Eksempelvis på et forum som dette, er det viktig for deg å fremstå som ´prektig´(i mangel av et bedre ord ...)?
Vil du gjerne oppfattes politisk korrekt, eller er du den du er, uavhengig av hva andre, både på forumet og i samfunnet forøvrig, måtte mene om det?
Ta alkohol foreksempel.
Tar du et glass selv om barna er tilstede?
Sier du at du ikke gjør det, men gjør det allikevel?
Er det viktig å oppfattes som en som alltid gjør ´det riktige`?
Og om andre har andre meninger om feks alkohol enn deg, hvordan er det da evt med fordommer?
Det trenger ikke være snakk om kun alkohol, men hva som helst, egentlig ...
Dersom noen er opptatt av hvordan de fremstår på forum i den grad at de lyver om slike ting vil jeg tippe at du ikke får noen svar fra dem det gjelder? :knegg:
Nei, det er ikke viktig for meg å fremstå som "prektig", for det er jeg ikke. :knegg: Jeg kan sikkert dra det lengre i den upolitiske retningen, fordi jeg synes det er morsommere (og opprøreren i meg forsvinner visst aldri). Men jeg lyver ikke heller. Derfor skriver jeg både at jeg drikker alkohol med barna til stede (sant), at jeg ikke synes det er noe galt med pannekaker til middag (sant) og at jeg lager nesten all mat fra bunnen (sant).
Men jeg tror de færreste bretter ut hele sjela si på (åpent) forum, det betyr ikke nødvendigvis at det er fordi de bevisst ønsker å fremstå på den ene eller andre måten? Samtidig er det sikkert ulik kultur på ulike fora (jeg har ikke så enorm erfaring), og da blir det vel en avveining.
Springer spørsmålet ut fra noe spesifikt forresten? :nysgjerrig:
Det er viktig for meg å framstå som en person som bryr seg om barn, fordi jeg bryr meg veldig mye om dem, og reflekterer mye rundt hvordan man opptrer i forhold til dem. Men bortsett fra det så "skjuler" jeg ikke noe direkte. Kanskje svarer jeg ikke noe særlig i tråder som ikke interesserer meg, men sånn blir det jo. (drikker ikke alkohol med barna, lager ofte pannekaker, lager generelt nada av mat fra bunnen, drikker 2-4 liter brus hver dag, og når jeg slanker meg er det kun for å bli penere - ikke sunnere).
Hm. Jeg er vel mest opptatt av å bli oppfattet riktig. Jeg liker ikke å bli misforstått, tillagt meninger osv. men har etterhvert innsett at det noen ganger lønner seg å se mer på egen kommunikasjon enn noe annet når det skjer. Og være bevisst på at det gjerne er litt "skyggeboksing" ute og går når diskusjoner blir i overkant krasse, sårende osv.
Nei ikke framstå direkte, men jeg tenkte vel at hvis jeg skulle velge hva jeg ønsket andre skulle vite om meg/tenke om meg, så måtte det være at jeg er tydelig på det område i forhold til mine verdier. Men ikke på en tilgjort måte. På en tydelig måte.
rine - det spørres om hvordan man ønsker å bli oppfattet av andre, og man ønsker jo gjerne at folk skal få øye på det man opplever som positivt ved en selv og viktige saker i eget liv.
Jeg vil gjerne oppfattes som empatisk, morsom og klok. Kanskje fordi det er disse tre egenskapene jeg setter høyest hos andre?
Jeg ønsker ikke at folk skal synes at jeg er prektig, pirkete, selvgod, smålig og humørløs.
Det er ikke viktig for meg å være "flink", og jeg synes ikke dette med å jobbe veldig hardt hele tiden, alltid foreta fornuftige valg (jobb først - så moro :nemlig: ) eller veldig rigide kostholds- eller generelle husregler er Viktige Saker, og jeg blir mindre og mindre opptatt av å prestere for å bli beundret av andre og mer og mer opptatt av å gjøre ting fordi jeg selv finner glede og utvikling i det.
Ikke annet enn at det er et enormt sprik mellom forskjellige folk i forskjellige spørsmål.
Tenker kanskje noen kan ha et ønske om å provosere frem utsagn, og deretter tillegge andre meninger, som igjen kan føre til at de oppfattes på en-eller-annen måte ..., om du skjønner hva jeg mener.
Usikker på hvordan jeg skal forklare det, altså ...
Mener du at man står for en ting i en tråd og fronter et helt annet syn i en annen? Jeg kan gjerne si ting for å provosere litt, men jeg tror ikke jeg skifter så veldig mening hvis tema i to tråder er det samme. :niks:
Jeg gjør meg sjelden bedre enn jeg er (etter mine utallige interiør bilder ville vel det vært umulig uansett :hehehe:), men vil jo gjerne framstå som klok, kunnskapsrik og reflektert. Dessverre framstår jeg nok mest som rar, bråsint og ikke så rent lite forvirret :knegg:
Haha! Hvis jeg skulle lyve på meg noe, så måtte det heller vært omvendt. Jeg drikker ikke alkohol i det hele tatt, men både på forum som dette og i RL er det lettere å si at man drikker litt. For folk blir så masete av at man ikke drikker i det hele tatt.
Jeg tror jeg fremstår nokså sånn jeg er. På godt og vondt.
Har aldri tenkt over om jeg ønsker å bli oppfattet på en bestemt måte, i hvert fall ikke bevisst. Fryktelig vanskelig spørsmål å svare på! Jeg prøver å kjenne etter om jeg hadde synes det var fælt å bli oppfattet som totalt annerledes enn det jeg oppfatter meg selv som, men opplever ikke det som noe problem. Interessant egentlig, jeg kan jo alltids styre folks oppatning av meg i en bestemt retning bare ved å formidle bestemte ting:
Jeg drikker ikke alkohol
Jeg lager aldri pannekaker
Jeg spiser sunt
Jeg trener
Jeg lager nesten all mat fra bånn av
Jeg drikker ikke brus
Vedder på dere tror at jeg er den prektige snerpekjerringa nå! :D
Det jeg har fundert over litt i det siste er at forskjellige forum lokker frem forskjellige egenskaper hos meg.
Ett forum lokker frem den selvironiske og fjasete delen, og et helt annet gjør meg dønn kjedelig, tørr og sær, mens andre igjen er en mellomting. Og ikke minst er det en enorm forskjell i hvor mye jeg deler, ergo blir jeg helt sikkert oppfattet ganske så forskjellig på de ulike stedene.
Hvis jeg ser på prikkene jeg får, så er jeg rett som det er morsom og av og til klok. Tja, og så er jeg vel litt rar og litt vrang. Jeg prøver å ikke tenke så mye på hva andre tenker om meg egentlig.
FP er det første forumet jeg ble møtt med forståelse for mitt syn på abort. Det er ganske utrolig og sier en hel del om dets medlemmer, synes jeg. Trenger ikke være enige, altså, men forstå hva jeg sier, hvor jeg kommer fra og hvor jeg vil hen.
Denne tråden får meg til å tenke noe jeg ofte grubler på - det sies jo ofte at om man blir veldig sint når andre karakteriserer en, så er det fordi den personen traff et ømt punkt; altså, om noen kaller deg snerpete, og du klikker, så betyr det at det er sannhet i snerpebeskyldningen.
Det synes jeg ikke det er noe utomatikk i - klart det kan være sånn, men jeg synes like gjerne at sinnet kan skyldes at beskyldningen overhodet ikke stemmer.
Om noen hadde fortalt meg at de opplever meg som en smålig person med tilbøyelighet til å være misunnelig på andre, så synes jeg det hadde vært veldig ille selv om jeg ikke kjenner at det er noen spore av sannhet i det, men om noen hadde beskyldt meg for å være for lite flink til å holde huset i orden, noe som jeg vet er sant, men ikke nødvendigvis er veldig stolt over, så ville jeg ikke reagert med sinne.
Jeg er helt bevisst at jeg er på en offentlig plass, og jo mer kontroversielle meningene mine er jo mer opptatt er jeg av å formulere meg riktig. Det har alikevel hendt at jeg har blitt misforstått og det føler jeg er leit, spesielt når det ender opp med at jeg opplever at jeg blir oppfattet anderledes enn jeg oppfatter meg selv.
Jeg kan bli sint uansett. Både når noen karakteriserer meg og jeg innerst inne (og når jeg får tenkt meg litt om)vet er et snev av sannhet i det de sier, og når de er helt på jordet i sin oppfatning av meg.
Ja, ikke sant? Sånn opplever jeg det også. Men jeg tror jeg kan synes det er hakket verre når noen beskylder meg for noe jeg overhodet ikke kjenner meg igjen og tar sterkt avstand fra enn om noen tråkker på et ømt punkt.
Jeg hadde blitt rasende om noen hadde ment oppriktig at de opplevde meg som en typisk Frp'er, f.eks. (Kjente jeg fikk økt puls bare ved tanken. :knegg: )
Jeg tenker at jeg antagelig virker mer prektig enn jeg er. Det er jo lettere at man skriver om det som interesserer en, og det er jo typisk ting man har koll på.
Jeg er nok ikke så veldig opptatt av det. Men jeg skriver ikke veldig utleverende om meg selv, og jeg fronter ikke veldig sære synspunkter på nett heller. I det store og hele har jeg nok litt problemer med engasjementet på mye.
Jeg har hørt motsatt av deg, faktisk. Et eksempel som ble brukt for å illustrere, var at politiet så på reaksjonen til de som ble arrestert for en kriminell handling. De som var skyldige forholdt seg gjerne rolige, mens de uskyldige laget mer rabalder.
Men jeg har hørt det bli hevdet så ofte - at om man blir rasende over "urettferdige beskyldninger" så er det fordi beskyldningene treffer et ømt punkt og egentlig stemmer.
Men man kan jo lett tenke seg til at man ikke ville forholdt seg rolig om man ble beskyldt for en kriminell handling man ikke hadde begått...
Jeg ønsker å oppfattes som snill, omsorgsfull, høflig og noenlunde oppegående i hodet. Så var det å få andre med på dette da... Det som er sikkert er at jeg er 100% ærlig i det jeg skriver. Om det er noe jeg ikke har lyst til å skrive noe om, så er det jo nettopp det som skjer - jeg svarer ikke.
:ja:forstått, og sett. jeg kan bli veldig gretten på forum når ting jeg skriver ikke får noe respons i det hele tatt, spesielt dersom det er noe som kommer fra hjertet. Så hender det jeg spisser formuleringene for å bli sett, og så blir jeg misforstått. og så er jeg i gang :rolleyes:
ja, denne holdningen er jeg vokst opp med, og det er så frustrerende. om jeg ble sint eller lei meg for en beskyldning, tok mamma og pappa det som en innrømmelse av skyld direkte.
ikkehver gang jeg ikke får svar, nei, det ville vært voldsomt:o. Men om jeg skriver noe veldig følelsesmessig ladet, føler at jeg gir av meg selv om deler, da kan jeg bli gretten av å ikke få noe respons på det. Ikke på noen spesiell person, bare generelt. Og så tenker jeg at grunnen er at jeg ikke har vært tydelig nok, og så spisser jeg formuleringen, og får reaksjoner jeg ikke hadde tenkt på. Jeg syns ikke nødvendigvis det er en lur måte, men jeg har lett for å gjøre det likevel.
Jeg er meg selv..
vil ikke late som jeg er noen andre.. eller bedre enn jeg er.. jeg gjør haugevis av feil og mindre perfekte ting, og gidder ikke pynte på det for å få et forum til å "tro bedre" om meg.
Jeg vil gjerne oppfattes som supermamma, superkone, møffinsbakende, ryddig, full av selvinnsikt og intelligent. Det tror jeg at jeg klarer med glans. :stolt:
"Harmløs" er det jeg pleier å gå for nesten uansett hvor jeg befinner meg, on- eller offline. Det er sånt en fint tre å gjemme seg bak.
Fjasete og tullete er også fint. Rar kan jeg være med på. Morsom er heder. :klovn:
Jeg har så sinnssykt dårlige sosiale antenner (men jeg har støvkost og elektrisk drill!) at jeg sjeldent klarer å plukke opp hvordan folk oppfatter meg - som oftest tar jeg helt feil.
Jeg lyver aldri på forum for å fremstå bedre, men jeg har nok latt være å blande meg inn i diskusjoner hvor jeg tenker at meningene mine ikke er helt politisk korrekte. Min erfaring er at det er lettere å bli misforstått på et forum, så dermed holder jeg nok mer tilbake enn hva jeg gjør i RL. Å bli misforstått synes jeg er helt grusomt, ja, det er vel det verste. Å bli tillagt meninger og verdier man overhodet ikke har.
Eksempler på hva jeg ikke nødvendigvis roper så høyt om er at jeg er en elendig kokk som aldri lager mat fra bunnen av og jeg drikker litervis med Pepsi Max hver uke. Ting jeg er skikkelig flau over egentlig. Spesielt det med Pepsi Maxien. :o
Og så har jeg kjøpt noen Se og Hør oppigjennom. :sparke:
Bare i løpet av det siste året har jeg blitt kalt umoralsk, frekk, lite inkluderende, mistenksom og selvtilfreds. Alle disse svært flatterende komplimentene har jeg fått av brukere jeg respekterer (iallefall noen av dem) og setter høyt. Jeg har også fått høre en gang for lenge siden på et annet forum at jeg verken kunne lese eller skrive.
Med det i mente føler jeg meg ganske trygg på at jeg ikke forsøker å fremstå som noen annen enn den jeg er. Her på FP er fallhøyden i tillegg gigantisk siden jeg omgås flere av brukerne mer eller mindre jevnlig. Litt flaut å bli tatt på fersken med rødvinsglasset foran ungene etter å ha sagt at jeg aldri drikker alkohol sammen med barna.
27.04.09 Det var da du sendte meg en pm og etterpå hadde jheg ny. Jeg har alltid trodd det var du som byttet, skjønt jeg fant det litt rart at du gikk for en bombesikker.
Ikke opptatt av image, så da er jeg vel den jeg er.
Men det er klart, det er ikke alle tråder jeg blander meg inn i - enten fordi jeg ikke har noe å bidra med eller fordi jeg mener noe helt annet enn "røkla". (hvem orker å ta jobben med å mene motsatt etter fire sider ensidig enighet??) Det er jo kanskje å bry seg om hvordan man framstår det også...
Jeg kan virkelig virkelig ikke fordra å bli misforstått. Særlig ikke når jeg blir misforstått med vilje; når folk gjør seg bittelitt dummere enn de egentlig er bare for å få gleden av å misforstå ... uh-huh. Så da prøver jeg å late som om jeg er et menneske som ikke lar meg provosere av sånne nykker :nemlig:
Jeg er den jeg er, prøver og bidra der jeg kan, spør der jeg lurer og ytrer meninger i saker som engasjerer meg. Å bli tilegnet meninger og egenskaper jeg ikke har gjør meg forbannet. Det er ikke alle som har en diskusjonsform som jeg er komfortabel med, så da holder jeg meg heller unna. Vi har våre valg som familie, jeg er åpen og motaklig for endring, men da spør jeg om forslag/hjelp, jeg liker ikke å bli beordret.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
