Jeg savnet et alternativ for "det kommer an på 16-åringen."
Da jeg var 16, var jeg hjemme alene tre uker mens mor og far bodde på sommerhuset 12 timers reise unna. Jeg sto opp hver morgen, gikk på jobb, kom hjem, lagde middag, stelte hus og vasket klær. Ikke noe problem what so ever.
Visse 16-åringer jeg kjenner hadde jeg ikke latt være alene hjemme en lørdagskveld en gang.
Ja, altså, er man redd for huset sitt og tinga sine, blir det noe annet. Mine uttalelser går på ungdommen, om h*n er aldersmessig i stand til å være alene. Jeg synes en hel uke høres lenge ut, en helg høres mer fornuftig ut hvert fall sånn i starten.
Problemet ligger vel veldig ofte i at det ikke er den som er alene hjemme som sprer ryktet, men vennene. Det holder at den som er alene forteller det til en venn, eller at noen observerer at han er alene, og så er man i gang.
Jeg skjønner ikke helt argumentet om at en helg er greit mens en uke er for lenge, såvidt jeg vet pleier sånne fester som plutselig tar av og blir et problem å foregå i helgene.
Selv var jeg alene hjemme i 3 uker om sommeren fra jeg var 15, og jeg kosa meg glugg i hjel. Jeg håper jeg klarer å få unger som er like glade i å være alene hjemme, og som koser seg i sitt eget selskap, men hvorvidt jeg kommer til å reise fra dem alene når de er 16 aner jeg ikke.
Men som alt annet er dette noe som sannsynligvis kommer til å skje gradvis, og det viktigste er jo å lære dem hvordan man håndterer dette med sosiale nettverk og ansvar og å ha kontroll på hvordan man håndterer kriser som kan oppstå, uavhengig av om de er alene i en uke eller en kveld.
Enig med dere som sier at det kommer an på 16-åringen, hvor man bor osv. Jeg var alene hjemme når mine foreldre og lillesøstra mi dro på ferie fra jeg var 15 år. Hadde mange slektninger og venner av mine foreldre jeg kunne støtte meg på om noe skulle skje. Jeg koste meg glugg ihjel, selv om jeg var både husredd og mørkredd. Et par ganger hadde jeg fest, men aldri noe som kom ut av kontroll. Dette er 25 år siden, og tidene har forandret seg. Jeg vet faktisk ikke om jeg lar min 15-åring være hjemme alene når jeg drar på ferie. Man har hørt så mange skrekkhistorier, og jeg kjenner på engstelsen ja. Men hvis 16-åringen er moden og ansvarsfull så må man jo vise ungdommen litt tillit og la dem få prøve seg også.
Javisst skal de få prøve seg. De kan finne seg en sommerjobb og bo på hybel, de kan reise på speiderleir en uke, de kan reise på telttur alene, osv. Men de får ikke være alene hjemme i vårt hus. Det har både politi og utekontakt i vår kommune vært klokkeklare på: Det er et utbredt problem med hjemme alene-fester her som tar fullstendig av.
Jeg synes man er litt naiv hvis man ikke tror at ufrivillige fester er et problem. Det hjelper lite at ungdommen er aldri så moden hvis man plutselig blir invadert av festglade ungdommer. Jeg skjønner heller ikke at man tror man kan sammenlikne i dag med 10-15-20 år siden.
Det kommer helt an på 16- åringen. Da jeg var 15 eller 16 var jeg hjemme alene i to-tre uker en sommer. Jeg hadde en venninne boende hos meg, naboene visste vi var alene og besteforeldrene mine bodde i nærheten. Vi hadde det helt topp og festgale venner hadde vi ikke. Hadde besøk av andre venner, men da var det type pizza og film o.l. Skikkelig prektige var vi, ja. :knegg: Festingen begynte ikke før et par år senere for vår del.
Jeg er i tvil hva jeg selv hadde gjort, datteren min er jo bare 3 år så umulig å sette seg inn i. Jeg kan absolutt se det positive i å være alene i en uke(to- tre som jeg var, er for lenge), og hadde de vært fornuftige, tillits- og ansvarsfulle 16- åringer som vet å si fra og sette foten ned, samtidig som naboer var bedt om å følge ekstra godt med, så synes jeg det høres greit ut. Og selvfølgelig at 16-åringen ønsker det selv.
Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16 jeg. Bodde på hybel, lagde mat og vasket klær selv, men 16-åringer er forskjellige så foreldrene er vel de beste til å bedømme om huset er i overhengende fare.
Hvis man ellers stoler på ungdommen så mener jeg at de bare har godt av å få prøve seg litt.
Det er litt interressant at endel sier at man ikke kan sammenligne idag med 10-15 år siden. Det samme sa man for 10-15 år siden og var også på den tiden overbevist om at samfunnet hadde utviklet seg i en skumlere, hardere retning som gjorde det vanskeligere å være ung. Det skal ikke forundre meg om man sa det samme 10-15 år før det også. Selvfølgelig endrer tidene seg, og utfordringene blir annerledes. Da jeg var 16 år var det for eksempel ingen som hadde mobiltelefon. Hvis man reiste på tur uten foreldre, var man i praksis uten annen kontakt enn eventuelle postkort den tiden man var borte. Der har det kommet et hjelpemiddel som gjør at man kan holde kontakten og ha mulighet for å fjernstyre evt hjelp på en annen måte enn før. På den andre siden fungerer de samme tekniske hjelpemidlene som effektive ryktespredere. Rusmidlene er kanskje endret, men eksperimenteringsopplegget er det samme. Og vi får faktisk færre unge innlagt med den typen problematikk nå enn for noen år siden.
Ufrivillige fester er jo et problem mange steder, man skal ikke underslå det. Samtidig er det nå lettere å tilkalle hjelp hvis man trenger det. Jeg tenker at en 16-åring selvfølgelig ikke må være mutters alene i byen, men jeg er veldig usikker på om det nødvendigvis må være foreldre hjemme i huset som utgjør sikkerhetsnettet.
Enig! Hvis man mener man kan stole på ungdommen må man vel også gå utifra at de kan tilkalle hjelp hvis noe sånt skulle skje. Jeg kan ikke forestille meg at "ufrivillige" fester kan være et utbredt problem? Er det virkelig det?
Ja, det er et utbredt problem mange steder. Så man må ta med dette i betraktningen når man skal vurdere dette. Det var forsåvidt ganske vanlig også for 10-15 år siden, men det har vel blitt enda mer utbredt nå som ryktene spres fortere.
Mange steder et det et stort problem. Og som jeg har skrevet tidligere, 16 åringer jeg har på skolen sier ofte at de ikke skjønner at foreldre tør å la de være hjemme alene i helger og lenger.
Selvsagt er det unntak, og man kjenner sin egen ungdom best.
Det er ganske vanlig mange steder ja, det var det også da jeg var 16. Ene venninna mi inviterte 5-6 venner, ryktene gikk og det kom mellom 50 og 60, huset ble regelrett ramponert. Jeg har hørt mangle flere det har skjedd med.
Hvis jeg stolte på at 16-åringen ville takle det og ikke ødelegge huset så ville det vært greit.
Av alle jeg har kjent noensinne er det ei venninne som hadde en sånn fest der huset ble ramponert, og da hadde hun invitert alle hun syns var kule uten å tenke på at hun kanskje ikke kjente alle sammen like godt. Hun var ikke hjemme alene over natten, men foreldrene kom hjem midt i kaoset. Hun var 14 og ikke 16, og jeg ville ikke latt henne være hjemme alene en time onsdag ettermiddag en gang om jeg var moren hennes. Dette var for 20 år siden.
Jeg kjenner ganske mange 16-17-åringer siden jeg har mange venner og bekjente som er endel eldre enn meg, og det er ganske vanlig at de er hjemme alene en stund om sommeren fordi de har sommerjobb når foreldrene skal på ferie. Jeg har aldri tenkt at det har vært uansvarlig av foreldrene så lenge ungdommene selv syns det er greit. Jeg har heller aldri hørt om ødelagte hus og utartede fester i min omgangskrets.
Enig i alt!
Vi hadde lovet datteren til mannen at hun skulle få ha 18års dagen på et leid lokale og med innbydelser utsendt. (OSlo)
Mannen skulle være litt vakt men holde seg litt på avstand - og takk og lov for at han var der for der kom det MANGE eldre "kompiser" og venner-av venner som hadde hørt om festen.
HAdde de ikke hatt en voksen der som passet litt på så kunne det blitt kaotisk utover natta...
Da jeg har vokst opp var det også slik. Fikk noen nyss i at noen var alene hjemme, så stilte de opp. Jeg fikk aldri lov til å være hjemme alene, og i etterkant har jeg vært gladeengler for det, jeg hadde nok ikke taklet de som evt kom på døren. Så nei, jeg hadd ikke latt min 16 åring vært alene hjemme.
Jeg er enig med Inagh, det kommer helt an på 16-åringen. Jeg kan helt sikkert la min (snart) 16-åring være alene hjemme og samtidig være sikker på at hun ikke finner på noe tull. Hun har sunne interesser, og fornuftige venner det aldri er tull med. Likevel synes jeg det er greit at foreldrene mine bor i samme hus og kan ha et visst overoppsyn med henne når hun en gang iblandt får være hjemme alene. Og det er viktig at selv en 16-åring som er alene hjemme har en voksen i nærheten som kan ringes til i tilfelle h*n trenger en tur på legevakta eller at noe annet skulle skje.
Jeg vet at jeg foreløpig bare har små barn, og nettopp derfor så synes jeg tråder som dette er skummelt.
Da jeg var 16 var det ikke noe problem i verden at jeg var hjemme alene en uke. Jeg hadde en venninne boende hos meg, og så var kjærestene våre dere når det passet. Kjærestene var voksne gutter i fulle jobber. I tillegg så hadde mamma alliert seg med naboen over gata. Han var politi (i likhet med 3 andre naboer, så gata vår var alltid full av politibiler). Hvis noe skjedde, så kunne jeg gå til ham. Og det hadde jeg ganske sikkert gjort. Men det skjedde aldri noe.
Broren min fikk ikke være hjemme alene da han var 16. Til det var han altfor uansvarlig.
Så i mitt hode har jeg tenkt at ansvarlige unger kan være hjemme alene. Men jeg må vel snart begynne å innse at verden ikke er som den var da jeg var 16. Eller?
Jeg er usikker. Jeg var alene hjemme mange ganger, i opptil et par uker på den alderen, men man vet jo aldri hva som kan skje. Jeg hadde f.eks. en "liten" fest med 100 fulle fjortiser. Det gikk bra, men det var jo stort sett bare flaks.
Det er tvilsomt om jeg lar ungene mine få lov når de blir så store, hvertfall ikke uten å ha en nabo eller besteforeldre som kan holde oppsyn.
Frøkna her på 16 år inviterte noen venner til sin bursdag...
Det ble 15.000 påmeldte - men etter at det ble sendt avlysning
kom det heldigvis ikke mer en 1.500...