1) jeg har lange armer.. :mumle: og det fører til at langerma jakker, gensere, bluser, skjorter etc - ofte blir sånn akkurat 6-10 cm for korte i armene. Og det er hverken praktisk eller pent 2) jeg er 176 høy, og det gjør faktisk (:snurt:) at jeg sliter med en del kjoler. De blir akkurat for korte rett og slett. 3) jeg er smal i midja, men har rause lår og raus rompe. :nemlig: Det gjør at bukser som passer i midja, blir for trange i låra/rompa, og bukser som passer i låra/rompa, blir for store i midja. 4) jeg er lang i ryggen, så jeg kan fort få sånn "vaktmesterlook" om det er knyting i livet på diverse kjoler/tunikaer/jakker. :o
Jeg får også vaktmesterlooken av knyting i livet, spesielt på kåper. Jeg har sluttet å kjøpe kåper med belte.
Ellers er jeg omvendt av deg, jeg er to størrelser større over brystet enn over hoftene. Dermed går det best med todelte antrekk. Skal jeg ha kjoler bør de helst være i jersey, ellers ser de ut som melsekker nedenfor brystet.
Bytt ut med 173, trekk fra litt rompe, så har du meg. Det er mange kjoler som ser rare ut på meg, akkurat som om designeren har glemt å tenke på at kjolen skal ha stoff mellom ribbein og hoftebein. :nemlig:
1) Jeg er lav og har tilsvarende korte armer og bein, så klær har lett for å bli for lange i ermene og beina.
2) Jeg er flat og har ofte problemer med å fylle ut kjoler og enkelte BH-er. En del klær blir rett og slett for store. Kjoler kan fort bli for lange i overkroppen pga kombinasjonen høy midje, små pupper og begrenset høyde - og svai rygg (les: pose i ryggen).
:nemlig: Og skjørt som passer i midjen, men ikke er riktig utskrådd nok, har en tendens til å gnage slik at jeg blir minnet på ridebukselåra for hvert skritt jeg tar. Dessuten dyttes skjørtene oppover.
4) Ettersom jeg er lav, blir en del topper nærmest for kjoler å regne.
5) Ettersom jeg har kraftige hofter og lår, ser jeg grusom ut i alle former for hipsters, og må ofte gå opp 2-3 størrelser for å finne truser som passer.
Hjernen her også. :knegg: Jeg utstår virkelig ikke å gå i butikker og lete etter klær. Jeg har seriøst vurdert personlig shopper...
Men: Jeg har god sprettrumpe som gjør at buksene får veldig lavt liv, og det kan være vanskelig å finne bukser som passer.
Når jeg er to kilo over matchvekt (90% av tiden. :p) så ligger de to kiloene i en muffinstopp over bukselinningen, men det er ikke veldig vanskelig å kle bort.
Har ikke mye til pupper, men det går bra, syns jeg.
Mage/midje. Iallfall når jeg ligger noen kg over matcvekt. Hvis buksene er litt feil i fasongen, (eh. det er vel egentlig jeg som er det, men...:knegg:) blir de veldig stramme i livet mens jeg kanskje ikke fyller ut rompe og lår. Ikke fint. :niks:
Om atl annet passer, blir det for trangt over bysten. Skjorter spriker så man har fritt innsyn til BH'n, tunikaer som har knyting under bysten blir for kort så jeg får knytingen midt på puppene.
Ellers finner jeg fint klær som passer. Egentlig. Bare jeg leter litt. Jeg er nok litt for flink til å finne klær som passer. :nemlig:
Jeg er lang (1.81) og stor og har lange ben. Jeg finner ingen bukser som er lang nok. Jeg har store pupper, så stort sett blir alle skjorter/kneppetopper/bluser veldig feil.
Jeg har mye den samme figuren som Nessie, men er litt høyere, tjukkere og har større pupper, og problemstillingene er jo kjente. Men det er jo også en veldig takknemlig figur å kle på, da, f.eks. er det veldig mange kjoler som blir fine, og det eneste som virkelig irriterer meg ordentlig, er at det er så få bukser som passer over lårene og i livet samtidig. Så jeg går i skjørt. Play to your strengths!
Litt for mange akkurat nå. Synes det er vanskelig å finne noe som sitter fint. Jeg er et stuttjukt og frodig timeglass, som egentlig ser for meg at kan kle litt feminine snitt og fasonger, bare plaggene går inn og ut på de rette stedene. -Så egentlig er det klærne som har problemområder, ikke meg.
Store pupper -skal ting sitte over puppene blir ryggen i plagget for lang.
Store overarmer m heng - Jaja
Muffinser som ikke vil pent ned i buksene - høye bukser blir for vide i midjen, siden jeg er ganske smal i livet i forhold til lår, rumpe og hofter, mens lave bukser skviser opp for mye muffins. Skal klærne passe det ene stedet, blir de for store eller små andre steder.
Kombinasjon saggeknær og farmorlegger - Liker ikke å vise knærne, mens leggene tilsier at ingen ting bør stoppe nedenfor knærne.
Gi meg en burka, takk!
For brede hofter i forhold til lårene. Evt. for tynne lår i forhold til hoftene, alt ettersom hvordan man velger å se på det. Får av og til trøbbel med tighte jeans, men har funnet noen modeller som er fine på.
Lange armer. Og med str. S/36 i resten av kroppen blir det ofte kort på ermene.
Jeg er bare 170 cm høy, men i kombinasjon med str. S/36 hender det at kjoler blir for korte, men det er heldigvis ikke så ofte.
Store pupper, og altfor mye ekstra hud på magen, dvs undernavlen, som gjør at buksene alltid blir for trange i midjen når de passer i beina, og så blir for vide i beina når de omsider passer i midjen..
Jeg må for engangs skyld si at jeg synes det er lett å finne klær. Ikke at alt i mine størrelser passer perfekt, men det meste av det jeg prøver, passer. Begrenses i langt større grad av tid jeg har til handle-rådighet, og selvfølgelig penger :knegg:
Sko er jeg litt mer plaget av, for jeg synes alle sko blir stygge i str. 40. På mine føtter :nemlig:
Jeg glemte leggene. Jeg vil egentlig gjerne gå i skjørt/kjoler, men jeg har skikkelige komplekser for traktorleggene, noe som betyr at bukser med bootcut er alt jeg blir fornøyd med.
Ja, jeg går jo også omtrent bare i kjoler og skjørt, og det er figuren min veldig takknemlig for. :knegg:
Det skal vel også innrømmes at jeg ikke har voldsomme problemer med å finne klær - jeg er forholdsvis slank og har ganske vanlige proporsjoner. Nå har jeg til og med funnet en løsning på olabukseproblemet!
Først og fremst magen. :eple: Ingen bukser holder seg oppe fordi jeg ikke har midje, og dermed ikke hofter å henge dem på. :mumle: Og lengden. Er 180 cm høy, og kjoler blir av og til litt korte.
Jeg er egentlig veldig greit proposjonert, men det er for mye av meg. Jeg ser bra ut forfra, men i profil har jeg mage. Dermed er utfordringen å finne noe som går inn i livet og markerer livet mitt, samtidig som det er flatterende mot magen! Og puppene mine kan være for store for skjorter.
Jeg finner ingen bukser som passer til min flotte afrikansk rumpe. Derfor går jeg bare i kjoler og skjørt. Vil jeg ha bukser pleier jeg å kjøpe de i England.
Jeg må nok si hjernen jeg også. Jeg eier ikke shoppinggen i det hele tatt så jeg finner omtrent aldri noe når jeg skal handle. Kroppen er egentlig fin, men det hjelper ikke når jeg ikke klarer å shoppe.
Sko er mitt største problem. Det er ikke lett å finne sko i str 42. Ei heller støvletter med høy hæl. Som en fyr i en skobutikk sa til meg, det er sjelden av høye damer vil ha høye hæler :snill:
Tror jeg lider av en eller annen fobi, jeg føler meg lav uten hæler (og jeg er 181 cm høy).
:knegg: Helt enig. Særlig når jeg har sett vedkommende.
Jeg har gode anlegg for muffintop og keisersnitthenget må kles litt inn, men det meste kan stappes inn i en strømpebukse eller gjemmes under en løsthengende genser/skjorte.
Jeg har fine pupper og fin rompe, så jeg later som om jeg har midje og fremhever det som er fint, passer på å velge farger jeg kler, være fin på håret og i godt humør. Det hjelper masse.
HV: Noen "problemområder" er jo mest en praktisk sak. Jeg er glad i sprettrumpa mi, altså, men den "drar" mye bukse, så mye blir for lavt i livet til at det blir flatterende.
Jeg har lange armer og bein i forhold til lengden på kroppen, så å finne skjorter og jakker som er lange nok i ermene eller bukser som er lange nok i beina kan være en utfordring. Rett nok har bukseproblemet blitt enklere etter at jeg ble litt bredere, for det er lettere å finne bukser som er lange nok i str. 40 enn i str. 38.
Det er en del typer klær som ikke passer til den fraværende midja mi, men jeg synes ikke det er vanskelig å finne klær som sitter fint og er flatterende, til tross for at jeg på ingen måte har en figur som ville ha sklidd inn i en Victoria Secrets-katalog.
Jeg bruker mye kjoler, men bør f.eks unngå kjoler som stopper midt på leggen, da ser de allerede kraftige leggene mine ekstra kraftige ut.
Ja, jeg oppfattet ikke spørsmålet her som "hva er du misfornøyd med". Jeg svarte på hva som gir meg problemer teknisk sett, og da er det et problem at jeg ikke har samme størrelse hele veien. Det er ikke noe som plager meg sånn ellers.
Lang i ryggen, lang i armene, styrkeløfterlår og -rompe. Altså: Sklir opp på midten, får rørleggersprekk, ermene blir fort for korte, og buksene blir enten alt for løse i livet eller alt for stramme andre steder (og sprekker i skrevet hvis jeg er dum nok til å f.eks. sette meg ned på huk).
Puppene gjør at jeg må opp i større str. Jeg synes det er vanskelig å finne topper som sitter fint. Jeg er lita og toppene/skjorter/jakker blir for lange i armene og for stor over skuldrene.
Sånn oppfattet jeg det også. Det betyr ikke at jeg er misfornøyd med kroppen min. Det er problematisk å ha lange lemmer i forhold til størrelsen, for det betyr ofte at jeg enten må kjøpe mye dyrere bukser enn det jeg hadde trengt ellers, eller bruke uforholdsmessig mye tid på å lete i butikker. Et teknisk problem. Vil jeg at dunjakken skal være tre størrelser for stor eller lang nok i armene? Heldigvis er herrestørrelser lengre i armer og ben, og ofte på tilbud, men noen ganger vil jeg ha noe med et mer feminint snitt. Og rosa. Gjerne rosa.
Henget mitt gjør at jeg må ha bukser to størrelser større enn hva rompe, midje og lår tilsier. Så bukser er nesten aldri fint på meg, så sant jeg ikke har noe pansret på innsiden. Det er et praktisk problem. Men prøvingen av en million bukser som ikke passer gjør det også til et mentalt prøveromsmareritt. Dermed gjelder det å fokusere på noe annet og finne klær som fremhever det jeg liker.
Det som var den største utfordringen inntil for en uke siden var å få plass til magen. Nå er den mye mindre, så jeg gleder meg til å prøve klær. :glis: Ellers er jeg visst akkurat passe lang i både overkropp og underkropp, har ikke overdimensjonerte pupper eller lange armer, så jeg er visst heldig sånn.
Tja, jeg er vel først og fremst for tjukk, tror jeg. Da/når jeg veier 10 kg mindre har jeg ikke noen særlige problemer, tror jeg. Ellers blir vel skjorter ofte snaue rundt puppene. Og så har jeg muffinsproblematikk, men det har jo med vekta å gjøre. Trur eg. :skeptisk: (Blir tvilende når slanke Polyanna sier hun også får muffinstop...)
Deilig å slippe å skrive innleggene selv. 1.81. HH- cup og post fødsel kropp. Foretrekker nakkeskudd foran prøverum. 43+ i sko orker jeg ikke å snakke om.
Det største problemet er jo egentlig at jeg veier for mye. Derfor sliter jeg med å finne klær som passer. For egentlig har jeg en velproporsjonert kropp, så klærne ville vært fine hvis de bare var endel større i alle retninger.
Unntaket er at jeg har for store pupper. De står ikke i proporsjon til resten av kroppen, men jeg klarer ikke helt å klage på dem allikevel for egentlig er de den kroppsdelen jeg er mest fornøyd med. Uansett er det en del plass som lar seg juske til over puppene. Det går ikke i samme grad over rumpa.
De gangene jeg har veid 10 kg mindre enn nå har jeg hatt lite muffinsproblematikk, men nå har jeg jo vært gjennom to graviditeter også, så mulig det har gjort meg slappere i muffinsen også.
Jeg er for kort. Bukser blir fort for lange i bena. Jeg er også forholdsmessig sett kraftigere over overarmene/skuldrene enn resten av kroppen, hvilket betyr at overdeler kan bli i trangeste laget der, selv om de passer ellers.
Lang rygg og er breiskuldra i forhold til resten av smale meg. En del topper kan derfor bli forkorte i livet. Og mange topper blir enten for smale i skuldrene eller sitter ikke som de skal lengre nedover.
Jeg har utrolig smale hofter så bukser er vanskelige og finne tak i.
Men forsåvidt, hun her har jo helt tydelig for små bukser. Problemet mitt er at selv når buksene passer, så er alt så fleskete og hengete at det blir sånn uansett, om du skjønner. Hadde jeg vært flinkere til å bruke belte hadde det hjulpet noe, men litt henger over allikevel.
Det største problemet er faktisk leggene. Støvletter utgår med høye kneløft da jeg må opp tre str for å få dem igjen. Trange bukser som passer fint i midje og rompe må dras på med tang over leggene.
Man skal bare være kort nok i beina: Jeg er veldig glad i Capri-moten. Capri-bukser pleier passe meg akkurat i lengden, så jeg kjøper ofte sånne istedet for å kjøpe normallengde og legge opp buksene. :knegg:
Men ja, høyden. Og hoftene. Og de flotte puppene mine som jeg er så fornøyd med, de passer ikke inn i normale klær. Det vil si, når de gjør det, har jeg som regel kommet opp i sånne størrelser at det bir for langt i ryggen, armene eller for stort over skuldrene. :sur:
Jeg har "lange" bein og kort overkropp, med middels pupper, og bred over skuldrene. Er generelt liten av vekst, så dagens mote med masse rysjer og blonder og greier får meg til å se ut som en overhevet bolledeig. Hvis jeg klarer å gå ned ti kilo vil det hele se så meget bedre ut, mens jeg mest sannsynlig kommer til å se ut som om jeg nærmer meg hundre år. Enkle klassiske plagg kler meg best, men er litt vanskelig å finne. Og så tillater ikke lommeboken min at jeg handler der de har klær som passer sammen med meg.
Smaaal midje og stooor rompe og kraftige lår gjør det vanskelig å kjøpe bukser. I skjørt kan jeg ha en størrelse mindre enn bukse pga dette. Ellers er mine legger vanskelige, de er veldig tykke, slik at bukser av modellen tight vil rett og slett ikke på. Stright vil være som tight for meg i leggene. Derfor er også støvletter et problem, jeg må ha med XL bredde, og da er det ofte så ufikse modeller syns jeg.
Jeg kler best kjoler/tunikaer/topper med empire-liv (heter det det når man har innsvingen rett under puppene?) men de er alt for ofte for korte før sømmen dukker opp. Ergo havner det midt på puppene som heller ikke er av den store sorten, og deler de i to. Og ved å gå opp i str blir de jo bare som teltfasong, så jeg ble ustyrtelig glad da jeg oppdaget at det i år er veldig mange lange kjoler med vaffelstrikk i toppen å kjøpe rundt omkring. hamstrer
Og så er magen helt dønn umulig å temme, så jeg har gitt opp bukseprøving på ubestemt tid.
Jeg er like lang som deg. Det gjør at kjoler ofte kryper opp slik at de er akkurat for korte. Liker dem helst knelange, men de blir gjerne oppover låret på meg.
Ellers skulle jeg ønske jeg kunne gå uten bh av og til.
Som Kjøkken har jeg fått et bukseproblem etter hvert pga. lår og rumpe, ikke alltid like lett å få bukser som er vide nok og som samtidig ikke er for vide i livet. Regner det likvel som «one of those good problems». :p
Samme her. Jeg elsker rompa mi, den er virkelig spretten og flott. Smalt liv har jeg også. Men problemet et at om jeg skal finne bukser som passer over lår og rumpe, så sitter den veldig lite fint over min svaie rygg (som jeg også er meget fornøyd med). Har funnet et jeansmerke som stort sett passer omsider Joes Jeans. De har tydeligvis innsett at spretten rumpe ikke nødvendigvis betyr tykk rundt livet.
Ellers har jeg ganske v-overkropp (fikk senest i går spørsmål om jeg var en svømmer), og det gjør det problematisk med bluser som ikke er stretch - de ser ut som telt på meg.
Men sånn alt i alt liker jeg kroppen min godt, jeg, den er bare ingen kleshenger. :knegg:
Størrelsen min er nesten alltid utsolgt. Ellers sliter jeg med mage og pupper.
Levis har forresten kommet med ett genialt konsept mht kroppsfasong, jeg ble målt og forklart at jeg skulle ha bukser som heter Levis curve, og de sitter perfekt :) men som vanlig har jeg kjøpt bukser som er ett nr for store, så de er best på helt nyvaskede
Litt muffinstendens dersom buksene har feil fasong, og vaktmestertendens på mange jakker og kåper med belte. Jeg syns ikke det er vanskelig å finne klær, men jeg har sett/prøvd endel kjoler som er veldig fine men som blir altfor korte.
Zizzi, jeg lånte bildet fra Ellos, men på Strømmen Storsenters avdeling av Zizzi hadde de den i flere fine farger. Mener den var både i grønt og brunt, sort og den jeg valgte- en veldig fin blå.
Jeg er forøvrig 1.70 høy og den er fotsid uten at jeg snubler i den. Min nye favoritt, og det er ikke helt umulig at jeg må ha en i en annen farge også.
De lange beina er til tider et virkelig problem. Med 36 lang eller 38 i beinlengde er det ikke hver dag/uke/mnd/når jeg trenger det jeg finner en bukse som er lang nok.
Dette gjør også at kjoler veldig fort blir musekort på meg :sparke:
Jeg har vel egentlig ingen problemområder som gjør det vanskelig å finne klær. Jeg er relativt brystfager i forhold til kroppen, men det er stort sett uproblematisk. Unntaket kan være enkelte skjorter/bluser, spesielt om de er fasonsydde.
Ellers har jeg litt disselår som gjør at korte skjørt og korte shortser (som kan være knallkult) ikke er aktuelt uten strømpebukser. (Jeg snakker ikke hotpants-kort, altså. :hehehe: )
Mitt største problem er magen, den er ikke bare muffins men også 4 mnd gravid. Uten baby inni. :( Ellers er det vel helt greit. Armene og bena er i allefall passe lange. Jeg rekker både ned til bakken og det jeg ellers vil ha tak i. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
