Hvordan tenker dere hundeeiere egentlig? Jeg er klar over at de aller, aller fleste respekterer båndtvang i beiteområder, men hvordan er det f.eks med turområder der det hovedsaklig går mennesker? Mennesker som kanskje har lyst til å gå tur uten å plutselig få en hund snusende i skrittet mens eieren befinner seg femti meter bak. Joda, hundene er sikkert ufarlige, de aller, aller færreste hopper opp på fremmede mennesker (selv om det også har skjedd...) og som regel nøyer de seg med litt snusing før de går løper videre, men likevel; Er jeg sær som blir irritert over at folk er slepphendte med å respektere båndtvangen slik at andre mennesker ufrivillig blir nødt til å forholde seg til dyret deres, selv om det bare er snakk om noen sekunder? Hva med folk som oppriktig er redd for hunder? Hva med folk som er veldig allergiske? Jeg er ingen av delene, jeg er bare gretten, men jeg tillater meg likevel å spørre: Hva tenker dere om dette fenomenet? (For det kan da umulig bare være her jeg bor hunder løper fritt i turområder?)
Jeg har hund og jeg har bånd på henne uansett når vi går tur. Det er fordi jeg ikke har sånn kontroll på henne at hun kan løpe fritt og komme til meg når det kommer noen. Jeg har såpass respekt for andre turgåere at de skal ikke få en hund snusende på seg, i tillegg til at man ikke har kontroll på hunden om det kommer andre hunder.
Nei, kan ikke hunden gå løs ved foten til eieren, så kan man holde den i bånd.
Jeg er medgretten og synes ikke du er sær. Dersom en hund kommer innenfor min intimsone gir jeg klart og tydelig uttrykk for at dette er noe jeg misliker sterkt til hundeeier, og oppfordrer til skjerpings.
Jeg er veldig enig! Det er en uting at folk bare slipper sine firbeinte og lar dem springe løse.
Jeg er veldig glad i dyr, hunder også, men jeg liker absolutt ikke løshunder.
Jeg har ei datter som er redd hunder, hun kan finne på å gå lange omveier heim hvis hun tror at hun kanskje hørte naboens Bichon Frisé og tror han kan være løs (som han dessverre er av og til, til tross for lovnader om å holde han i band).
Og hvis da hunden går løs ved foten, da kan den vel likegodt gå i bånd ved foten? Eller er det noe jeg ikke har skjønt der? Minsten min er skeptisk til hunder, men heldigvis ikke livredd lenger.
Da jeg hadde hund for rundt 20 år siden hadde vi alltid han i bånd. Ja bortsett fra de gangene han stakk av. :knegg:
Jeg er så enig med deg.
Poden her har blitt livredd hunder etter at ene nabohunden hoppet opp på han så poden falt i bakken og mistet pusten og slo hodet.
Den ville jo bare hilse på.:rolleyes:
De fleste hundene jeg treffer på er jo lydige, og det er jo sikkert derfor de løper relativt fritt. Nesten alle snur på flekken når eieren roper "Fido" og ingen hopper opp eller bjeffer. (Jeg tror det bare har skjedd en gang, og da da jeg tydelig beskjed.) Poenget er bare at de allerede har kommet brått på meg rundt svingen og allerede har rukket å snuse før eieren kommer og de løper tilbake til han. Jeg liker det ikke så godt, mest fordi man aldri kan vite hundre prosent om hunden som kommer halsende mot deg er mannevond eller ikke.
Jeg er også medgretten. Det er utrolig kjedelig når en hyggelig tur i marka brått blir avbrutt av et lite barn blir vettskremt av en vilter hund kommer byksende bort. Jeg tror Knertens hundeskrekk har vært et resultat av akkurat det (én hendelse i marka og én hjemme hos besteforeldre, fordi det betød mye for besøkende å la den søte hunden løpe fritt - det var tross alt 17. mai og festdag :snill: ).
En liten utblåsning. Jeg er ikke hundeeier, så det var vel egentlig ikke dette du spurte om.
Jeg er beryktet for dette i nærmiljøet her. Minste var nemlig virkelig livredd hunder da han var liten. Og stadig vekk var det løse hunder som eieren ikke syntes det var noe problem at kom mot oss - de var jo så snille alle sammen.
Først prøvde jeg ut et høyt antall ganger: "Kan du rope inn hunden din, sønnen min er redd hunder?"
Ofte gikk det helt fint, rett skal være rett. Men påfallende ofte ble det enten ignorert eller så svarte de "den er så snill, den bare snuser".
Jeg fant ut at det ble langt mer effektivt med: "Kommer bikkja di hit så sparker jeg inn skallen på den!"
Det funka. Folk ble litt rare, men de kunne jo hørt på at jeg sa jeg hadde en redd unge, da. Det ble et problem for oss fordi det skjedde såpass ofte at han ble pådyttet kontakt med hunder at han jo aldri fikk fred. Da folk begynte å holde hundene sine unna denne gale damen så begynte han til slutt å slappe av og studere ansiktsuttrykk og sånt på hunder bedre, og i dag er han ikke redd hunder mer.
Jeg forventer forresten at det skal være en ren selvfølge at jeg skal få gå tur så mye jeg vil uten å snuses hverken i skrittet eller andre steder av hverken hunder, menn eller annet uten at jeg vil det selv. Uten å være redd og uten å ha allergi.
Hundefolk er vel som folk flest, noen klarer å tenke på flere enn seg selv og andre eier ikke vett og forstand. Og noen er rett og slett ute av stand til å tenke at andre kan finne på å ikke elske kreket deres.
Jeg har sparket bort flere bikkjer jeg altså, enda jeg er hundeeier selv. Spesielt sjarmerende er det når man går tur med sine egne hunder i bånd, og det kommer en hannhund som helst vil voldta tispa mi, og min hannhund går til angrep. Når man da til og med får huden full av den andre hundeeieren er dagen perfekt.
Folk er utrolig dumme, sånn er det bare.
Det finnes svært mange hundeeiere som er noen satans egoister. Dette gjelder båndtvang, så vel som å plukke opp dritten etter dyret. Men det er ingen konsekvens av å ikke overholde loven. Det er en konsekvens først når hunden angriper noen, og selv da er vel ofte eneste konsekvens at hunden blir avlivet.
Evt. her må man ha konsekvens som virkelig gir frykt for å bli tatt. 25 000 kr i bot?
Det er ganske mange man gjør at kan føle stort ubehag og frykt når man går rundt med løs hund.
Jeg har vel faktisk to ganger de siste årene blitt truet av hundeeiere etter at jeg påpekte båndtvang. Ene tilfellet gikk jeg sammen med ungene. Vi hadde ellers en gedigen drittsekk av en borettslagsleder der vi bodde før som gikk tur med 3-4 hunder løs. Da dette ble klaget på kom det spydeige tilbakemeldinger om vel hvor jævla lei han var at vårt mas. Han var ellers meget på passelig å følge opp om andres brudd på borettslagsreglene...
I går så jeg ellers et godt eksempel på hvorfor hundene skal holdes i bånd. Unger er uforutsigbare. Guttungen hadde besøk av en kompis og det kom en relativt liten løs hund (bulldog) inn i hagen vår etter å ha stukket av. Guttungen som er på besøk blir spinnvill av dette - løping, roping etc. Guttungen følger opp om dette - jeg tror egentlig ikke han ville reagert slik hadde det ikke vært for at kompisen gjorde det. Svigers har hund, og vi har prøvd å lære dem å ta det med ro rundt hundene, og kommer det løse hunder skal man gå rolig. Hadde det vært en annen hund som kom inn i hagen kunne den trolig ha blitt skremt av barnas oppførsel....
Jeg liker hunder, og er vokst opp med hunder. Vi hadde opptil tre engelsksettere samtidig og senere schæfer. Det er altså gjerne eierne og ikke dyrene i seg selv jeg har et problem med....
..og jeg synes ikke det gjor stort om hunder løper fritt litt utenfor allfarvei. Altså på Fløyen i beste turisttid synes jeg er unødvendig, siden folk kan være redde, men treffer jeg en hundeeier i skauen/på fjellet med bikkja løs så smiler jeg og rusler forbi. Jeg har ikke hund selv, men har forståelse for at det kan være kjekt for et dyr å gå fritt i blant. Merk : Jeg sier ikke at jeg ikke skjønner at hunder helst skal gå i bånd eller at jeg ville hatt egen hund i bånd skulle jeg noengang glemme at jeg ikke er hundemenneske og anskaffe meg en, men jeg blir ikke sinna om en hund kommer og snuser litt, selv om jeg setter pris på at eieren er hakk i hæl. Sist gang jeg traff på en hund på tur uten bånd var den alene og aggressiv, og jeg måtte slå etter den med en pose for å hindre den i å angripe. Det var IKKE hyggelig, men det var nok snakk om en rømt hund, ikke en som var på tur med eieren.
En digresjon, men: JEG fatter ikke hvorfor folk tar med seg hundene til sentrum for å se morgenprosesjonen på 17.mai. Det ser ikke ut som om hundene setter pris på folketrengselen, korpsmusikken eller all fløytingen, hvorfor skal folk på død og liv ha dem med?
Bare i innegjerdet hage, og når vi har vært på fjellet ved mannens barndomshjem på Andøya. Eller hvis jeg er på et stort og oversiktelig område der jeg kan ha de løpende med langline, da er det enkelt å få tak i dem, de går nemlig sjeldent lengre vekk fra den andre hunden enn at lina fremdeles er et par meter unna meg.
Båndtvang er en selvfølge for meg. I den perioden den gjelder. Vi passer en hund nå der dette ikke har vært gjennomført, og vi sliter med å venne den til bånd. Men slipper den ikke løs av den grunn.
Ja, hvorfor folk tar seg bryet med å samle dritten i en pose for så å slenge den i veikanten, er vel egentlig verdt en egen tråd? Nei, forresten, jeg regner ikke med at det er så mange FP-ere som gjør akurat det. (Og nå var jeg ikke ironisk.)
For meg virker det også som mange i praksis også mener at i perioden det ikke gjelder, så kan hunden springe løs overalt. Reglene er imidlertid at man skal ha hunden under kontroll, og det politiet sa i lokalavisen her da var at i praksis betydde det at i områder hvor det ellers ferdes folk, f.eks. gater, gangstier, turstier etc, så var det også der nødvendig å ha hunden i bånd og at man ellers skulle ha den "under kontroll".
Videre har man for mange kommuner regler som ellers egentlig tilsier båndtvang hele året.
Vår hund løper fritt i hagen, og ellers to områder når vi går tur. Det ene området er det ikke båndtvang nettopp for dette formålet, det andre er veldig oversiktlig så hvis det kommer noen så ser vi de på veldig god avstand og kan rope henne inn før de er nær nok. Hun hører alltid. Hun er også løs hvis vi er på tur, særlig på vinteren med scooter og har bål osv, men da er vi som regel sammen med bare andre som liker hunder. Ellers er hun i bånd eller i hundegård, alltid. Foruten når hun er på jakt, da er hun selvsagt også løs, ellers kunne hun vel ikke gjort jobben sin. Det er jo da ikke båndtvang på henne der, ikke ved rypetellinger hun hjelper med for staten osv heller.
Et par ganger har hun stukket av da, som regel når ungdommene har glemt å lukke ytterdøra.
Jeg har stor respekt for at mennesker kan være redd hunder, og uansett hvor snill en hund er, så kan du aldri være 100% sikker.
Ja, men nå har vi en jakthund som jeg kommer til å la løpe i skogen i høst, nar jeg er sikker på at jeg har kontrollen og det ikke er fuglereir.
Den kommer ikke til å få løpe gatelangs.
Hva hvis jeg går på tur i skogen? Så lenge hunden er løs, kan du ikke være hundre prosent sikker på at det ikke dukker et menneske opp bak en haug og at du får ropt hunden tilbake før den rekker å skremme mennesket og/eller å snuse på det. De båndløse hundeeierne jeg møter har jo kontroll over hunden, men jeg tror ikke de tenker på at en løs hund likevel kan være til sjenanse.
For meg er faktisk dette noe av det mest problematiske, nettopp fordi hundeeieren "har kontroll" i den forstand at hn vet at hunden kommer når hn roper - men det betyr ikke alltid at hn ser hunden hele tida, og for meg er det fullstendig uinteressant om hunden adlyder når den blir ropt etter hvis den først har rukket å nærme seg meg uten at eieren ser det (f.eks. fordi hn er rundt en sving). Hvis man sier noe om det, får man vanligvis de vanlige flosklene om at "han er jo så snill" og "han kommer alltid når jeg roper". So what; jeg hater like mye at hunder kommer mot meg uansett.
Under båndtvangen skal man holde hunden i bånd ja. Men under jakt må nødvendigvis jakthunden få springe løs for å gjøre jobben sin.
I hundeloven står det blant annet:
§ 4. Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs
Hunder kan være løse bare når de
a) blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller
b) er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel.
Slik jeg tolker denne kan jeg ha hunden min løs i skogen så lenge jeg er aktsom og har kontroll over hunden min. Såfremt det ikke er båndtvang selvfølgelig.
Og ja, jeg har hunden min løs når forholdene tillater det.
Vi har en turvei nedofor oss. Den er lang,og står skilt med "båndtvang" Hele Rana har egentlig båndtvang,på offentligeplasser.Men du det er mange "løs"hunde der. telte 6 stykker på 4 minutter i sta da jeg kjørte til byen,vi kjører for bi en del av området da
I vinterferien var vi der nede å aket i en ake bakke komunnen har laget så kommer det plutselig en liten hun susene og "hopper" på snoopy. Snoopy liker hunder så lenge hun kjenner de og hun kan vele hvor nært hun vil være. Skal si at jeg ble ikke akurat hæppy av den og hun ble livredd,så eierne fikk høre noen fine ord:snill:
Vi overholder ikke alltid båndtvangen, det gjør vi ikke, men hunden vår får aldri, aldri løpe og snuse på noen. Han går alltid i bånd der vi kan regne med å treffe folk, men det hender han får gå uten i skogen bak huset vårt. Det går en tursti der, men man treffer stort sett ingen, så av og til får han snuse litt på egen hånd. Jeg slipper ham aldri ut av syne, jeg roper ham inn om han går mer enn fem - åtte meter fra meg, da har jeg kontroll om noen skulle komme. Han merker før meg om noen kommer, så da roper jeg ham inn på plass og setter på bånd. Han er litt sky, så han tar aldri initiativ til å hilse på andre. Hadde han vært sånn som ville hilse, hadde jeg nok vært enda strengere på båndbruk (og trening). Vi praktiserer det samme i perioder uten båndtvang, bare at han får gå oftere løs da, og så får han gå (relativt) fritt andre steder enn her hjemme også.
Jeg virkelig hater å bli nedløpt av andres hunder, selv de jeg kjenner. Jeg liker ikke at andres hunder vil snuse heller. Vi gikk tur i skogen med et vennepar med hund en gang, de slapp bare hunden sin, og borte blei han. Et kvarter seinere kom han galopperende mot oss fra en helt annen retning enn han stakk, løp videre, og så samme opplegget resten av turen. Gud veit hvem han hadde løpt ned i mellomtida. Jeg var litt småsjokkert, men det nytter ikke å snakke med dem. Får ikke bikkja løpe, så er han umulig å ha i hus. Med andre ord burde de ikke hatt ham. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De fleste hundeeiere burde ikke ha hund. Ikke jeg heller, enda min er nokså lydig og får mosjon hver dag.
(Og mens jeg først er i gang - hvorfor kan ikke folk lære bikkjene sine å ligge pent i en krok mens folk spiser? Og så ha det som en regel ved hvert måltid, så holder kanskje bikkja kjeft også? Det er liksom ikke så sjarmerende med sikkel på asjetten. Hmmm. Skinner det gjennom at jeg egentlig ikke liker hund så mye? :knegg:)
ja jeg skal tenke på det også. Nå bor vi midt i en skog omtrent med uante muligheter for tur. Så vi har lett for å finne et område som ikke er der allmennheten går. Jeg tenker på at hunden er til sjenanse, og jeg vil gjøre alt for å unngå at den skal være det. Men hunden MÅ få løpe litt fritt og det skal skje der jeg er nesten 100% sikker på å ikke treffe folk. Jeg har mange muligheter her! Jeg skal ikke være en hundeeier til irritasjon. :-) Nå har vi denne hunden bare til låns da, så kanskje vi ikke har den til høsten.
Kanskje ikke så rart at det ikke er så mange som svarer med de føringene som legges i denne tråden. Man får jo pepper om man ikke opptrer FP-korrekt:-)
Jeg har hund og hun går i bånd når det er båndtvang, i allefall 99 % av tiden. Det hender hun slippes om vi er alene på en holme, sent på kvelden på golfbanee, hvor det er meget oversiktelig, eller langt utenfor allfarvei hvor vi aldri møter folk.
Jeg har stor respekt for at folk ikke liker hunder eller er redd hunder, og da skal ikke min hund være til sjenanse for andre heller. Og derfor får hun ikke løpe løs når det er risiko for å møte andre.
Det hjelper ikke med å si at min hund er verdens snilleste, Det er ingen grunn til at andre skal få henne "på besøk" selv om jeg bare er noen meter unna og hun kommer på tilbakekalling. For det gjør min hund. Men hunder er og blir dyr, og må behandles deretter.
Skjønner at dere irritererer dere, selv om jeg selv hverken sjeneres eller noe av hunder som måtte være løse.
Og ja, jeg plukker alltid opp og irriterer vettet av meg over folk som lar dritten ligge igjen i veikanten eller grøfta. De burde ikke hatt hund om de ikke klarer å plukke opp.
Jeg liker ikke at fremmede hunder snuser på meg. Jeg blir engstelig da. Særlig nå om dagen. Jeg er nemlig redd fremmede hunder, samtidig går jeg daglig tur med hund, selvsagt i bånd, som har løpetid og straks forventes å ha sine fruktbare dager... Vi vil absolutt IKKE ha hval er på henne, så tanken å å måtte gå mellom.... Jeg er glad alle hundene vi møter er i bånd.
Har sjøl opplevd å være på tur med en gruppe barnehagebarn. Vi hadde akkurat dekket et hyggelig picknik-pledd, og alle barna satt og koste seg med mat. Da kommer to hunder styrtende ut fra "intet," og havnet midt i barneflokken, hvor en av dem rakk å snappe mat ut av hendene på ene ungen, før jeg fikk jagd bikkjene vekk.
Det hjalp selvsagt ikke at en av mine assistenter viste seg å ha panikkangst for hunder, så hun løp nærmest gråtende unna, og var altså ikke til videre hjelp.
Mor Inagh var ikke spesielt blid da hundeeier pent og rolig kom tuslende en god stund etterpå, og slett ikke kunne se problemet med at de to hundene løp fritt omkring, mitt i turområdet, i båndtvangstiden. :mumle:
Ikke jeg i hvert fall. Min løper løs kun når vi er alene. Noen ganger har jeg sluppet løs på forspørsel, da fordi det er annen hund der, men det har fortsatt bare vært meg/oss og annen hundeeier.
Er dette så stort problem, med løse hunder? Det lurer jeg på. Har selv hund og ferdes rundt på gangveier, jorder, skogen, etc. Jeg møter sjelden (aldri?) på løse hunder. Og det er mye hunder her vi bor.
Jeg er gretten med dere. Storesøster var livredd hunder da hun var lita, og jeg er heller ikke særlig begeistret for dem. Da hun var yngre turte hun f.eks. ikke dra alene til lekeplassen som ligger rett ved huset vårt, for hun var redd for å møte løse hunder. Like ved her vi bor er det et friområde/liten skog med en liten lekeplass, og her kommer en del hundeeiere og slipper løs hundene sine.
Jeg liker hunder, og det bryr meg ikke det spøtt å bli snust på av ivrige, snille hunder. Er hunden aggresiv, ustabil eller noget i den dur, blir saken en annen. Så jeg irriterer meg like lite over løse hunder som løse katter.
Når det er båndtvang så overholder vi det og bruker langline om vi går tur i skog og mark. Det har vel hendt noen få ganger at jeg kanskje har sluppet den løs, men kun når jeg har vært sikker på å ikke møte på folk og har oversikt nok til å se hunden til enhver tid. Utenfor båndtvangtiden lar jeg han imidlertid gå mer løs, men han kalles inn og går løs ved fot når det kommer folk.
Jeg har full forståelse for folks irritasjon og ønsker ikke at min hund skal være til sjenanse for noen.
Det som forunderer meg, er at endel hundeeiere jeg har snakket med faktisk ikke klarer å sette seg inn i at det er mange som er redd for hunder. De ler og sier "men han er så harmløs, atte". Jeg synes det er kjemperart. Jeg er litt redd for hunder, og synes det er veldig ubehagelige når fremmede, store hunder uten bånd kommer mot meg.
Her er det i hvert fall et stort problem i "skogsstiene" hvor en del folk går og sykler. I skiløypene på vinteren og ved stadium er det haugevis av løse hunder. I skiløypene er det et problem med dem både løs og i bånd. Og farlig for både andre og hunden selv, spesielt også når eieren blir av "gå veldig fort-typen" og hunden løpende....
I boligområdene har det også vært en del. Unger og andre kan komme brått på, og folk reagerer forskjellig - er ikke alltid at man kan vite hvordan en ellers snill hund reagerer hvis noen kommer ganske brått på og eieren har ikke kontroll selv om han ser hunden...
Jeg er i utgangspunktet ikke redd hunder, men er skeptisk til fremmede hunder - og type spiller også en rolle. Men dårlige eiere kan gjøre dårlige hunder av så mangt....
Mrc: vi bor jo på samme sted og ferdes på samme steder. På stadion har jeg aldri sett løse hunder, og jeg er der hver uke. Men ved hallen et sted er det et hundejorde har jeg hørt, altså et sted man har lov å slippe hundene sine. Der får jo folk bare holde seg unna...
Vi bor jo på andre siden av hovedveien enn dere. Og her ser jeg veldig sjelden løse hunder.
Og erfaringen min er også at de tar det som et personlig angrep hvis man påpeker at hunden deres skal være i bånd...
Man kan jo alltids diskutere også hvordan en hund skal oppføre seg ovenfor andre hunder. For en del hundeeiere kan også andre hunder som går løs være et problem...
Vi hadde en schæfer som ikke hadde så stor "tolleranse" ovenfor andre hunder. Vi tok hensyn til dette, men det hjalp lite når andre hunder kom løse. Det endte en gang med at to elghunder (fra samme eier) som kom "på besøk til oss" samlet jevnlig tilslutt ble ganske skadet etter at schæferen vel var lei av at de kom og skulle plage han mens han stod i bånd....
Haha, den var kjent, bortsett fra at jeg hadde en usikker hund. Hunden var en omplassert, usikker og udressert unghund som trengte grensesetting og generell dressur. Han ble til et lite lydmonster hver gang han møtte andre hunder, og jeg hadde enorme problemer med å få trent på at han ikke skulle bry seg om andre hunder (= ikke hilse), nettopp på grunn av vanvittig mange løshunder.
Jeg startet også, naturlig nok, med å be folk ta hundene sine i bånd siden hunden min var "usikker". Det var det ingen som gadd å bry seg med, ikke engang når jeg byttet ut "usikker" med "aggressiv" skjønte de fleste at de burde ta til seg hunden. Derfor begynte jeg å si at han hadde lus - og det var veldig effektivt. Da klarte til og med de som ikke hadde kontroll på bikkja si å få den til seg på et eller annet vis - så lenge det gikk ut over dem selv? :knegg:
Det er nok ganske mange hundeeiere som mangler fullstendig sosiale antenner. For et par uker siden, så gikk det noen folk forbi huset vårt. De hadde med seg en hund som var løs. Frekt og freidig vandrer hunden inn i hagen vår, legger igjen en liten tisse hilsen og plukker med seg et av beina til hunden min. Og hva gjør eier? Ingenting. Nix, nada .. Hadde det ikke vært for at jeg sto med en hylende guttunge i henda som skulle ha mat, så hadde jeg nok løpt etter med noen fine strofer.
Jeg irriterer meg og over alle de løse hundene. Jeg går alltid med dyret mitt i bånd, han er veldig rolig og veloppdragen, men han får ikke gå løs for det. Bortsett fra når vi er i hundeskogen, der det er lagt til rette for at hundene skal få gå fritt.
Jeg hater å gå på tur med dyret og plutselig bli overfalt av digre beist som går løse, og når jeg endelig ser en eier så blir det bare ledd vekk at beistet har overfallt han stakkaren som går i bånd ved siden av meg etc.
Han er kastrert hannhund og virker som en rød klut på enkelte hannhunder, det er ikke kult, for han kommer seg jo ingen vei med mindre jeg slipper ham så han kan løpe unna.
Hundeeiere som ikke overholder båndtvangen eller plukker opp etter dyrene sine burde enten fått en saftig bot eller blitt fratatt retten til å ha hund. :sur:
Og folk som slipper hundene løs i gater der unger ferdes får jeg helt fnatt av, uansett hvor snill akkurat den hunden er i familierelasjonen sin så kan man aldri stole på at den ikke plutselig angriper et barn.
Vi har en setter, og han er i bånd 100% i båndtvangtiden, for ellers hadde vi hatt ham over alle hauger før vi rakk å blunke. Han er kun løs på fjellet under jakt eller jakttrening, og da nærmer han seg ikke mennesker i det hele tatt.
Vi har ham aldri løs i friområder, men dersom man skulle møte på et menneske langt oppe på fjellet, får heller den personen holde seg unna hunden. Vi bryter ingen lover, og dersom man er så redd hunder at man ikke takler en fuglehund som ikke bryr seg om mennesker, synes jeg man bør ta tak i egne holdninger og redsler.
Når vi er ute på tur, holdes han dessuten langt unna mennesker, spesielt barn, som ofte er redde. Jeg er selv redd løse hunder, spesielt når jeg går tur med vår hund, som er av den dominante typen. Jeg er ikke redd for hva andre hunder kan finne på, men hva som kan skje ved en evt. konfrontasjon mellom en løs hannhund og min hund i bånd.
Men er det slik uten unntak at det er plagsomt om man ser en løs hund? Om man er i skogen og det er lite folk der, og det IKKE er båndtvang?
Jeg har i mine år som hundeeier ALDRI, og da mener jeg aldri, møtt på et eneste menneske i marka som har reagert negativt på min hund. De aller fleste vil derimot hilse på, og det er heller vi som må si at nok er nok, en det motsatte. :nemlig: Så enten har jeg fått helt feil inntrykk av folk, eller så har jeg rett og slett vært heldig med dem jeg har møtt.
Og jeg har hatt både stor og liten hund, så for min del er det ikke noen forskjell der heller.
Det er ikke plagsomt å se en løs hund, men det irriterer meg at enkelte mennesker ser ut til å mene at de er hevet over loven og kan gjøre akkurat som de vil. Båndtvang er båndtvang, det er ikke noe som er oppfunnet for å være slem med hundeeiere, men for å beskytte de som ikke klarer å beskytte seg på egenhånd mot en løs hund. Altså alt fra smådyr med unger, fugler i hekketid, unger, folk som er redd hunder, allergikere etc.
Er det ikke båndtvang et sted så er det helt greit, fint at hundene har steder de kan løpe uten å være til sjenanse for andre.
For min del er det ikke plagsomt å se en løs hund. Dersom den ikke svimer rundt og maser på meg men bare går rett forbi så plager det overhodet ikke meg. Problemet er at mange hunder gjør ikke det, og man vet ikke på forhånd hvilke som gjør dette. Ergo kan man ikke trygge et barn som er redd når det kommer en løs hund gående.
Jeg medirriterer meg, og ja, her hvor vi bor er det faktisk et problem at mange hunder går løs. Jeg er både allergisk og redd, og rett før påske falt jeg faktisk fordi jeg skvatt på grunn av en hund. Jeg slo gravidmagen og tilbrakte dagen på Ullevål med CTG-måler. Det gikk jo kjempebra altså, men jeg var passe forbanna på den som hadde latt hunden sin vandre rundt i et boligstrøk aleine. Eieren var ikke å se heller, forresten. Og her snakker vi ikke skog altså, men rekkehus- og lavblokkområde. Det er langt fra første gang det har vært løse hunder her, og det hjelper så veldig lite at eieren "vet" at hunden er snill. Det kan godt hende det er teit for voksne folk å være redd hund, men frykt er ikke så veldig rasjonelt, og jeg synes faktisk det er problematisk med løse hunder i områder der folk ferdes. En får heller slippe dem løs i egne hager eller på områder som er beregnet for det. Jeg styrer f.eks. godt utenom hundeområdet i Frognerparken. :knegg:
Steder uten båndtvang må gjerne de med kontroll gå med hunden løs for min del, men det ER båndtvang langs gatene her jeg går tur, og da har jeg med vogn og hund i bånd rett til å ikke like løse hunder. Heldigvis møter vi demi bånd, for tiden i stramt bånd fra begge sider, både vår og de andre, da denne løpetiden setter fart på ting og tang i både gutter og jenter vi møter på vår vei...
Jeg har henne som oftes i bånd når jeg går tur, men det hender at jeg lar henne få løpe fritt men dag roper jeg henne alltid inn å tar henne i bånd om det kommer folk.
Har mang en gang hatt diskusjon med mannen om dette for han mener det er grett at hunden går løs når de går tur, for hunden går jo ved foten om han ber om det. Jeg er uenig for en vett jo aldri hvordan hunden reagerer om det kommer en hund som kommer bort ol.
Vi er og uenige om det å ha hunden løs i gata, han tar med hunden ut i gata og spiller fotball og liknende. Jeg har problem med å slappe av å hiver som regel hunden inn om det er flere barn ute i gata, en vett aldri hvordan hunden reagerer ovenfor andre barn. Å mange barn vett heller ikke hvordan de skal behandle en hund, de lugger og river og herjer :mad:
Men jeg har hunden løs på egen tomt, selv om den ikke er innegjerdet. Om jeg er der selv. Er det regler for det og?
Settere som har rømt hjemmefra er på en måte litt komisk også da. De bare løper. Mange ser ikke ut til å legge merke til folk og ting ellers. Jeg husker en jeg så som løp i ring rundt nabolaget....
Våre engelsksettere var litt variable. To av dem stakk aldri av - de hadde dog et hat for katter, så jeg vet ikke hva de ville gjort hvis de var løse og så en katt. Andre hunder var uinteressante. Den ene derimot var langt opp igjennom fjellet umiddelbart. Raske er de også.....
(Settere er jevnt over ganske dumme hunder ganske enkelt.... ;-) )
Jeg er ikke bare irritert, men rasende! Jeg har tildels panikkartet redsel for store og skummelt utseende hunder (les rottweilere og kamphunder etc) og vil absolutt ikke møte på noen løse eller i slapt bånd. Av den grunn jogger eller går jeg ikke tur alene i skogen selv om jeg har veldig lyst. Det er altfor mange løse hunder eller de som tror det er hyggelig å møtes på en trang sti med bikkja i slapt bånd flere meter foran seg. Jeg vet det er irrasjonelt og ofte ubegrunnet frykt, men jeg vil altså ikke face min redsel uten at jeg kan styre det selv. Merkelig nok er det ofte de med de største muskelbergene av hunder eller vimsete, hoppete boxere som ikke skjønner at de må holde bikkja i bånd eller stramt inntil seg på et fortau eller en trang sti eller ikke binde bikkja rett foran utgangsdøra på butikker og andre bygg. Jeg pratet til et menneske foran hovedinngangen på jobb forrige uke, hun hadde sluppet bånd og hund rett foran døra og satt på en stol selv. Jeg går IKKE ut av døra da og blir stående helt frenetisk å lure på om jeg må bli der en time ekstra til de har forsvunnet. Jeg mannet meg opp og ga beskjed og fikk en positiv selvfølgelig reaksjon av hundeierens venn (som jobbet der). Men folk blir uanminnelig snurte og fornærmet når jeg sier ifra at jeg er redd og ikke ønsker nærkontakt med hunden deres. Moren til en kompis av sønnen min lar boxeren konsekvent hoppe opp på hvem som helst de møter og det har endt med at jeg har gått lang omvei for å slippe hele situasjonen. Jeg sa fra en gang, på en pen måte, at jeg var redd hunder og hun så bare sur ut. Ser ikke ut som hun har tatt det hintet.
Jeg vet at jeg må jobbe med min redsel og at det er helt ut av proporsjoner, men jeg føler meg rett og slett hemmet i hvor og når jeg kan gå alene, det hadde hjulpet mye om folk bare hadde fulgt enkle regler, da usikkerheten på om det flyr løse hunder gjør at jeg ikke tør å ta en joggetur alene. Det går også i bølger og som sagt avhenger det av type hund om og hvor redd jeg blir, men det skulle si seg selv at har man en stor rottweiler er det flere som er redd enn for en liten hund. Jeg ser også på lang avstand hvilke hundeeiere som er obs på at det kommer folk og generelt er påpasselig med å stramme inn bånd.
Problem og problem, men ja, det er MYE løse hunder. Man skal ikke lenger unna boligområder enn en vanlig vei med litt trær rundt, så lar folk hundene sine løpe bananas. Og på skogsveier der hele byen går tur i helgene samtidig. Jeg synes det er en vesentlig forskjell på bymarka en søndag formiddag og langt inne på vidda der man er ganske alene.
Jeg er ikke redd hunder i utgangspunktet. Jeg greier likevel å irritere meg over løse hunder som tilsynelatende ikke har noen kontakt med eieren sin og som kommer og utforsker folk de møter. Hunder som er i nærheten av en eier og som kalles inn og går ved fot når det kommer fremmede synes jeg bare er flotte, det greier jeg ikke å irritere meg over. Men de er absolutt i mindretall.
Muligens er min måte å gå tur med hund (koert, stramt bånd rett ved fot når vi nærmer oss andre) preget av at jeg egentlig selv er redd hund... jeg er ikke redd vår da, jeg er ikke redd hunder jeg kjenner, men jeg er likevel ikke såååå glad i dem at at jeg finner på å "lekesloss" med huden f.eks. Jeg klapper, koser, mater, går tur (inkludert den forhatte plukkingen av dritt) men negkeklipping, og "fysisk lek" overlater jeg til mannen. Ja og medisinering, jeg putter ikke fingrene frivillig inn i munnen på dyret... (For den som ikke vet det, vi har ikke dyr fordi jeg/vi har valgt det, hun er omplassert til oss i fjor sommer, og eies formelt sett fortsatt av svigerfar. Hun måtte flytte derfra, og ingen andre kunne ta henne, så da kom hun hit. Jeg er altså ikke noe hundemenneske. Jeg er bare (ufrivillig) hunde"eier".)
Jeg skjønner ikke at folk kan si sånt som at "men hun er jo ufarlig". Jada, vår hund er snill. Hun er barnevennlig også. Den farligste delen på henne er bak, hun logrer med en tynn "pisk" når hun blir ivirig. Men jeg vet da at det er utmerket mulig å være redd for henne likevel.
Jeg er egentlig ikke så forundret. Det er jo det samme i kattetrådene som har vært her inne. Folk forstår ikke at den søte, lille katten deres kan være til sjenanse for naboen. Jeg tror man blir litt blind for sitt eget dyr.
Men hvordan kan man egentlig være sikker på at man ikke møter folk, med mindre man bare går på privat eiendom? :undrer:
Det er ikke plagsomt å se hunden, på avstand. Men det er plagsomt å se den komme løpende mot meg, og lure på om eieren rekker å kalle den tilbake før den når bort til meg. (Ofte rekker han det, men jeg liker ikke så godt å undres over slike ting når jeg går tur i fred og ro. Jeg har nok spenning i hverdagen ellers.) Det er plagsomt når hunden snuser på meg også.
Ser at du har funnet ut at det ikke er greit å la hunden gå løs på tomt uten gjerde. Bra. Hvis jeg hadde hatt en mann som syntes det var heeelt greit å la hunden løpe fritt i et nabolag fullt av småunger, ville det vært skilsmissegrunn. :nemlig:
Beistet mitt går stort sett i lenke, og jeg foretrekker at andres hunder enten går ved fot eller i lenke. (Og har forståelse for at det er mange som ikke synes at det er greit å ha bikkja løs ved fot heller.)
En sjelden gang slippes han på områder egnet for denslags.
... og selv om jeg eier en hund klarer jeg fortsatt helt uten problemer å skjønne at ikke andre synes det er sjarmerende med hårete beist, og tar hensyn deretter.
Katta: Jeg mente ikke om løse hunder var et problem, for det skjønner jeg jo det er for noen. Men er det virkelig så mange løse hunder? Jeg forstår det ikke helt, da jeg selv aldri møter på noen. Kanskje jeg ikke legger merke til de?! :gruble:
Jeg forstår også at katter kan være til sjenanse altså. Faktisk omplasserte vi den ene katten vår hjem til mine foreldre fordi hun var en naboplager. Hun vi har nå får de tåle, hun er inne over 90% av tiden.
Jeg er veldig glad i hunder og har ikke noe imot å bli snust på av snille hunder som kommer rolig bort. Det er bare koselig.
Men hunder som kommer styrtende bort er skummelt. Da blir jeg redd. Har en opplevelse for noen år siden hvor en hund sprinter i mot meg og bjeffer. Hundeeieren ser nok at jeg blir engstelig og hun roper til meg at den ikke er farlig og at den ALDRI biter. Hvor da hunden noen tiendedels sekunder etterpå tar et skikkelig jafs av låret mitt og jeg må på legevakten og få stivkrampesprøyte. Jadda. :himle:
En annen episode som ikke gjorde meg redd, men rasende, var for noen år siden hvor jeg bodde ganske landlig til, og omtrent hver morgen ble møtt av synet av en diger hundebæsj som lå rett utenfor utgangsdøra mi. :sur:
Jeg er så utrolig enig. Jeg er allergisk, og kommer en hund bort til meg må jeg vaske alle klær og dusje og resten av dagen er som regel ødelagt. Jeg sier ifra jeg, og stort sett klarer jeg å unngå det. De som ikke skjønner det, er de som tror de har såkalte "allergivennlige hunder". Jeg blir like dårlig av de.
Hundene våre er i bånd når vi går turer, til og fra bilen, på vår tomt, men når vi reiser til en hestebane i skogen da får de være fri, men blir lenket hvis vi møter på folk.
Jeg synes jo noe av det flotteste jeg ser er veldresserte hunder som går ved fot selv om eieren ikke har bånd på dem. Og som kan ropes inn bare med et lite vink. Men de er på ingen måte i flertall. Det som nesten er verre enn en løs hund, er en hund i lang line hvor man får inntrykk av at det er hunden som går tur med eier og ikke motsatt. Det er skummelt.
Nei - men det er det en grunn til. Hadde du vært redd hunder så ville du for det første lagt merke til de løse hundene som du nå ikke tenker over. Dernest og mye viktigere så hadde hundene lagt merke til deg. Jeg er ikke redd hunder selv og har hatt hund selv i mange år. Jeg stresses ikke av hunder og det er sjelden en løshund oppsøker meg for noe som helst fordi bikkja og jeg temmelig uten å tenke over det kommuniserer til hverandre at jeg ikke er interessert.
Det jeg så da jeg hadde et barn som var veldig redd var at hunder generelt viste ham stor interesse. Jeg tror de reagerer på både annen lukt fordi man er redd og på adferd som kanskje minner mer om et byttedyr. En ellers helt rolig hund kunne fort finne på å løpe etter min unge eller komme bort til ham - han ble rett og slett veldig interessant.
Flere jeg kjenner som er redd hunder føler det også på samme måten - at hunder er veldig interesserte i dem. Og det er et problem som det er helt og holdent og fullt ut hundeeierens ansvar å fikse opp i. Det er ikke greit eller naturlig at feks Lykken ikke kan gå tur i skogen og føle at redselen for hunder er hennes problem.
Det er faktisk det samme med katten vår også. Jo mer et menneske signaliserer at vedkommende ikke vil ha noe med henne å gjøre, jo mer innbitt blir hun.
Jeg kan være redd fremmede hunder og har barn som tidligere var vettskremt av hunder,
så for meg er det ikke mye koselig med løse hunder som løper rundt meg.
Foreldrene mine har en liten tass som vi passer av og til og det er skikkelig slitsomt å
gå tur, for vi møter så mange løse hunder og jeg blir så usikker på hilsing og sånn uten
eier, spesielt når den jeg passer er så liten og forsvarsløs.
Om så var, så ville jeg nok ikke sagt det høyt her - etter 4 sider med folk som er RASENDE på uvettige hundeeiere... ;)
Jeg er ute å går med hund flere ganger om dagen, og jeg merker når jeg møter en hund som ikke er i bånd for å si det slik. Men det er uhyre sjelden jeg opplever det. Og når det skjer, er det hunder som er veeeldig lydig eller hunder som ikke gidder å løfte på et øylokke en gang. Og det er verre å kalle inn en hund når den møter en annen hund enn når den møter mennesker.
Det er det jeg synes er så slitsomt når jeg går tur med foreldrene mine sin hund,
jeg har sluttet å gå i marka og går langs veien for der går ingen løse :rolleyes:
Ja, det er det syns er underlig også. Og jeg syns det er rart jeg nesten aldri møter en løs hund, når folk her sier det kryr av dem... Tispa vi hadde luktet visst ekstremt godt og hadde alltid en hale etter seg på hundejorder. Såpass ille at vi slet med å komme oss ut av porten igjen, men jeg kan med hånda på hjertet si jeg aldri har møtt noen på tur. Det må være veloppdragne hundeeiere der jeg ferdes. :nemlig:
Ja, det er ikke kjekt å møte løshunder når man går med hund i bånd selv. Nå er min stort sett bare lykkelig over å få møte en annen hund og man må jo anta at den andre hunden er grei siden den går løs. Men hvis man har en hund som reagerer på andre eller som man ikke er helt trygg på, er det ikke noe moro.
Det er vel ikke så rart at slikt varierer fra sted til sted, Avatar? De fleste stedene jeg har bodd har ikke dette vært et problem, mens ett sted fløy det rundt løse settere "hele tiden".
Nei, det er ihvertfall ikke det jeg antar, løse hunder=uvettige/farlige/ignorante/bevisstløse hundeeiere som igjen kan ha farlige hunder. Når du f.eks i et populært turområde med hinderløype lar en amstaff eller noe i den duren løpe vilt rundt løs mens det er en haug med 6-åringer på allidretten i løypa. Mens eierne står å ler og hisser opp bikkja med lekeslossing etc.
Den jeg går med er også overlykkelig over å hilse på andre og underkaster seg alle, men man vet jo aldri og store hunder som er litt ivrige og
voldsomme kan komme til å skade den lille.
Vet ikke hvor dere som aldri møter løse hunder bor, men her i Oslomarka er det ikke få!
Jeg er tilbøyelig til å være enig et stykke på vei. En eier som velger å ha sin hund løs et sted med mange folk har allerede gjennom dette demonstrert at respekten for andres behov for å feks være i fred med egen skepsis til hunder - som tross alt er veeeeeldig vanlig - ikke betyr noe for vedkommende og dermed også sagt om seg selv at han/hun er ganske teit og lite ansvarlig. Det er ikke noen automatikk i at "når de velger å gjøre det så må man ta utgangspunkt i at de er ansvarsbevisste og at det da er greit".
Eller skal jeg forstå det sånn at når jeg velger å kjøre som et svin langs veien så skal andre gå ut fra at slik trafikkadferd er grei - all den tid jeg velger å gjøre det?
Vår(e) er alltid i kobbel når vi går vanlig tur langs veien(e), og i langline når vi går i skogen. Selv om jeg stoler på mine hunder så stoler jeg ikke på andre, hverken hunder eller mennesker. Jeg tør derfor ikke la dem springe løs utenom der jeg har helt kontroll.
Etter noen år som hundeeier synes jeg å se at det er en trend på hvem som overholder båndtvang med mer. De som er mer aktive i ulike hundemiljøer virker å være mer klar over hva følgene kan være om hundene løper løse, og dermed tar de mer ansvar mtp bruk av bånd. Og for å presisere - jeg tenker på dem som driver med hundesport og lignende, ikke dem som er aktive innenfor utstillinger. Det er et hundemiljø jeg ikke er kjent i.
Med fare for å pådra meg endel fiender nå ... Jeg lot av og til hunden gå løs. Da var jeg enten så langt inn i skauen, eller så langt til fjells at jeg ikke møtte folk. En annen ting er at det var oversiktlig, så jeg kunne kalle inn hunden om jeg møtte noen.
Om vi var eksempelvis i Frognerparken, i byen, turområder eller andre steder med folk, nei, da gikk han i line.
Jeg skjønner frustrasjonen, ingen tvil om det. Jeg syns det er vanlig folkeskikk å ta hensyn til andre.
Dere som slipper hunden løs i skogen eller på fjellet: Gjør dere virkelig det i hekketiden også? Har dere tenkt over at det ikke er pga mennesker, men andre dyr at det er båndtvang ute i naturen?
Man går på privat eiendom, eller eiendommer som er hundeområder og untatt for båndtvangen, eller går i områder hvor man har god nok oversikt.
Nå går vi mest turer langs etter veien, for som oftest har jeg med meg en unge eller to på tur. Før var jeg veldig aktiv i hundeklubben og da brukte vi stort sett egne områder for trening og tur som var satt av til formålet. Som Bobbelur så har jeg også merket meg at aktive hundemennesker som er medlem i en hundeklubb ofte respekterer både andre mennesker, dyr og lover bedre enn de som ikke er det.
Båndtvangen er der for å beskytte dyra i hekketiden. Derfor respekterer jeg båndtvangen. Da brukes langline.
Jeg lar hunden være løs en gang om dagen, og det er på ei stor slette ikke så langt fra huset vårt. Det går folk forbi, men hunden løper ikke bort til dem og snuser. Vi kaster litt ball og leker, og jeg har enda ikke møtt ett eneste stygt blikk.
Jeg har ikke hunden løs på vinteren i skiløypa og slikt - det er det verste jeg veit. Egentlig liker jeg ikke hunder i skiløypa i det hele tatt, så der har aldri min hund vært. Jeg har heller ikke hunden løs i områder der det beiter husdyr (sauer, kyr etc.)
Det hender at jeg slipper hunden når vi går på fjellet om sommeren. Ikke akkurat den perioden der fuglene hekker, men jeg slipper han etter det - selv om det er innenfor båndtvangtiden. Jeg slipper han aldri så langt at jeg ikke ser han, og han er ropt inn i god tid før han treffer mennesker, jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for det.
Selv om jeg har hund så er jeg ingen utpreget hundeelsker. Jeg liker heller ikke hunder som kommer styrtende og snuser og slikker - selv om jeg ikke er redd for dem. Men det skal sies, det er uhyre sjelden at jeg møter løse hunder, ikke en gang på fjellet. Jeg tror de aller fleste gjør som meg, de fester hunden i god tid før de møter folk. Hvis det er tett skog og bratte knauser så går hunden ved siden av meg, er det en vidde så får han løpe friere.
Jeg er livredd og skjelver bare jeg ser en hund som ikke går i bånd. Hadde den kommet bort for å snuse hadde jeg nok fått panikk og svimt av eller noe sånt. :nemlig:
I flere kommuner er det båndtvang HELE året i tettbygde strøk. Blant annet Ås, Ski og Enebakk.
Sitat fra avisartikkel:
Det betyr at hundeeiere i Ski, Ås og Enebakk må holde hunden i bånd i tettbebygde strøk hele året, inkludert steder som idrettsplasser, skoleplasser og ved butikker.
Det har med forstyrrelser å gjøre. En del folk er dessuten redde for hunder, sier Haugen. Han understreker også at den ordinære båndtvangen som opphører 20. august, er utvidet til 15. september på offentlige badestrender i Ski.
Det er også båndtvang i lysløpene i kommunen. I skogen gjelder de ordinære reglene som er nedfelt i hundeloven.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
