Skulle du sende en reisevant 9-åring som er helt klar for det selv (i hvert fall nå som 8-åring) over Atlanteren alene om det ikke var mellomlanding og noen stod og ventet på andre siden? Han har reist samme rute mange ganger og blir fulgt på en del av ruten, men ikke den lange ruten over Atlanteren. Legger til: Han kan flytende engelsk.
Han er helt klart moden for det og skulle takle det helt bra, men selv tenker jeg mer på om det skulle skje noe, som med det Air France-flyet. Grusom tanke. Samtidig betyr reisen mye for ham og hvor stor sjanse er det at det skjer noe? I den alderen blir de jo også fulgt hele tiden.
Ja, det tror jeg altså. Hvis barnet har reist mye, og vet at det er en lang reise og hva det innebærer. Ville forsøktå styre unna katastrofetanker om styrt.
For et år siden hadde jeg svart nei selv, aldri! Men nå ser vi på det litt annerledes da det kan være en måte for ham å opprettholde en relasjon som er veldig viktig for ham (og oss).
Han er helt rolig selv I forhold til tanken (det er mer jubel å høre), han pleier som regel å sove store deler av turen. Den ene veien skulle han I tilfelle reise sammen med oss eller noen annen han kjenner godt, Det er kun den ene veien det gjelder.
Ja, om 9 åringen er reisevant og moden for det, så hadde jeg gjort det. Enn-hvis-tankene hadde garantert vært der, men de hadde jeg tvunget til sides. Man kan ikke ta sorgene på forskudd, og sannsynligheten for at det skjer noe er svinnende liten.
Jeg hadde sikkert ikke gjort det, men jeg tenker det er veldig personavhengig jeg. Er niåringen vant til å fly strekningen, er klar for det selv, osv osv, så kan jeg ikke se noe galt i det egentlig.
Med den bakgrunnen dere har og den erfaringen han har med reising så tror jeg ikke det er noe problem for han. Min gutt derimot hadde jeg aldri i verden kunne sendt sånn. Han vil ikke en gang reise alene til oslo :p
Jeg ble sendt alene (med følge, fremmed for meg) med fly da jeg var knappe 2,5 år. Siden den gang har jeg reist alene mange ganger i året, både med og uten mellomlanding. Har aldri reist så langt som over atlanteren, men hadde nok taklet det også om jeg måtte ;)
Om dere so foreldre føler dere trygge på det og gutten selv vil så ser jeg ingen grunn til at dere ikke skal gjøre det.
Det er en veldig lang tur, så nei. Men om dere og han mener at han er moden for det, og han har lyst, har jeg ikke noen motforestillinger på deres vegne, altså.
Ja, jeg tror at vi kommer å gjøre det og det valget forandrer seg ikke med denne pollen. Det er bare interessant å se hvordan andre tenker om situasjonen.
Ja, med et reisevant og saapass stort barn som ble moett i begge ender. I hvertfall med SAS, BA el et selskap jeg stolte litt paa og har rutiner for aa ta seg av barn som flyr alene om noe uventet skjer om de gjoeres oppmerksomme paa det.
Nei. Men det er kun en følelsesmessig vurdering. Hvis man først skal ramle ned i fly så tror jeg ikke det er verre å gjøre det i Atlanteren enn mellom Oslo og Bodø. Jeg tenker også på gutten som døde. Det må være forferdelig å være alene i en slik situasjon.
Jeg hadde ikke nølt dersom gutten selv vil og dere som kjenner han best mener han takler det fint. Jeg tenker at et fly like fort kan styrte mellom Bergen og Oslo så hvis jeg skulle bekymre meg for den delen ville jeg ikke sendt et barn på fly alene uansett distanse.
Det er vanskelig å tenke seg situasjonen. Stesnuppa kunne aldri reist alene da hun var i den alderen. Hun kunne såvidt gjort det nå som 13-åring. :knegg:
Jeg hadde ikke latt meg plage av katastrofetanker, men jeg tenker at det ikke er så om å gjør for meg å sende ungene på en slik type reise alene så tidlig.
Det tror jeg at jeg kunne gjort, ja. Flyreiser er jo veldig trygt sånn, han har en flyvertinne som passer på ham hele tiden, og det er ikke mulig å gå av på feil stasjon. Tiåringen min reiste nylig et godt stykke med tog, da var hun helt alene og det gikk fint.
Risikoen for at det skjer noe med flyet er mikroskopisk, og skal man tenke på det kan man jo aldri sende barn alene med fly, uansett reiselengde.
Jeg tror jeg kunne gjort det med min eldste, hvis hun hadde hatt lignende erfaringer fra før og hadde vært innstilt på det selv. Men vanskelig å være helt sikker. :vetikke:
Sånn utifra hvordan mine barn er nå, så tror jeg ikke det er veldig sannsynlig at storebror på snart 6 ville reist alene så langt, om et par-tre år. Lillebroren på 3 er en helt annen type, så han tror jeg sikkert hadde turt det.
Så for meg hadde det kommet an på barnet og hvordan de er om jeg hadde sendt de alene på en så lang strekning.
Det blir så jeg har min Lillemor i bakhodet når jeg svarer (hun er åtte år, da), og da hadde det vært helt uaktuelt.
Delvis fordi det er mange timer for et barn å sitte på fly alene, men det håndterer vel mange barn finfint. Men frykten for omdirigering av ruten (av ymse årsaker) hadde gjort det uaktuelt. Det skjer i blant, og da tenker jeg, med utgangspunkt i min åtteåring, at det hadde blitt veldig utrygt for henne (og meg) at hun skulle blitt overlatt til flere ukjente personer som skulle fulgt henne etappevis til destinasjonen. Dette hadde vært kjedelig i Norge også, så klart, men det hadde ikke føltes så utrygt likevel. I verste fall hadde vi kommet etter henne.
Vår snart 12-åring har reist alene med fly innenlands siden hun var 7, og utenlands da hun var 9. Hun kunne lett reist alene over Atlanteren som niåring. Spesielt siden det ikke er mellomlandinger, da er jo muligheten for å gå feil lik null.
Jeg tror jeg kunne gjort det i den situasjonen du beskriver. Min egen pode (som har reist alene innenlands siden han var fem, og som dessuten fint kan underholde seg med spill, bøker og film i mange timer på egen hånd) ville muligens kunne gjøre noe sånt når han blir ni, og dersom gutten din i tillegg er flink til å snakke engelsk og ikke redd for å ta kontakt med kabinpersonalet om han trenger hjelp eller bare vil snakke med noen, så ser jeg for meg at det ikke vil være noe problem. Klart tanken på flystyrt er fæl, men som Tally sier, så er det like fælt om flyet styrter på en kort innenlandsflyvning.
Jeg reiste alene første gang fra Oslo-London da jeg var 5. Samme året dro jeg over til Alaska (med mellomlanding) sammen med en dame jeg aldri hadde møtt før (kollega av pappa, han jobbet der borte).
Utifra hvordan du beskriver din 9 åring ser jeg ikke de store hindringene nei. Jeg kunne latt en av ungene fly den turen alene i den alderen om de var som din 9 åring.
Snuppa på snart tretten tør ikke ta buss alene engang, så her ville det vært uaktuelt. :knegg:
En reisevant niåring som snakker flytende engelsk og som selv har lyst? Ja, det kunne jeg gjort. Særlig siden vi her snakker om en som har reist strekningen mange ganger før og vet hva han går til.
Jeg tror det kunne gått helt fint med min rolige, reisevante åtteåring, som liker transportetapper og har veldig lett for å underholde seg selv på stillferdige måter, hvis vi legger på det ekstra året og flytende engelsk. Det måtte vært i en situasjon hvor hun ønsket det veldig sterkt selv og hadde fløyet det samme strekket før, tror jeg, men sånn er det jo i deres situasjon.
Hvordan stiller kabinpersonalet seg til å ha med en 9-åring som reiser alene på en så lang flytur? Har de ansvaret på hele reisen (og hvem har ansvaret fra han forlater flyet og til han kommer ut av flyplassen i andre enden?)?
På Gardermoen er det et eget firma som møter og assisterer reisende som trenger det, av ulike årsaker.
Det kan også være en representant fra flyselskapet/handlingselskapet som følger barnet ut til den som venter.
Barnet får hjelp med bagasje og alt som trengs.
Det høres lenge ut å skulle være alene, men det er godt mulig at jeg hadde gjort det.
Min 6-åring skal sendes med fly helt alene i sommer på en tur som tar omtrentlig 2 timer. Svigerfar følger til døra nordpå, og vi venter på Gardermoen sørpå. Hun gleder seg nå, men kommer garantert til å være litt spent.
Jeg har 2 straks 9-åringer selv og her hadde det aldri i livet vært aktuelt, ikke hadde de ønsket det heller. Men jeg kan se at med en reisevant og moden 9-åring som ønsker dette selv så kunne jeg nok ha vurdert det, tror likevel at in the end så hadde mine egne katastrofetanker satt en stopper for turen, men jeg kan se at andre kan ta det valget for sine barn dersom de føler at det er trygt.
Ja det ville jeg ha gjort slik du forklarer det, uten tvil. Barn kan jo reise alene på fly fra de er 6 år er det ikke? Jeg kjenner en god del barn som reiser alene på fly til besteforledre i Norge og til familie i London alene, ser ikke helt forskjellen med at turen går over atlanteren annet en at det selvfølgelig tar noen flere timer. Men det er vel neppe et problem for en reisevant 9 åring.
Så lenge det ikke er noen flybytter, spiller det liten rolle hvor flyet går fra og til, synes jeg. Det er jo ikke mye sjans for å forsvinne i alle fall når man ikke skal bytte fly. Selv har jeg flydd fra Norge til USA med andre enn mine egne barn. De var ikke reisevante, og det var helt for j*vlig å drive å bytte fly, med forsinkelser og what not. :knegg:
Men han her høres veldig reisevant ut, og uten bytter, ja, da hadde jeg sendt han avgårde med stolthet! For ut fra hva du beskriver klarer han flyturen kjempebra, tror jeg! :D
Hvis man begrunner det i frykt for at flyet skal falle ned så blir det litt absurd synes jeg. Vil det da si at barnet aldri får lov til å sitte på med andre folk i bil for eksempel? Sjangsene for at noe skjer med et fly er jo så minimale at det overhode ikke finnes tryggere transportmiddel. Bil derimot, tar jo livet av veldig mange barn per år.
Ja selvfølgelig, fly over atlanteren er følelsesmessig noe helt annet en en biltur fra Oslo til Kristiansand men faren for at noe skal skje, en ulykke, er jo minimal på flyreisen i forhold til en biltur, så her må man skille på følelser og ren skjær fakta synes jeg.
Personlig vet jeg at jeg vil antakeligvis kveles av frykt når vesla flyr til London alene i august (jeg har jo også flyskrekk) men jeg burde jo være mye mer bekymret når hun sitter i bilen til mamma fra Oslo til Gjøvik på helger. Statistisk sett er ikke de to situasjonene engang sammenlignbare mtp risiko for at noe faktisk skal skje hvis vi tenker worst case scenario.
Jeg hadde nok ikke latt min datter reise så langt alene, men samtidig kan jeg ikke se noe galt i å la en reisevandt niåring som ønsker det selv, å dra alene under de forutsetningene du forteller om.
At de skulle oppleve en dramatisk flyulykke og miste livet uten at mannen min eller jeg er der, blir så ekstremt og sannsynligheten for at skjer er så liten at jeg ikke lar det være en del av "beslutningsgrunnlaget".
For meg kommer det veldig an på hvordan barnet er. Jeg hadde ikke hatt noe problem med det selv om 9åring, men 2 av brødrene mine som 9åringer hadde nok ikke gått.
Tror i denne situasjonen så hadde jeg synes det var ok.
Jeg vil tro at på en såpass lang flytur så har flyselskapet ett eller annet opplegg for å passe litt på de barna som reiser alene.
Hadde det vært min eldste hadde jeg glatt gjort det. Med minsten; ikek helt sikker på det.
Jeg vil allikevel tro at i ditt tilfelle Pelen, så vil det gå helt fint.
Ja, hvis barnet er reisevant og flyselskapet har "reiser alene-opplegg" slik at barnet blir ivaretatt ved en evt omlegging av ruten med mellomlanding og blir ivaretatt til det kommer noen og tar imot. Ellers ikke.
Det hender barn er klare som bare det, men plutselig når de står oppi det finner ut at de ikke var så klare alikevel - da er man plustelig langt hjemmefra.
Ja, hele veien.
Jeg er enig med deg. Men jeg husker at jeg tenkte at det måtte ha vært fryktelig for gutten som fløy alene med Air France og ikke minst for foreldrene etterpå oag at jeg nok aldri skulle kunne gjøre noe slikt. :sparke:
Legger til: Men vi kommer å gjøre det uansett, om han fortsatt vil neste sommer.
Selvsagt er det absurd. Flyskrekk er gjerne det. Jeg hadde ikke greid å slappe av i det hele tatt, om barnet mitt var på et fly over Atlanteren, og 7-9 timer er lenge å sitte med dødsangst på vegne av barnet sitt. Sånn sett så ville det gått lettere på kortere flighter, men jeg er fullstendig klar over at problemet sitter i mitt hode.
Jeg ble så overrasket da jeg så spørsmålet ditt at jeg måtte skjekke opp retningslinjene fra flyselskapene - fordi jeg var helt sikker på at barna måtte være eldre for å reise som UM internasjonalt, men det er altså helt OK. :)
Jeg ville ha latt min 9 åring reise, men kun med direktefly.
Ja, det ville jeg. Jeg synes det var skumlere å sende henne fire timer alene på rutebuss som åtteåring enn jeg ville syntes det ville være å sende henne fra Oslo til New York med kjente i hver ende. Man kan jo ikke gå av på feil sted, det er kabinpersonale som passer på osv.
Jeg har flyskrekk, men jeg er klar over at frykten min er irrasjonell, så det tok jeg med i betraktningen når jeg stemte. Jeg vet at å fly er trygt, så å stemme at jeg kunne ikke gjort det og ikke skjønne at andre kan gjøre det heller, blir helt merkelig i mitt hode hvis vi utelukkende snakker transportmiddel. At ungen ikke er klar, at en selv ikke er klar, at det blir for mange timer alene osv. blir noe annet.
Jeg hadde neppe gjort det. Jeg gjorde meg, som flere her, noen tanker rundt det etter at Air France-flyet styrtet. En flystyrt er jo usannsynlig, men det er mange ting som kan skje ombord som gjør at jeg ville vegret meg. Jeg ville tenkt på matforgiftning, massiv turbulens og denslags. Det er jo ikke farlig, men det kan være mange timer for en niåring å være alene på. Jeg husker bl a i fjor, hvor det skjedde et-eller-annet ombord på Continentals fly fra Oslo til NY hvor varmen i flyet gikk føyken, og folk følte de holdt på å fryse ihjel. De hadde ikke nok tepper ombord til å holde folk varme. Slike ting kan jo også skje.
(Og ja, jeg er dronningen av katastrofetanker. :knegg: )
Jeg tror kanskje det kunne ha blitt aktuelt. Men nå er det fortsatt to år igjen til jeg har niåring, så det er vanskelig å sette seg inn i.
For oss er det aktuelt å la henne reise til kanariøyene alene. Men ikke enda. Uansett vil det nok for oss være lettere å finne noen hun kan sitte med som hun/vi kjenner litt, enn det det er for dere. Tror vi vil prøve en sånn løsning første gangen.
Ja for all del, jeg skjønner utmerket godt hva du mener. Den risikoen jeg måtte ha vurdert og tatt alvorlig hvis det var snakk om så mange timer ville vært om jeg ville overleve den fysiske og mentale påkjenningen det utvilsomt ville ha påført meg :rolleyes:
Jeg er også der. Jeg har for øvrig opplevd både svært kraftig turbulens, fyll og slosskamper på fly, og det er alle situasjoner som barn kan bli kraftig skremt i, uten at de har noen ved sin side som kan beskytte og trøste. Det er jo ikke slik at de har en flyvertinne som kun har som ansvar å sitte ved siden av dem.
(Nå skal det sies at barnet mitt var med under den kraftige turbulensen og hylte frydefyllt utover kabinen "Mamma, vi faller ned! Det kiler!" :hyper: )
Jeg ville nok kunne gjort det, forutsatt at jeg reiser alene-opplegget er kan brukes på så lange flystrekninger, at det ikke er snakk om flybytte og at barnet er reisevant. Faren for flystyrt er så minimal at den ikke kan være med som et vurderingsmoment. Andre forhold som kan oppstå (turbulens, forsinkelser osv) kunne vi snakket gjennom på forhånd og forberedt barnet på.
Det er ikke akkurat en spontan hoppe på-tur det er snakk om. Du og dere har tenkt gjennom det og slik jeg ser det ligger alt til rette for at det vil bli en vellykket tur.
Skal man støtt tenke krise og på alt som kan gå galt så er det ikke mye man kan finne på her i verden.
Ja det tror jeg. Selv fikk jeg reise til Spania tur retur som fjortenåring med flybytte i Barcelona og i Madrid. Og siden dette er nonstop og hvis han er komfortabel så hvorfor ikke? Hva er dere redde for?
Min niåring kunne helt sikkert også fint klart det. Han snakker engelsk og hadde sikkert ikke vært redd for det. Jeg ville likevel ikke følt meg komfortabel med at han skulle ta en så lang reise på egen hånd.
Et barn som du beskriver, tror jeg fint kan klare en slik tur. Han har tatt turen flere ganger, han vet hvor langt, og potensielt kjedelig, det er, og han virker som en fyr som veit å underholde seg selv, og som veit å ta kontakt med folk for å få hjelp til noe.
Guttungen min? Nei gud bevare meg vel. Men så hadde jeg aldri fått ham ombord i et fly uten å hale ham med sjøl, heller. :knegg:
Det tror jeg nok kunne gått fint, ja. Han er jo reisevant, kjenner ruten osv så det vil sikkert gå helt fint. Men, hvordan klarer dere å fly den veien direkte uten mellomlanding?
Vi kan nok gjøre det med vår lille, hun er reisevant og innen hun blir 9 så kommer språket til å sitte også. For deres sønn, som snakker flytende engelsk og er så vant til å reise den strekningen, tror jeg ikke det vil være noe problem.
Jeg velger å overse flyulykker og denslags katastrofetanker, det kan skje selv på en tur mellom Oslo og Trondheim.
Antar at den strekningen går om kvelden/natta, slik at han også vil sove bort endel av tiden. Det hjelper jo også litt. Og på disse lange distansene skjer det jo mye, middag, film og frokost, så tiden går egentlig rimelig fort.
I deres situasjon: ja.
I vår egen situasjon: nei. Men det er fordi vår jente på snart 9 ikke er så reisevant og jeg tror ikke hun ville klart det. Men jeg ser egentlig ingen forskjell på en lang reise enn en kort en, så lenge det ikke er mellomlanding.
Nei, og jeg var et engelskspråklig, reisevant 9-åring den gangen det ikke var vanlig at man var det. Det er altfor mange uforutsette faktorer på en flyreise - også av det mer alminnelige slaget. Jeg har opplevd lange flyturer der alle doene var gått i stykker og jeg har opplevd at flyet ble truffet av lynet. Egelsk er for øvrig morsmålet mitt.
Ja, det ville jeg absolutt gjort, hvis niåringen syns det er greit. Jeg fløy tilsvarende tur (til og fra Norge) alene for første gang som syvåring, inkludert en mellomlanding begge veier og det var virkelig helt uproblematisk. Jeg snakket også flytende engelsk, hvilket var en fordel. Og det oppsto situasjoner både på opp- og nedturen som ble taklet helt fint av flyselskapet.
Jeg fløy alene flere ganger etter det, altså. Men det var en del spesielle opplevelser på den første aleneturen som gjorde den minneverdig.
Eg ville ikkje ha gjort det, det er for lang reise til at eg hadde ville overlatt eit såpass lite barn til å reise aleine (sjølv om dei sjølvsagt får oppfølging).
Har ingen forutsetninger for å si hva jeg ville gjort selv, men ut i fra hvordan du beskriver gutten din, språkkunnskaper og reisevanthet tror jeg det der går finfint.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
