takknemlig for at hun hadde et større beløp på konto da de bygget hus. Nå blir BSU'en brukt til garasje.
OK. Jeg kjenner at hvis jeg skal bruke 10 000 kroner, så gir jeg dem ikke betingelsesløst. For meg er 10 000 kroner veldig mye penger, og da vil jeg at de skal brukes på mer fornuftige ting enn iPad også.
Når det er snakk om så store summer så er jeg faktisk veldig innskrenket i hva som er greit å bruke dem på. Uten at jeg har tenkt skrekkelig mye over saken så er vel egentlig bare sparing til sertifikat, bil eller bolig noe som er helt greit.
Hvis ting blir som jeg har tenkt (men det blir det jo ofte ikke), så kjøper vi bunad i presang til snuppa. Da blir det ingen penger ved siden av. Og ellers vil en pengegave nok ha følgende ordlyd: "Her har du et innskudd til xxx" altså med et klart formål.
Selv om jeg ikke bestemmer over gaver jeg gir til andre, så mener jeg at jeg har både rett og plikt til å bestemme hva ungene mine skal bruke pengene sine på. Hva andres barn skal bruke penger på, og hvordan andre foreldre forvalter egen og barnas økonomi ... det legger jeg meg ikke opp i. Når jeg tenker etter, tror jeg nok det ville vært en ganske ydmykende opplevelse om tante Magda begynte å legge seg opp i vår økonomi bare fordi hun hadde gitt fem hundre spenn i konfirmasjonsgave :nemlig:
Nå har ikke jeg store barn i hus, men for meg er det naturlig å tenke at jeg vil ha kontroll på hva barna bruker større summer sparepenger til. Er ikke det en del av foreldrerollen og oppdragelsen? For eksempel ville jeg aldri godta at konfirmasjonspenger brukes til moped. Rett og slett fordi jeg ikke ønsker at mine barn skal kjøre moped. Andre foreldre har andre grenser, men sikkert noen tanker om hva som er uaktuelt å bruke penger på. Men da går det mer på foreldrerollen og grensesetting generelt for barn, ikke en teori om at ungdommen ikke skal få lov til å bruke konfirmasjonspengene sine til noe annet enn hus eller lappen.
For øvrig synes jeg ikke at du skal føle deg forpliktet til å gi en stor sum penger til barna for å matche andre barns innkomst på konfirmasjonsdagen, SF. Selv om jeg forstår tankegangen. Jeg har selv svært liten slekt, noe som førte til mye mindre penger på konfirmasjonsdagen enn de fleste jeg kjente. Det tenker jeg er en naturlig ting, en slags "livslæring", selv om jeg forstår at det i tilfeller slik som i deres situasjon kan oppleves vanskelig og sårt.
Jeg tror at det er svært få som får bunader i gave på konfirmasjonsdagen. Eller gaver i prisklassen bunad. For de du nevner som gir bunad, så er jo det en solid konfirmasjonsgave? For flertallet (tipper jeg) som ikke gir bunad, så tenker jeg at det må være naturlig å ønske å gi en oppmerksomhet på en høytidsdag som konfirmasjon jo er.
Bunad var en svært, svært vanlig gave da jeg ble konfirmert. Noen fikk penger i tillegg, mens andre ikke fikk det. Jeg fikk bunad av besteforeldrene mine og språkreise til England av moren min.
Hva som er vanlig nå tør jeg ikke gjette på engang.
Vi hører jo mye om dem som får 50-100000 i konfirmasjonsgave, men jeg kjenner ihvertfall ingen av dem. Foreldrene mine, som hadde hatt råd til å gi ganske mye, ga nevøen min klokke og niesen min ytterplagg til bunaden.
Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen annen gave enn bunaden av mine foreldre. Det må i så fall ha vært noe veldig symbolsk noe, men jeg tviler sterkt. Det skulle da jammen mangle også, om ikke det var nok.
Jeg synes bunad er en helt fantastisk fin gave å gi/få i konfirmasjonspresang. Bare innmari irriterende at kroppen forandrer seg så voldsomt i ettertid. :sint:
Jeg fikk skrivemaskin til konfirmasjonen av foreldrene mine. :knirk: Jeg fikk bunad også, som bestemødrene mine lagde (den ene sydde og den andre broderte). Hvem som betalte for materialene aner jeg ikke.
Jeg fikk bunad. Da jeg ble konfirmert, var det vanlig at de som fikk bunad ikke fikk noe annet. Og at guttene fikk en pengesum tilsvarende det bunaden kostet. Med påfølgende ulikeheter i hvor mye tull som ble innkjøpt i etterkant.
Jeg er ikke overbevist om at jeg skal prøve å matche "normalen" mhp konfirmasjonsgave til mine tre. Evt gjør jeg som svigerinna mi som er ei klok dame, hun gir "gavekort på kjøretimer". Altså en lovnad om å dekke kjøretimer med inntil kr xxx i løpet av de neste tre årene. Det er ikke så dumt. Alternativt gi en BSU-konto med en brukbar sum på hvis det går an uten å ødelegge for fremtidig skattefordel for barnet.
Egentlig håper jeg de får akkurat nok til å kjøpe seg noe de har ønsket seg lenge, som pc hvis det er et poeng da, og ikke så veldig mye mer.
Bare et lite tips hvis dette er nært forestående: Ikke gi penger på BSU-konto. Konfirmanter har sjelden behov for skattefradrag. Sett heller av penger på en annen konto som kan brukes til å spare på BSU når personen får skattbar inntekt.
Bunad er ei flott gave, men eg fikk inntrykk i denne tråden at en i tillegg gir pengegave. Bunaden ligg jo ikkje på gavebordet. Og sidan vi snakke om tvang, det hadde viore uaktuelt for meg å gi tilsvarende sum i pengar om ungane ikkje vil ha bunad. Det får dei faktisk ikkje velge. Lillesøster skal få til konfirmasjonen og storebror skal få når han vekse til.
Jeg hadde ikke gitt lillesøster 30 000 i kontanter hvis storesøster hadde fått bunad og lillesøster ikke ville ha, nei. Da hadde heller lillesøster fått tilbud om bunad ved et senere tidspunkt, skulle hun ombestemme seg.
Med begge jentene (15 og 22 år)våre har vi hatt samtaler i etterkant av konfirmasjon for å finne ut av hvordan pengegavene skulle disponeres. Den ene fikk et par tusen til håndpenger, og sparte det resterende på egen sparekonto, og den andre brukte halvparten på fotoutstyr og sparte resten. Begge har BSU ettersom de har inntekter.
Jeg tror de fleste ungdommer liker å bli tatt med på råd (og det skulle da hlest bare mangle, det er jo deres penger) og er mottakelig for veiledning på hvordan pengene skal disponeres, i alle fall er det erfaring fra egne og venners barn.
Begge jentene fikk for øverig bunader og en pengegave fra oss foreldre.
Gutten i flokken (stesønn) sparte også sine penger, og har i voksen alder brukt de da han kjøpte bolig. Han ville ikke ha bunad ved konfirmasjonen, men er nå i ferd med å anskaffe seg en på vår regning.
Ungene våre har en anseelig sum penger på konto allerede og disse er tenkt å gjøres om til BSU når de gror til. Jeg ser for meg at vi vil snakke med dem om å putte konfirmasjonspengene inn der også. (eventuelt andre varianter). Jeg håper de har fått såpass mye fornuft at de ikke blåser bort konfpotten på kjøpesenteret, egentlig. Selv kan jeg skryte av å være et godt forbilde i så henseende, jeg kjøpte meg brisk og sykkel for pengene jeg fikk og begge deler er fremdeles i bruk. :knegg:
Dette med bunad synes jeg forresten er vanskelig. Jeg har registrert at det har vært vanlig å gi bunad til jenter og tilsvarende pengesum til gutter. Det synes jeg blir en vanskelig problemstilling når vi har begge kjønn, egentlig. Eller som andre nevner, hva om den ene jenta ikke vil ha?
For meg står bunad i en særstilling. Jeg ville aldri gitt en annen presang i den størrelsesorden ellers, og det blir ikke aktuelt å "kompensere for manglende bunad". Vil de ha bunad, strekker vi oss langt for å gi det til dem. Vil de ikke, strekker vi oss mye kortere. Synes de det er urettferdig, så er det greit.
Jeg skulle ønske bestemor hadde vært av typen som kompenserte.
Storesøster fikk full bunad, med alt utstyr og sølv. Jeg fikk 500 kroner og streng beskjed om at de skulle settes på sparekontoen. :knegg:
50 til 100 k får ikke mine uansett. Jeg hører om de som får såpass, men jeg hører om de som får 8-10 k også. Jeg tenkte å legge meg sånn rundt 20 eller noe sånt i pengegaven. Litt avhengig av om de ser ut til å få noe fra farsslekta si. Får de det så er jeg gnien nok til å ikke grave så dypt selv.
Blondie - jeg sparer det opp. Det går greit sålenge hensikten med pengene er noenlunde fornuftig. Jeg kan godt spare hardt en stund for at de skal kjøpe seg datautstyr eller annet de virkelig brenner for. Men skal jeg velge mellom neonlakkert russebil og pils til ungen eller dritlekre støvletter til mor så er valget et helt annet.
Planen min er å gi det jeg har råd til. Jeg har konfirmant neste år, og det blir nok PC og hans første dress. Han skal på speiderleir i utlandet også, og jeg betaler heller for det enn å sette penger på bok til ham. Opplevelser er for livet, penger som skal brukes om flere år kan tjenes om flere år.
Jeg fikk stakk (av den samlede slekta til mamma, ikke bestemor altså) noen år før jeg ble konfirmert, så jeg hadde jo allerede. Og som folk nevner, det er stor forskjell på gave og bunad.
Dessuten så endte jeg opp med full bunad til slutt uansett, hun kunne nemlig ikke la storesøster arve hennes - hun hadde jo allerede og selv ikke storesøster kunne ha to.
Nå henger den i skapet og venter, egentlig. Jeg ville helst selge den, men slekta sliter litt med tanken og jeg er ganske snill pike. Hvis snuppa ikke strekker seg for mye så skal hun få den hvis hun vil ha den.
Eller stakken min.
Den hun liker best er hennes. Hun må få eget sølv til stakken, da, siden belte og et par av søljene er custom works.
Ja. :knegg: Det funker nok sikkert bra at ungene får mat annenhver dag fordi de skal få store konfirmasjonsgaver. :knegg: Bill.mrk: På 66% lønn for tiden.
Jeg har løsningen på det problemet.
Håpløst idealistisk ungdom.
Sørg for å oppdra hippier som ikke vil konfirmeres og som syns materielle goder er et onde. :nemlig:
Jeg har på sett og vis det. Min er usikker på om han ønsker å ta konfirmasjon eller ikke. Jeg akter å gi ham samme gave uansett hva han velger. Det skal ikke trengs å tenke penger i akkurat det valget der.
Jeg er derimot helt klar på at de ikke trenger konfirmere seg for å få bunad. Velger de å droppe konfirmasjon, og ønsker seg bunad, så skal de få det uansett.
...sitter fremdeles og lurer på om han gutten som ikke ville ha bunad den gangen, men får det nå likevel på foreldrenes regning egentlig får dobbelt opp av gaver :gaah:
Alle barn i vår familie får familiemiddag m gaver uansett. De fleste konfirmerer seg ikke verken slik eller sånn, men vi har et hyggelig familieselskap for å feire at de blir voksne. Det gjentas gjerne når de blir 18. :)
Storebror fikk ca. 60.000,- i konfirmasjonsgave. 25.000,- fra hver av besteforeldreparene, og disse 50.000,- er satt inn på en konto som han ikke disponerer fritt før han er 20 (der står det ca. 30.000,- fra før. De 25.000,- fra farmor og farfar er tiltenkt sertifikat mens foreldrene mine ikke har satt noe bestemt mål for hva pengene skal brukes til (kusinene og søstrene fikk/får bunad for tilsvarende beløp). De siste 10.000,- får han til en viss grad disponere fritt. Dvs. han får kjøpe seg ny mobil og diverse stæsj til el-gitaren, og resten skal inn på en konto som han disponerer i samråd med oss.
Dette er grunnen til at jeg sikkert reagerer helt feil i en annen tråd om emnet, jeg syns nemlig det er hårreisende å gi gutten i familien en tollekniv, og jentene bunad. Det er rett og slett ikke greit i mine øyne.
Ja, jeg blir litt satt ut selv kjenner jeg. Og så blir jeg litt stressa av å på den ene sidden tenke at jeg ikke vil la meg presse til å være med på den utviklingen jeg ser, og samtidig vil jeg jo ikke at ungene skal føle at vi er noen kjipinger som gjør at de skiller seg voldsomt ut i flokken. Hjelpe meg altså, jeg kjenner at "gavekort på xxxx kjøretimer" kommer til å bli en finfin løsning.
Jeg fikk større og mindre pengesummer til konfirmasjonen. Større summer var satt inn på sperret konto av givere. Mindre summer fra venner og fjern slekt og naboer og sånt fikk jeg lov til å bruke. Jeg husker jeg kjøpte videokamera som etter ett år ble ødelagt i en ulykke, forsikringspengene ble beukt til å kjøpe moped, salg av moped uten tap to år senere gjorde at jeg kjøpte min første bil. :knegg:
Men det blir feil å gi bunad til jentene og guttene 30000 cash også. Jeg synes det er helt greit å sponse bunad til de som ønsker det og ha en mindre gave til de som ikke ønsker bunad. Gitt at det er fritt å velge for begge kjønn. Man bør da kanskje være forberedt på å sponse mannsbunader på et noe senere tidspunkt, jeg kan ikke tenke meg noe verre tidspunkt å kjøpe det på enn konfirmasjonsdagen. :knegg:
Da eldste konfirmerte seg fikk hun en del penger både fra oss, fra mor/stefar, fra besteforeldre og også fra annen familie/venner. Dette var (og er fremdeles!) hennes penger. Det var gaver til henne. Selv om vi gjerne skulle lagt føringer for hvordan disse pengene skulle (eller ikke skulle) brukes, så må det bli opp til henne hva de brukes til.
Selvsagt hadde vi snakket (og snakket og snakke!!!) med henne om hun brukte pengene opp på tant og fjas. Men uansett er det også en læringsprosess. Når skal man egentlig begynne å stole på ungdommen? De blir ikke brått mer smart når de er 18 og har lov til å kjøpe øl, liksom.
Hun har forøvrig hatt god kontroll på pengene sine. Konfirmasjonspengene er delvis satt på høyrentekonto, delvis investert i aksjer.
Mellomsten er i konfirmasjonsalder i år (men skal ikke konfirmeres). Penger hun likevel får fra oss/annen familie er fremdeles hennes. Hun kommer til å få tilgang til disse pengene uten restriksjoner fra vår side. Fordi det er hennes penger. Så får vi snakke og snakke og snakke med henne om vi ser at hun bruker pengene på en dum måte.
Ja, bevares. Jeg er vel bare veldig overrasket over at man syns det er helt greit med slike forskjeller i utgangspunktet.
Nå syns jeg forsåvidt ikke bunad er noen god ide som konfirmasjonsgave heller jeg da, all den tid det er forholdsvis mye pes med å sy om. Men jeg håper vi klarer å ha muligheten åpen for bunad som gave til begge ungene på sikt.
Da min eldste ble konfirmert,sparte han alt til "lappen".
Det var aldri noe tema engang.
Neste år har vi også konfirmant,og hennes mål er også å spare til "lappen".
Jeg prøver å overtale nevøen min som konfirmerer seg i morgen til å bruke pengene på å komme og besøke oss. USA-tur til tante i Amerika. Er det feil? :sparke:
