Det er båndtvang her fra 1. april - 30 sept. Men jeg tolker det slik at vi kan gå langt inn i skogen slik jeg har tenkt og det skal være lovlig. Jakttrening, og langt unna folk..
I område av komumunen der husdyr har rett til å beita og faktisk beiter, og i område der vilt som skal beskyttast har sitt leveområde, skal hundar haldast i band eller forsvarleg innestengt eller inngjerda frå 1. april til og med 30. september.
a.
Hundar skal vidare haldast i band eller forsvarleg innestengd eller inngjerda heile året i parkar, på kyrkjegardar, grav- og urnelunder, på og ved skular, barnehagar og anlegg for leik og idrett, sport eller rekreasjon.
§2 Unntak fra bandtvangsreglane:
Bandtvangsreglane gjeld ikkje for
•1. Dressert bufehund når den vert brukt til å vakta storfe, sau, geit, fjørfe, hest eller vilt, under dette viltets egg, reir og bu.
•2. Hund i aktiv politi-, toll-, militær-, og redningsteneste eller hund under trening og prøving for slik teneste.
•3. Hund i aktiv bruk som ettersøkshund etter såra, skada eller sjukt vilt.
•4. Hund når den vert brukt i jakt, jakthundtrening og jaktprøver.
•5. Hund i dressurtrening og aktiv konkurrnse.
•6. Trente førarhundar i nærleiken av brukar.
Jeg har hund og syns også det er irriterende når det kommer løse bikkjer. Merker stor forskjell - noen steder er det mange som lar hunden løpe løs uten engang å ha trent på innkalling, men hele den tida vi har bodd her har vi ikke møtt en eneste irriterende løshund. Verste vi møtte i byen var en løs gordonsetter som kom bort for å hilse på min hund (som da var valp, og i bånd) - og eieren til setteren ga meg beskjed om å ikke la hundene hilse fordi setteren var olm :snill: så ha den i bånd da, menneske.
Jo, jeg lar hunden løpe fritt men det er kun i den lokale skogen hvor omtrent alle regionens hundeeiere lar hundene løpe løse. Dette skogsområdet er ikke fritatt for båndtvangen men folk har latt hundene løpe fritt her i 20 år, har blitt en slags praksis som kommunen har sett gjennom fingrene med.
Ellers lar jeg hunden også være løs hjemme på min egen eiendom. Bortsett fra disse to tilfellene har jeg alltid hunden i bånd når jeg ferdes ute blant folk.
Jeg blir nesten litt trist av å lese om alle dere som er redde for hund, jeg har forståelse for det altså men syns det er synd da de fleste hunder er veldig ålreite og trivelige dyr.
Jeg er ikke redd for hunder, stort sett, men jeg irriterer meg over folk som tar det for gitt at jeg ikke er det, evt. gir blaffen i om jeg er det. Du ser ut til å være en av dem. Dere har altså valgt å se gjennom fingrene med båndtvangsreglene fordi "det alltid har vært sånn?" :sjokk:
Og har du gjerder overalt på eiendommen din? :undrer:
Båndtvangen er jo i utgangspunktet ment for hekketid og andre hensyn til ville dyr som lever i naturen. Jeg syns derfor det høres merkelig ut at en kommune blåser i det ´fordi det alltid har vært sånn´...
Stillig, den praksisen gjør at en del folk er utestengt fra turer i den lokale skogen. Jeg hadde aldri i verden gått tur der hvis jeg visste at veldig mange ukjente hunder løper fritt. Og ikke fortell meg at alle har god kontroll på hunden. Du kan godt synes det er trist, det er en skrekk som mye annet og det å få store fremmede hunder løpende mot deg uten en eier i syne/eier som bare står der og driter i det gjør absolutt ingenting godt for skrekken min. Jeg kan godt være helt komfortabel med hunder, men ikke i en setting der de løper fritt uten at man vet noe om hverken hunden eller eieren.
Om det i kommunen der hun bor ikke har "fri" tilgang på skoger er det vel tvilsomt om dette hadde vært praktisert da.
Kjære vene, nå syns jeg dere er litt firkantede her.
Som med alt annet man ikke liker så er det nå en gang slik at man nødvendigvis må fire bittelitt på sin egen frykt eller sine egne krav. Nettop fordi vi lever sammen her på jorden som mennesker, og vi alle er forskjellige, og da syns jeg faktisk man skal ta hensyn til hverandre. Begge veier, både hundeeiere og de som ikke har hund.
Veldig godt sagt Mjau. Det må være slitsomt å være redd for hund. Jeg tror jeg hadde forsøkt å gjøre noe med det.
Jeg går jo over en times tur med hunden hver dag. Siste uken har jeg sett nøye etter. I mitt nærområde treffer jeg annen hund på hver 3. tur, den er alltid i bånd, og det finnes ikke verken bæsj eller poser med bæsj liggende. bor i paradis
Helt enig med deg.
Jeg har blitt bitt av en løs hund og har rett og slett skrekken for at det skal skje igjen, ¨å når poden har blitt løpt ned av en løs hund så hjelper ikke det på skrekken heller.
Jeg var selv hundeeier inntil for noen mnd siden. Jeg lot aldri hunden min gå uten bånd. Uansett så er hunder dyr og så en kan aldri stole 100% på dem, uvhengig om eier sier det motsatte. Eneste plassen hunden min gikk løs, var i hagen som var inngjerdet.
Selv om jeg er forferdelig glad i hunder, så reagerer også jeg negativt når fremmede hunder kommer løpende mot meg. Jeg kjenner ikke de andre hundene og deres reaksjonsmønster. Det er noe som hundeeiere bør tenke over, at uansett hvordan han/hun kjenner hunden, så vet ikke engang de hvordan hunden vil oppføre seg mot fremmede i forskjellige situasjoner. Så jeg er veldig enig med deg Rine!
Jeg vil bare påpeke at jeg og så i utgangspunktet er veldig, veldig enig. Båndtvang SKAL overholdes med mindre det foregår ettersøk, jakt eller liknende.
Men jeg syns det begynner å bli litt ekstremt når områder holdt av til lufting av hund heller ikke føles ok. Det er da virkelig ikke noe problem å holde seg unna slike steder. Da får man nesten ta det opp med kommunen eller noe altså, for det er jo ikke hundeeierne sin feil?
Og jeg syns det er veldig trist når man ser ut til å stille alle hundeeiere likt. De aller fleste jeg kjenner med hund har et virkelig godt hundehold der det taes hensyn til lover, regler, mennesker og dyr.
Tror du dette gjelder EN skog? Og det er gjerne i sin egen nærskog man går tur, jeg setter meg sjelden i bilen 10 minutter for å gå en tur. Dette er et problem i min nærskog og i de fleste andre nærskoger jeg kjenner til. Og som nevnt tidligere, man ser ganske kjapt hvilke hundeeiere som er obs når det kommer folk eller ikke. Og når man ser hundeeieren knapt klarer å holde bikkja i båndet, så burde man faktisk vurdere om man er egnet til å ha en sånn hund. Er du ikke sterk nok til å styre en 70 kg hund, så kanskje det hadde vært en ide å velge en annen type. Og jeg liker ikke å gå forbi sånne på en trang skogsti. Hensynet til meg som menneske bør gå foran teite folk som har hunder de ikke håndterer eller bare lar gå løs og i slapt bånd mens det er andre folk i nærheten.
Områder holdt av til lufting? Mener du den skogen der de bare har tatt seg til rette? Det området er ikke hodt av, at man har gjort det samme i 20 år gjør det ikke mer rett uansett.
I akkurat dette tilfellet er det faktisk EN skog, som folk kommer kjørende til i bil.
Vi kjører glatt i 30 minutter for å komme dit. Skogen heter "hundeskogen" og det er privat eiendom der eieren har åpnet opp for hudefolk. Det ligger til rette for hunder, eiere, familier og det går orienteringsløype der. Det er båndtvang når det er O-løp og når det er hekking som alle andre steder. Kommunen er positive til at det finnes et slikt alternativ for hundefolk, for ellers i kommunen er det helårlig båndtvang over alt.
Tidligere gikk vi gjennom en park for å komme til barnehagen. Der er det mye hunder som løper fritt. Slett ikke alle hundeeiere har kontroll på dyra, så Snuppa fikk "hund i ansiktet" rett som det var. Jeg skjønner godt at det er skremmende, og synes det er for ille at jeg skulle måtte bære en 2-åring for at hundene skulle kunne springe fritt.
Jeg gir glatt faen i at "den er så snill så", for ungen min blir vettskremt uansett.
Jeg er ikke redd hunder i utgangspunktet, men løse hunder som kommer løpende mot meg, og som jeg ikke kjenner? Liker IKKE. Jeg gjør som Nextlife, og oppfordrer til full skjerpings ja. Eller jeg oppfordrer ikke en gang. Jeg ber dem med strengestemmen min om å se til å få bånd på den bikkja m e d e n g a n g.
Jeg tror du har misforstått meg, jeg har hunden min i bånd når jeg ferdes blant folk, har full respekt for at folk kan være redd hunder. Jeg syns bare det er leit at mange ser på hunder som noen forferdelige beist/udyr.
Noe av eiendommen min er inngjerdet, men langt fra hele. Nå bor jeg på landet med goood avstand til nærmeste nabo. Dessuten er hunden min av en rase som holder seg rundt hjemmet sitt/eierne sine.
Det er viden kjent at folk går med hundene løse i dette skogsområdet. Jeg antar at folk som ikke er komfortable med hunder velger å gå tur et annet sted. Det er flust av andre fine turområder/skogsområder i regionen.
Her i området finnes det kun EN hundeskog og folk kommer hit fra hele regionen. Jeg kjører glatt en halvtime/time til et tur sted hvor jeg kan ha hunden løs/møte andre hunder.
Jeg tror nok du misforstår meg. Jeg ser ikke på hunder som forferdelige beist i det hele tatt. Jeg er ikke spesielt redd hunder, (da kunne jeg nok ikke bevegd meg utendørs i det hele tatt...:rolleyes:) men jeg liker ikke at en fremmed hund kommer byksende mot meg. Så vidt jeg vet, viser jo historien at folk har blitt bitt av fremmende hunder, ja, sågar drept. Jeg synes ikke det er for mye forlangt at jeg kan gå tur på fjellet uten å lure på om hunden som kommer mot meg er sint/leken eller hva_har_du. Hundene er ikke beist, i mine øyne, men eierne har jeg særdeles lite til overs for.
Er det en spesiell hundeskog/område vet vel de fleste om det i nærmiljøet, greit det. I vår nærskog er det også et eget inngjerdet område for hunder og eierne m sittebenker, bord og grill. Helt strålende, det fritar desverre ikke fra at man møter løse hunder ellers. Og nei, ikke hver eneste gang, men usikkerheten blir jo der da hver gang, det er umulig å forutsi når og hvor selvfølgelig. Jeg ser ikke på hunder som beist, vi vurderer en selv, men må innrømme at jeg ikke ser vitsen eller har forståelsen med store kamphunder. Og rottweilere....de ser så skumle ut. :o
Nå er jeg en av de hundeeierne som lar hunden løpe løs innimellom. Men jeg har en liten rottehund som er så pysete at alt som er mer enn to meter unna meg er skummelt og potensielt dødelig. Hun lystrer innkalling og jeg følger alltid med sånn at jeg ser om det kommer noen. Vi går kun turer på oppmerkede stier og selvsagt plukker jeg opp når hun gjør fra seg.
Dessverre er det mange andre som IKKE har kontroll på sine hunder. Jeg har vært nødt til å bære min hund for å være trygg på at hun ikke bli "spist opp" av andre løshunder. Jeg har også opplevd at folk har latt hunden sin løpe fritt og ikke har hatt kontroll på dyret sitt, noe som igjen resulterte i vill rådyrjakt midtvinters. Jeg unngår ofte å gå turer, fordi jeg er redd andres hunder. Jeg er helt for båndtvang og har ingen problemer med å ha min i bånd, men stoler såpass på henne at jeg lar henne løpe et par minutter iløpet av turen. Og selvsagt plukker man opp etter hunden sin!
Jeg er absolutt ingen perfekt hundeeier, men som hundeeier med hundefrykt tror jeg iallfall selv at jeg har respekt for andres frykt og holdning til hundehold og båndtvang.
Det er ikke mer greit å ha små rottehunder løse enn store hunder. De er nemlig til pest og plage, (eller, ikke de, men eierne!) for oss som går med hunder i lenke som får en sånn liten dings i beina eller hører en eller annen pipende gneldring fra et eller annet sted og blir distrahert av det, og så videre, og så videre.
:irritert på rosakledde chihuahuaeiere med rosakledde hunder:
Men er det ikke slik at det finnes noen plasser i Oslo hvor det - offisielt - er lov å la hundene løpe fritt? Er det ikke slik både på "hundehjørnet" i Frognerparken og i en del av Ola Narr-parken?
Derfor har jeg henne alltid i bånd der det ferdes andre. Eller unngår å gå tur på de tider av døgnet der jeg vet andre går.
Har enda til gode å ha møtt på noen andre de gangene hun går løs.
Og huahua eller gneldrebikkje har jeg så absolutt ikke, men en merkelig bastard som ikke trenger rosa klær og dilldall.
Hunder skal gå i bånd er min mening, men med moderasjon. Man KAN spise en sjokolade selv om man er på slanker'n...
Har aldri bikkja løs. Alltid bånd, selv om vi nesten bare går i skogen og på fjellet.
Blir dritsur når jeg møter løse bikkjer, for da blir min hund usikker siden hun er i bånd, og av og til har hun løpetid og da har jeg ikke særlig lyst til å rive vekk en ukjent hund fra min egen.
Jeg har blitt bitt av en "virkelig kjempesnill hund, som aldri har gjort noe sånt før" da jeg var på løpetur. Akkurat i nesehøyde for en 3-åring, men heldigvis for alle i lårhøyde på meg.
Jeg plages faktisk av løse hunder i skogen når jeg kommer løpende etter det. Jeg har ingen problemer med å skjønne at hunder skvetter når jeg kommer brått bakfra, og nettopp derfor blir jeg veldig var - som oftest stopper jeg eller løper i en stor bue.
Jeg hadde min forrige hund løs hele tiden, stort sett (bortsett fra i skog og mark i båndtvangtiden). Den var så lydig at den gikk innen 1-meters radius fra meg absolutt hele tiden, og var derfor aldri til sjenanse for noen. Den hilste ikke på andre, hverken mennesker eller andre hunder/dyr. Jeg vet om en del andre hundeeiere som gjør det samme, men man må ha veldig kontroll på hunden for at det skal fungere.
Skal jeg ha hund igjen kommer jeg til å holde den i bånd frem til den er såpass trent at den kan være løs hele tiden.
Det er akkurat det med "moderasjonen" som skaper problemene, tror jeg. "Bare av og til" og "det pleier nesten aldri å gå noen her" kan være plagsomt nok for de som møter på hundene.
Det vet jeg ingenting om, jeg bor på en helt annen kant av landet og kjenner ikke særreglene til de enkelte byene utover at jeg vet at det er helårlig båndtvang i de store byene. Om det er områder man har lov til frislipp må man nesten sjekke opp i den enkelte kommune.
Så det er greit å gå med dyret løst fordi den er liten? Eller fordi det sannsynligvis ikke kommer noen? Du viser jo akkurat samme tankegang som alle andre som slipper bikkjene sine, jeg er sikker på at de aller aller fleste som slipper bikkjene sine "stoler på dem" og tenker at akkurat deres hund ikke gjør noe galt, men gjett hva, det er feil! Er det båndtvang så overholder man den UANSETT, og er man redd hunder og føler seg plaget av andre løse hunder så slipper man i hvertfall ikke sin egen, da driter man jo i reglene man helst ser at andre følger.
Bråsteinskogen er Bråsteinskogen, og de som går uten bikkje går i det store turområdet på andre siden av E39. Der er det bedre parkering og tilrettelagt for sykkel og barnevogn. Vi bruker den ikke mer, men det var et fint sted å sosialisere en ung hypersosial byhund. Vi hadde noen hundevenner vi luftet oss med på onsdager.
... however var det IKKE noe kjekt i helgene når folk kom med voksne hunder som de verken hadde kontroll på eller sosialisert i det hele tatt. En fire år gammel løs riesenschnauzer som møter andre hunder for første gang er IKKE noe koselig å treffe på tur. Vel hadde den munnkurv, men den var dritstressa og eieren løp etter den med sitron-på-flaske. Gaaaad! Så etter det har vi ikke gått der, jeg har ikke turd. Men hunden vår er veldig godt sosialisert og hadde nok taklet det - jeg er bare så redd for å treffe sånne igjen. Eller verre :sparke: nå som han er voksen klarer han fint å hilse på andre hunder uten å surre seg selv inn i båndet uansett.
Så det koker ned til at jeg liker heller ikke løse hunder noe særlig selv om jeg har hund selv :knegg:
Når det gjelder løse hunder, er det vel ikke størrelsen det kommer an på ...?
Små hunder hopper like ofte som store hunder. Man blir like forbanna møkkete på klærne, bare litt lenger ned!
Små hunder biter også like mye som store hunder ...
Løse hunder skal være under kontroll/kommando! (Punktum) Går hunden bort til andre uten at den har fått beskjed, da har man pr def ikke kontroll!
Det finnes ikke verre enn de som har hunder som er sååå snille ...
På linje med Rine, og flere, der ...
Jeg må innrømme at jeg med hundeskrekk ikke bryr meg så mye om små hunder løse...:sparke:
Små hunder kan man (i nødverge) lettere forsvare seg mot, jeg er redd for store muskelberg som kan drepe eller lemleste meg hvis de angriper.
Joda, ser den.
Men små hunder rakner like mange, om ikke fler strømper, som de store. De er like forstyrrende når man eksempelvis trener hund/sykler/ eller hva det måtte være.
Dersom det ikke går på redsel, men irritasjon, mener jeg det ikke er størrelsen som avgjør. :)
Ja, prinsippet eller reglene er de samme uansett størrelse. Men som hundeeier har man, etter min mening, et spesielt større ansvar dersom man har en hundetype som kan være potensiell veldig farlig pga størrelse, bitt, agressivitet etc.
Jeg kan skjønne at man ofte er mer redd store hunder enn små.
Men erfaringsmessig er det de små hundene som ´sliter´mest med aggresjon/usikkerhet. Problemet er at de er jo så små, så det er ikke så farlig ... :himle:
En illsint, liten kjøter i armen på ungen er ikke spesielt hyggelig. Jeg lar meg forundre over at det ses forskjellig på hvordan man skal håndheve båndtvang i forhold til små/store hunder.
Jeg fascineres veldig av de som tror at små hunder av en eller annen grunn alltid er allergivennlige på grunn av størrelsen, og derfor tar dem med seg inn på apoteket. I en veske eller under armen. Med hyperallergiske både foran og bak skranken, blir de selvsagt kjapt sendt i retur ut, men de synes nok at vi er i overkant sære, siden gullet jo er så liiiiten.
Ellers blir jeg sint av løse hunder. Jeg er redd for de store og irriteres over de små. Hvem har kontroll på hvor de gjør fra seg for eksempel?
Hvor mye møter dere egenlig løse hunder? Mulig det er skrevet før i tråden. Men det virker som om det er et stort problem for de fleste? :fremdeles ikke sett en løs hund siden tråden startet:
Så enig, så enig. Jeg ble også rimelig oppgitt av en som hadde med seg en sånn lommehund inn på Balderklinikken, der ganske mange av vi som går der har sterke allergier. En blir til og med bedt om å ikke bruke parfyme der, og så kommer de med en hund... :mumle:
Jeg blir forresten ofte redd for små hunder også, som flere her påpeker er de ofte ganske sinte. Og ja, jeg møter løse hunder flere ganger i uken i nabolaget mitt.
Jeg er kommet meg på et anstendig tastatur og kan taste litt mer enn én setning uten å bli grinete. Personlig har jeg ingenting imot hunder som løper løse rundt i turområder med eier/passer i nærheten. Jeg har aldri blitt snust i skrittet eller blitt hoppet på, og jeg er veldig ofte ute på tur. Faktisk synes jeg det er mye morsommere å se hundene utfolde seg fritt i disse områdene enn å se dem i enden av ei lenke. Forutsetningen er selvsagt at hunden er lydig og kommer på innkalling.
Og så skjønner jeg folk som ikke liker å få dem på nært hold, dvs. jeg skjønner det ikke helt, - med mindre de er redde - men jeg godtar det uten videre. Særlig når de har loven på sin side. Sånn er det bare. Det er den andre hovedgrunnen til at jeg ikke vil ha hund, kan jeg ikke slippe den løs i turområder kan det være det samme.
Jeg syns egentlig de aller fleste er flinke til å overholde båndtvangen her jeg bor. Det er værre med bæsjen.
Nå skal det sies at alle i gata som har hund går forbi huset vårt på tisseturer fordi vi bor ved siden av skogen, og de hundene er sjelden i bånd, men de kjenner jeg jo. Ute i marka er det sjelden jeg møter på løse hunder.
Naboen har en hund som ofte går løs når de jobber i hagen eller noe, uten gjerde. De har sagt at det bare er å si fra hvis vi vil at de skal ha den i bånd, det er en fin måte å løse det på syns jeg. Hvis man kan snakke sammen ordner det seg som regel.
Det kommer litt an på hvor jeg går. Som regel oppsøker jeg steder hvor ikke mange ferdes, og da møter jeg få hunder. I mer populære turområder treffer jeg oftest 1-2 per tur.
Det er ikke alle miniatyrhund raser som sliter med aggresjon/usikkerhet. Det er vel terrierrasene som er verstingene i klassen......
Min rase, Fransk bulldog har ikke disse issuene, finnes ikke usikre samt at de elsker mennesker! Noen kan utvise aggresjon overfor andre hunder, gjelder ofte hanner men slik er det nok i de fleste raser.
Enig med deg, kan man ikke slippe løs hunden enten hjemme eller på andre områder feks friluftsområder hvor det kun er vanlige båndtvangsregler, så er det ikke noe godt liv for en hund. God velferd for hund innebærer at den skal ha muligheter til å løpe løs.
Jeg mente ikke alle, men at de sliter mest med det i den forstand at det er flere småraser som er sinnahunder enn store ...
Misforstå meg rett, det er blant de store også.
Nei, og det har ofte vel så mye med måten de blir håndtert på fremfor rase. Jeg ser mange av disse som virkelig oppfordres til å bli usikre av eier, ved å forsterke frykt ved å henges på armen, overtrøstes og ikke minst ikke tas på alvor når de reagerer negativt. Det er ofte ganske ubevisst fra eiers side, men det er en veldig logisk sammenheng med hvordan mange hunder med den type atferd håndteres og hvordan de oppfører seg. Det finnes jo en hel haug småhunder som oppfører seg eksemplarisk og er rolige og trygge, men da behandles de gjerne som en hund og ikke som en dukke.
Når det gjelder løse hunder som tar rennefart og hopper opp på meg, ville jeg forresten satt pris på om eier faktisk beklaget fremfor å komme med standardfrasen om at "han er ikke farlig!". Jeg er ikke redd for at den er farlig, men jeg blir ganske irritert over å bli overfalt likevel, og da er en unnskyldning på sin plass fremfor en tale om hvor snill hunden er.
Hos oss har en av nabofamiliene skaffet seg en amstaff (=ulovlig hund), som de til dels ikke klarer å holde kontroll over. Det var greit nok i fjor sommer, da var den en valp. Nå i år er den stor og sterk. Naboene har fått en klar advarsel om at dersom vi noen gang ser den uten at den er i bånd vil de bli anmeldt.
De andre hundeeierene i nærheten er svært hensynsfulle og har full kontroll over hundene sine. Det vil si, en av de andre nabohundene var på rømmen en ettermiddag, men da var begge eierne der med en gang for å hente henne inn igjen. Etter det har jeg aldri sett henne løs.
Kunne ikke vært mer enig. Og så er det meg revnende likegyldig hvilken rase som kommer mot meg. Jeg akter nemlig ikke å lese meg opp på hvilke raser som er aggressive og hvilke som er snille. Det bryr meg midt i ryggen, jeg vil bare gå i fred! :sur:
Kan noen forklare meg poenget med å skaffe seg amstaff og andre ulovlige raser? Føler de seg veldig tøffe når de går på gata eller? Er det ikke nok andre raser å velge mellom? Når man hører om hvor ille det gjerne går når en slik hund angriper barn og voksne, så skulle man tro det ikke var så attraktivt.
Ikke vet jeg. Disse naboene skrøt av stamtavlen helt til de ble truet med anmeldelse. Den var veldig søt i fjor, men ikke fullt så søt nå. Jeg tenker som så at amstaffer som er eid av gode hundeholdere ikke er noe stort problem, men man skal vite nøyaktig hva man gjør. Disse naboene vet ikke det, tror jeg. Uansett ville jeg aldri anskaffet meg en ulovlig hunderase.
Jeg tror også det krever ekstra gode hundeeiere, men desverre stoler ikke jeg på det når jeg møter noen på gata. Sikkert fordi jeg har en fordom mot folk som skaffer seg sånne hunder, jeg tenker som regel at de er det motsatte av ansvarlige eiere. Møter noen ganger ei på butikken, med tre unger og to sånne hunder med båndet sluppet rett ned på bakken mens hun styrer med matvareposer og annet.
Jeg har to stk av terrierrasen. Den minste er den som så langt er reddest - han synes traktorer og biler og annet lager skumle lyder. Det må han jo gjerne synes, men han skal også lære seg å takle å gå forbi. Da handler det om at jeg gir han den tiden han trenger for å ta et steg til og et steg til. Men jeg ser jo dette fordi han er så ulik de to andre på akkurat dette punktet, og jeg vet at dette er tilvenning. Andre hundeeiere med mindre erfaring klarer ikke lese hunden sin så godt, og kan dermed få hunder som ikke takler redselen sin. Veldig leit for hundens del.
Den andre terrieren har lyst til å hilse på alle som går forbi oss på tur. Vi jobber nå masse med 'Sitt. Bli' - og det funker. Det funker så det suser! Snart skal han da få lov til å hilse på noen mens han sitter ved siden av meg.
Men begge disse to er jo i bånd. Begge er slike hunder som gjerne hopper for de vil slikke i fjeset - og folk som vil hilse får den advarselen om at de hopper. Om de så vil risikere egne klær så er det deres sak.
Disse hunderasene som mange er redde - rottweilere, dogo canaro, pittbuller, staffer osv osv... jeg likte dem heller ikke. Jeg syntes de var skumle og stolte ikke på dem i det hele tatt. Det har snudd. Jeg har noen 'kolleger' med rottweiler, folk på kurs med dogo og det har vært nokså mange staffer innom også. Det er jo ikke hundene det er noe feil med - jeg ser det så tydelig nå - det er eier som ikke kan sette grenser i oppdragelsen. Og da handler det om - som noen andre var inne på - at folk skaffer seg feil type hund.
(Når det er sagt, blant de som kan enda mer om hund enn meg er det mange som sier at pitbullen er en fantastisk familiehund, men familien må vite hva de driver med.)
Tanta mi, livredd hund deluxe, gikk tur sammen med mamma, som ikke akkurat liker fremmede hunder, men slapper greit av med vår eller min bror sin løs. Mamma sier hun hadde sikkert trodd tante overdrev om hun ikke hadde sett det med egne øyne, men en sånn liten hund klatret rett opp på skuldrene hennes! Eier kom og sa at den er da ikke farlig...
I dag møtte jeg forresten første løse hund på tur med vår. Jeg går ikke i turområder, jeg triller gatelangs i boligområde hvor det finnes skog og mark like ved, så de fleste hunder går andre steder enn meg. Men her var jeg altså nesten hjemme når en stor hund kommer mot oss. Sikkert dobbelt så stor som vår. Han er rolig, men interessert i å hilse på min frøken, som i sin "blør ikke lenger" fase absolutt gjerne ville hilse... Når eier etterhvert ser opp fra det hun leser på og ser oss begynner hun å unnskylde med at han er ufarlig. Jada, men hun har løpetid, sier jeg. Ja, han er så gammel at han ikke bryr seg om slikt, sier hun. Heldigvis, tenker jeg, men min frøken er ikke for gammel for slikt...
Hunden er ikke mye under kontroll når den løper bort til andre (heldigvis hadde jeg ikke Knerten på ståbrett i tillegg...) mens eier går og leser på noe uten å se det... Jeg så dem på loang avstand, akkutat som hunden hennes gjorde, men hun oppdaget oss ikke, eller at hunden hennes løp...
Min hund er også en hopper, er helt desperat etter å hilse, altså slikke folk i ansiktet. Nå er jo hun en liten hund slik at hun når ikke lenger enn til knehøyde når hun hopper, men det kan jo være irriterende nok det. ;) Jeg lar henne bare hilse på folk som tar initativ til dette selv (har henne i bånd), bortsett fra når jeg lar henne gå løs i hundeskogen. Der kan hun gjerne hoppe på folk men som regel blir hun godt mottatt da det stort sett er hundefolk som frekventerer dette området, man regner nesten med å bli hoppet på i løpet av en tur. Når det er sagt så prøver jeg å irettesette henne hver gang hun gjør et hoppeutfall, men hun vil ikke høre. Hun er i overkant begeistret for mennesker noe som denne rasen er kjent for, dermed er det tilnærmet umulig å lære henne av med dette.
Jeg har også hatt mine fordommer mot blant annet amstaff, disse har jeg nå til revurdering da jeg i våres ble kjent med en utrolig snill, rolig og avbalansert tispe av denne rasen.
Min bror har ei staff-tispe. (Sånn lovlig hund, men ser bare drittskummel ut på et vis)
Hun er verdens snilleste hun altså. Lite søt vil jeg påstå, men det er nå så... Vi har en hund av den mer slanke typen vi da, med et "pent ansikt" som hundefolk ofte sier til oss. Vi har ikke akkurat valgt hunden selv, den kom mer sånn rekende på ei fjæl...men jeg ville nok ikke valgt en sånn "vakthund" om jeg skulle velge selv nei. Men altså, hunden til min bror er jo både fin og snill, sånn når man kjenner henne. Snill er hun uansett, men søt er jo en annen sak... selv om hun har rosa bånd...
Der er vi nok ulike, jeg regner med at jeg kommer til å bli hoppet på når jeg beveger meg i områder hvor det går hunder løs. Dermed kler jeg meg etter forholdene, går alltid i noen gamle treningsklær/allværsklær. Det er heller sjelden at jeg ikke er møkkete når jeg kommer hjem fra disse turene, ikke pga min hund men pga av andre hunders hopping og sikkel. Men det gjør meg fint lite, er liksom en del av pakken av å ha hund tenker jeg.
Ja jeg har selvsagt også møtt mange franske som ikke er noen hoppetroll, er vel heller min som er uoppdragen. ;) Hun hopper heller ikke på alle hun ser hvis hun går løs, hun tar personene i øyensyn først. Men kaster man et lengre blikk på henne så er hun på plass med en gang. ;)
Der har du i alle fall IKKE meg. Jeg har selv en diger og vilter svart flatcoated retriever, og det kunne ikke ramle meg inn at noen skulle tenke at det er en del av pakken å bli møkkete når de møter han. Selv om han sikkert ville ha elsket det så får han faktisk ikke lov til å hoppe opp på meg eller andre (selv om jeg et par ganger har latt noen idioter jeg har møtt på min vei få lov til å bevise hvor teit de er når de klapper seg på brystet og inviterer han opp. Alle angrer etterpå for å si det sånn :knegg: )
Unger og hunder som er "sååå snille" og "såååå sjarmerende" og "de mente det ikke vondt" har i grunn lett for å dra på seg en permanent ufordragelig adferd etterhvert.
Mulig det er meg som er rar da. ;) Jeg forventer faktisk å bli hoppet på når jeg går tur i hundeskogen, jeg vet av erfaring at det som oftest er en eller annen stoor kosebamse som vil smiske seg innpå, herlig å få en Newfoundland i fanget. :knegg: De trenger ikke hoppe en gang for at man skal bli møkkete. ;)
:glis: Og jeg er rimelig sikker på at det er noen andre som synes hun er kjempesøt! Det er så rart det der med hva man (jeg?) synes når man (jeg!) blir vant til en rase.
Jeg vurderer forresten å skaffe meg en tredje hund. Ikke nå med en gang, men når de to jeg har er godt formaterte og oppdratt. Dvs når minstemann nærmer seg to år kanskje? Da skal jeg ha en hund som egner seg til brukshundjobbing - og jeg ser mindre på rase og mer på avlslinjer og arv og egnethet da. Ja, og så vil jeg gjerne ha en hund som jeg kan la gå løs ved siden av meg på tur når det ikke er båndtvang. En som er så fokusert og samarbeidsvillig sånn at det faktisk går an. :gleder meg: :highfive:
Det er faktisk ikke greit i det hele tatt at hunder løper rundt og hopper på folk i en offentlig skog. Hvordan skal man vite at dette er "hundeskogen" hvis man ikke er kjent i området? Ja, for den er vel ikke gjerdet inn og skiltet?
Det er sant, jeg synes jo på et vis hun er søt, sånn fordi hun er... vel, hun er den hun er. Men sånn objektivt sett... synes jeg de ser rett og slett skumle ut. Selv med rosa bånd. Oppgnagd, rosa bånd, må sies. Denne jenta har en greie for å gnage på de plasthåndtakene på sånne løpebånd.
Men jada, det er mange nok som synes hun er søt. Broderen og familien hans f.eks. De hadde jo ikke anskaffet den om de ikke likte den. (Den er "familiehund", ikke kjøpt for å være "skummel" eller noe, bare ser sånn ut...)
Men ja, hun fungerer finfint som familiehund altså. Og er jo på sitt eget vis søt. Så jeg skjønner jo hvorfor folk har slike hunder også, man går etter andre egenskaper enn "objektivt sett søt" når man velger rase :)
(Jeg har bare aldri valgt hunderase. Mannen presenterte meg for en rase han hadde lyst på, fordi de hadde sånn når han vokste opp. Av ulike årsaker ble det "i alle fall utsatt til etter vi er ferdig med småunger". Så kom altså denne hunden her inn sideveien, og det er absolutt klarlagt og bestemt at det ikke blir ny hund så lenge vi har hjemmeboende barn. Minst.)
Nå oppsøker jo ikke jeg "hundeskoger" og sånn da, delvis nettopp fordi jeg er redd hunder (fremmede) og delvis fordi jeg altså bare har med meg denne hunden på trilletur. Men uansett er jeg absolutt IKKE innstilt på å hoppes på av andre hunder når jeg er på tur, med eller uten hund. Hunder som ikke klarer å la være å hoppe på folk har etter min mening ikke noe å gjøre på tur uten bånd som er kort nok til at de hindres i slik aktivitet.
Jeg har som sagt tidligere alltid hunden min i bånd bortsett fra i hundeskogen, hjemme og på andre områder når det ikke er båndtvang. Hundeskogen er for øvrig viden kjent i regionen, det har gått hunder løse her i nærmere 20 år. Skogen er ikke inngjerdet og åpen for alle, jeg vet ikke grunnen til at hundefolket samlet seg spesielt i denne skogen, jeg har bare vært bruker av skogen i 5 år. Dette skogsområdet er heller ikke det turområdet folk oppsøker først når man ikke er kjent. Dette fordi det ikke er noe skilting til området. Jeg har dog møtt noen utenlandske turister som har forvillet seg hit, de har vært rimelig overrasket over alle hundene som går løs.
Nei, selv ikke hundeeiere regner med å bli hoppet på. For hopping er en uting, og man trener det bort allerede fra de er valper, selv om de er små. Og som Zulu sier: Vil hun ikke høre, så har du henne i bånd.
Jeg forventer at hunder som ikke kan oppføre seg er i bånd. Uansett om det er i hundeskogen eller midt på Karl Johan. Hopping og sleiking er en skikkelig uting (eller det å løpe mot folk generelt) som bør trenes bort så snart som mulig. Hvis det ikke er mulig skal hunden i bånd. Der er jeg skikkelig streng, altså. Noen av oss misliker forresten små hunder mye mer enn store, så for meg ville det ikke vært bedre å bli hoppet på av en liten lommebikkje heller.
Det er virkelig ikke greit at hunder hopper, enten de er liten eller stor. Og jeg mener at om man har en hund som hopper, så får man gjøre noe med problemet. Det skal ikke mer enn litt trening til, så er det slutt på denslags tull. Jeg hadde blitt rasende om jeg hadde gått tur i skogen og møtt på noen med en hund som hopper.
Men er det ikke forskjell på hvor man går tur med hunden løs da?
Når jeg går tur med hunden løs på områder utenom båndtvangsperioden så kaller jeg henne alltid inn hvis vi møter på folk, tar henne gjerne i bånd også. Jeg vil ikke at hun skal være til sjenanse for noen. Det går helt fint å kalle henne inn, hun kommer med en gang og dessuten går hun stort sett og tusler rundt beina mine uansett. Jeg slipper henne aldri av syne.
Det jeg har snakket om i mine siste innlegg har vært hvordan jeg opptrer med hunden løs i et område som er regulert for hundetreff. Hele poenget med å gå tur i en hundeskog er for å sosialisere hunden med andre hunder, noe som faktisk er veldig viktig. Jeg har aldri sett noen som går med hunden løs i hundeskogen som har kalt inn hunden når man møtes med hund og eier, hele formålet med å gå tur her er jo nettopp for å sosialisere hundene, gjerne også trene på innkalling noe som kan være en utfordring blant så mange hunder, men desto bedre trening. Jeg har heller ikke mottatt noen negativ tilbakemelding fra andre hundeeiere som jeg treffer på tur i hundeskogen dersom hunden min snuser/hopper på dem. Som regel snuser/hopper hun kun på dem som inviterer til kontakt med henne. Jeg er enig i at hopping er en uting og prøver å lære henne av med det, men syns allikevel at det ikke er grunn nok til at hun ikke skal få kunne gå løs i hundeskogen. Men derimot på alle andre steder kaller jeg henne alltid inn når vi møter andre eller jeg har henne i bånd hele tiden.
Område regulert for hundetreff? Snakker vi inngjerdet område eller? Hvis det ikke er inngjerdet eller spesielt merket er det nemlig slik at det like mye er et område for andre turgåere som kanskje ikke er keen på å bli hoppet på/hilst på av hunder.
Man trenger forøvrig ikke ha hunden løs for å få den sosialisert. Tvert imot. Man har den i bånd utendørs og trener innendørs eller på inngjerdet område frem til hunden er klar til å slippes. Og den er ikke klar når den kan finne på å hoppe på tilfeldig forbipasserende.
Området er ikke inngjerdet og åpent for alle, men størsteparten av brukerne har hund. Jeg har omtrent aldri møtt noen uten hund for å si det slik og av de få jeg har møtt så har ikke hunden min snust/hoppet på dem da jeg har vært oppmerksom på "manglende" hund og dermed kallet inn hunden min.
På den annen side vil jeg si at jeg møter stadig hunder i hundeskogen som hopper på meg, sier det ikke for å unnskylde min hunds hoppetendenser men hun er ikke alene om problemet iallefall.
Jeg for min del har ingen problemer med at hunder ikke er i bånd dersom eier har full kontroll. Det vil si at eier kan kalle inn til fot eller tilsvarende under enhver omstendighet, og faktisk gjør det når de møter folk eller andre dyr. Bare så synd at så mange som mener at de har full kontroll slettes ikke har det! :-) Full kontroll er full kontroll, og da gjelder ikke unntak. Dette siste er ikke siktet til deg, mocci, det er ment generelt.
Men det er ikke så lett å gjøre alle til lags som hundeeier heller. Da jeg hadde hund hadde jeg en rase som mange tydeligvis var skeptiske til, og jeg fikk flere ganger streng beskjed om å "få den bikkja i bånd!" - mens han gikk rolig fot i bånd. :knegg: Det er mange rare folk, både blant hundeeiere og andre. Og alle kan man ikke bry seg om.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
