Er det greit å la en 16-åring være alene hjemme en uke mens foreldrene er på sydentur? 16-åringen selv syns det er ok. Jeg syns det er helt ille - særlig ettersom det ikke er noen nær familie/venner som kommer og ser til ham.
Mulig jeg har for lave forventninger til hva en 16-åring kan klare, men hva synes dere?
Nei, jeg synes ikke det er ok å la en 16-åring være alene en uke mens foreldrene er utenlands.
Men en helg, mens foreldrene er på hytta e.l kan gå an, husker jeg selv var det.
Det kommer an på 16-åringen, stedet man bor på og om det er andre voksne som kan kontaktes. I utgangspunktet synes jeg det er greit, men jeg synes det forutsetter at det er noen voksne som kan kontaktes ved behov. Og at man ikke vurderer risikoen for alenehjemmefest som spesielt stor. 16-åringer flytter på hybel, så de må kunne forutsetter å kunne ivareta seg selv ei uke. Spørsmålet er mer risikoen for å få en gjeng inn i huset som 16-åringen mister kontrollen over.
Jeg var alene hjemme en uke da jeg var 16. Helt uproblematisk. For meg ihvertfall. Hadde mamma visst at jeg hadde flere fester og omtrent trashet huset hadde det nok vært litt mer problematisk for henne :nemlig: (Jeg var flink å skjule mine spor...) Men sånn generelt sett ser jeg ikke noe problem i å la en 16-åring være alene hjemme i en uke, er det ikke mange 16-åringer som flytter på hybel for å gå på skole, f.eks?
Det spørs hvor man bor og hvilke omgangsvenner 16-åringen har. Hvis andre får vite at vedkommende er hjemme alene kan man risikere at "venner" trenger seg på og til og med raserer huset. Jeg ville ikke tatt sjansen på det.
Det har vært flere eksempler på det.
Nei, det synes jeg ikke er greit. Det kan oppstå situasjoner en 16-åring ikke klarer å håndtere, og da er det ikke greit at foreldrene er så langt borte. Ungdommen bør i det minste ha en voksen person i nærheten han/hun kan kontakte ved behov.
Når så er sagt, minner det meg på at da jeg var 16, var mine foreldre på 3 ukers tur på andre siden av kloden. Jeg var alene hjemme med ansvar for mine to brødre på 14 og 11 år. Det gikk veldig fint, delvis fordi jeg var ekstremt pliktoppfyllende og ordentlig ( med knallhard kustus på mine brødre :knegg: ) og delvis fordi det ikke oppsto uventede situasjoner jeg ikke håndterte. Verden var også noe annerledes på tidlig 90-tall enn i dag.
Det kommer helt an på, tenker jeg. Det finnes jo 16-åringer som er helt nødt til å flytte på hybel dersom de ønsker skolegang utover grunnskolen, så veldig spesielt synes jeg ikke at det er. Jeg var i alle fall hjemme langhelger da jeg var 16 år, og jeg kan ikke huske at det var en stor greie. Men jeg var forholdsvis ansvarsfull, og dro ikke huset fullt av folk selv om jeg hadde heimen for meg selv. Og selv om vi bodde i en by, så bodde vi i et område der alle kjente alle, og jeg er ganske så sikker på at naboene holdt øye med meg. Det at 16-åringen har voksne hun/han kan kontakte ved behov, ser jeg som helt vesentlig.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 og var alene hjemme i helger fra jeg var 11-12, så jeg tenker automatisk at en 16-åring er gammel nok, men det kommer jo selvsagt an på 16-åringen og hvor vant han er til å være alene.
Jeg var alene hjemme 2 uker hver vinter fra jeg var 14-15 år. Hadde familie/naboer som passet litt på. Likevel ble det et par fester som ikke burde vært, og som jeg ikke hadde ønsket at min sønn skulle hatt. Ergo er jeg ikke sikker på om jeg ville latt ham være alene tilsvarende det jeg var. Jeg velger å stemme "nei" for min sønn, selv om jeg i utgangspunktet synes en 16-åring burde være voksen nok til å passe seg selv. (Ja, motsier meg selv, men det får nå så være)
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var16, så hvis 16-åringen selv er komfortabel med det, synes jeg selvsagt at det er helt greit.
Jeg ville alliert meg med noen som kunne passe på at det ikke utartettil ukontrollert festing og ødeleggelse av huset, dog. Det ser jeg på som den største risikoen.
Jeg ville aldri, aldri, aldri i verden latt en 16-åring være hjemme aleine over flere dager. 16-åringen som skal være hjemme aleine kan være både voksen og fornuftig, men en 16-åring har gjerne veldig mange venner. Og når mange ungdommer blir samlet på et sted (uten voksne til stede), kan det skje litt av hvert gitt.
Nei, absolutt ikke. Og da tenker jeg først og fremst på risikoen for å få festglade "venner" på besøk som ramponerer hele huset. Men dette avhenger jo også litt av hvor denne 16-åringen bor.
Jeg vil sagt nei (men pollen er så unyansert at det er litt vanskelig å stemme).
Jeg ville sagt jatakk da jeg selv var 16-åring - og rungende nei som mor til en forstandig 16-åring, som jeg vet selv ikke hadde ha ønsket det. En 16-åring uten noen rundt seg er i alle fall et veldig klart nei.
Jeg er enig. I mitt tilfelle ville jeg ikke nødvendigvis ha bekymret meg så mye over fest, men rett og slett over at hun ikke ville ha likt å være mutters putters alene en uke. Derfor var det uaktuelt. I tillegg er det matlaging, lekser, fritidsaktiviteter, sikringer som går, kjøpe CD-er eller klær for matbudsjettet, komme seg på skolen, mate katten, og haugevis av andre ting. Og selv om jeg ikke er en bekymrer hadde jeg nok bekymret meg ganske mye, også for huset. :sparke:
Dette er jo ting en oppegående 16åring absolutt burde være i stand til å takle selv. Jeg hadde blitt mer bekymret om jeg hadde møtt en som ikke kunne fikse slikt selv.
Nei, jeg vil aldri, aldri la min 16-åring være alene her i huset i en uke.
Jeg fikk mye frihet selv da jeg var yngre, jeg ser i ettertid at det var litt for mye frihet, og ønsker ikke det for mine barn.
I nabolaget her har jeg hørt om flere tilfeller der foreldretomme hus er blitt invadert av festende ungdommer, politiet er blitt kontaktet og barnevernet er blitt koblet inn (foreldre blir varslet og blir bedt om å møte på politihuset for realitetsorientering med barnevernet til stede).
Her i byen snakker politiet om dette på foreldremøte på skolen, og foreldre blir oppfordret til å ta kontroll og ansvar.
I de tilfellene jeg kjenner til er forresten ungdommene som har vært alene hjemme tilsynelatende straighte, greie og ansvarsbevisste ungdommer. Med foreldre som stoler på dem.
Jeg forventet meg det svaret. :knegg: Men hos oss var det, som jeg skrev, først og fremst et utslag av at 16-åringen selv ikke ville. Og det er det ikke så vanskelig å respektere for meg. At en 16-åring ikke vil være alene uten noen rundt seg synes jeg er fullt forståelig. Det handler ikke nødvendigvis om å ikke klare hvis man må, men om å ikke ønske.
I parentes bemerket er jo diskusjoner her inne om tenåringer som regel preget av at veldig mange kun har småbarn og sammenligner med seg selv - i retrospekt. Fullt forståelig, men ikke alltid like relevant.
Jeg fatter ikke at dere kan sammenligne dere selv med dagens ungdom. I dagens Facebook-verden er det et lite hint fra en av dine 600-1000 venner om at du er alene, og så er det gjort.
I min tid, da jeg var 16 (1988) var det null problemer å være alene en ukes tid. Skulle noen komme hjem til meg måtte vi ringe og avtale og de man ikke hadde snakket med kunne man verken nå pr sms eller via nett. I dagens Norge er det et tastetrykk, så har en huset fullt.
Men likevel: Om man bor på hybel har man foreldre noen timer unna, ikke noen dager unna. Da er man i tillegg vant til å bo for seg selv og man har evt en grei foreldreavtale med husverten.
Jeg har verdens greieste og roligeste 17-åring, men reise fra han i en uke for å dra til syden? I think not!
Er det? Det har jeg ikke hørt om. 16-åringer på utveksling, ja, men bo alene er det vel de færreste som gjør?
Men uansett vil det vel dreie seg om at 16-åringen da ikke har et hus å trashe, har folk rundt seg og er vant til å være på egenhånd. Og 16-åringer er jo også svært forskjellige, på lik linje som seksåringer og førtiåringer er det.
Jeg flyttet for meg selv når jeg var 17, og hadde fint klart det som 16 åring også, så jeg tror ikke 16 åringen lider noen nød av å være alene.
Uansett så hadde jeg ikke reist fra en 16 åring en hel uke. Jeg ser så levende for meg at mitt hus hadde blitt festlokale den tiden, og det er ikke aktuelt.
Tja, tjo, jeg er usikker. Den eldste som er en litt mer hmf, vill type kunne jeg nok godt ha hatt store betenekligheter ved å la være alene så lenge, men den yngste som er roen og prektigheten selv (men desverre trenger tilsyn pga sykdom) hadde greid seg utmerket, og nok ville ha kost seg den uka.
Dersom man er trygg på at ungdommen vil det og vil ha det greit, og stoler på at den ikke drar huset fullt av gærninger, samt at den har noen voksne å kontakte dersom det skulle være noe, så tenker jeg at det skulle være greit.
Det syns jeg er utrolig naivt. Ofte er det ikke ungdommen selv som inviterer til fest når et hus raseres. Kanskje er bare et par venner bedt på besøk. Problemet er at det lynraskt kan spre seg et rykte om hjemme-alene-fest, og plutselig har man hundre personer på døra som trenger seg inn i huset.
I min egen ungdom så var jeg lynende forbanna på mine foreldre som aldri lot meg være alene hjemme ei helg. Pappa var laksefisker, så de dro bort hver helg på sommeren, og jeg jobbet, og da måtte jeg enten ha barnevakt, eller ligge hos slektninger de helgene. Jeg raste...16 år og BARNEVAKT...hvor teit var ikke det??
Jeg sto på mitt, og står på det ennå: jeg kom aldri til å dra huset fullt av folk. Til det var jeg for fornuftig, for jeg viste at det kom foreldrene mine til å oppdage, og så gadd jeg ikke all ryddingen. Mens mamma og pappa sto på sitt, og mente at om jeg ikke ba inn folk, så kom ryktene til å gå, og faren for at folk kom uansett var stor.
Jeg raste fortsatt.
I dag så skjønner jeg dem veldig godt. Jeg kommer neppe til å etterlate mine egne tenåringer her ei hel helg, pga de samme argumentene som mine foreldre hadde. Ryktene går og folk kommer ramlende inn.
Unnskyld meg, men kaller du meg naiv vil jeg kalle deg i overkant krisemaksimerende.
Jeg har da hatt ungdommer i husene i 15 år nå, og vet da virkelig hvordan disse ter seg. De er ikke idioter som stille blir stående å se på at huset raseres "mange hundre inntrengere" :knegg: De kan bruke telefoner, springe til nabo etter hjelp osv.
Jeg er helt enig og jeg synes ikke du krisemaksimerer.
Jeg har maaaaange eksempler på at akkurat dette kan skje, både fra jobbliv og på personlig plan. Poden har en kompis der foreldrene dro til utlandet i en uke og lot 16-åringe være alene, og den rolige (men dog løsmunnede) 16-åringen skadet huset for 60 000 kr. Det var ikke verdens villeste fest heller, men en komfyr som ble ødelagt i hengslene under pizzasteking (+ at platetoppen ble knust), vinden tok ytterdøren da fjerten kompiser skulle hjem i høststormen og en fest ødela foreldrenes dobbeltseng.
Nei, jeg krisemaksimerer ikke. Dette er jo noe flere har opplevd. Jeg har hørt om flere slike tilfeller. Ungdommen selv er gjerne ikke idiot, men de mister fullstendig kontrollen over de hundre fulle "gjestene" som oppfører seg som idioter. :nemlig:
Til og med 10. klassinger sier rett ut de synes foreldre er teite som lar de være hjemme alene i helger osv. Det skjer utrolig mye lite hyggelig ting da. Og en 16 åring er ikke voksen, samme hvor voksne de og foreldre måtte tro og mene at de er.
Slik jeg kjenner 16-åringer er de i stand til å kunne håndtere en slik situasjon ved å tilkalle hjelp.
Men selvfølgelig, har man en vill og gal partyungdom som synes slikke kjempefester er en bra ting, da stiller saken seg annerledes.
Jeg tror ikke du helt har skjønt greia. Dette kan skje selv om man ikke har en vill og gal partyungdom. Problemet er at det kan spre seg et rykte om at noen har en hjemme-alene-fest, selv om det ikke er tilfelle. Og så kommer det masse fulle ungdommer som trenger seg på.
Hvis du mener at 16-åringer kan håndtere dette, hvorfor er da dette noe som skjer? Jeg syns faktisk du stikker hodet i sanden her.
Det får du syns hvis du vil, men det gjør jeg altså ikke. Jeg har som sagt levd med egne og andre undommer i mange år nå, og kan således si at oppegående foreldre med god kommunikasjon og kjennskap til ungene sine fint vil kunne vurdere om ungdommen skal tiltoes å være alene eller ikke.
Som jeg skrev i det første innlegget mitt, den eldste,- nope, men den yngste,- uten tvil.
Jeg har ikke en vill og gal partyungdom, men han kjenner mange slike. Han har dem som venn på Facebook og en liten statusopdatering fra han eller vennene hans er nok.
Jeg synes faktsisk du er naiv her, Nextlife, og det forundrer meg. Du påstår at andre krisemaksimerer og at 16-åringer er i stand til å fikse situasjoner der eldre ungdommer (med sin påvirkningskraft) kommer inn i hjemmet deres ved å tilkalle hjelp og det er langt fra min og andres erfaring. (Noe man ofte kan lese i lokalavisene.) Jeg er så slem at jeg mener at de som reiser fra 16-åringene sine og kommer hjem til et ramponert hus fortjener det. Og videre: De som reiser fra 16-åringene sine svikter i omsorgen av barna sine. (Også kalt omsorgsvikt.) So shoot me.
Okei, for å presisere en gang til, så mener jeg ikke at alle ungdommer kan være alene hjemme i en uke. Jeg mener at mange ungdommer kan det, og det baserer jeg på egen erfaring.
Å kalle det omsorgsvikt syne jeg er way over the top, men deg om det.
Jeg har alltid hatt veldig gode relasjoner til mine barn, mitt stebarn og deres venner. Jeg har gitt dem tillit til å kunne håndtere ulike situasjoner på egen hånd, men da selvfølgelig med både premisser og "opplæring".
Jeg har også gode relasjoner til eget barn, hans venner og ungdommene i bygda. Likevel mener jeg at foreldre gir barnet alt for mye ansvar med å reise fra barnet sitt i en uke, selv om barnet er 16 år.
Mye kan skje, ikke bare fest og fanteri. Ungen kan bli syk, det kan skje noe i livet hans/hennes og de kan trenge foreldrene sine akutt. En ting er å være noen timer unna, noe annet er å være flere timer unna med fly, der en kanskje ikke kommer seg hjem før dager etter.
Jeg fikk kyssesyken da foreldrene mine var i London. Jeg var 17 år, men veldig, veldig syk. Det var ingen kul opplevelse, verken for meg eller dem.
Men altså, i dag er verden ganske liten så om det skulle oppstå noe så er ikke veien hjem så uhorvelig lang.
Jeg klarer ikke å tenke slik hvisomatte, jeg sikrer meg så godt jeg kan i forkant, og sørger for gode backupplaner.
Jeg tenker at med god innlæring om å ta ansvar og problemløsning fra de er små, så kan en 16-åring håndtere det meste.
En 16-åring kan gjerne være alene en uke (det er jo mange som flytter for seg selv i den alderen, jeg selv bodde på hybel hele sommeren fra jeg var 15), men jeg ville aldri latt han/henne være alene HJEMME. Her vi bor er det i hvert fall et for stort ansvar å skulle passe på hus og hjem i forhold til uønsket besøk.
Jeg flyttet på hybel når jeg var 16 år. Så jeg syns vel dette er greit. Men klart, alt kommer jo ann på 16 åringen, om h*n ikke har kokt egg eller smurt brødskiver før, så er det kanskje litt uansvarlig.
Jeg flytta på hybel dag jeg var 15,5. Men det var i 1996, nærmeste telefon var en telefonkiosk 500 meter unna, facebook en science-fiction-ting og vi var tre som bodde sammen.
Jeg ville aldri ha latt 16-åringen være alene ei helg uten feks besteforeldre i kort avstand samme hvor moden han/hun er. For meg handler det om to ting, sikkerhet ved sykdom og det et huset kan bli festbule uansett hvor lite tenåringen planlegger det.
Det ville jeg vært restriktiv med. Det kan godt hende at den jevne 16-åring greier alt fint når alt er på det jevne, men hva med om noe skjer? Hva om det ryktes at det er et foreldrefritt hus? Det er nok det jeg først og fremst ville ha bekymret meg om.
Ja, og dette er grunnen til at jeg aldri ville latt min tenåring være hjemme aleine over flere dager. Jeg er jo ikke redd for at han ikke ville klart seg uten meg liksom, for det ville han jo selvsagt klart med glans. Det er huset mitt jeg er redd for. :knegg:
Jeg har fler enn en gang sett og hørt om hvordan slike hjemme aleien fester kan utarte seg, og aldri i livet om jeg ville tatt en slik sjanse.
Det kommer helt an på 16-åringen og miljøet hans/hennes. Jeg kunne reist fra min mellomste uten å blunke, men hadde nok bedt en voksen om å være tilgjengelig/stikke innom.
Da jeg var 16 år ble jeg tvunget med på ferie av min mor. Hurtigruta t/r Bergen - Kirkenes med midnattsol og hele føkkings pakka. Det var veldig lurt gjort av min mor.
Kommer jo helt an på. Noen bor alene når de er seksten, andre er noen useriøse partyslusker som ikke kan være alene hjemme før de har egne hjem å være alene i.
:dulte: Ikke alle sekstenåringer ville utbasunert på FB at de er alene hjemme. Og jeg kjenner også maaaange 16-åringer. Risken for at det ikke er lurt er kanskje litt høyere enn for at det går greit, men jeg ville ikke uansett kalt det omsorgsvikt. :niks:
Jeg syns det er vanskelig å svare på. Jeg kunne uten problemer vært alene både en og to uker som 16åring, men ting har jo endret seg siden den gang da. Likevel er jeg rimelig sikker på at det ikke hadde oppstått noen ville hjemmefester selv om facebook, mobil og denslags hadde eksistert da. Det handler rett og slett om hvilket miljø man er i.
Jeg ville jo uansett hatt noen som kunne sett litt etter(nabo eller familie) og som ungdommen kunne kontakte dersom det skulle være noe.
Jeg flyttet 19 mil hjemmefra da jeg var 16. I likhet med absolutt alle fra der jeg er født og oppvokst. Det var det man gjorde og sånn var det med den saken.
Hjemme alene en uke, med mat i frysen og allting? Dsjeezes, no sweat.
Min eneste bekymring ville vært alenefester og huskræsjing, men det burde jo gå an å oppdra en sekstenårings så man kan stole på vedkommende og at h*n skjønner at det er i egen interesse å ikke få huset totalvraket. Og her vi bor er det fullt av naboer vi kunne engasjert som tilsyn og jeg er bombesikker på at man kan stole på enkelte ungdommer slik at de faktisk kan holde munn om at de er alene hjemme. Det er forøvrig et veldig tett miljø der vi bor og jeg har ikke hørt om huskræsjing her. Andre steder ikke langt unna, ja visst.
Jeg tror faktisk det tryggeste ville vært å etterlate vår fremtidige sekstenåring med småsøsknene, for da hadde de små vært små irriterende masete korrektiver som ville forhindre fest og fanteri.
Jeg synes det er greit å øve på voksenlivet, øve på å klare ting selv. Være litt på egenhånd. Det er kanskje ikke det smarteste å aldri tillate 17-åringen noe alenetid, for så å slippe tøylene helt når barnet er 18 og myndig. Vi øver hvert fall på hjemme-alene-stunder med 8-åringen. Hun fikk være alene først 5-10 minutter, så en halvtime, og nå øver vi på timen.
Ei hel uke uten noen i nærheten er kanskje en voldsom start. Ei helg holder kanskje til å begynne med?
En 16-åring burde være i stand til å greie seg en uke - uten tvil. Men jeg ville likevel ikke latt en være alene hjemme en uke mens foreldrene er i syden, når det ikke noen famile e.l. i nærheten som kan holde et øye med ting.
Problemet er selvfølgelig at ryktet om at noen er alene hjemme sprer seg, og at det da kan utvikle seg til ting som ikke er så kjekt for noen.
Hvis noen som bor i nærhete kan se litt etter og ta ansvar hvis noe skjer, burde det være greit. "Syden" er langt unna, det er ikke bare å hive seg i bilen hvis man får en telefon om ett eller annet...
Min 16 åring får ikke være alene hjemme i en uke. Jeg stoler på jenta mi, hun er fornuftig og flink til å klare seg selv, men jeg stoler ikke på alle andre rundt. Hun hadde barnevakt da vi var borte i nesten en uke for ikke lenge siden og hun syns jeg er kjempestreng.
:nemlig:
Det er ikke en selvfølge at ungene mine får disponere huset mitt alene når de blir 18. Absolutt ingen selvfølge.
Sønnen min er 18 år, og aldri i livet om han får ha hele huset for seg selv i ei uke bare fordi han er myndig liksom. Jeg tar ikke sjansen på at det skal utarte seg en hjemme-aleine-fest her.
Han kan ha hjemme-aleine-fest når han får seg sitt eget hus. :D
Er det virkelig sånn at det står horder av partykåt ungdom og bare venter på å snappe opp rykter om at en eller annen ungdom er alene, så de kan rasere huset? Det var mange av oss som var alene en helg eller en liten uke når vi var 15-16, og jeg hørte aldri om noe huskræsjing. Var alene 4 dager da jeg var 15, hadde typen og bestevenninnen på overnatting og det gikk supert. Nå var vi ikke blant de som festet hardest på skolen da, og hang som regel med eldre, litt nerdy gutter, så kanskje vi var tryggere av den grunn?
Det Katta sa. 16-åringer kan flytte på hybel, jeg flyttet langt hjemmefra da jeg var 17. Jeg har aldri latt mine 16-åringer være hjemme alene en uke, men jeg er temmelig sikker på at det ville gått helt fint, og jeg syns ikke det er hårreisende uansvarlig. (som å reise fra en 12-åring en uke, f.eks.)
Veldig forskjell på en 12-åring og en 16-åring. Veldig forskjell på 16-åringer også.
Jeg har tenkt at mine barn skal kunne håndtere det aller meste når de blir 16, det er i hvertfall den strategien jeg jobber etter. Det innebærer også vett i fht hva man skriver på facebook og forteller til andre.
Du vil ikke ta litt høyde for at barnet får sin egen personlighet og sine egne tanker, selv om du oppdrar han på "beste" måte?
Poden var alene i helger da han var 16 om han har noen på overnatting, men han ville ikke være alene hjemme om natten dersom han måtte sove alene. Han var litt husredd og litt mørkredd og var litt egnstelig, rett og slett. Et besøk av fulle "venner" (med promillekjøring) en lørdagsnatt gjorde ikke saken bedre.
I vinterferien (da var han blitt 17) var han alene i 5 dager mens vi var på vinterferie, og da følte han seg klar for å sove noen netter alene.
Da poden var 9 år og vi hadde mellomsøster på 4 og en nyfødt baby uttalte jeg meg skråsikkert om at: Her har vi barnevakt! Vi kan dra til syden når storebror er 18, og så kan han styre hus og heim!
Neste år er storebror 18 og det kunne ikke falle meg inn å overlate ansvaret for småsøskene til han for en uke. Ikke fordi jeg ikke tror at han ville klart det, men rett og slett fordi jeg vet at han ikke er konfortabel med så stort ansvar.
Ingenting er lettere enn å oppdra andres barn og ingenting er lettere enn å uttale seg om hvilken forelder en selv skal bli før en er der. Det er fryktelig lett å oppdra tenåringer når man har småbarn, men ikke like lett når man har tenåringer.
Hos oss har det vært stor forskjell på å ha en 16-åring og å ha en 17-åring.
Også litt det som 007 skriver: Det er ikke sikkert MIN 16-åring er bråmoden og veldig ivrig på å være alene en uke. Min snart 9-åring er husredd, mørkredd og ikke spesielt modig etter leggetid.
Men vi diskuterte saken nettopp over bordet her, og hun var i hvert fall veldig klar på at sånne hjemme-alene-fester som hun hadde hørt om på andre siden av vågen her var noe hun var veldig redd for og at hun aldri i livet ville sagt til andre enn bestevenninnen at hun var hjemme alene. Jeg tar den uttalelsen med en klype salt, siden jeg kjenner min skravlefrøken. :knegg: Men vi får snakke masse om det, så kanskje det siger inn.
Helt enig, både med deg, ElinM og andre.
Jeg synes også det er typisk at mange med bare små barn sammenligner med seg selv, og sier at når DE får tenåringer, skal de gi dem masse frihet og ansvar. Tror kanskje noen av dere vil få en aha-opplevelse på at 16-åringer faktisk fortsatt er barn, når dere er der selv og. Jeg syntes også at jeg selv var moden og voksen da jeg var 16, og at mine foreldre måtte være rimelig tette som behandlet meg som om jeg var uansvarlig og umoden, men jeg var nok bare en 16-åring jeg og gitt...
Jeg har en veldig ansvarsfull, forsiktig og fornuftig 15-åring. Men aldri i verden om hun får være alene en uke neste år :niks: Jeg har også vært lærer på vgs og ungdomsskolen i mange nok år til å være helt sikker på at det ikke er en spesielt lur ide, uavhengig av hvor flott og fin ungdom man har i hus.
Som en eller annen sa over her: hjemme alene fester kan vente til de har eget hus.
Kjem heilt ann på 16 åringen. Nokre 16 åringar bur da på hybel og må klare seg sjølv. Det er sjølvsagt ein fordel om det finnast ein vaksenperson som kan ha litt kontakt med 16 åringen i løpet av veka.
Da jeg var 16 år hadde jeg mobil, jeg hadde bredbånd, ikke facebook, men en rekke andre sosiale medier som IRC, Solchat osv. Jeg klarte fint å være hjemme alene uten at jeg fikk huset invadert av festkåte fjortisser. Jeg dro heller på fest selv :p
Ikke var jeg stupfull og ikke var jeg idiotisk og vågal. Jeg var fornuftig og hadde god greie på det å skulle ta vare på meg selv OG andre.
Året etter flyttet jeg for meg selv og jammen har det ikke gått strålende det også ;)
Til opplysning så har jeg mitt syn på grunnlag av erfaring med ungdommer ettersom mine barn (pluss stebarn) er 15, 22 og 28 år, så jeg mener ikke det jeg gjør ut fra idealtanker om fremtiden.
Jeg har forsåvidt ikke fått noen aha-opplevelser med noen av disse ennå, de har utviklet seg og tatt/fått ansvar som har vært aldersadekvat.
Snippa sa:
Helt enig, både med deg, ElinM og andre.
Jeg synes også det er typisk at mange med bare små barn sammenligner med seg selv, og sier at når DE får tenåringer, skal de gi dem masse frihet og ansvar. Tror kanskje noen av dere vil få en aha-opplevelse på at 16-åringer faktisk fortsatt er barn, når dere er der selv og. Jeg syntes også at jeg selv var moden og voksen da jeg var 16, og at mine foreldre måtte være rimelig tette som behandlet meg som om jeg var uansvarlig og umoden, men jeg var nok bare en 16-åring jeg og gitt...
Har ikke lest hele tråden, men svarer likevel.
Der jeg kommer fra flytter de fleste på hybel for seg selv når de er ferdige med ungdomsskolen, altså rundt 15-16årsalder. Så en uke hjemme alene burde egentlig gå helt greit. MEN det er jo mye som kan påvirke at det ikke går bra også. Festglade venner er vel nevnt, og det kan jo være greit å ha noen i bakhånd, både for 16åringens skyld, og eget hus...
Jeg var alene hjemme flere helger allerede da jeg var 13 år, men jeg var jo ikke ALENE likevel... Vi hadde jo avtalt noen å ringe til hvis jeg skulle ha behov, og jeg visste jo at Halve Blokka TM (les: nysgjerrige nabodamer) var informert, og de ville nok ikke nølt med å ringe mor om festhordene eller hva som helst skulle kommet ravende...
Men så er det bare jeg i hele min søskenflokk som har fått lov til noe sånt... Man må se an ungen/ungdommen, tenker jeg. Og ta forholdsregler.
Dere med hybelargumentet: ser dere virkelig ingen forskjell på å være alene på en hybel og ha et helt hus til disposisjon? Tror dere det er like attraktivt for "halve skolen" å innvadere en hybel for en fest? Det er liksom ikke plass til 150 ungdom på 8 kvm...
En hybel er jo også ofte i et hus der en husvert har et overordnet ansvar eller er til stede.
Jo, selvsagt ser jeg forskjell på hybel og stort hus alene.
Men så er det jo forskjell på hybler også. Jeg hadde eget rom på 16 kv.m, i tillegg til stue, kjøkken, bad og gang , altså en hel kjeller...
Poenget mitt er at en 16åring kan helt fint greie seg hjemme en uke alene, men da synes jeg man skal ta noen forholdsregler, som å avtale med naboer/voksne i nærmiljøet. Det kan være en effektiv strategi det, avtal med 16åringen at de kan "skylde på" at tante Olga følger så veldig med, skjønner dere... blabla, hvis noen skulle være frista til å finne på noe spik.
Og en ting til; en viktig faktor er jo at 16åringen synes det er ok selv å være hjemme alene... Man tvinger ingen til det.
Jeg kunne ha gjort det med min eldste, ja. Jeg ville ha alliert meg med noen (mest sannsynlig naboen under), slik at han hadde noen å kontakte dersom det skulle skje noe. Min eldste har vært hjemme alene i helgene ganske ofte fra han var 14-15, og vi har snakket mye om med å ikke spre at man er hjemme alene. Og kall meg naiv, men for vår del er ikke det noe problem. Vi bor i gokk til Bærum å være, og ingen av vennene hans har bil, så det er rimelig usannsynlig at folk skulle gidde å busse hit i hopetall bare for å kræsje en ikke-eksisterende fest.
Jeg gir for øvrig syttenåringen mye frihet under ansvar. Rett og slett fordi han er av den selvstendige typen som jeg slipper å holde i ørene. Jeg sier ikke at det er en filosofi jeg ville ha fulgt dersom han hadde en annen personlighet.
Jeg har foreldrene mine i samme gate som vi bor i. Jeg ville fortsatt ikke overlatt huset alene til 16-åringen. Hvis man vil på ferie uten ungdommen, kan det da ikke være så vanskelig å finne noen h*n kan være hos i steden for å la ham/henne være hjemme alene?
Syttenåringen skal for øvrig være hjemme alene i nesten tre uker i sommer. Han skal ha kjæresten på besøk deler av tiden, men ellers blir han alene. Nå er vi så heldige at han har en far som bor bare noen km unna, slik at han kan kontaktes i nødsfall. Jeg finnes ikke bekymret for festing.
Jeg er ikke i tvil om at frøkna greier seg fint alene en uke da hun er 16, men hun er langt mer utadvendt og glad i action enn jeg var, i alle fall enn så lenge. Jeg sa ikke til en sjel at jeg hadde huset for meg selv, hadde kanskje en venninne på besøk, og vi stekte pizza og så på film. Noe sier meg at 02-modellen ikke er like rolig da den tid kommer. (:skremt:)
Har du gode relasjoner til alle facebook-vennene til dine barn? I dag er verden sånn sett mye mindre enn før, det kan fort ta av i en slik setting, og ting skjer før ungdommen vet ordet av det. Det kan hende du tror at dine barn ringer etter hjelp, men å være den kjipe som stopper festen er ikke lett i alle settinger, så jeg ville ikke stolt på det nei.
Ja, verden er liten, men om en fest utagerer er det ikke noe hjelp at foreldrene kommer hjem 12 timer etter, da er skaden alt skjedd.
Jeg tenker det at selvfølgelig KAN det gå bra, men at sjansen for at noen skjer abolutt er tilstede, og hvis man tar sjansen på å la ungdommen være alene hjemme bør man også ha kalkulert inn x antall tusen til å dekke skader som kan oppstå på en fest som ikke var planlagt også.
Aldri i verden. Da måtte vi hatt noen som kunne sjekke om han virkelig var alene der hver eneste kveld.. Rykter brer seg fort. En liten vennefest som fire kan bli til hundre. Tid for utforskning med alkohol etc når de vet at ikke det er sjanse for å bli fersket. Been there done that. Jeg har til og med kommet hjem til full fest etter jeg ga nøkkel til god venninne som skulle overnatte og ville hjem for hun var så trøtt. Ødela et vemnskap der og da.
Når synes dere ungdom er gamle nok til å være alene en uke da?
Jeg tenker at man som voksen ikke skal være for naiv i forhold til at det kan komme horder til boligen. Det er vel det de fleste er engsteligst for. Derfor tenker jeg at enten det er ett døgn, en helg, ei uke eller en måned må ungdommen ha noen som kan komme ved behov. Det kan være slektninger eller naboer, poenget er at det er noen og at de vet hva de bør gjøre. Det skjedde broren min en gang, han reagerte helt riktig - fikk inn voksenassistanse og fikk kastet ut de ubudne gjestene. Jeg vet ikke om jeg synes det er nevneverdig forskjell på en uke eller to dager i den sammenhengen. Samtidig er det alltid mye som kan skje, ungdommer eksperimenterer mer enn foreldrene liker å tenke på. Det kan skje hjemme hvis de får låne huset, eller det skjer ute. På et eller annet tidspunkt må man slippe gradvis tak i dem. En 16-åring er vel fortsatt så ung at man skal sette foten ned for åpenbare risikosituasjoner, og de bør ha noen å kontakte. Men jeg mener at det ikke nødvendigvis må være foreldrene til enhver tid.
Jeg har ikke noen nære relasjoner til alle FB-vennene til mine barn, emn jeg har nær relasjon og god kommunikasjon med egen barn og deres omgangskrets at jeg ville stolt på at de hadde vett og forstand nok til å ikke utbasunere på FB at her er det fritt frem, liksom.
Jeg mener fortsatt at man må vurdere dette ut fra hvordan man kjenner sin egen ungdom, og hvordan man stoler på at denne ville kunne håndtere en uke alene hjemme.
Hadde situasjonen med min 15-åring vært litt annerledes ville jeg uten betenkeligheter kunne reist fra henne 1 uke. Selvfølgelig med instruksjoner og med en eller flere voksenpersoner i nærheten hun kunne kontaktde dersom hun hadde behov for det.
Det er ikke uvanlig at 16-åringer bor på hybel i forbindelse med vgs, og det er ingen tvil om at en standard 16-åring er fullt i stand til å ta vare på seg selv.
Om man vet om noe som kan bli problematisk (brutt tillit, mistanker om fester som kan ta helt av etc.) så er det noe annet.
Jeg ville blitt bekymret om jeg hadde hatt en 16-åring som ikke hadde klart seg på egenhånd en uke.
Tja.
Jeg flyttet på hybel som 15 åring, og kunne vært noen av mine erfaringer foruten, helt klart.
Jeg kunne nok latt min 16 åring være endel hjemme alene, men ikke mens jeg dro til syden. :nope:
Og da måtte jeg hatt noen som kunne ha litt oppsyn med huset rett og slett.
Min søster var hjemme alene når vi var "små" og det gikk fullstendig galt. En liten vennesammenkomst utviklet seg til full fest, og dette var på "bøgda". På den tiden hadde vi jo ikke mobil heller, og telefonledningen ble kuttet over, heldigvis fikk hun hjelp av noen naboer.
Det har jo ikke noe med at man er redd for at 16-åringen ikke vil klare seg aleine ei uke. Selvsagt klarer de aller fleste 16-åringer seg aleine noen dager.
Jeg tok et lite søk på google, og legger ved denne linken:
Nå bor ikke jeg i det området der, faktisk bor jeg på en helt annen kant av landet, men jeg drar det frem som eksempel, for det er episoder som dette jeg har hørt om mange, mange ganger. Fester som går helt ut av kontroll.
Her var det også barn ned i 10-årsalderen til stede, og det har jeg også hørt om her jeg bor. Foreldrene overlater ansvaret for mindre søsken til sine tenåringer, og enden på visa blir at også ti-åringene er med og fester, og kanskje smaker alkohol for aller første gang.
Dette er selvsagt ekstremt, men det er faktisk sånn det kan gå. En sånn sjanse vil ikke jeg ta.
Jane - jeg svarte uten å ha lest tråden (shame on me!), og jeg så først etterpå hvor mange synes at problemet ligger - fester som kan ta helt av og bære galt avsted.
Nemlig. Jeg blir overasket over de som fortsatt kommer med hybelargumentet. Det er ikke hvorvidt 16-åringen vil klare seg alene eller ikke en uke som er poenget for de fleste som svarer nei. Så klart de aller fleste 16-åringer vil klare seg alene noen dager, selv om det ikke nødvendigvis vil være en god og positiv opplevelse for en del av dem.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.