Jeg syns det er spennende å høre om andres religion og kultur. Det er mange måter å se ting på. Jeg syns det er utrolig lærerikt å snakke med mennesker med annen bakgrunn enn meg. Jeg kjenner mennesker som er fra andre deler av verden og har annen religions- og kulturbakgrunn. Når jeg snakker med dem så får jeg en større bevissthet om min kultur og mitt ståsted i forhold til min tro og min kultur.
Jeg blir litt skremt når jeg ser en del holdninger mange nordmenn har mot flerkulturelle. Samtidig så blir jeg skremt av en del holdninger som flerkulturelle har mot vår kultur (sett det på tv). De jeg kjenner har ikke vist sterke holdninger mot oss nordmenn. De er som mange muslimer her i landet, moderate muslimer og ønsker å bli kjent med oss. Disse menneskene er nordmenn, på lik linje med etnisk norske.
Det jeg ønsker en diskusjon om er: Hvordan skal vi kunne leve sammen uten at det blir vi og dem? Det bør jo være oss.
Vesla går i en flerkulturell barnehage, med både norske og utlandske barn og ansatte. De feirer alle høytider og merkedager, både muslimske, vietnamesiske, norske og andre. De lærer barnesanger på forskjellige språk og lærer mye om hverandres kulturer. Jeg syns det er helt strålende, og syns det er kjempeflott at barna, som er så lett påvirkelige, får lære om andres kultur ganske tidlig. Det er med på å forebygge de negative holdningene mange har idag. :)
Det du sier her er kjempeviktig. Det signaliserer at alle dager er viktig å markere. Det styrker selvfølelsen til ikke-etniske nordmenn. Disse barna får føle at deres dager også er viktige, samtidig som de etnisk norske barna ser at det også er andre som har viktige dager. Så flott at barnehagen er bevisst på dette.
Ja den barnehagen er fantastisk. De har flere ansatte som snakker morsmålet til innvandrerbarna, og alle avdelingene heter feks. "Regnbuen", "Globusen" osv. Det er sikkert mange slike barnehager, men jeg synes alle burde være slik, eller iallfall de fleste.
Ja, altfor mange blir forhåndsdømt. Det er trist. Nå er det jo sikkert endel muslimske gutter/menn som har et litt forvrengt syn på norske kvinner, men alt har vel med informasjon og integrering å gjøre.
Helt enig i at slik bør det være i alle barnehager. Skal man oppnå en god integrering så må det være slik. Vi har blitt et flerkulturelt land og det er nok en del nordmenn som må innse at tiden da det kun var "etniske-nordmenn" (inkl. samer, tatere osv.) er forbi. Det må vi ta konsekvensen av.
En mann jeg kjenner, som er over 70 år, sa her en dag at muslimene kom til å overta Norge hvis vi ikke fikk dem ut. Det syns jeg er trist at noen kan ha slike holdninger.
Nettopp. Og blir de ikke kjent med norske kvinner (eller menn for den del), så vil de ikke endre syn... Som exen min sa, han endra syn helt på norske/skandinaviske kvinner etter at han ble kjent med meg og vennene mine...
Jeg anser meg selv som veldig tolerant og det er også noe jeg håper å kunne videreføre til poden. Jeg har bodd i studentkollektiv med folk fra alle verdens hjørner og med ymse religioner, og det har vært utrolig givende synes jeg.
Vi har alle noe å lære, og å dele, og det er viktig at barna får det inn med "morsmelken". Barna lærer av oss voksne, og da er det viktig at vi tenker på hva vi vil videreformidle til de søte små.
Jeg er oppvokst på et byggelfelt hvor jeg har hatt naboer fra Iran, Vietnam, Bosnia, Kosovo og Irak hele livet. Jeg kan ikke se noe annet enn positivt i det. Jeg har bare gode holdninger overfor invandrere og har lært veldig mye nyttig. Dette byggefeltet har i min by fått et dårlig rykte, og "ingen" vil bo der på grunn av akkurat dette. (Det merkes veldig godt på boligprisene, og jeg har alltid blitt fortalt at jeg bor på ghettoen. :rolleyes: ) Jeg gjør ihvertfall alt jeg kan for å endre dette ryktet, men er desverre ikke lett.
Jeg synes også religion er spennende. Spør og graver om ting hvis anledningen byr seg. Selv er jeg ikke lenger religiøs, men folk må selvfølgelig få ha andre synspunkter enn meg. Jeg ble døpt katolsk og gikk halve barneskolen på en privat katolsk skole. I min klasse var jeg den eneste som var katolikk, og vi hadde religionsundervisning på lik linje som grunnskolene har i dag. (Ikke Kr.Dom). Annen religionsundervisning fikk vi på kveldstid. Da jeg i 4'de byttet skole til en "vanlig" barneskole, opplevde jeg at rektor som også var vår Kr.Doms-lærer "herset" med både meg og en annen elev som tilhørte Maranata. Dette skjønte jeg ikke før jeg gikk i 5 og 6 klasse. Fremdeles klarer jeg ikke den mannen, og har mange ganger hatt lyst "å snakke litt" med han. Har ikke noe imot kristne eller andre religiøse mennesker, men har av denne grunn sterke meninger om hvordan religion skal læres bort på skolen. Synes alt fra utenatt-læring av Måne og sol, skyer og vind, og andre ting ikke har noe på skolen å gjøre. Heller ikke å synge for maten. Ikke bare pga. ateister/humanetikere men også pga andre religiøse elever.
Jeg kjenner det svært godt, og jeg har bodd der selv, en gang i steinalderen :rolleyes: Det var før det kom innvandrere dit. De første innvandrerne kom faktisk da. Det var en familie fra Pakistan. Jeg vanket litt med datteren der. Etterhvert flyttet de.
På slutten av 1970-tallet kjøpte Oslo kommunes sosialetat mange leiligheter i dette boligområdet. Det ødela nok mye av ryktet, og så kom innvandrere og flyktninger etterhvert.
Jeg har fått en del reaksjoner når jeg forteller hvilken skole mine barn går på. Det er jo skolen som ligger i dette boligområdet. Jeg skrev til og med et innlegg i min mening i 1999 ang. denne skolen og la vekt på det flerkulturelle. De hadde nettopp hatt internasjonale dager der da, og det var bare så utrolig bra. Det var det jeg fremhevet i innlegget mitt i avisen. Lokalavisa har dessverre hatt en tendens til å skrive negativt om skolen. Jeg vet at en rektor var svært frustrert over dette for noen år siden. Det som skulle bli en positiv reportasje ble i stedet negativt. Det selger vel mer det da......
Religon er jo så mangt. Og det er mange måter å praktisere sin tro på.
Selvsagt viser historien og tiden vi lever i at religion eller måten å praktisere den på kan være en negativ ting men det kan jo også politikk være ført på en feil måte.
For svært mange som har sin tro betyr det allt å få la den troen være endel av livet sitt også til daglig.
Jeg tror mye av frykten for det ukjente, hva andre kulturer og religoner angår bunner ut i uvitenhet og kanskje mangel på vilje å sette seg inn i slikt.
Lillegull går i en barnehage med barn fra mange ulike kulturer og det er jeg glad for.
En av mine beste venninner er fra Bosnia. Jeg har aldri følt meg så velkommen i noen hjem som i hennes. De vet ikke hva godt de skal gjøre for meg når jeg er der, hos foreldrene hennes eller hjemme hos henne og hennes mann. Deres hus er alltid åpent for besøk, de tar vare på hverandre og holder jevnlig kontakt med alle sine 200 slektninger over halve kloden, og ALLE er alltid velkommen til å spise middag der, de setter seg feks. aldri ned og spiser mens barnas kamerater venter på rommet, slik det er hos mange nordmenn. Da får kameratene mat også.
Jeg tror vi nordmenn ofte har MYE å lære av innvandrerne.
Jeg husker veldig godt da jeg skulle begynne på ungdomsskolen. Vi som kom fra "min" skole var liksom ikke smarte nok. For vi hadde jo gått der. Nesten så jeg følte de samme holdningene fra lærerne også, men mest fra de andre elevene. Heldigvis endret dette seg fort.
Jeg var veldig glad i den barneskolen. Jeg hadde ingen invandrere i min klasse, men de andre to klassene var flerkultrelle, så jeg har hatt mange venninner fra mange forskjellige land.
Jeg er glad jeg har åpne holdninger til invandrere og det flerkulturelle. Og jeg skulle ønske alle var som meg. :D ;)
Og det finnes ingenting bedre enn lukten av middagen fra naboen. :nam:
Det tror jeg du har helt rett i. Dessverre er det mange både flerkulturelle og etniske nordmenn som bygger sine oppfatninger på det de ser i media. Flerkulturelle får et inntrykk av at norske jenter er horer og etniske nordmenn ser på muslimer som ekstremister som støtter 11/9.
Jeg og to andre damer har startet en kvinnegruppe med etniske nordmenn og flerkulturelle. Vi møtes en gang i måneden og prater om religion, oppdragelse, skole osv. Vi har vært veldig klar på at vi er enige om å være uenige. Altså vi respekterer hverandres meninger. Vi lufter meninger om ting og vi får innspill som vi kanskje ikke ellers ville fått. Det er jo en kjensgjerning at man holder seg gjerne med folk som har samme verdier og holdninger som en selv. Derfor er dette kjempespennende. Ting som jeg har ment bare måtte være sånn har jeg endret oppfatning på.... Jeg føler at jeg hiver meg på en måte ut i det og vokser som menneske.... Vi vil starte i det små. Vi må jobbe litt mer for å få med noen flere.
Her tror jeg ikke er innvandrerbarn hverken i barnehagen eller barneskolen her, og ikke så mange på ungdomskolen eller.
Min datters beste venninne er i fra Sudan. og hun bor nesten hos oss, pleier å være her nesten hver helg, fra fredag til mandag.
Har hatt lite kontakt med innvandrere for det er ikke så mange i nærmiljø, men husker da jeg gikk på karate for mange år siden så var det ei jente fra Iran der som jeg fikk god kontakt med, var å besøkte henne noen ganger, og det var veldig spennende å bli kjent med henne.
Jeg skulle ønske det var som i Isets bhg. i snuppa sin.
Der er det kunn norske barn, foreldre og ansatte.
Det hadde vært veldig fint om de kunne lære litt om andres kultur osv. fra bhg. stadiet.
Men hun gjør jo uansett det på fritiden, vi har venner fra andre kulturer, jeg er vokst opp med mange forskjellige kulturer rundt meg og er glad snuppa også gjør det.
Jeg synes det er veldig spennende, selv om jeg selv ikke er troende.
Har ei venninne som har vært gift med en fra Egypt, og det var veldig spennende å lære om deres kultur og lære litt arabisk osv. Jeg har veldig lyst å dra dit.
Skal vi leve sammen i dette samfunnet så må vi bli kjent med hverandre. Her har politikerne, skolen, barnehagen osv. et ansvar. Jeg tenker da på å lage møteplasser for minoritet og majoritet. Det som ofte viser seg er at minoriteten er mer interessert i å bli kjent enn majoriteten. Majoriteten har sine nettverk og er ikke opptatt av å bli kjent med nye mennesker. Har ingenting med diskriminering å gjøre, men rett og slett prioriteringer og interesse.
Det man må gjøre er å skape interessefellesskap. Da kan man få en positiv dialog
Jeg har, tro det eller ei, ingen problemer med å akseptere eller respektere andres tro og religion. Det jeg har et problem med, er at mennesker fra andre land kommer til Norge for å få hjelp, for deretter å ta seg til rette ved å voldta, drepe, rane og ødelegge for alle andre. Jeg syns oppriktig talt ikke sånne mennesker bør få en ny sjanse- her til lands.
Andre kan igjen være fantastiske mennesker, og jeg ville ikke drømme om å ikke bli kjent med de på grunnlag av religion og kultur. Mange av de er i alle fall langt mer hyggelig enn enkelte normenn.:nemlig:
Som Iset har jeg Førstemann i en fantastisk barnehage hvor hudfarge, religion og etnisk tilhørighet ikke er et issue, nettopp fordi det ikke blir gjort til det.
Jeg har vokst opp på et lite sted i fjellheimen, hvor dårlig organiserte asylmottak og ikke-eksisterende integrering ødela for de få fremmedkulturelle som bodde der.
Nå bor vi i en bydel som er, for å si det enkelt, full av innvandrere. :knegg: Sønnene min vokser opp med andres kulturer som en naturlig del av livet, og det ELSKER jeg!
Jeg har et skjørt håp om at den generelle fremmedfrykten kommer til å stilne med årene, etterhvert som de som er barn i dag vokser opp, og forhåpentligvis lærer av de tidligere generasjoners feil.
:Optimist:
Jeg tror det er UHYRE viktig at man er bevisst på sine egne holdninger, måten man ordlegger seg på osv, og at man hele tiden minner seg selv på, som det står i hovedinnlegget, at det er OSS!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
